Brompton sykkel – et stykke engelsk ingeniørkunst

Nå har også jeg fått min første Brompton-sykkel. Vi har hatt en i familien siden i sommer, så jeg har kjent den en stund. Men det er min kones sykkel (bursdagspresang fra meg). Nå har jeg fått min egen, som jeg har stående i vår leilighet i Frankrike. Jeg har også bestilt en for å ha i Oslo, men den har jeg ikke fått ennå. Det er praktisk med en slik sykkel når man skal hente bil fra Bilkollektivet og bilen kanskje er parkert noen minutters sykling unna. Og kjenner jeg meg selv rett, så tar det ikke så veldig lang tid før jeg kjøper en til for å ha i Oslo, slik at vi har en hver.

Min erfaring med sammenleggbare sykler ut over denne sykkelen begrenser seg til en DBS kombi en gang på 70-tallet. Jeg kan derfor ikke sammenligne denne sykkelen med andre sammenleggbare sykler, i alle fall ikke ut fra egen erfaring.

Brompton sammenleggbare sykler er engelsk ingeniørkunst på sitt beste og en sykkel som er gjennomtenkt til minste detalj. For de som er opptatt av slikt, så har den også blitt et stilikon, til tross for at den er designet av ingeniører og ikke designere. Eller kanskje nettopp derfor. Her er form fullstendig underordnet funksjon, uten noen form for pynt som bare er der for utseendets skyld.

En sammenleggbar sykkel med små hjul vil aldri kunne bli som en vanlig sykkel. Det er ikke en sykkel laget for langtur og stor fart, skjønt jeg har blitt overrasket over hvor god den faktisk er å sykle på. I det jeg har lest om sykkelen har mange fremhevet at den har den samme akselavstand som vanlige sykler med store hjul, og at dette gjør den langt mer stabil enn andre sammenleggbare sykler med samme hjulstørrelse. Sykkelen har en stiv og stabil ramme, som er helt avgjørende for sykkelens egenskaper. Den er litt mer “nervøs” enn en vanlig sykkel, først og fremst fordi den svinger så lett. Men man blir fort vant til den. Og kanskje har jeg blitt litt lurt av at jeg har en modell som gir en ganske oppreist sittestilling. Kanskje ville en modell med lavere styre invitert til litt mer fart? Jeg vet ikke.

Små hjul tar ikke hindringer like godt som store. Det er i grunnen enkel fysikk. Hvis et lite hjul treffer f.eks. en fortauskant vil det ha mye større vinkel der hjulet treffer, sammenlignet med et større hjul. Det vil treffe mer rett på der et større hjul mer vil løfte seg over. Noen stisykkel er dette ikke. Men den fungerer helt greit på det som best må kunne karakteriseres som kjerrevei, i alle fall så lenge man ikke har det alt for travelt.

Om jeg holder med til det andre har skrevet om sykkelen, så kan jeg ikke huske å ha sett noen sammenligninger med andre sammenleggbare sykler med tilsvarende hjul hvor ikke Brompton har kommet ut som den beste sykkelen.

En sammenleggbar sykkel vil vanskelig kunne bli førstevalget for en sykkel til daglig bruk. Det er den da heller ikke for oss. I Frankrike er dette min sykkel nr 3, etter en hybrid og en landeveissykkel. I Oslo blir det sykkel nr 4 etter en hybrid, en varesykkel og en vintersykkel (og en landeveissykkel og en off-road står høyt på ønskelisten). De fleste turer sykles på en sykkel i vanlig størrelse. Skjønt jeg vet at en del har Brompton som sin eneste sykkel. Uansett er det veldig praktisk med en sammenleggbar sykkel som man lett legger inn i bagasjerommet på en bil, tar med på bussen eller på toget. Kanskje kan man til og med klare å få den med som håndbagasje på et fly. I alle fall går den greit som vanlig, innsjekket bagasje.

For alle som gjerne vil kombinere sykkel og kollektivtransport er dette en ideell sykkel. Den er konstruert i London, bygges i London og London er dens hjemmemarked. Sykkelen er utmerket om man vil sykle til undergrunnsstasjonen, ta med sykkelen (uten å betale noe ekstra for den), og sykle videre fra undergrunnen til endelig bestemmelsessted. Hvis man må frakte sykkelen over en viss avstand, f.eks. over en lang perrong på stasjonen før man skal opp rulletrappen, kan man utstyre den med fire små hjul og trille den som en trillekoffert med styret som trillehåndtak. (Vi har ikke slike hjul på våre sykler, så jeg vet ikke hvordan de fungerer i praksis.)

I Frankrike bruker vi disse syklene når vi skal kjøre til et sted vi gjerne vil gjøre oss bedre kjent med. Da parkerer vi bilen og utforsker stedet pr sykkel. (Ja, vi har nesten alltid en leiebil når vi er her i Syd-Frankrike. Selv om vi ikke lenger eier bil, kjører vi bil når vi har behov for det.) Det er fint å kunne sykle rundt i en by på medbragte sykler. Min far pleide tidligere å ta med en sammenleggbar sykkel (av langt simplere modell en Brompton) når han skulle på bærtur. Da kunne han kjøre så langt det var tillatt med bil, og så fortsette på sykkel innover skogsbilveiene til han fant et område med drivverdige forekomster av blåbær eller tyttebær.

I tester hvor man har sammenlignet sammenleggbare sykler har Brompton fått mye skryt for gode kjøreegenskaper. Men det er når man slår den sammen at den danker ut alle konkurrenter. Ingen andre sykler kommer i nærheten av å være like kompakte når de er sammenslått. Sammenslått måler sykkelen 585 x 565 x 270mm. Når felgdiameteren er ca 40 cm skal det godt gjøres å få den mindre. Det er ikke stort mer enn en carry on koffert. Man kommer ikke bort fra at den veier noen kilo. Men setet fungerer som et fint balansert bærehåndtak når sykkelen er sammenslått. Det går helt greit å bære sykkelen i en hånd og man kan sette den under skrivebordet når man er på jobb. Om man skal si det litt enkelt, så er de fleste sammenleggbare sykler laget for å kunne gå ned i bagasjerommet på en bil. Brompton er laget for (også) å kunne tas med når man reiser kollektiv.

Når man har lært seg å slå den sammen, tar det kanskje 15-20 sekunder å slå den sammen. Å slå den opp går enda fortere.

Sykkelen har ingen parkeringsstøtte, noe som heller ikke trengs. Man dytter på en liten hendel, og vipper bakhjulet inn under rammen, og dermed har man også gjort første trinn i å slå den sammen.

En klemme løsnes, og rammen brettes i to, med forhjulet ved siden av bakhjulet. Da er kjedet beskyttet mellom de to rammedelene, eller kanskje er heller den som skal bære sykkelen beskyttet mot kjedet. Man behøver ikke å være redd for å få olje fra kjedet på klærne når man bærer sykkelen.

En klemme til, og styrestangen brettes sammen.

Til slutt skyver man ned setet, og hele pakken er “låst”. Setet er i balansepunktet, slik at det fungerer greit som et bærehåndtak når sykkelen er slått sammen. For å unngå deler som stikker ut kan den ene pedalen vippes opp.

Sykkelen kan fås i et utall varianter. Man kan velge tre ulike styrer. Det mest vanlige er M-modellen, som jeg har valgt. Dette styret gir en ganske oppreist sittestilling. Men man får den også med et S-styre for en litt mer aggressiv og foroverlent stil, og en P-styre som gir muligheter for mange ulike grep på styret. Brompton har annonsert at de kommer med et H-styre i 2012, som vil være høyere enn styrene de nå leverer. Det vil særlig passe for høye personer (som også kan få sykkelen lenger setepinne enn standard, om det er nødvendig). Jeg har ikke sett noen bilder av H-styret, så jeg vet ikke hvordan det vil bli seende ut.

Den leveres uten gir eller med 2, 3 eller 6 gir: Et innvendig navgir med tre trinn og/eller et utvendig med to. Jeg har valgt seks gir. Vi som har vennet oss til sykler med 20-30 gir vil nok kunne synes at sprangene mellom girene på en Brompton kan bli litt store. Fordelen med mange gir er at man (nesten) alltid kan finne det giret som er akkurat riktig for den farten man holder eller den bakken man vil opp. Med færre gir blir trinnene større for å gi tilstrekkelig avstand mellom laveste og høyeste gir. Jeg synes Brompton har funnet en god balanse her. Hvis man ønsker er det mulig å få sykkelen levert med høyere eller lavere giring enn standard.

Jeg har valgt sykler med fastmontert Shimano dynamolys. Glem de gammeldagse dynamoene. Her sitter dynamoen i forhjulsnavet, og gir ingen merkbar motstand så lenge det ikke trekkes strøm. Slår man på lyset blir det større motstand i navet og det blir selvfølgelig litt tyngre å sykle. Lyssystemet har også en kondensator som gjør at lyset ikke slukker umiddelbart når man stopper. Stopper man f.eks. foran et kryss vil baklyset fortsette å lyse selv om man har stoppet.

Vanligvis foretrekker jeg batterilys. Men disse vil man gjerne ta av når man setter fra seg sykkelen, ellers risikere man at de blir stjålet. Jeg har glemt å ta med lys når jeg har syklet ut i dagslys og hjem i mørket, eller ting tok litt lenger tid enn jeg hadde tenkt og det var blitt mørkt innen jeg skulle hjem. Likevel foretrekker jeg vanligvis lys som ikke samtidig virker som en elektrisk brems på sykkelen. Men jeg regner ikke med å sykle mye i mørket med min Brompton, i alle fall ikke langt. Da er det bedre at lyset er fast på sykkelen og er der de gangene man har bruk for det. Så får man heller akseptere litt mer rullemotstand de få gangene det måtte bli aktuelt. Vil man heller ha batterilys, eventuelt et kraftigere dynamolys enn det jeg har valgt, så kan man få det også.

Når man til tider vil bære med seg sykkelen, f.eks. inn på et tog, betyr vekten en del. Avhengig av modell og utstyr veier den fra 9 til 12,5 kg. Vil man ha seks gir vil sykkelen veie 920g mer enn en sykkel uten gir. De som er veldig opptatt av vekt kan få en superlett ramme, hvor noen deler er laget av titan i stedet for stål. Man kan da spare 900-1050 g, avhenging av modell. Men titan er et dyrt metall og man betaler mye for denne vektbesparelsen. For mye etter min smak. Jeg vet ikke prisen i Norge, men i England koster dette £490 ekstra. Man skal være mer opptatt av sykkelens vekt og ha litt fetere lommebok enn meg om man skal bruke så mye på dette. Men for all del. Selv om en kilo i seg selv ikke er mye, så kan det bli veldig merkbart når man får en kilo på toppen av det man ellers bærer. Uansett hvor mye ekstra eller hvor mye man sparer i vekt ved de ulike opsjonene, så er oppgitt i Bromptons brosjyre.

Brompton viser omsorg for detaljene. En sykkelpumpe er plassert på bakgaffelen. Den er så fint plassert at det faktisk gikk lang tid før vi oppdaget at det var en pumpe der. (På en sort sykkel la vi ikke merke til at dette sorte røret faktisk var en pumpe. På en blå sykkel var den lettere å legge merke til.)

På den ene girskifteren har man funnet plass til en ringeklokke.

Man kan få diverse vesker som er designet spesielt for Brompton. Jeg valgte en S-bag. Man fester en egen, liten brakett foran på sykkelen (lik for alle bager). I denne fester man en ramme, som bagen henger på. Tar man bagen av denne rammen er det en utmerket skulderveske. Jeg bruker denne bagen også når jeg ikke sykler. Det finnes større bager og det finnes en elegant dokumentveske for den som vil ha den rette kontorstilen.

Kvalitet koster. Brompton er ingen billigsykkel. Man får sammenleggbare sykler som koster en god del mindre enn Brompton. Men man får det man betaler for. Det er så mange varianter at det er vanskelig å gi eksakt pris — det kommer an på modell og utstyr. I Norge selges sykkelen gjennom Syklistenes landsforening. En 3-girs modell koster 6.990,- hvis man er medlem av SLF, 8.390 hvis man ikke er medlem. Vil man ha 6 gir koster den 7.890 og 9.290 for henholdsvis medlemmer og ikke-medlemmer. Sammenlignet med hva man ellers betaler for en sykkel av brukbar kvalitet er ikke dette spesielt mye. I en verden av billigprodukter produsert i Østen er det faktisk ganske rimelig for en sykkel bygget for hånd i England.

For de som ønsker litt hjelp til å trå, så kommer Brompton også med en el-utgave. Her er en omtale av et kit for å bygge en motor inn i en Brompton. Brompton avslørte sitt prosjekt i en e-post datert 21.09.2011, så jeg tviler på at denne omtalen fra juni i år gjelder det samme produktet. Det ser mer ut som et tredjepartsprodukt for å bygge om en Brompton. Spesifikasjoner for eBrompton er ikke tilgjengelig når dette skrives, ut over at den først vil bli tilgjengelig i UK og Tyskland i 2012, og først i 2013 i andre land. De lover også retrofitness, altså at man skal kunne bygge om sin Brompton til en eBrompton. Mer vet jeg foreløpig ikke om denne sykkelen, men stay tuned.

I disse tider hvor bloggere gjerne selger seg og omtaler produkter mot betaling, vil jeg presisere følgende: Jeg har valgt denne sykkelen etter å ha undersøkt hvilke sammenleggbare sykler som var tilgjengelige i markedet. Jeg kjøpt den gjennom en forhandler og har betalt vanlig pris for sykkelen. Jeg har ikke forespeilet noen at jeg ville skrive om sykkelen. Jeg har ingen interesser i Brompton sykler. Jeg er medlem av Syklistenes landsforening, noe jeg mener at alle syklister bør være. Om en viktig forening har inntekter fra salg av en god sykkel, synes jeg det er aldeles utmerket. Men personlig tjener jeg ikke noe på det.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly