La utdanningsinstitusjonene selv bestemme opptakskrav

Da studieplassene på “Restetorget” ble lagt ut, brøt Samordnet opptak sammen. Unge Høyre var raskt ute med å foreslå at utdanningsinstitusjonene selv må få bestemme opptakskravene. De to sakene har ikke noe direkte med hverandre å gjøre. Man kan godt ha samordnet opptak selv om opptakskravene kan variere. Slik er det allerede. Også opptak til studier som har særlige opptakskrav håndteres av Samordnet opptak, i alle fall så lenge det ikke er opptaksprøver m.m. Hvordan søknadsbehandlingen bør administreres, har jeg ikke noen mening om.

Alle utdanningsinstitusjoner er interessert i å få studenter. En del av finansieringen er knyttet til antallet avlagte eksamener. Man ønsker ikke å sage av den grenen man sitter på. Det er derfor ingen som er interessert i å sette urealistiske eller unødvendige opptakskrav.

Utdanningsinstitusjonene vet best hvilke faglige forutsetninger man må ha for å kunne gjennomføre. Følgende eksempel er referert etter hukommelsen, med alle de feilkilder det innebærer. Men likevel:

Samfunnsøkonomi ønsket å innføre krav om matematikk på høyeste nivå som opptakskrav. Det var et stort problem at studenter uten nødvendige matematikkunnskaper begynte på studiet, og selvfølgelig strøk svært mange av disse. Om jeg har forstått det rett, så er samfunnsøkonomi på videregående et pratefag. Man skal man studere det, da blir det alvor og man må beherske matematikk på et høyt nivå.

Det er bortkastede ressurser å undervise studenter som ikke har de nødvendige forkunnskaper når de starter. Det er bortkastet tid og penger for studenter som begynner på noe de ikke har sjanser til å gjennomføre og det fører til mange nederlag og personlige tragedier.

Dette var, fortsatt forutsatt at min hukommelse ikke lurer meg, i Øystein Djupedals statsrådstid. Han svarte omtrent slik: Rådgiverne på videregående skole må fraråde elever som ikke har nødvendige kunnskaper å søke seg til slike studier. Snakk om politisk ansvarsfraskrivelse! Man får ikke lov å stille krav, men man skal fraråde elever fra å søke.

Utdanningsinstitusjonene konkurrerer om studenter. Man ønsker et bredt søkergrunnlag og vil ikke utelukke søkere som har rimelige forutsetninger for å gjennomføre. Det er derfor ingen fare for at jusstudiet skulle stille krav om rettslære fra videregående.

Det sies at om man setter slike opptakskrav må folk bestemme karriere tidligere. Det er delvis riktig og helt greit. Den som velger noe annet enn den mest krevende matematikkvarianten på videregående velger allerede i dag bort en del studier. Jeg har ikke oversikt over hvilke studier som stiller slike krav, men jeg tror at man da har utelukket blant annet medisin- og sivilingeniørestudiet.

Sliter man med matematikk, da får man bare innse at man ikke bør forsøke seg på en karrierevei hvor det er nødvendig å beherske matematikk. Man kan ikke vedta politisk at økonomer ikke behøver å kunne matematikk. Å holde slike studier åpne for alle er meningsløs snillisme og nærmest et bedrag mot studenter som man vet har små muligheter til å komme seg gjennom studiet. Tilsvarende må man kunne stille krav om et visst minimumsnivå i språk for dem som vil studere språk. Det bør også være mulig å stille karakterkrav når det i praksis ikke er tilstrekkelig at man såvidt har stått. Det er langt bedre at unge mennesker får beskjed tidlig om at dette vil man ikke kunne gjennomføre, enn at man etter noen tunge år må erkjenne nederlaget og gi opp.

Om noen skulle angre på sine fagvalg på videregående, f.eks. fordi man ser at den studievei man ønsker er stengt, så bør det være mulig å ta de fag man mangler — noe det også er. Men da får man skaffe seg nødvendige kunnskaper først, og deretter søke seg til studier. Dette er en oppgave for videregående skole, ikke for universiteter og høgskoler.

Print Friendly
  • Ove Bengt Berg

    Generelt mye enig her. Samfunnsøkonomi i vg var, i min tid for noen tiår sia, dessvere et pratefag. Det underviste jeg i. Men det fantes også en mer krevende variant jeg ikke likte å undervise i, som var mer lik den virkelige samfunnsøkonomi, dvs der matematikk krevdes. Slutter meg til at det er viktig med sammenheng mellom opptakskrav og de krav som stilles til fullført eksamen. Men er det problemet? For mange utdanningsinstitusjoner dreier det seg vel om å tjene penger, og da kan kravene svekkes, på alle nivåer fra opptak til fullført? Eksempel: Det er frafall på faget metode og statistikk ved statsvitenskap ved UiO på masterstudiet. Men det er ok, for statsvitenskap v UiO vil holde krava høye, og «tjener» på det. Det mest interessante er hva de  som ikke tjener på høye krav gjør?

  • Anonymous

    Man må skille mellom to ting. Det ene er minstekrav, og det er det som er tema her. Skal man kreve matte på høyeste nivå eller ikke, det er stort sett temaet. Matte er verktøyfag i f.eks. økonomi og en masse tekniske fag. Behersker man ikke verktøyet er man i praksis sjanseløs. Da er det meningsløst at man kan begynne, for så å gå på nederlag senere.

    Det er konkurranse om studentene. Alle vil ha de beste. Det blir alltid slik at noen fag og noen læresteder blir de minst attraktive og får de svakeste studentene. Det kan være et problem med generelt dårlig nivå.

    Det kan også være et problem at man ikke får penger for folk som stryker. Det kan nok tenkes at noen reduserer kravene fordi høy strykprosent gir mindre penger. Mitt inntrykk er at man i alle fall på universitetene ikke går i den retningen. Man vil opprettholde en faglig standard. Hvordan det er på høgskolene, vet jeg ikke.

    Skal man tenke økonomisk vil alle institusjoner ha opptakskrav som gjør at de får studenter som er i stand til å stå på eksamen. Man taper på å ta opp studenter som ikke klarer å gjennomføre. Men jeg tror ikke det er slike tanker som ligger bak ønsket en del steder om å skjerpe opptakskravene. Det er et større problem for den som har studert et par år og som til slutt må gi opp og bare opplever studiet som et stort nederlag, enn det er at institusjonen går glipp av noen tusen kroner. Da holder jeg fast ved at det er beder å stille realistiske krav med en gang, og ikke “gi alle en sjanse”.