Egosyklister i Mosseveien, Gunnar Stavrum ?

Redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen vil forby sykling i veibanen og følger opp med en kommentar om “De hellige egosyklistene”. De er kommentarer til Aftenpostens artikkel om “Tour de fryktløs”. Som en innledning kan vi ta inn det Statens vegvesen skriver under overskriften “Vegen er for både syklister og bilister”:

“I en opphetet debatt mellom syklister og bilister minner Statens vegvesen om Vegtrafikkloven § 3 som slår fast at trafikanter skal vise hensyn og være aktpågivende slik at det ikke oppstår fare eller voldes skade. [13.05.2011]

Syklister er per definisjon kjørende. Gang- og sykkelveger er dimensjonert for hastigheter opp mot 20 km/t. Syklister som holder et moderat tempo kan med fordel sykle her.

Syklister som har stor fart bør velge vegbanen. Som syklist bør du vise smidighet og slippe bilister forbi. Bilister bør holde god avstand til syklistene.

– Det er viktig å spille hverandre gode. Defensiv kjøring inviterer til samspill, mens aggressiv kjøring kan føre til konflikter og det er ingen tjent med, sier sykkelkoordinator i Statens vegvesen, Henrik Duus.”

Vi har bare en type vei som er forbeholdt motorkjøretøy, nemlig motorvei. På alle andre veier må bilister dele veien med andre kjørende, blant annet syklister.

Når Gunnar Stavrum skriver at “det er ingen grunn til å støtte egoistiske racersyklister som ikke kan holde seg på sykkelveier i rushet” da fremstår han som fullstendig useriøs. Han bedyrer i sin kommentar “De hellige egosyklistene” at han ofte sykler selv. Vi får tro ham på det, selv om jeg er skeptisk. Er man egoistisk fordi man ønsker å komme raskt og effektivt til jobben? Gunnar Stavrum mener åpenbart det, siden han vil henvise disse syklistene til veier som er dimensjonert for hastigheter opp til ca 20 km/t, om vi skal tro veidirektoratet. En rimelig godt trenet transportsyklist holder en fart på i alle fall 30-40 km/t. Mener Gunnar Stavrum virkelig at disse skal måtte halvere farten for ikke å forsinke bilistene med noen sekunder? Eller mener han at de skal presse seg fram mellom fotgjengere og skoleelever på en smal og dårlig gang- og sykkelvei?

Egoistene er ikke de som sykler. Egoistene er de som sitter i sin bil, som oftest alene, og krever uforholdsmessig mye plass i trafikken. Det er brukt flerfoldige milliarder på å lage veier for bilene. Ekebergåsen er gjennomhullet av tunneler. Steng heller Mosseveien for privatbiler annet enn lokaltransport (sørg for at de ikke kommer forbi “Katten”), hvis det ikke er plass til alle trafikanter. Send dem over på E6 og gjennom en av de nye tunnelene om de absolutt skal kjøre til byen. Det blir mer kø, men det er helt greit. Bygger man flere veier for biler velger flere bil. Lar man bilene stange i kø og sjåførene puste inn sin egen eksos, vil flere av dem velge en annen og bedre transportform. Det er mange andre gode veier for biler. Det er ingen grunn til at de skal fylle opp Mosseveien.

Gunnar Stavrum siterer fra Aften:

“Enkelte steder er det så smalt at busser og trailere må krysse den doble gule stripen og kjøre over i motsatt kjørefelt for å passere syklister som ikke holder hastigheten.”

Javel. Slik er det når man havner i kø. Kommer de ikke forbi får de holde seg bak. Det er ikke vanskeligere. Det gjelder enten det er en bil eller en sykkel som ligger foran. Det faktisk ikke lov til å kjøre forbi når man må krysse en heltrukken linje. Det er derfor meningsløst å skrive at de må krysse den doble, gule stripen. De må ikke det. De må holde seg bak til det eventuelt blir plass til å kjøre forbi. Jeg sykler ikke den aktuelle strekningen i rushtiden, så jeg vet ikke hvordan det er akkurat der. Men min generelle erfaring som bysyklist er at biler som presser seg forbi i rushtrafikken sjelden oppnår noe annet enn å komme noen sekunder tidligere fram til neste røde lys eller neste sted trafikken korker seg av andre grunner. Da tar jeg som syklist igjen de bilene som nettopp presset seg forbi meg og sykler forbi dem.

Stavrum fortsetter i kommentaren “De hellige egosyklistene”:

“Hver ettermiddag er det bussene sin tur til å kjøre sakte i et åpent kollektivfelt fordi det er en gulkledt racersyklist foran og veibanen til venstre er full av privatbiler.”

Problemet er ikke syklistene. Problemet er at kjørefeltet til venstre er fullt av privatbiler. Løsningen er enkel: Gi bussen forkjørsrett når den skifter fil fra kollektivfelt. At privatbilene må stoppe opp er helt greit.

I kommentaren skriver Gunnar Stavrum også:

“Alle andre får hversågod ta hensyn til dem [syklistene], og det er helt utenkelig at de selv skal ta hensyn til noen som går på gang- og sykkelstien slik at de kommer noen sekunder senere på jobb.”

Finn deg et speil, Gunnar Stavrum. Da ser du talsmannen for egoistene. Alle andre får værsågod ta hensyn til bilistene, skriver du, selv om du formulerer det litt mer indirekte. For deg er det visst helt utenkelig at bilistene selv skal ta hensyn til noen som sykler i veien slik at de kommer noen sekunder senere fram til neste kork — som er forårsaket av biler, ikke syklister.

Sykkelveien på den aktuelle strekningen er elendig. Det er ikke mange dagene siden jeg syklet den, om enn ikke i rushtrafikken.

Syd for avkjøringen til Ulvøya er det ikke noen sykkelvei eller sykkelfelt. Det er bare et ganske smalt fortau. For de som skal inn mot sentrum dukker det opp en dårlig gang- og sykkelvei på venstre side av veien. Syklistene må derfor først krysse Mosseveien for å komme over til sykkelveien. Denne går først ned en stålbro, av den typen som lett kan bli glatt. Da jeg var der tidligere denne uken var den full av vått løv, som vil gi et festlig underlag om meteorologenes spådom om nattefrost skulle slå til. Det går nedover, helt ned til vannet.

Etter en liten tur langs vannet må man opp igjen en ganske bratt bakke. Tilfeldighetene vil at jeg syklet denne strekningen tidligere denne uken med GPS, slik at jeg har ganske gode data for sykkelveien. (Jeg var der for å se på sykkelveien og det som Aften hadde skrevet om, da jeg dagen etter skulle innlede for Syklistens Landsforening om “Kan Oslo bli en sykkelby?”, og gjerne ville ha et ordentlig grunnlag for det jeg ville si.) I følge mine GPS-data er det på den mest kronglete strekningen en høydeforskjell på 16 meter. Det er ganske mye når den aktuelle strekningen er ca 650 meter og man først skal ned og deretter opp igjen. Fra vannet og opp er det en strekning på 200 meter hvor det stiger 14 meter. Det er 7% stigning, som faktisk er ganske bratt. (Kongsveien stiger til sammenligning 5%).

Når man nærmer seg toppen av denne baken skal man over en ny bro. Denne er så smal at det knapt er plass til at to syklister kan møtes, eller at man kommer forbi en fotgjenger (men Gunnar Stavrum mener kanskje at det bare er bilister som har rett til å komme forbi langsommere trafikk, og at en tilsvarende rett ikke tilkommer syklister?). Deretter kommer det en kort strekning som er grei nok, før man sendes ut på en omvei rundt bensinstasjonen. Innenfor avkjøringen til Malmøya og Ormøya blir det bedre, om enn ikke bra. Men herfra og inn er også veien stort sett bredere. Syklisten som kommer sykkelveien er henvist til å fortsette på det som i realiteten er fortau på venstre side av veien, eller krysse Mosseveien en gang til og velge kjørefeltet.

Fra Ulvøykrysset til Ormøykrysset er det ca 1,2 km. Om jeg husker rett, så er fartsgrensen på denne strekningen 50 km/t. Det betyr at en bil som kjører lovlig i beste fall vil kunne gjøre strekningen unna på 1 min 26 sek. Må man redusere farten til 30 km/t fordi det ligger en syklist foran på hele strekningen, vil det ta et minutt lenger tid. Syklisten som holder 30 km/t på veien vil bruke 2 min 24 sek. Sykkelveien er ca 100 meter lenger enn kjørebanen. Om jeg er litt velvillig, så kan vi sette gjennomsnittsfarten for en syklist på sykkelveien til 15 km/t. Da er man ikke spesielt hensynsfull på en så dårlig vei. Da vil man bruke 5 min 12 sek på denne strekningen. For at Gunnar Stavrums kjære bilister skal kunne spare i beste fall et minutt krever han at syklistene skal bruke ca 3 minutter ekstra på den samme strekningen. Man kan gjerne si at det ikke betyr noe om man kommer noen sekunder senere på jobb. Men Gunnar Stavrum mener kanskje at dette bare gjelder for de som sykler? Har man satt seg i sin plasskrevende blikkboks, da er de som ikke vil ofre 3 minutter for at blikkboksmannen skal kunne spare kanskje et minutt en egoist, om man skal tro Gunnar Stavrum. Men Gunnar Stavrum mener kanskje at de som velger å kjøre bil er viktigere og sikkert har mye viktigere jobber enn de som velger sykkel, slik at det er viktigere at bilisten sparer et minutt enn at syklisten sparer tre?

Når Gunnar Stavrum vil sende transportsyklister ut på denne smale, kronglete og til dels bratte gang- og sykkelveien, har jeg vanskelig for å ta ham seriøst. Han kunne like gjerne ha sendt privatbilene opp en av de bratte bakkene mot Holtet, for at de ikke skulle være til hinder for syklister og nyttetrafikk. De har en alternativ vei, og da får de holde seg borte fra Mosseveien. At den er ubrukelig betyr ikke noe, så lenge det nå en gang er en vei.

Syklistene som ønsker det skal selvsagt kunne bruke veibanen. De skal ikke tvinges ut på en omvei som ikke er egnet til fart særlig over 15 km/t. Bilene har å ta hensyn til annen trafikk, også syklister.

Det Vegvesenet derimot bør gjøre, er å rydde opp langs Mosseveiens østside. På store deler av strekningen omtrent fra Katten til Ulvøya er det en asfaltert veiskulder utenfor kollektivfeltet. Kanskje ville det gi en falsk trygghet og lokke syklister ut på en generelt dårlig tilrettelagt veistrekning om man skilter denne som sykkelfelt. Men at man tillater at denne veiskulderen blir brukt til parkering er for meg ubegripelig. I perioder står det tett med biler parkert langs denne delen av Mosseveien. Noen kjøretøy ser ut til å blitt hensatt ganske permanent på denne veiskulderen. Det burde selvsagt vært all stans forbudt langs hele denne strekningen slik at syklistene kunne benytte denne der den faktisk finnes uten å måtte sykle ut i kollektivfeltet hver gang de må rundt en bilegoist som har sperret denne delen av veien med sin blikkboks. Da jeg tok disse bildene var det få parkerte biler på denne strekningen, i alle fall i nærheten av Ulvøykrysset. Det ser ut til at vegmyndighetene mener det er lov å parkere her, og at bilene er lovlig parkert. Men de tvinger syklister som bruker denne skulderen ut i kollektivfeltet.

[Sykkelstrekninger i Oslo]

Print Friendly
  • Takk for at du tar deg tid til å plukke fra hverandre Gunnar Stavrums ubehjelpelig korttenkte blogginnlegg. Mannen vet jo åpenbart ikke hva han snakker om, og det var pinlig å lese begge innleggene.

  • Glimrende, Olav Torvund. Godt og logisk oppbygget avkledning av Gunnar Stavrum og hans holdning til både bilister og syklister.

    Gunnar Stavrum er redaktør for Nettavisen. Det burde vel være et tegn på en viss etterrettelighet og evne til ettertanke. Men dessverre fremstår det som nok en spiker i kista på jourmalismens etterrettelighet.

  • Snemann

    Meget bra innlegg.
    Jeg selv har prøvd å argumentere mot den klovnen uten å få noen respons. Jeg for min del har problemer med å holde usaklighetene tilbake når jeg argumenterer mot den slags urimeligheter. Det er godt at vi syklister har deg på vår side som holder en saklig og ordentlig tone. Takk.
    Stavrum støtter opp under en grunnholdning om at syklistene må be om lov til å bruke veien. Vi må bukke og skrape for allernådigst få lov til å ta oss frem på veien.
    Og videre gir han åndelig næring til tullinger som ser det som sin rett i “irettesette” syklistene med snitting og vindusspyling – bare se kommentarene til Stavrums innlegg. Dette vil Stavrum selvfølgelig på det sterkeste benekte, på samme måte Fremskrittspartiet benekter å fyre opp under rasistiske understrømmer i samfunnet. Når så er sagt, synes jeg at politikere må få lov til å si det de finner opportunt selv om uttalelsene i en større sammenheng kan være uheldig, men jeg synes ærlig talt at en redaktør i en nettavis med allmenheten som målgruppe bør holde seg for god til denne type hatske utfall.

  • Anonymous

    Enig. Jeg sitter ikke akkurat med løsningen. Men til nå har det vært tatt for gitt at bilene alltid skal ha prioritet når det ikke er plass til alle. Man kan godt stenge en del veier for biler for å gi plass til trikk, sykkel eller andre. (Og man gjør jo det med f.eks. gågater).

  • Anonymous

    Da husker du nok litt feil. Det er i visse situasjoner, bl.a. foran og i kryss, hvor det generelt ikke er tillatt å kjøre forbi, men hvor det er lov å kjøre forbi et to-hjulskjøretøy. (Og syklister kan sykle forbi biler som står fast i kø — det gir alltid en god følelse). En heltrukken linje er det uansett forbudt å krysse.

    Hvis bilistene bare venter noen sekunder kommer de stort sett forbi syklister, det er ingen grunn til at de skal forbi med en gang.

  • Anonymous

    Jeg tror kanskje du blander sammen med skiltet “forbikjøringsforbud”, som angir at det er forbudt å kjøre forbi motorkjøretøy med mer enn to hjul.  Det er uansett ikke tillatt å kjøre på eller til venstre for gul sperrelinje.

  • Anonymous

    Veldig godt skrevet! Denne arikkelen burde vises til alle sykkelhatere der ute. Ikke at det kommer til å hjelpe i de fleste tilfeller, men det er ihvertfall verdt et forsøk.

  • Jeg står fast på mitt forslag om å forby sykling i veibanen der det er gode sykkelveier. Forslaget er godt fordi det stimulerer til å bygge flere sykkelveier, fordi det fjerner en motsetning mellom syklister og bilister (som har felles interesse) og fordi det er mindre trafikkfarlig.
    Dette forslaget var ledsaget av et bilde fra Mosseveien, hvor jeg påpekte to forhold: 

    a) at syklister som kjører i veibanen på vei mot byen lever farlig (fordi det er trangt).
    b) syklister på vei ut fra byen bruker kollektivfeltet og sinker bussen.

    Siden jeg ofte sykler til jobb og fint klarer å komme meg inn ved å bruke den skiltede gang- og sykkelveien, rister jeg daglig på hodet over syklistene som velger å la alle andre hensyn komme i bakleksa for å vinne noen få sekunder.

    Jeg har altså IKKE foreslått å forby sykling i veibanen generelt, slik endel av de skarpeste kritikerne later til å tro. Kanskje de ikke har lest bloggen?

  • Anonymous

    Jeg er fortsatt uenig med deg. Syklister kommer i mange utgaver og fasonger. Selv har jeg alltid valgt sykkelveien de gangene jeg har syklet den aktuelle strekningen. Som regel velger jeg gang- og sykkelvei når dette finnes. Men det betyr ikke at jeg vil kreve at alle andre skal gjøre det samme.

    Selv om jeg bruker sykkelen ganske mye, så er formen likevel ikke så god som jeg skulle ønske at den var. Min marsjfart på flatmark er vel ca 25 km/t. Hvis det ikke er for mange fotgjengere i en gang- og sykkelvei, og standarden ikke er alt for dårlig, velger jeg denne. Alternativet er selvsagt også med i vurderingen.

    Gang- og sykkelveien langs den aktuelle strekningen på Mosseveien er så dårlig at jeg som oftest ville ha foretrukket å sykle i kjørebanen. Men siden trafikken er så stor og forholdene på hovedveien så dårlige for syklister, velger jeg likevel gang- og sykkelveien akkurat her. Men mange andre ganger ville jeg ha valgt kjørebanen.

    Sykler jeg oppover og det går ganske sakte, velger jeg gang- og sykkelvei der dette finnes. Noen ganger kan jeg også velge fortauet, selv om jeg mener at sykliste ikke har noe på fortauet å gjøre. Opp Kongsveien velger mange syklister fortauet. Det ser ut til at det er flere syklister enn fotgjengere som bruker fortauet akkurat her.

    Sykler jeg nedover velger jeg som regel kjørebanen fremfor gang- og sykkelvei. Men det kommer litt an på stedet. Hvis gang- og sykkelveien er god, det i praksis er få fotgjengere og kjørebanen er veldig lite egnet for sykling (som langs Trondheimsveien ovenfor Sinsen), velger jeg gang- og sykkelvei. Men holder jeg rundt 5o km/t på sykkelen nedover, da vil ikke jeg tråkle meg mellom fotgjengere med eller uten barnevogn.

    Problemet med ditt forslag er: Hvem skal bestemme når en gang- og sykkelvei er så godt (i forhold til alternativet), at syklistes som foretrekker kjørebanen skal nektes å gjøre det? Når Vegvesenet sier at gang- og sykkelvei er laget for hastigheter opp til ca 20 km/t, skal det bety at fartsgrensen for sykler i praksis blir 20 km/t langs alle strekninger hvor det er gang- og sykkelvei, slik at de som er sprekere enn meg ikke får lov til å holde et høyere tempo?

    Kanskje kunne man enkelte steder skilte med sykling forbudt. Men det må bare være få steder.

  • Anonymous

    Siden når har mangel på brukbare alternativer for syklister vært et incitament for norske politikere til å bygge sykkelveier? Å slenge opp et forbudsskilt her vil av alle de bilglade politikerne og veibyråkratene (flertallet om erfaring er en rettesnor) bli oppfattet som å være en løsning, og ikke en oppfordring om å gjøre noe mer.

  • Anonymous

    Jeg synes det enkle gjerne er det beste når man skal måle hvor god en sykkelvei er:
    Når syklistene i det store og hele velger sykkelvei fremfor vanlig vei på en strekning, da er den sannsynligvis god nok. Da trenger man heller ikke ekstra skilting som skaper utilsiktede problemer.

    Om syklister IKKE velger et sykkelalternativ der det finnes burde Occam tilsi at sykkelanlegget ikke er godt nok, og man bør i anstendighetens navn ikke forby alternativene.

  • Anonymous

    Jeg er helt enig.

  • Anonymous

    Hvis mangel på brukbare alternativer for syklister hadde vært et incitament, da hadde det vært en enorm aktivitet med bygging av sykkelveier. Jeg har ikke sett noe til det.

  • Snemann

    Stavrum, du sier at syklister i kollektivfeltet sinker bussen. Hvor har du dét ifra? Den samlede forsinkelse av busser i Kongeriket Norge som er forårsaket av syklister kan umulig utgjøre mer enn en promille av en promille av det som forårsakes av biltrafikk. Stavrum, du presenterer en falsk, eller skal vi si løgnaktig, premiss og bruker den for å konstruere en helt hypotetisk og nærmest absurd problemstilling. Og videre bruker du denne problemstillingen til å æreskjelle noen som ikke har gjort noe galt. Flåsete og useriøst, i tråd med alt annet nonsens som står å lese i Nettavisen.

  • Snodig at en som Stavrum vil forby sykling i veibanen, må jo vær kjedelig for han å drive et nettsted som procycling hvis rytterne må trene på gang og sykkelsti…..

  • jeg kan ikke skjønne hva problemet er, jeg har syklet der mange ganger og det er fint plass til både buss, bil og sykkel-
    så lenge alle husker at man ikke er til unødig hinder, fungerer det fint som idag…

    ps det er ikke kollektivfelt ut av byen…  det er i retning sentrum

    ang hva man bør stimulere er økt utbygging av kollektiv trafikk, så kanskje flere velger sykkel og tog,
    – gjør Oslo til verdens første bilfrie hovedstad

  • kan ikke skjønne alt fusset, stort sett de gangene jeg kjører ut av byen på Mosseveien, står bilene i kø og jeg sklir fint forbi.
    aldri hatt noe problemer, bilistene er flinke og viser hensyn andre vinker og viser tommel opp , spesielt under dagene med Tour de France på tv, og andre fordi de heier på BOC 🙂
    denne debatten er mest et avisproblem og diskuteres mest på nett.

    så lenge syklister har samme rettigheter i veibanen, bortsett fra motorveier- vil jeg fortsette å sykle langs veien.
    1. fordi det gir en bedre flow i treningen
    2. punktering risiko er liten da vinden fra bilene feier veien
    3. fordi jeg er mer synlig i trafikkbildet og bilister vet hvor jeg er

    Stiller forøvrig motforslag, og mener Oslo bør bli første hovedstad i verden som er bilfri,
    bortsett fra vare transport, og at alle Taxibiler konverterer til strøm

  • Det skrives og sies mye rart om syklister i veibanen det er det ingen tvil om. Her mener jeg Stavrum har helt rett i en ting. Å sykle i veibanen på aktuelle strekning er uten tvil farlig for syklisten, du må ikke være ekspert på risikoanalyser for å se det.

    Tullete kommentarer som at man skal bruke gangstien når den finnes der er ikke rimelig mht risikoen det er å sykle på disse mange steder.
    At syklister sinker trafikken er IKKE riktig all den tid andre biler sørger for kø og ved at du sykler blir det en bil mindre i køen.

    Men altså, han har jo rett i at aktuelle strekning ikke er veldig sykkelvennlig.

  • Anonymous

    Når det sies at det er så risikabelt å sykle her, da hadde det vært interessant med noen tall for eventuelle ulykker på den aktuelle strekningen.

  • Potensiell risiko kan vurderes opp mot faktiske hendelser eller tilløp. Her er det uten tvil mange tilløp. F.eks. hvor skal sylisten gjøre av seg dersom en bil legger seg inn for tidlig. Konsekvens: skvis inn i fjellveggen. Jeg er derfor også motstander av autovern mange steder som setter syklisten i unødvendig fare.
    På mange veier er det også forbudt å sykle basert på en risikovurdering av Statens Vegvesen.

  • Anonymous

    Du skriver at det “uten tvil” er farlig og “uten tvil” mange tilløp. Slike påstander sier ingen ting. Derfor gjentar jeg bare: Hvis det skal være så farlig å sykle må det ha vært mange hendelser på denne strekningen.

    Jeg synes også det virker risikabelt, og velger heller den dårlige gang- og sykkelveien de gangene jeg sykler der. Men jeg behøver slett ikke ha rett. Kanskje går det ganske greit å sykle der, selv om mange av oss synes det ser skummelt ut. Derfor etterlyser jeg tall og fakta som kan fortelle noe om hva slags risiko vi egentlig snakker om.

  • Det må ikke ha vært mange hendelser for at det skal være farlig, det er gjerne konsekvensen av en hendelse som avgjør det.
    At du selv mener risikoen er for høy betyr at du har foretatt en vurdering som jeg er enig i. Men tilbake til innlegget fra Stavrum så husker jeg han som en person som nok liker å provosere for å bli hørt. En annen sak er at han er ikke den første redaktøren som kommer med slike uttalelser om syklister. Man kan jo lure om dette er for å skape blest.
    Vedlegger også en lenke til et dokument fra TØI, riktignok fra 2004 men som viser at antall sykkelulykker i veibanen er overrepresentert på statistikken. Se side 32. http://www.toi.no/getfile.php/Publikasjoner/T%D8I%20rapporter/2005/793-2005/793-2005-rapport.pdf

  • Anonymous

    Om det er mange småhendelser eller få og alvorlige endrer ikke noe når det gjelder at de må kunne dokumenteres. Det er dessuten småhendelsene som er underrapportert: Alle de tilfeller hvor man går på trynet, kanskje får noen skrubbsår og sykler videre, rapporterer man ikke. Men skjer det noe alvorlig, med personskade, da rapporteres det. Så hvis situasjonen er at det ikke er mange, men alvorlige hendelser på dette stedet, da bør det kunne dokumenteres.

