Les vins du Tour de France 2011: 20. etappe, tempo rundt Grenoble. Tid for en øl og kanskje avec?

Det er tre som virkelig har overrasket positivt i årets Tour de France: Thomas Voeckler, Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen. Prestasjonene til våre to norske syklister og alle norske supportere blir virkelig lagt merke til også her i Frankrike. Man snakker mye om det på fransk TV — selv om de ikke er veldig begeistret for at deres franske håp blir slått av de norske syklistene. Da Edvald Boasson Hagen tok opp jakten på dagens franske håp, Sylvan Chavanel, sa Laurent Jalabert at Eddie ikke er noen “n’importe qui”, og understreket at han er en utmerket klaterer, en utmerket decendeur og en utmerket rouleur. Han så nok at Sylvan Chavanel kunne få problemer — noe han også fikk.

De gjentar stadig at Norge har to deltakere og fire etappeseire. I gårsdagens L’Equipe hadde man regnet seg fram til at Frankrike med sine 45 deltakere burde hatt 67,5 etappeseire og 157,5 dager i gul trøye om de skulle ha samme suksessfaktor som Norge. Det var før Edvalds seier. Legger man den inn i beregningen burde Frankrike hatt 90 etappeseire. Det er ikke sjåvinistiske norske kommentatorer som skriver slikt, det er Frankrikes største sportsavis. Jeg er spent på hva de har funnet på i dag, selv om de nå har flyttet fokus til sammenlagtkandidatene.

I dag er den første av to helvetesetapper — i alle fall om vi ser bort fra temperaturen. For lite tyder på at det blir varmt. Det har snødd på Galibier og det har vært bekymring for om dagens etappe i det hele tatt kunne gjennomføres. Men det skal visst gå bra.

For sprinterne handler det om å overleve. At poengene fordeles slik at sprinterne har fordel og at avslutningen i Paris er den mest prestisjefylte etappen for sprinterne gjør at de har en interesse i å fullføre. Heldigvis blir det ikke som i Giro d’Italia hvor sprinterne i praksis ikke har noe å kjøre for når det er slutt på de flate etappene og de kjører inn i fjellene for alvor — og derfor pakker sammen og reiser hjem når de hardeste etappene begynner.

Men vi er ferdig med fjellene. Den 20. etappen er tempo rundt Grenoble. Etappen er sikkert hard nok og den er viktig. Tempo nest siste dag er uforutsigbar. Noen spesialister som Fabian Cancellara, Tony Martin og David Millar har ambisjoner om å vinne etappen. Vi skal ikke se helt hort fra Edvald Boasson Hagen her heller. Han ble nr 3 i den samme traséen (om jeg har forstått det rett) i Dauphiné Liberé tidligere i år. På tourens nest siste dage handler det også om hvem som er mest sliten. Det taler neppe til Fabian Cancellaras fordel. Han har en jobb å gjøre for brødrene Schleck på de to fjelletappene. Tony Martin skal vel først og fremst prøve å få Mark Cavendish levende over fjellene innenfor tidsgrensen, men det kan ikke være den hardeste oppgaven for hjelperytterne.

Sammenlagtkandidatene har siste mulighet til å tjene eller tape tid. I praksis avgjøres sammenlagtplasseringen her. Det er i praksis siste mulighet for å forbedre (eller tape) sin posisjon. Se hvordan det kan gå på dansk TV2s “Top 3 Worst Time Trials”. Det er vel ingen overraskelse at Michael Rasmussens tempo i Tour de France 2005 topper listen.

Det deles ut poeng til de 15 beste også på tempoetappen. Men de som kjemper om grønn trøye er som regel sjanseløse på tempoetappen og vil heller spare kreftene til den avsluttende etappen i Paris. De som verken har ambisjoner om etappeseier eller en god sammenlagtplassering har i praksis ikke noe å kjøre for og kjører kontrollert gjennom tempoetappen.

Det er ikke lett å finne mye interessant drikke i en relativt stor by (160.000 innbyggere) i en fjelldal. Det vil si, man finner mye å drikke, men ikke mye som er produsert lokalt. Mine forsøk på å søke etter vin i området har gitt mange treff på vinhandlere og vinbarer, men jeg har ikke funnet noen produsenter. Inne i byene dyrkes det ikke vin, og områdene rundt er fjell.

Også i Frankrike har mikrobryggeriene gjort sitt inntog. Selv i det mest vinproduserende området, Languedoc, har jeg kommer over interessante, små ølbryggerier. Vi har vært innom et lite utvalg av bryggerier i Bretagne (det er mange fler), så kanskje også i Grenoble? Etter en del søking fant jeg et som virker svært så interessant, bryggeriet Mandrin. Jeg må understreke at jeg ikke har smakt noen av deres produkter og kjenner dem kun ut fra omtalen på bryggeriets egne nettsider. De gir inntrykk av et bryggeri som liker å eksperimentere, så dette må det være verdt å smake på. Det er et lite bryggeri, så deres øl er neppe i salg utenfor regionen. Men er man i Grenoble bør man prøve dette.

Vi kan starte med det som synes å være det nærmeste man kommer et standard-øl. Det er en Bière blonde, altså et lyst øl (men slikt øl er som regel mørkere enn lager/pils). Det er produsert av biologisk dyrkede råvarer, og beskrives som lett krydret.

Men så blir det mer eksotisk. La Mandrin au Chanvre er et øl med hamp, beskrevet som et lyst øl med smak av det forbudte. Det presiseres ikke hva slags hamp det er, men chanvre er i alle fall plantefamilien canabis.

Den som vil ha det litt søtt kan forsøke La Mandrin au Miel, et øl med honning fra kastanje. Selv er jeg av de som ikke er noe glad i honning, så dette blir neppe mitt øl.

En annen “sukkertøyvariant” er La Mandrin à la réglisse, øl med lakris. Lakris utvinnes av roten til lakrisplanten. Om den er søt i seg selv, vet jeg ikke. Sjokolade er f.eks. ikke søtt i seg selv, men er (som regel) tilsatt sukker når den selges.

La Mandrin aux noix er et øl med valnøtt. Jeg må innrømme at jeg har litt vanskelig for å forestille meg hvordan et slikt nøtteøl smaker.

Skulle man som nordmann få hjemlengsel kan man kanskje forsøke en La Mandrin au sapin, granøl. Dette er opprinnelig lansert som et vinterøl, men om jeg har forstått det rett er ikke lenger et rent sesongøl.

Endelig må nevnes det ølet som kan være en overgang til det som skal avslutte dette innlegget: La Blanche aux 7 plantes du massif de Chartreuse. Som navnet sier er dette et lyst hveteøl (Bière blanche) smaksatt med 7 planter fra Charteruse-fjellene, et området som er berømt for sin likør.

Mandrin ser også ut til å lage øl til spesielle anledninger. Jeg ville ikke bli overrasket om de skulle laget et sykkeløl, eller et Tour de France øl til denne tempoetappen. Men det vet jeg ikke noe om.

Men før vi kommer til likøren nevner jeg noen andre produkter fra Mandrin. De produserer to aperitifer som kalles Le vin & noix og Le vin & orange. I følge dem selv er dette tradisjonelle produkter fra området. Men jeg har ikke smakt dem og vet ikke noe mer om dem.

Det siste produktet fra Mandrin er whisky kalt L’esprit de Mandrin. De kaller det selv eau de vie de bière, men de sammenligner det med maltwhisky. Betegnelsen eau de vie de bière er korrekt nok, selv om den kanskje ikke gir folk de rette assosiasjoner. Ordet whisky kommer av uisge beatha eller uisce beatha, fra henholdsvis skotsk-gælisk og irsk, og betyr “livets vann”. Så det har samme betydning som aqua vitae => akevitt og altså eau de vie.

Den meste kjente drikken fra Grenoble-området er likøren Chartreuse. Dette er så vidt jeg vet den sterkeste likøren som produseres, i alle fall om vi holder hos til likører som selges kommersielt. Grønn Chartreuse holder 55%. Den er laget med 130 ulike urter, og det er bare to munker som kjenner oppskriften. I følge produsenten er det den eneste grønne likøren med naturlig farge. Det lages også en Gul Chartreuse som holder 40%, men det er den grønne som er mest kjent.

Chartreuse har navn etter fjellet som ligger vest for dalen Izère, mellom Chambréy og Grenoble: Massif de la Chartreuse. Vil man besøke produsenten må man ta en avstikker fra dagens etappe. Man svinger nordover i Grenoble og drar til Voiron.

Johan Kaggestad har sammen med Hans Petter Bakketeig skrevet boken “Røff guide til Tour de France 2011”. Her får man vite mye om det meste om årets Tour, sammen med trivia, historie, osv. Han skriver om det meste, bortsett fra vin og annet drikke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!

Les vins du Tour de France 2011

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly