Et liv uten (egen) bil

Jeg har hatt bil i 36 år. I en periode hadde vi to biler i familien. Med dagmamma på andre siden av byen var to biler om ikke nødvendig, så i alle fall til god hjelp for å få hverdagene til å gå i hop. Det muliggjorde at en kunne bringe og en annen hente barn, uten å organisere et bilbytte i løpet av dagen. En konsekvens var også at to kjørte hver sin bil til og fra jobb, også når ingen av oss egentlig hadde behov for bil til selve jobbreisen. God barnehagedekning der folk faktisk bor er viktig for å få ned biltrafikken i byen.

For en og en halv måned siden solgte vi bilen, og har ikke lenger bil. For (relativt) moderne, urbane mennesker er bil ikke viktig. Det er mer enn 25 år siden jeg selv så denne trenden i New York, hvor mange velger ikke å eie bil. Man leier bil ved behov. Vår nabo har ikke hatt bil på 15 år, så vi er ikke alene. Slik sett befinner vi oss bare midt i en strøm.

For unge mennesker er bil ikke viktig, i alle fall ikke i Oslo. Man er vant til å kunne reise kollektivt. Med de boligprisene vi har er ikke bil det man prioriterer høyt når studielån og boliglån er betalt. At bilhold går ned vil nok skje mer ved at folk ikke kjøper eller venter lenger med å kjøpe bil, heller enn at folk som oss kvitter seg med bilen. Kanskje vil flere småbarnsforeldre som ikke hadde bil før de havnet i barnetransportbransjen ha lettere for å kvitte seg med bilen igjen når de ikke lenger har behov for den, enn det folk i min generasjon har.

Vi bor sentralt og burde ha kvittet oss med bilen for lenge siden. De siste årene har vi kjørt 2-3000 km/år med egen bil. Nettavisen laget for et par år siden en kalkyle for hvor mye det koster å ha bil. Deres konklusjon er at dersom man har en bil til 350.000 og kjører 5 000 km pr år, så koster hver kjørt kilometer 11,39 kr. Vi kjørte langt mindre enn 5 000 km pr år, så vår kilometerpris var nok høyere, uten at jeg har finregnet på det.

I Nettavisens regnestykke har man ikke tatt med garasje/parkering. Vi har hatt garasje. Skal man ha bil får man også sørge for et sted å ha bilen. Man kan ikke basere seg på at kommunen skal subsidiere bilistene med gratis parkeringsplass. Garasje på Frogner er ikke gratis. Vi betalte ca 2 200 kr/måned. Regner vi 3 000 km/år betyr det at bare garasjeleien har kostet omtrent 9 kr pr kjørt kilometer. Legger vi det på toppen av kostnadene i Nettavisens regnestykke, og tar en frihåndsjustering for at vi ikke kjørte mer enn ca 3 000 km pr år, er det ikke urealistisk å regne med at hver kjørte kilometer kostet oss ca 25 kr. Det er i alle fall veldig dyre kilometere. Man betaler mye for det som er “kjekt å ha, just in case”.

Den bilen vi hadde var 14 år gammel. Vi hadde hatt den siden den var ny. Den var lite kjørt for alderen, og vi kunne sikkert ha hatt den i en god del år ennå. Men likevel begynte spørsmålet å melde seg om vi skulle kjøpe ny, om vi skulle beholde den en stund til eller om vi skulle slutte å ha bil. Å bruke masse penger på ny bil virket i alle fall meningsløst. Vår konklusjon var at vi ikke har behov for bil.

Vi hører ofte at bilen gir oss frihet. Jeg opplever mer og mer at bilen gir bindinger — til bilen. Frihet fra bilen er en god følelse. Det betyr ikke på noen måte at jeg har sluttet å kjøre bil, bare at vi har sluttet å eie bil. Jeg ser ikke poenget med å leie noe man faktisk bruker hele tiden, enten det er bolig eller kjøleskap. Men det man bare trenger av og til, det kan man leie når man har bruk for det. Man får alltid tak i bil når man trenger en. I praksis tar man ofte bilen av gammel vane, hvor man egentlig godt kan klare seg uten. Det er en god følelse å kunne settefra seg bilen når man ikke lenger har behov for den, og ikke ha noe mer ansvar for den.

De senere årene har jeg hatt to relativt faste ukentlige bilturer. Jeg spiller squash en dag pr uke på Grorud. Jeg bodde i Groruddalen da jeg begynte å spille for snart 30 år siden, og min squashpartner bor fortsatt der. Så vi har holdt fast ved stedet. Antagelig er vi de mest trofaste kundene på Grorud squash (nå SATS). Vi har spilt siden de tilbød gratis prøvetimer da de åpnet. Det er ca 13 km fra meg til Grorud. Tidligere har  jeg stort sett kjørt bil. Men de senere årene har jeg syklet vår og høst (vi spiller ikke om sommeren).

Til nå har jeg ikke vært en vintersyklist. Jeg bruker ca 20 minutter på å gå til kontoret, så jeg har stort sett foretrukket å gå om vinteren. Nå har jeg anskaffet en sykkel til vinterbruk — en relativt rimelig off-road sykkel utstyrt med piggdekk. Jeg kjøpte den på salg da sportsbutikkene skulle tømme sine sykkellagre for å få plass til ski og annet vintersportsutstyr. En slik sykkel koster mindre enn hva folk gladelig betaler ekstra for å få metallic lakk eller litt mer fancy felger på bilen sin. Vi får se hvor langt utover høsten jeg holder ut som syklist. Hvis det ikke er for kaldt for å gå på ski er det vel heller ikke for kaldt å sykle? Man må bare kle seg etter været og avpasse farten etter forholdene. Så må selvfølgelig kommunen rydde snø i sykkelveier og sykkelfelt. Jeg vil tro at det blir den største utfordringen. Sist vinter var det visst bare Jøran Kallmyr som så noe til slik snørydding. Jeg har ambisjoner om å sykle mer denne vinteren. Men jeg skal vokte meg for å bli for bråkjekk før jeg faktisk har prøvd meg som vintersyklist. Uansett går det buss omtrent fra dør til dør når jeg skal spille squash — en tur med den kulturelt interessante 31-bussen fra Oslo vest til Grorud. Bussen bruker omtrent like lang tid som det tar å sykle opp, og det går betydelig fortere ned fra Grorud på sykkel enn med buss. Det er et lite tankekors at selv på en slik strekning på 13 km og i hovedsak motbakke, sparer jeg ikke tid på å velge buss fremfor å sykle. Vil jeg kjøre, så får jeg tak i bil — se nedenfor.

Min andre ukentlige kjøretur har vært den relativt faste lørdagshandelen. Vi har en “Ica Nær” under 100 meter fra der vi bor. Vi hadde garasjeplass i samme bygget, så vi har måttet gå forbi den butikken for å hente bilen. Men vareutvalget er så kjedelig at vi har stort sett ikke handlet der. Dit gikk vi bare når vi oppdaget at vi manglet noe som de faktisk har, eller når latskapen har tatt såpass overhånd at vi har lagt inn deres vareutvalg som en begrensning på hva slags middag vi kan lage i dag.

Vi har en ordentlig Ica-butikk noen hundre meter herfra, i tillegg til en utmerket fiskebutikk, et par ostebutikker, noen grønnsaksbutikker og et utmerket Vinmonopol. Så det er ikke så veldig galt. Men vi har likevel tatt vår ukentlige handletur til Centra på Majorstuen, hvor de har godt utvalg av gode varer.

Vi har måttet justere litt på vanene. Det de tross alt har hos vår “Ica nær”, så som melk, juice, egg, poteter, en del frukt og grønnsaker, samt tørrvarer, kjøper vi der. Så får vi heller dra et annet sted for kjøtt og fisk, litt mer frukt og grønsaker, ost, osv. Da blir det en lettere bør som må transporteres fra en butikk med ordentlig vareutvalg. Fra å ha én handleliste har vi gått over til to: En “RIMI-liste” (vi kaller fortsatt den lokale Ica-nær for RIMI, som den het før), og en liste for andre varer. Det går i grunnen ganske greit.

Det finnes sykler til mange formål. En sykkel for varetransport koster mindre enn det man gjerne betaler i forsikringspremie for en bil. Det begynner å bli en del å velge blant. D2 hadde nylig en artikkel om slike. Mitt valg ble en Trek Transport. Den kostet 9.900 kr, som er bare litt mer enn det vi tidligere betalte i garasjeleie i løpet av fire måneder. (Det er mulig at 9.900 kr var en slags kampanjepris. Jeg mener å ha hørt en høyere pris, men det var uansett det jeg betalte).

Skulle jeg også bringe og hente barn i barnehage ville jeg nok ha valgt en annen sykkel. Antagelig ville jeg da ha kjøpt en Nihola, som er en litt mer forseggjort versjon av Christianiasykkelen. Men det behovet har ikke jeg, derfor har jeg heller ikke vurdert så nøye hva slags sykkel som best ville dekke et slikt formål. I sykkelbyen København hr 17% av barnefamiliene en lastesykkel, som regel den typen som er egnet til å transportere barn.

Med varesykkelen går det helt fint å sykle fra Frogner til Majorstuen og hjem igjen med ukens hovedinnkjøp. Den fungerer også utmerket til en handletur til byen. Skulle vær- og føreforhold være slik at sykkel fremstår som lite aktuelt, er det bare å ta en taxi hjem fra butikken med varene. Det er uansett mye billigere enn å eie en bil for formålet.

Vi har også anskaffet en tilhenger av typen Burley Travoy. Kanskje hadde det vært nok med denne, slik at vi strengt tatt ikke trenger Trek-sykkelen. Underlig nok klarte jeg ikke å få tak i denne i Norge. Den er veldig praktisk og  fikk 2010 EUROBIKE Gold Award. I følge Burleys nettsider er det Sport1 som er importør til Norge. Men de hadde ikke denne modellen. Etter litt undersøkelser kunne de fortelle at de ville ha den i 2012. En del googling ledet meg til en forhandler i England, Practical Cycles, og det var ikke noe problem å få hengeren levert til Norge. Practical Cycles har også mange andre sykler for spesielle formål.

Om vi stopper litt her, så ser vi at vi har brukt ca 15 000 kr til en sykkel og en tilhenger for å dekke opp den delen av transportbehovet som bilen fylte. Det er ikke stort mer enn det man betaler i årsavgift og forsikring, om det i det hele tatt er så mye. For vår del tilsvarer det omtrent det vi betalte for leie av garasje i seks måneder.

I praksis har jeg ikke kjørt særlig mye de senere årene. Dermed er det heller ikke så vanskelig å finne alternativ transport. Men det er kjekt å ha tilgang til bil — og det er ikke noe problem. I alle fall for vårt behov koster en bil fra Bilkollektivet langt mindre enn å eie en bil selv. Et alternativ eller en konkurrent er Oslo bilpool. I løpet av de en og en halv måned vi ikke har hatt bil har vi benyttet bil fra Bilkollektivet tre ganger. Ser vi på hva vi har brukt bilen til, så kan vi egentlig si at vi har kjørt ekstraordinært mye i den perioden. Normalt vil vi kjøre mindre.

Passer ikke bil fra bilkollektiv kan man leie en bil. Siden man ofte leier bil med fri kjørelengde mens kan betaler pr kjørt kilometer i Bilkollektivet, kan det variere med situasjonen hva som lønner seg. Hvis man skal kjøre langt kan det hende at en vanlig leiebil blir billigere — i alle fall hvis man kommer inn under en rabattavtale med bilutleiefirmaene. Som medlem av Syklistenes landsforening får man 10% rabatt hos Avis, men det kan nok være andre medlemskap eller arbeidsavtaler som gir større rabatter.  Kollektivtransport kan være greit, og man kan kjøre mye taxi for det man sparer ved ikke å ha bil.

Overgang til bilkollektiv har fremskyndet anskaffelsen av ytterligere en sykkel, en sammenleggbar Brompton. (Les en test av sykkelen her.) Nærmeste oppstillingsplass for biler fra bilkollektivet er ca 600 m fra der vi bor. Det er tre steder i omtrent samme avstand, om enn i ulike retninger. Likevel kan vi ikke alltid regne med at det er ledig bil der, i alle fall ikke hvis man ikke har planlagt en stund på forhånd. Da er det greit med en sykkel som man bretter sammen på 15 sekunder, og som går greit i bagasjerommet. Skal du kjøpe en slik sykkel i Norge, kjøper du den gjennom Syklistenes landsforening. Som medlem får du den til en hyggelig medlemspris. (Når jeg skriver dette har jeg ennå ikke fått levert denne sykkelen, da jeg valgte å bestille en versjon som ikke var på lager i Norge).

Dette er en sykkel vi ville ha kjøpt også om vi fortsatt hadde hatt bil, og vi kommer nok til å kjøpe en til. Vi har slike sykler i vår leilighet i Frankrike, så vi kjente den ganske godt før vi kjøpte en her hjemme. Det er ikke akkurat en sykkel for langturer. Men den er overraskende god å sykle på, og den er veldig fin om man skal kombinere sykkel med andre transportmidler, enten det er tog, buss eller bil. Da vi solgte bilen ga det oss det dyttet som skulle til for å kjøpe sykkelen. Den er selvfølgelig også veldig fin om man kjører eller tar tog til et sted, for så å bruke sykkel for å komme seg rundt der man er. Så vi komme nok til å kjøpe fler av denne slik at vi har en hver både i Oslo og i Frankrike.

Jeg synes det er kjedelig å kjøre langt med bil. Det har sikkert bidratt til at årlig kjørelenge er relativt kort. Skal jeg reise et stykke, som til Trondheim, Bergen, Kristiansand eller Stavanger, for å ta noen eksempler, kunne det ikke falle meg inn å kjøre bil — med mindre poenget er selve turen, ikke det å komme fram. En gang kjørte jeg bil til Syd-Frankrike. Det var kjedelig å kjøre motorveier gjennom Europa. Så da vi skulle hjem igjen valgte vi biltog. Vi kjørte til Avignon (ca 90 km), tok toget til Hamburg, kjørte fra Hamburg til Kiel og tok båten hjem derfra. Det var mye bedre enn å kjøre, og jeg tror faktisk ikke det ble så mye dyrere heller.

Tog eller fly er mye bedre og nesten alltid billigere enn å kjøre bil. Trenger jeg bil på stedet, leier jeg en. Dette er en viktig grunn til at vi har kjørt så lite med egen bil. Også mens vi hadde bilen kjørte vi i praksis flere kilometer pr år i leiebil enn i vår egen. Folk som sverger til å kjøre lange strekninger tenker ikke på hva det koster. Ofte er det billigere å fly business class enn å kjøre egen bil.

Dette er skrevet etter å ha vært bilfri i en og en halv måned. Jeg får komme tilbake med en ny statusrapport til våren.

Print Friendly
  • Anonymous

    Selvfølgelig kan man reflektere ut fra eget ståsted. Jeg har ikke sagt at det valg jeg har tatt vil fungere for alle. Men det vil fungere for ganske mange som ikke vil erkjenne at de egentlig ikke har behov for den bilen de betaler så mye for.

    Flertallet av Norges befolkning bor i eller i nærheten av byer. Andelen yrkesaktive er lavere i mindre sentrale strøk, slik at spørsmålet om arbeidsreise er uaktuelt for en relativt sett større andel av befolkningen.

    Gøy på landet, sier man. Noe av moroa er at det ofte betyr lang reisevei og behov for bil. Til gjengjeld er boligene veldig mye billigere. 1,5 mill for eneboliger på Jevnaker. For den prisen får man ikke stor mer enn en ett-roms leilighet i et ikke særlig attraktivt område i Oslo. Da er det liten grunn til å klage over kostnadene med bil eller annen transport.

  • Snemann

    Gratulere med overgangen og velkommen til den bilfrie tilværelsen. I likhet med deg bor jeg sentralt i Oslo, og jeg har klart meg utmerket uten bil siden 1998. Klart og klart, fru Blom. Bilen var mest til plunder og heft, og en irriterende utgiftspost. Deilig å bli kvitt den. Sykkel en er mitt primærtransportmiddel. Når det ligger sne, reduserer jeg riktignok syklingen til et minimum; elendig snerydding og bilførere som ikke behersker bilen på vinterføre er årsakene. Da får man bruke kollektivt i stedet.

    Mange innlegg her trekker frem småbarnsfasen som en tid man liksom må ha bil. Ja da, og etter det kommer storbarnsfasen, og så kommer det andre faser. Unnskyldninger finner man alltids. Jeg har selv en guttunge på fire år. Vi har syklet til barnehagen hele tiden såfremt det er føre for det. Det siste halvåret har han syklet for egen maskin. Ikke det at jeg fører statistikk, men jeg synes jeg ser stadig flere sykler med barna sine til barnehagen, enten i barnesete eller i henger, og stadig større del av året. Jeg tror mange innser at det går like greit å få fraktet barna på den måten som å stampe gjennom byen i bil.

    Med hensyn til varetransport ser jeg du investert stort i moderne og oppfinnsomme løsninger. Det har ikke jeg, men det er utrolig hva man kan få med seg på et bagasjebrett med et sett med stropper av ulik lengde. Det som har vært helt umulig for meg å feste på bagasjebrettet har faktisk vært en tom bruskasse for halvannenlitersflasker, ellers får jeg med meg det meste.

  • Anonymous

    En grunn til at vi ikke beholdt våre gamle bil er problemene/kostnadene med parkering, og bil får man alltid tak i. Vi hadde vår bil i en garasje med bilheis. En gang jeg skulle ut med bilen og hadde avtalt å ha med den annen, sto heisen. Jeg klarte å få tak i en leiebil i løpet av en halv time. Og i de aller fleste tilfeller står den en kollektivbil tilgjengelig et eller annet sted som ikke er så alt for langt borte. Kanskje må jeg i verste fall sykle et kvarter for å hente en slik bil. Men skulle det virkelig være akutt behov for bil, så må det være fordi jeg skal til et sted som ligger et godt stykke unna og det ikke er andre transportmuligheter. På kortere avstander er sykkel og taxi greit.

  • Anonymous

    Mine erfaringer så langt er at det fungerer helt greit. Jeg er nok litt ustyrsglad, og kjøpe et og annet som er morsomt å ha, selv om jeg strengt tatt ikke trenger det. Men jeg er godt fornøyd med å kunne frakte ganske mye på sykkelen.

    Jeg anbefaler Bilkollektivet http://www.bilkollektivet.no/ (nettsiden var nede akkurat nå). Det koster 5.000 for en andel (som man kan selge hvis man ikke lenger vil være med) og 590 kr pr år å være medlem. Bilene koster rundt 30 kr pr time + et par kroner pr kilometer (som inkluderer drivstoff). Jeg synes det er kjekt å ha tilgang til bil de få gangene jeg trenger det.

  • At bil ikke gir frihet er sludder. For de aller fleste er det selve symbolet og materialiseringen av frihet å kunne bevege seg dit _jeg_ vil når _jeg_vil og slik _jeg_vil. Kollektivtrafikk kan aldri erstatte egenskapene ved individuell privat transport. Du står selvsagt fritt til å gjøre som du vil, men vennligst spar for meg den tvangskollektivistiske ideologien du forsøker å trekke nedover ørene på alle andre i vanlig sosialiststil.

  • Og årsaken til det er politikerne som med vilje lar vær å investere i tilstrekkelig med infrastruktur nettopp for å tvinge folk over i det kollektive helvete.

  • Anonymous

    Det var da voldsomt. Utsagn som “i vanlig sosialiststil” diskvalifiserer deg som deltaker i saklig diskusjon.

