Stortorvet er ikke stort nok for alle, kan vi lese i Aftenposten. Igjen må syklistene vike.
Nå må Oslo slutte å tulle! Ved den minste utfordring synes Oslos “løsning” å være at syklistene må vike. Slik skal det visst bli i Bogstadveien, i Bygdøy Alle og mange andre gater også. Det kan se ut som om man vil gjøre Stortorvet til en reprise av Jernbanetorget.
Oslo må slutte å lage slike tulleprosjekter. Selvfølgelig skal det legges til rette for sykling til og over Stortorvet, like selvfølgelig som det skal legges til rette for sykling i Bogstadveien, i Bygdøy Allé, Henrik Ibsens gate og de aller fleste andre gater i denne byen. Det er vel etablert standard i de fleste siviliserte storbyer i Europa. Det er på tide at Oslo innser at sykkel er det beste transportmiddelet i byer og at det ikke er noe som kan sendes ut i sidegater og på store omveier. Det er like selvsagt at det legges til rette for syklister som at det legges til rette for fotgjengere, alle steder.
Folk kommer til å sykle på Stortorvet, uansett hva byråkrater og politikere måtte mene. Som alle andre, så er syklister interessert i å komme fram på en rask og enkel måte, og vi lar oss ikke lede ut på store omveier fordi noen byråkrater og politikere har tenkt at der kan vi aller nådigst få lov til å sykle.
Det kan faktisk være vanskelig å unngå Stortorvet. Tre av de sykkeltraséene som er vedtatt som en del av gatebruksplanen for sentrum krysser hverande nettopp på Stortorvet (det er vanskelig å finne informasjon på Oslo kommunes nettsider, så jeg holder med til det som er gjengitt av Venstre:
Nord/sør:
Trase 1: Ankerbrua – Torggata – Kirkegata
Trase 3: Uelands gate – Maridalsveien – Møllergata – Kongens gate – VippetangenØst/vest:
Trase 1: Wergelandsveien – Kristian IVs gate – Grensen – Kirkeristen
Har man opphevet den vedtatte planen en måned etter at den ble vedtatt? I det som har vært omtalt som plan for Stortorvet sies det ikke noe om hva slags løsning man i stedet vil ha for syklister. De ser ut til bare å være skjøvet ut, slik det skjedde på Jernbanetorget.
Når det ikke legges til rette for sykling, blir resultatet kaos. De minst skvetne kommer til å sykle i kollektivfeltet, selv om de jages av busser. Noen av oss har tatt konsekvensen av manglende tilrettelegging ved å kreve vår plass i kjørebanen. Så får biler og busser bare ligge bak og vente til det er plass til å komme forbi på ordentlig måte. Det er ikke vi som har laget “løsningene” hvor man ikke har tenkt på og satt av plass til sykler. Andre er mer forsiktige, og krongler seg mellom fotgjengere på fortauet, hvilket er en dårlig løsning. Syklister har ikke noe på fortauet å gjøre (men politikerne har bestemt at det er lov). Syklister har lov til å sykle i vanlig kjørefelt, i kollektivfelt, gågater og på fortau — og det gjør vi. Men det hadde vært mye bedre for alle om man fikk orden på forholdene med egne områder for syklister.
Tankegangen i Oslo (og ellers i Norge) er fundamentalt gal. Man må starte med utgangspunkt i hvordan man skal få gode forhold for alle trafikanter man vil ha i byen (som ekskluderer privatbil). Så får man eventuelt finne fram til egnede kompromisser når ikke alle ønsker kan oppfylles, men fortsatt kompromisser som inkluderer alle. I stedet velger man ut noen som skal få en “Rolls Royce” løsning, og merkelig nok ble det da ikke plass (eller penger) til andre når dette slal realiseres. Man vil lage en idéell løsning for kollektivtransport på Stortorvet. I stedet for å innse at det ikke fullt ut lar seg realisere skal skrivebordsfolket realisere dette ved å kaste ut andre trafikantgrupper som har sin selvfølgelige plass der. Resultatet blir kaos, fordi syklistene likevel kommer til å sykle der.
Problemet lar seg løse hvis man vil. Det første som må vike er parkering på gateplan. Veldig mange steder i denne byen står det på en håndfull gateparkeringsplasser som i alle fall til nå synes å ha vært hellige for politikere og planleggere. På “butikksiden” i Henrik Ibsens gt er det kanskje ti parkeringsplasser som gjør at man i dag ikke får til ordentlige forhold for syklister.
Behøver fortauene alltid å være så brede? På Karl Johan, ja, for der er det mange fotgjengere. I Henrik Ibsens gt langs Slottsparken kan bredden godt reduseres for å gi plass til syklister — det er uansett vel så mange syklister som fotgjengere på fortauet på denne siden.
Man må akseptere kompromisser. Men det er ikke et kompromiss at syklistene stenges ute.
I følge Aftenposten er det Norconsult som har utarbeidet forslaget. Jeg vet ikke hva slags bestilling Norsconsult har fått og derfor er det vanskelig å vurdere deres innsats. Men i Nordconsults skrytebrosjyre om deres samferdselskompetanse er det ikke ett eneste bilde av en sykkel. Derimot har de funnet grunn til å skryte av at de hadde ansvaret for skandaleprosjektet Jernbanetorget (noe jeg først oppdaget etter at jeg hadde skrevet inn i dette innlegget at Oslo, med Nordconsults hjelp, synes å ville gjenta fadesen fra Jernbanetorget når de nå skal gå løs på Stortorvet). Jeg vet ikke så mye om Nordconsult. Men lite tyder på at de forstår sykkel, og i så fall mangler de den nødvendige kompetanse til å planlegge samferdselsprosjekter i byer. Med Jernbanetorget og Stortorvet har de strøket til eksamen to ganger.
Hvis bestillingen ikke har inneholdt et krav om tilrettelegging for sykkel, så er svaret: Kast ut de som har utarbeidet bestillingen. Har tilrettelegging for sykkel vært et krav, så kast ut Norconsult. Få heller inn konsulenter fra Danmark og/eller Nederland som skjønner hvordan det i byer kan legges til rette for sykkel. Hvis Nordconsult ikke skjønner dette, ikke bruk dem. Man kan begynne å lure på om dere som er politisk ansvarlig og ansvarlig for planlegging aldri har vært utenfor Norge og sett hvordan dette er løst i andre byer, eller om dere bare beveger dere rundt slike steder med mørke solbriller og store skylapper — eventuelt bare blir kjørt rundt i bil.
Byrådsleder Stian Berger Røsland, du har flere ganger sagt at det skal satses på sykkel og at Oslo skal bli en sykkelby. Jeg har vært tålmodig med deg og trodd på at du mente det, og at det nå kanskje skal bli bedre. Jeg har nok tenkt at det er din onde fetter FrP som har vært hovedproblemet. Nå er FrP ute. Nå får du vise at du mener alvor med å ville satse på sykkel.
Ola Elvestuen, du har ikke sittet lenge nok til å kunne holdes ansvarlig for planleggingen av dette. Men du får ansvaret dersom det blir gjennomført. Gjennomføres en endring på Stortorvet som ikke gir plass for sykler og tre vedtatte sykkeltraseer likevel ikke blir bygget, da har du snublet på hoppkanten. Da fortsetter du bare en tidligere sykkelfiendtlig politikk, Ola Elvestuen, og mange av oss vil bli dypt skuffet.
Stian Berger Røsland og Ola Elvestuen, dere to har hovedansvaret for å gjøre Oslo til en sykkelby. Lykkes dere vil dere få æren, og vi kan holde FrP ansvarlig for den dårlige historien. Bedre sent enn aldri. Men fortsetter dere i samme spor, da er dere ansvarlig for fadesen.
Hvis Oslo med noen som helst rimelighet skal kunne kalles en sykkelby, så er et minstekrav at det i alle fremtidige prosjekter tas hensyn til syklister. Syklister er en like selvfølgelig del av trafikkbildet som andre trafikanter, og det er som sagt like selvsagt at det legges til rette for syklister som for fotgjengere. Vi trenger mange typer løsninger. Vi trenger et hovedsykkelveinett, hvor man ligger 26 år etter den opprinnelige planen. Mye av det som planlegges som hovedsykkelveinett holder ikke mål. I et hovedsykkelveinett er det selvfølgelig fremkommelighet for syklister som er prioritert. Sykkelfelt som avbrytes av bussholdeplasser er uakseptabelt i et hovedsykkelveinett. Blandet trafikk med fotgjengere og syklister er uakseptabelt i et hovedsykkelveinett. Parkering er uakseptabelt i et hovedsykkelveinett, herunder også parkering innenfor et sykkelfelt. I et sekundær- eller lokalnett kan de i større grad søkes etter kompromisser.
København og Amsterdam startet med å realisere sine planer fra slutten av 70-tallet, Oslo gjorde ingen ting og gjør fortsatt svært lite. Det er resultatet av dette Oslosyklistene plages av hver dag, og som de som mener de blir plaget av syklister også plages av. Men det må også være slik at uansett hvor vi skal i denne byen, så skal det være greit å velge sykkelen, så også om vi skal til Stortorvet, Bogstadveien eller Jernbanetorvet.
Tankegangen som preger planleggingen i Oslo er grunnleggende feil. Sykkel er ikke noe sært tillegg til annen trafikkplanlegging, det er er noe som det alltid skal tas hensyn til. Dere må gi en veldig klar beskjed til fagetaten: I samtlige veiprosjekter skal det være et krav at det legges til rette for sykkel. Hvis interne utredere og eksterne konsulenter ikke klarer å levere, så få inn noen som skjønner sykkel. Planen for Stortorvet må avvises og det bør være siste gang vi ser en slik plan hvor tilrettelegging for sykkel ikke er en selvfølgelig del av løsningen. Dere må kunne si aldri mer Jernbanetorget, aldri mer Carl Berner. Det betyr at forslaget for Stortorvet må forkastes, og at Bjørvikaprosjektet må gjennomgås kritisk og revideres.
Et ubehagelig spørsmål begynner å bli veldig påtrengende: Er det direkte motvilje, eller er det slik at Oslo er belemret med Europas mest talentløse politikere og planlegger når det gjelder sykkel?