Oslo, Sykkelpolitikk

Oslo — den delte (sykkel)byen

6 Comments

Noen vil sikkert mene at overskriften er helt feil: Oslo er ingen sykkelby, delt eller ikke. Det er jeg for så vidt enig i, men jeg holder fast ved den likevel.

Den delte byen har vi hørt om mange ganger. Et bind i fem-bindsverket “Oslo bys historie” heter “Den delte byen”, og vi fikk høre om det mange ganger i den valgkampen vi har bak oss. Man kan lure på om de som har hatt det politiske ansvaret til nå har hatt et ønske om å opprettholde dette skillet. I alle fall skal man ikke krysse øst/vest-grensen på sykkel. Kanskje vet de at sanseinntrykkene er så mye sterkere når man sykler enn når man er stengt inne i en boks og bare kan se ut på verden gjennom vinduene?

Som syklist ser man mer, man kjenner vær og vind, stedets lukter, hører lydene, osv. I det hele tatt er man til stede på en helt annen måte enn når verden er stengt ute med stål og glass. Politikerne er kanskje redde for at det blir for brutalt om man skal krysse grensen mellom øst og vest med åpne sanser?

Den som ønsker å krysse Akerselven med sykkel har uansett en utfordring, i alle fall hvis han eller hun vil holde seg på vei som er tilrettelagt for sykkel.

Vi kan starte nederst. Ved elvens utløp er det sykkelfelt vestfra omtrent fram til elven (ved Operaen), men der slutter det. Litt lenger øst dukker det igjen opp et sykkelfelt, men ikke før etter at man har kommet over på andre siden av elven. Det er i prinsippet sykkelfelt langs “Barcode” også, men anleggsarbeider og parkerte biler gjør det stort sett ubrukelig. Utbyggingsplanene for Bjørvika tyder heller ikke på at man vil åpne opp for god sykkelkommunikasjon mellom øst og vest i byen.

Sykkelfeltet langs Grønland går over Vaterlands bru, og krysser dermed elven. Men det stopper like etterpå, og henger ikke sammen med sykkelveier eller sykkelfelt videre vestover. Og området fra Grønland fram til Brugata, Stenersgate og Chr Kroghs gtate må vel regnes til Østkanten, selv om de ligger vest for Akerselva.

Veien videre mot vest er merket “ikke tilrettelagt for sykkel”, og da er det nesten å lure folk å merke strekningen på et sykkelkart. Det hører med til historien at det en gang i tiden var sykkelfelt her. Man kan fortsatt se restene etter disse i asfalten. Men det fjernet man igjen. Det var visst feil at det var der. Som vanlig var det viktigere at biler skal kunne stoppe enn at syklister skal komme noenlunde trygt fram i denne byen.

Over Ankerbrua er det sykkelfelt og dette fortsetter inn i Torggata. Torggata er såkalt sykkelprioritert gate. Men så langt synes alt annet enn sykkel å være prioritert i den gaten.  Den er mildt sagt dårlig tilrettelagt for sykkel. På typisk Oslo-vis har man vært mer opptatt av å sikre bilenes adkomst og parkeringsmuligheter enn av fremkommelighet for syklister.

Etter å ha krysset Hammersborggt er det uansett slutt. Herfra er det gågate, og en gågate med så mye fotgjengertrafikk at den ikke kan regnes som en del av et sykkelnett. Først ved Stortorvet finner vi igjen et sykkelfelt. Så dette kan heller ikke regnes som en ordentlig øst/vest-forbindelse.

På kartet er det tegnet inn en “ikke tilrettelagt” sykkelrute opp Youngsgt, under Regjeringskvartalet og opp i Akersgaten. Her svinger den mot nord, slik at syklister ledes ut igjen langs Akersgaten og Ullevålsveien. Det er nok tryggest ikke så slippe syklister inn mot sentrum, i alle fall skal ikke syklister fra Østkanten så lett komme til Sentrum Vest.

Nord for Ankerbrua ønsker man visst ikke at folk skal krysse Akerselven på sykkel, i alle fall ikke før man har kommet nesten ut av byen.

Da jeg kommenterte “miljøgaten” i Thor Olsens gate skrev jeg at det her burde vært sykkelvei. Det burde være åpenbart for enhver at det bør være sykkelvei langs Nordregt, Møllerveien, Fredensborgveien og Thor Olsens gate, som fortsetter videre inn mot sentrum langs St. Olavs gate og Universitetsgata. Det er rent bedrag å kalle en gate for “miljøgate” når alt man har gjort er å plante et tre eller to, og ellers opprettholde gjennomkjøring og ruste opp parkeringsplassene. Det er ingen tilrettelegging for sykler, hvilket er skandaløst og viser at Byrådet i alle fall til nå ikke har tatt sykkel på alvor. På kartet har jeg tegnet inn med rødt den strekningen som burde vært tilrettelagt for sykkel.

Det hører med i denne historien at fagetaten ønsket å stenge Thor Olsens gate, men politikerne sa nei. Fagetaten ville lage en miljøgate som også kunne ha gjort det greit å sykle der. Politikerne ville heller ha gjennomkjøring for biler i begge retninger.

Det er åpenbart at det også skulle ha vært sykkelvei eller sykkelfelt langs Sannergata og Waldemar Thranes gate.

Det er noen sykkelfelt over Grünerløkka. Men det er tydeligvis best å holde denne trafikken på østkanten lengst mulig. Man skal ikke komme over elven før man har kommet ned til Ankerbrua og Torggata, og heller ikke da skal man komme lenger enn til Sentrum Øst. Denne sykkeltraséen er preget av 70-tallstankegang, hvor man ville skjerme syklistene og få dem bort fra bilene. Sykkel ble betraktet som et leketøy. Det var ikke så viktig hvor man lekte, bare man holdt seg unna bilene. Når man skal lage en god sykkeltrasé tenker man fremkommelighet, og den lager man ikke en krøllete trasé utenom hovedfartsårene. Hvis Oslo noen gang skal kunne kalles en sykkelby fjerner man biltrafikken der det ikke er plass til både sykler og biler.

Linjen Sannergt og Waldemar Thranes gate er en hovedforbindelse mellom Günerløkka, Dælenega, Ila og Carl Berner i øst og St Hanshaugen, Bislett og ellers Sentrum Vest. Vest for Uelandsgate er det som vanlig først og fremst spørsmål om å fjerne en del gateparkering. Men parkeringsplasser er som kjent hellige for de politikerne som har styrt denne byen. Og kanskje har politikerne ment at det er for risikabelt at folk skal kunne komme så lett fra Østkanten til Sentrum-Vest, i alle fall om man er så ubeskyttet og mottagelig for inntrykk som man er på en sykkel.

På kartet har jeg også tegnet inn en sykkeltrasé fra Sentrum til Adamstuen som i hovedsak følger Sofies gate. Dette er en fin trasé, kanskje den beste man kan velge mellom Sentrum og Adamstuen/Ullevål/Blindern m.m. Alt som skal til er å rydde opp i gateparkeringen.

Langs Griffenfeldts gate, som “Kirkeveiringen” (Ring 2) står på kartet over sykelfelt som skal bygges i 2011. Men så langt har i alle fall ikke jeg sett noe til byggingen, og jeg finner heller ikke mye konkret om dette prosjektet andre steder. Så hva som eventuelt skjer her, vet jeg ikke. I dag er også dette “sykkelrute ikke tilrettelagt for sykkel”, en strekning som ikke kan anbefales for syklister.

Flytter vi oss litt lenger nord er det sykkelfelt vestfra langs Kierscows gate. Men der vi treffer det som gjerne regnes som skillet mellom øst og vest, Uelands gate, er det slutt. Videre østover har man nylig gjennomført en salgs opprusting av veien. Kommunen har slått til med en til av sine “miljøgater”, hvilket vil si et tre eller to, muligens litt bredere fortau, parkering, gjennomkjøring som før og ingen tilrettelegging for syklister. Det er åpenbart at de ansvarlige politikere må ha fryktet at vestkantsyklister skulle bli forledet av et sykkelfelt og i ren vanvare bevege seg inn i den skumle østkanten. Det er tryggest å stoppe ved grensen!

Litt lenger nord er man ferdig med Jerusalem bro over Akerselven, som ble åpnet 7. september. Jeg sykler faktisk forbi her omtrent ukentlig og har visst at det har vært arbeidet med en bro et eller annet sted i dette området. Men jeg har ikke sett den noe sted. Sist jeg syklet oppover denne veien bestemte jeg meg for å finne og prøve denne broen. Når jeg sykler her kommer jeg fra Frogner, sykler over Adamstuen mot Sagene, over Bjølsen. Stort sett skal jeg enten videre til Grorud eller Løren. Enten sykler jeg Grefsenveien til Storo, eller Hans Nilsen Hauges gate mot Sinsen.

Når man sykler og hovedretningen er oppover, da er det viktig å velge en rute som gjør at man “ikke mister høyde”. Selv om litt nedoverbakke kan kjennes godt, så straffer det seg med enda mer motbakke etterpå. Fra Sagene sykler jeg derfor ikke ned til Bentsebrua, men opp til Advokat Dehlis plass på Bjølsen, Gjøvikgata og Brochmanns gate ut til Treschows gate. En liten 270 graders æresrunde tok med ned på gang- og sykkelveien under Threschows gate og nedover i retning Jerusalem bro. Det er en pen, men ganske smal bro. Det er nok gangbro mer enn sykkelbro.

På andre siden kom jeg ut i Sandakerveien omtrent ved Sagene brannstasjon. Her er det ingen tilrettelegging for sykkel. Jeg måtte krysse en vei med “midtrabatt” med trikkeskinner (jeg er veldig for at trikken har egen trasé), og konstaterte at det var omtrent like langt opp til krysset ved “Nordpolen” herfra som det var fra der Brochmanns gate går sammen med Treschows gate. Det er ingen tilrettelegging for sykkel verken i Treschows gate eller Sandakerveien. Men trikken gjør at Sandakerveien er dårligere egnet for sykkel enn Treschows gate.

Da jeg skulle hjem igjen litt senere på kvelden så jeg ingen grunn til å forsøke å finne Jersusalem bro en gang til. Jeg fulgte Treschows gate fra Sandakerveien. Det er nok denne ruten jeg vil velge i fremtiden også. Å velge Jerusalem bro blir en omvei, litt ekstra motbakke og en rute som samlet sett er dårligere tilrettelagt for sykkel. Nå heter det at Jerusalem bro er en del av en planlagt turvei, og som dette kan den sikkert bli utmerket. Men for transportsyklister fungerer den ikke.

På kartet har jeg tegnet inn ruten jeg pleier å sykle med rødt. Omveien om Jerusalem bro er tegnet med rosa.

Selv om Jerusalem bro krysser Akerselven, så forbinder den ikke øst- og vestkanten. Sagene og Bjølsen er solid østkant, selv om de begge ligger vest for Akerselven. Grensen her er Uelandsgate og Tåsenveien, ikke Akerselven.


Fortsetter vi nordover, finner vi endelig et krysningspunkt. Da har vi kommet velberget forbi all blokkbebyggelse på Bjølsen om vi holder oss vest for elven. Nå er det mer villabebyggelse. Og på østsiden av elven møter vi her oppe Handelshøgskolen BI, Riksteateret,  Bølgen & Moi, De norske Bokklubber og Politiets sikkerhetstjeneste.

Med så mange kjente kulturelle referanser for vestkantfolk som forviller seg ut i terra incognita, og med PST til å overvåke det hele, har man vel funnet det er trygt å la dem krysse her. Det blir nesten som et lite stykke vestkant øst for Akerselven. De som kommer østfra skal kanskje få en slags myk introduksjon ved at de nærmest møter vestkanten allerede før de kommer til Akerselven. Så her kan selv syklister få krysse denne grensen.

Men for å være på den sikre siden har man sørget for at det ikke er noen tilrettelagt sykkelrute fra Nydalen og videre østover. På vestsiden har man bare lagt til rette for sykkel langs eneboligene nord for Voldsløkka, slik at syklistene holder trygg avstand til den mer typiske østkantbebyggelsen på Bjølsen og Sagene.

For oss som ønsker å bygge ned skiller er dette resultater av en dårlig politikk. Det er åpenbart at det må være gode øst/vest-forbindelser i Oslo, også for syklister.

Sykkelruter i Osloområdet

Det står mye i denne bloggen om manglende tilrettelegging for sykling i Oslo, og det kommer jeg til å fortsette å skrive om.  Den tidligere lederen for Sykkelprosjektet i Oslo, Erik Øimoen, sa omtrent dette etter et medlemsmøte i Syklistenes landsforening, Oslo: "Dere skremmer folk fra å sykle i Oslo når dere bare fremhever det negative. Finnes det ikke noe positivt å si om å sykle i Oslo?" Han hadde et poeng. Her beskriver jeg sykkelruter som stort sett er greie å sykle. Noen er riktig fine, men det er også noen som jeg advarer mot å bruke.

Hovedsykkelruter

Dette er sykkelruter for den som bruker sykkelen til transport, f.eks. jobbreiser, om som vil så fort og effektivt fram på sykkelen som mulig.

Sentrum - Oslo innenfor Ring 2

Til tross for at det er i de sentrumsnære bydelene folk sykler mest, er det der tilretteleggingen for sykling er dårligst. Det var bevisst politikk fra tidligere FrP-byråder å ikke legge til rette for sykling i sentrum.  Så her blir det for det meste et spørsmål om å finne ruter for i best mulig grad å unngå problemene. Noen av de foreslåtte rutene går også utenfor Ring 2, men ingen går utenfor Ring 3.

Turveier og veier for å unngå biltrafikk

Oslo er en fantastisk by for de som vil sykle på tur, i alle fall hvis det å sykle på tur vil si å sykle i skog og mark. Velger man den mer kontinentale varianten av sykkeltur, hvor man sykler langs landeveien på en landeveisykkel, da er verken Norge eller Oslo særlig bra. Til det er det alt for mange bilister som ikke respekterer syklistenes selvfølgelige rett til å bruke veien. Jeg beskriver ikke noen sykkelruter i Marka. For sykkelruter (og skiløyper) i Marka anbefaler jeg Skiforeningens markadatabase. Hvis du bruker Marka, enten om sommeren eller vinteren, så meld deg inn i Skiforeningen. De gjør en stor innsats for markabrukerne. Men jeg har tatt med noen sykkelruter for å komme til Marka. Flere steder i Oslo er det slik at man kan komme helt fra sentrum og ut i Marka nesten uten å sykle på vei med biltrafikk. Og det er "grønne ruter" som det er fint å velge om man er mer opptatt av å ha en fin opplevelse på sykkelen, og ikke bare av å komme fortest mulig fram. Det kan være vel verdt å velge en "grønn rute" til og fra jobb, der det er et alternativ.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.