    Jeg har tidligere gått gjennom det jeg har funnet av rapporter om sykkelulykker (men kanskje ikke den du viser til, jeg skal se på den senere), og den klart viktigste årsaken til ulykker mellom bil og sykkel er bilister som ikke overholder vikeplikt: Uten at jeg nå har gått tilbake og sjekket, så er mitt inntrykk at den største risikoen er biler som svinger til venstre foran møtende syklist. Men også kryssinger og høyresving hvor bilisten ikke overholder vikeplikt er høyrisikosituasjoner om vi ser på rapporterte ulykker (for høyresving at bilen kjører på syklist på sin høyreside).

    Det er ingen krysningspunkter mellom Ulvøya og Ormøykrysset, og begge de kryssene er lysregulert (en lysregulering som sikkert lager mer kø enn det syklistene gjør, i alle fall ut av byen). Bilistene kommer bakfra. Farten er relativt lav, i alle fall i rushtiden, slik at det ikke bør være noe problem å se syklistene. Dessverre synes det som om enkelte bilister får vekket sine primitive rovdyrinstinkter når de ser en syklist. Men bortsett fra disse er det kanskje ikke et stor problem?

    Jeg har ikke foretatt noen egentlig risikovurdering på det aktuelle stedet. Jeg sykler ikke der veldig ofte, og det er ikke min arbeidsvei. Jeg synes det er ubehagelig og misliker å sykle i veien på dette stedet. Når jeg sykler der har jeg som regel ganske god tid og foretrekker gang- og sykkelveien, selv om den er dårlig. Men det kan godt hende at det egentlig ikke medfører stor risiko å sykle her. Jeg vet ikke, og vil gjerne vite.

    Når vi nå går mot vinter kan det godt tenkes at det er langt mer risikabelt å sykle en bratt og svingete gang- og sykkelvei som neppe er særlig godt ryddet for snø (har ikke syklet der om vinteren) enn å sykle midt i kjørefeltet med en irritert bussjåfør bak seg.

    Når jeg andre steder sykler i kjørebanen, noe jeg gjør ganske ofte pga manglende tilrettelegging for sykkel, legger jeg meg gjerne midt i kjørefeltet — i alle fall hvis det er trangt. Er det ikke plass til å kjøre forbi på ordentlig vis får bilene holde seg bak. Jeg gir dem ikke muligheten til å presse seg forbi når det egentlig ikke er plass nok. Noen bilister blir sikkert sure på syklister som sykler på den måten og vil kanskje mene at jeg utsetter meg for veldig høy risiko. Men risikoen er mye høyere hvis jeg legger meg på kanten slik at bilene kan presse seg forbi og jeg bare har en smal stripe mellom passernde biler og fortau/hus/parkerte biler osv. Kanskje er det egentlig det samme vi ser på Mosseveien? Syklister legger seg midt i kjørefeltet, der de bør ligge på et slikt sted. Bilister og bussjåfører blir sure, og klarer ikke å akseptere tanken på at de må holde 30 km/t i noen hunder meter: (Hadde det ligget en bil foran ville det ikke ha vært noen som “må forbi”.)

  • Anonymous

    Bergens Tidene har lagt ut et kart med alle registrerte ulykker 2000-2010 (allvorlig skade eller verre).

    http://old.bt.no/nyheter/lokalt/dodenpaaveiene/kart/

    På den aktuelle strekningen finner jeg kun en ulykke, det er en
    fotgjenger som ble påkjørt på fortau. Etter hva jeg kan se er dette
    fortauet det som også er ment å tjene som sykkelrute på stedet.

    Det er en sykkelulykke lengre nord, men denne er i motsatt retning,
    forbi den omdiskuterte strekningen og uten at det er spesielt trangt.

    Dette sier naturligvis ikke nødvendigvis noe om antallet nestenulykker,
    men man skulle jo tro at det var i det minste litt korrelasjon mellom
    nestenulykker og alvorlige ulykker. Så kan man kanskje også si at
    samplestørrelsen er liten, men til det må man vel kunne si at det later
    til å være et stort antall syklister som bruker veien på strekningen
    (Basert på bildene som er vist)

  • Anonymous

    Noe jeg bet meg merke i i det dokumentet er at kollisjoner mellom sykler
    på sykkelvel (antar det her menes gang- og sykkelvei) er sterkt
    overrepresentert i forhold til interaksjoner sykkel/sykkel vs.
    bil/sykkel. For meg indikerer det at om man skulle gjennomføre et
    forslag om å tvinge flere syklister inn på gang- og sykkelveier kan vi
    forvente flere ulykker.

    (Se kapittel 6.2)

  • Anonymous

    Der det er “gode sykkelveier”, er det ikke noe behov for forbud mot syklister i veibanen. Vi syklister er faktisk ikke mer kresne enn at vi klarer oss med gode gang- og sykkelveier.

    Ett eksempel: RV4 (Trondheimsveien) nord for Sinsenkrysset. Her er det fullt tillatt å sykle i veien, men ingen – INGEN – gjør det. Altså er det ikke noe behov for forbud heller.

    Hvorfor sykler ingen i veien her? Jeg oppfordrer Nettavisen-redaktøren til å svare, og for å hjelpe, kan jeg gi to alternativer:

    1. Fordi det ikke finnes hensynsløse “egosyklister” og “Birken-fantaster” nord for Sinsenkrysset, eller
    2. Fordi G/S-veien langs RV 4 oppfattes som et tilfredsstillende alternativ.

  • Geir Grateng

    Etterrettelighet og ettertanke er vel ikke en del av forretningsideen i Nettavisen. Men det er en annen diskusjon.

  • Henry

    Meget bra innlegg. Jeg har syklet Mosseveien: Sentrum-Hauketo tusenvis av ganger. Når jeg skal til sentrum sykler jeg ALDRI den sykkelveien, det tar for lang tid, og er unødig slitsomt. Jeg blir ofte stresset mellom Ulvøya og bensinstasjonen, der er det relativt trangt, men når det er massevis av biler og farten sakner, føler jeg meg tryggere, da pleier jeg å sykle forbi dem. Det er også en svak oppoverbakke, og det er ikke alle som orker å holde over 20km/t, jeg har vanligvis mellom 20-25 km/t der.

    Veien mellom Sentrum og Ulvøya er heller ikke optimalt, det er for mange krinker og kroker, jeg føler at sykkelveiene aldri blir bedre og bedre ved neste revisjon. (en lang sving før en bratt bru for å komme seg opp til Mosseveien?!) (bruen hadde ikke vært så bratt før) Det er heller ikke så smidig å komme seg frem til Oslo S-området. Mellom Operahuset  og Aker Brygge er det greit nok, til tross for ikke egnet sykkelfelter går det fort nok for meg.

    For den som faktiskt sykler er det lett å se at den veistrekningen er veldig kronglete mellom Operahuset og Ulvøya. 🙁

    Egentlig syntes jeg at metallbruen v/ Ulvøya er litt gøy, når man møter folk/syklister, da stopper jeg alltid og lener meg helt ut, og vi ler mens vi krongler oss forbi hverandre. Dette skjer ikke ofte, kanskje 1-3 ganger i året.
    Når man sykler nedover må man ofte passe seg for bilene (de er der, men veldig sjeldent!) og bremse kraftig rett før den skarpe svingen, før man sykler langst vannet, så gir jeg jernet for å kunne komme meg opp den andre metallbruen.  Den “sykkelstien” er egentlig en tragedie!

    Farten er ca 5-10km/t tregere enn på veien, og mellom Ulvøya-Nordstrand er det veldig(?) humpete så en må følge med. Sykler jeg på veibanen går det ca 5km/t raskere, og hvis jeg er veldig sliten sykler jeg heller på veibanen. Med landeveissykkel er sykkelveien helt ubrukelig.

    Dette er en god eksempel på hvor neglisjert syklistene er blitt, det er veldig mange som bor i Nordstrand/Ljan/Hauketo/Holmlia/Kolbotn der Mosseveien er den mest “effektive og raskeste” vei til Sentrum. Ekebergveien er tryggere, men de som bor nedenfor Ekeberg er ikke interesserte i å sykle OPP og så NED. De som bor overfor Ekebergveien gidder kanskje ikke å begynne sykkelturen opp Kongsveien. (=ikke tilstekkelig oppvarmet)  Ikke noe rart at folk foretrekker biler, og at Mosseveien er overbelastet.