Hva sier egentlig EU-målingene?

Rekorddårlig oppslutning om EU, melder NRK. Neppe noen er særlig overrasket over det resultatet. Men hva forteller det egentlig?

NRK skriver ikke hvordan spørsmålet ble stilt. Men det typiske spørsmålet i slike målinger er “Hvis det hadde vært folkeavstemming i dag, ville du svart ja eller nei til norsk medlemskap i EU?”, eller noe tilsvarende. Jeg er neppe den eneste som mener at ja, Norge bør bli medlem av EU, men ikke nå. Jeg ville derfor fått problemer med å svare på et slikt spørsmål.

EU er i krise. Det er definitivt ikke tidspunktet å søke medlemskap. Kommer EU seg styrket ut av krisen, vil spørsmålet om norsk medlemskap igjen kunne bli aktuelt. Ender EU med brukket rygg, er det ingen grunn til å gå inn. Den som lever får se.

Om noen skulle spurt hva jeg ville ha svart om det hadde vært folkeavstemming i dag, ville mitt svar ha vært at det ikke er noen grunn til å avholde noen folkeavstemming i dag — og det uavhengig av hva opinonen måtte mene om medlemsakp. Men det svaralternativet finnes ikke i meningsmålernes spørreskjema.

Norge har en åpen og i stor grad råvarebasert økonomi. Vi er et land i Europas utkant med et folketall som tilsvarer omtrent halvparten av befolkningen i Paris-regioen. EU er vårt viktigste eksportmarked. Det hjelper ikke å si at Norge ikke har en eneste fisk å gi bort, hvis det ikke finnes noen som er interessert i å kjøpe all fisken vår.

Mitt klare inntrykk fra samarbeid med folk i store deler av Euroap, er at for de fleste er Europa=EU. Vi må gjerne argumentere for at vi er en nasjon vi med, og er i Europa. De andre vil nikke og si ja, ja. Så fortsetter de å snakke om Europa og mene EU. Spørsmål som bare er interessante for land som står utenfor EU er uinteressante for Europa. Det vil man ikke bruke tid på. I den grad Norge har andre interesser enn land i EU, vil Norges interesser bli ignorert. Det er ikke fordi man vil motarbeide Norge, men fordi Norge ikke er viktig.

For våre nordiske naboer er Europa=EU viktigere enn Norden. Andre nordiske land ser ingen grunn til å bruke tid på Norden, og lar seg represenere på lavt nivå i Nordisk råd. Det er i Brussel det skjer, ikke i Nordisk råd. Nordisk råd kunne kanskje ha vært politisk interessant om det hadde vært arena for diskusjon av nordiske posisjoner i forhold til prosesser som skjer i Europa. Med det vil Nordisk råd aldri kunne bli så lenge Norge og Island står utenfor EU. Da kan de drysse ut noen priser og litt kulturmidler, men ellers få stadig mindre betydning.

Noen drømmer om at vi også skal ut av EØS, i praksis avvikle EØS. Skulle Island bli medlem og Norge gå ut av EØS, vil EØS-avtalen bli en avtale mellom EU og Lichtenstein. Lichtenstein har omtrent like mange innbyggere som det bor i Sagene bydel i Oslo. Ut over å tette skattehull, vil ingen bry seg om Lichtenstein.

De som vil ut av EØS synes å tro på en handelsavtale som alternativ. Andre tror på Julenissen. Jeg har hørt argumenter om at vi allerede har en handelsavtale. Kanskje er avtalen fra før 1992 formelt sett fortsatt en avtale. Men uansett formaliteter er det lite realisme i å gjenopplive den avtalen. Hvis det er en avtale, vil det neppe være en avtale som er bindende annet enn i forhold til de 12 land som allerede var medlem i 1992.

Sveits har en handelsavtale. Sveits er langt viktigere for EU enn hva Norge er. Sveits er en strategisk plassert “øy” midt i Europa, og EU er avhengig av å ha avtaler om bl.a. transport gjennom Sveits. Sveits har nå en gang denne avtalen, og det er vanskeligere å si opp en avtale enn det er å ikke inngå en ny. Men EU synes å ha gått lei av sære og kravstore sveitsere. At Norge skal kunne gå ut av dagens EØS-avtale og få en avtale som den EU helst vil avvikle i forhold til Sveits, er lite realistisk. Man kan like gjerne tro på julenissen.

Jeg liker ikke EØS-avtalen. Det er en husmannskontrakt og en form for medlemskap uten stemmerett. I praksis må vi følge det EU bestemmer, men er ikke med på beslutningene. EØS-avtalen er virkelig et eksempel på demokratisk underskudd. Hvis EU kommer seg gjennom krisen og kanskje kommer ut som et sterkere EU, da kan det være tid for en ny diskusjon om å erstatte dagens EØS-avtale med et medlemskap som gir stemmerett. Men i dag er EU-medlemskap ikke aktuell politikk. Derfor behøver vi ikke å tenke på hva vi ville ha stemt om det hadde vært folkeavstemming i dag.

EU er viktigere for Norge enn Norge er for EU.

Print Friendly