  • Anonymous

    Ingen med et snev av innsikt tror at man kan bygge seg ut av trafikkproblemer. I de større byene er det ganske enkelt ikke plass til bilene. De fleste av oss ønsker ikke en by som bare består av gater overfylt av biler og masse parkeringsplasser. Derfor gjennomfører de fleste større byer i verden tiltak for å begrense biltrafikken. Les http://oslopuls.aftenposten.no/byliv/article561995.ece

    Det er riktig at man ikke har investert tilstrekkelig i infrastruktur. Det er i Norge investert alt for lite i tog og sykkelveier. Derfor er Oslo i ferd med å kveles av biler.

  • Kjell Arne Rekaa

    Kjempeflott blogg Olav!
    Din tanke om å sykle om vinteren kan jeg love deg går bra – hele vinteren – selv de dagene det har falt snø, jeg har gjort dette de siste 3 vintrene.  Det er to viktige forutsetningene som kreves: piggdekk og vilje til å ville, resten går av seg selv.
    Å kjøre bil til jobb, som jeg også har mange års erfaringer er nesten verre. Tenk deg å sette deg inn i en fryseboks på ned mot 20 minusgrader, sitte helt stille i over 5 minutter i denne fryseboksen før det begynner å blåse inn litt lunken luft.
    Å sette seg rett på en sykkel produsere egen ekstra kroppsvarme, selvfølgelig med varme klær, lue og hansker er bare hyggelig. Jeg har hørt fra andre som har lekt med sykkelpiggdekk på blank is at det er bare å legge seg over uten problemer.  Et viktig poeng som jeg har erfart selv gjentatte ganger er at piggdekk ikke forhindrer helt å miste noe av grepet, men den store forskjellen er at med pigger skjer det så langsomt at du kontrollerer det like enkelt som offroad sykling på grusvei kontra asfalt.  Alternativet uten pigger på isete føre, vil når det slipper ofte ikke gi noen som helst mulighet til å unngå et fall. Piggdekk på sykkel er konge. Vintersykling er komfortabelt, en hyggelig utfordring og gøy!

    Kjell Arne
    http://les-kar.blogspot.com

  • Anonymous

    Godt å høre. Jeg har syklet på glatt føre om vi går noen år tilbake, men uten piggdekk. Det gikk ikke så bra. Men heldigvis er det slik at man ikke slår seg like mye når man faller på glatt føre som når det er tørt.

  • Snemann

    Sykling med piggdekk på is eller hardpakket sne er ikke noe
    problem. Men vær observant på en fare i Oslo: ”Snerydding” i denne byen foregår
    ved at det saltes på nyfallen sne. Det som da skjer, i hvert fall med tele og en
    viss kulde, er at sneen ikke renner bort, men omdannes til en slags merkelig
    grøt. (Rotten sne brukte vi å kalle dette i min hjemby. )Denne grøten pakker
    seg i sporene eller mellom knastene i dekket. Grøten bygger seg opp etter hvert
    og til slutt kan det bli så mye at piggene ikke får tak, og da er det fare på
    ferde. Jeg lærte dette på den harde måten.

    Man kan si mye om salting av veier, men den saltingen som
    har foregått i Oslo de siste par årene har vært helt meningsløs. Men veimyndighetene
    har investert mye pretisje i dette, så da er det vel ingen vei tilbake, eller
    til fornuften.

  • Kjell Arne Rekaa

    Jeg har syklet til/fra jobb hver dag, hver vinter de siste 3 årene. 20 minus, hva så? – gode ytterklær!
    Jeg har også mange års erfaring med bil under samme forhold: det kjennes verre å sitte nærmest urørlig i en fryseboks…

  • Kjell Arne Rekaa

    Av 2 mill arbeidsføre er noen barnløse, noen lever fortsatt med en hjemmeværende. I snitt får nodmenn under 2 barn. Hvis vi sier at 6 år av de 43 yrkesaktive årene må barn bringes til barnehage, men siden man er 2 foreldre bruker den enkelte bare 3 av årene.
    1,8 mill / 43 * 3 =~ 125 000
    heisan:
    Det er litt over 6% av 2 millioner.
    Matte er artig og nyttig (som jeg også mener om sykling 😉

  • Tore Hansen

    Interessant innlegg du skriver, jeg er både førerkort og billøs og vil alltid være det, men som regnestykket ditt sier om jeg tar en taxi fra tid til annen så sparer jeg utrolig mye kroner på transportmiddel som bruker på annen moro. Fant denne når jeg søkte på Burley Travoy som du skriver, og nesten utrolig at ingen selger denne i Norge.

  • Anonymous

    Om bruskasse: Hvis du tar to bruskasser og bruker ikke-elastiske bånd, kan du henge en kasse på hver side av bagasjebrettet som om det var sykkelvesker. Funker som en kule. Ellers bruker jeg tilhenger til det…

  • Anonymous

    Jeg pleide å bruke buss før, brukte 40 minutter. En kollega som bor i nærheten bruker 30 minutter med bil (rushtid). På sykkel bruker jeg 15 minutter.

  • Anonymous

    Vi har barn, og venter fremdeles spent på den dagen vi “bare må ha bil”. Når/hvis den kommer melder vi oss nok inn i bildeleringen (dele.no), den gir en større fleksibilitet enn det å eie egen bil kan gi.

  • Anonymous

    Du er vel blandt de 40% som har lengre vei enn 10km da…

    Det står 40% har kortere enn 5km, og 60% har kortere enn 10km. Ikke at 60% har mellom 5km og 10km. Ergo har 40% lenger enn 10km.

  • Geir Grateing

     Nei, men det er lett å sykle 5 km med to unger. Har gjort det i et par år i sommerhalvåret (mars til oktober). Bruker en enkel sykkelvogn. Ungene elsker det.

  • Geir Grateng

    Barnehagen vår åpner klokka 7.30. Jeg kan være på jobb, ferdig dusjet, 8.15, etter å ha syklet to kilometer til barnehagen med sykkelvogn og ti kilometer fra barnehagen til jobben. Det tar lengre tid med bil, selv om jeg ikke må dusje etter å ha kjørt 😉 Bor i Bærum. Dersom noen få prosent flere hadde syklet hos oss, hadde køproblemet for alle de som fremdeles kjører bil vært redusert betydelig.

  • Anonymous

    Bilister burde være veldig for gode forhold for syklister, slik at det blir færre biler på veiene. Men det er visst veldig mange som ikke skjønner dette.

  • Guest

    Flott at du klarer deg fint uten bil. Det gjør ikke jeg.

    Jeg bor i Oslo sentrum, kjører bil hver eneste dag, og kjører i overkant av 20 000 kilometer i året.

    Ikke er jobben langt fra der jeg bor heller, men jeg er en av ganske mange i dette landet som ikke sitter på den samme stolen fra åtte til fire. I løpet av en arbeidsdag er jeg i en rekke møter, og om møtene er på Alnabru, i Drammen, i Karl Johans Gate eller på Günerløkka så kjører jeg bil. Hadde jeg ikke kjørt bil, så hadde jeg sannsynligvis ikke rukket alle møtene, og det er tvilsomt om jeg hadde rukket å gjøre noe som helst mellom møtene.

    Det eneste alternativet for meg hadde vært å ta taxi, men det er dyrt, og i hvert fall ikke mer miljøvennlig.  

    Når arbeidsdagen nærmer seg slutten må jeg hente i barnehagen, men igjen som mange andre i dette landet føler jeg ofte at jeg ikke er ferdig med alt jeg skulle ha gjort når jeg plutselig må gå fra jobben. Tid er penger, som det heter, og da er jeg utrolig glad for at jeg igjen kan sette meg i bilen så jeg rekker kjapt innom barnehagen før vi drar hjem.

    At du klarer det fint uten bil er flott for deg. Jeg har imidlertid store problemer med de politikerne som forsøker å gjøre det vanskelig og dyrt å ha bil i dette landet.

    Lik det eller ikke, men bilen har faktisk kommet for å bli. De første bilene kom på slutten av 1800-tallet, og det blir bare flere og flere biler i verden. Bilens store popularitet er ikke resultatet av en storstilt politisk “satsing”. Politikerne har lagt så mange kjelker i veien, i form av reguleringer, avgifter og ikke minst dårlige veier, som det er mulig å gjøre. Dette er resultatet av enkeltmenneskenes valg. Og disse enkeltmenneskene bruker ikke pengene utelukkende på seg selv. Norske bilister bidrar med mer enn 60 milliarder i statskassen, gjennom bensinavgift, årsavgift, omregistreringsavgift og engangsavgift.

    Siden 1965 er privatbilismen femdoblet. Jernbanetransporten er ikke en gang doblet, men bare økt med 65 prosent. Samtidig er jernbanen tilgodesett med stadig større overføringer, og bilistene må betale stadig mer i avgifter. Hvordan kan dette henge sammen?

    Grunnen er først og fremst vår effektivitet i arbeidslivet. Den viktigste kostnaden når vi kjører bil er verken råoljeprisen, avgifter eller slitasje på bilen. Den viktigste reisekostnaden er tiden vi bruker på det.

    Derfor vil jeg og mest sannsynlig flere og flere (noe historien viser) bruke bil. Det er en naturlig utvikling for mennesket og samfunnet, og det er noe unaturlig å forsøke å reverse dette.

    Derfor bør også politikere legge til rette for bilen, fordi det finnes mange (også i Oslo) som ikke har et alternativ, og det er ikke god miljøpolitikk å kjøre rundt i 30 minutter for å finne en parkeringsplass (som man ofte må i dag). Flere storbyer i USA er bygget med tanke på bilen, og de har ikke de samme trafikk- og parkeringsproblemene som i Oslo (selv om det finnes byer med alt for mye trafikk i USA også).

    Så får man heller legge ned enda mer ressurser på utvikling av elbiler og andre nullutslippsbiler. Jeg er nemlig mitt miljøansvar bevisst, men bilen min får du aldri…

  • Anonymous

    Og hvorfor skal det begrunne skattefordeler fremfor folk som må betale transport selv?

  • Henry

    Flott artikkel. Jeg er den eneste i slekta/familen min som aldri har eid bil.  Det er lett å se at bil er viktig for folk som bor i øde steder, og jeg mener at de skal ha bilen i fred. 🙂

    Men hvorfor bosetter de seg på et sted med lite kollektivtrafikk, og langt unna allfarsveien?
    Mine foreldene kunne hatt boddsatt seg et sted med flere unger, unger som jeg kunne hatt lekt og være sosial med.
    Bilen er et fin middel for sosialt samvær, men det gjelder ikke for de under 18 år.

    Det forklarer kanskje på hvorfor artikkelen provoserer folk, de blir påmint om den maktesløsheten de hadde ang. transport når de var unge, så de er ekstremt glade for den “friheten” bilen gir dem, men desverre overfører de den samme maktesløsheten til ungene sine ved å kjøre de fra/til steder og  vise dem ikke at det finnes transportalternativer.
    Da blir terskelen for dem å bli biluavhengig høyere.

    Foreldrene mine gjorde stor sak av at jeg syklet til/fra skolen, til tross for at jeg fikk gratis buss som hadde en stor omvei. (veldig bratt bakke hjem, men det er jo bare å gå.)Det var bare 4-5 km, men det føltes som milevis – det var det inntrykket jeg fikk av foreldrene mine.  Ja slikt blir det når man bare kjører bil!

    Jeg bor i Oslo, nær et bussholdeplass, og flyplassen er bare en busstur  unna, jeg slipper ferje eller en  buss i timevis før et flytur.   Jeg tror at jeg vil ha det slikt i hele livet mitt! 🙂

    Jeg likte sykkelforslagene, og her kommer jeg med et lite hjertesukk:
    Hvis flere folk visste om skikkelige transportsykler med helskjerm og bagasjebrett hadde de sikkert sykla mer!
    Jeg syntes at kommentarene her illustrerer veldig tydelig at folk flest frykter forandringer.

    Takk for info om bilpool, dette kommer til å bli til en stor nytte!
    For meg er det  noen ulemper ved å ikke eie en bil, men det er maksimum noen ganger i året, men begrensingen av å eie en bil blir veldig tydelig når man har muligheten til å kjøre en stor Ford Transit dagen etter en Ford Fiesta….

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Vintersykling – en midtveisevaluering()

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Et halvår uten bil()