Oslopolitiet er blant syklistenes verste fiender!

Jeg har flere ganger skrevet at politiet er en sykkelfiendtlig etat, om meningsløse kontroller som grenser til forfølgelse, at politiet feilbeskriver sykkelulykker ved at de skyver skylden over på syklister der bilisten ikke overholdt vikeplikt, osv. Videre har Oslopolitiet vært den største bremseklossen når det gjelder å oppheve enveiskjøring for syklister i gater som ellers er enveiskjørt. Men det er verre enn som så. I sin iver etter å ivareta bilistene er Oslopolitiet ansvarlig for noen av de verste sykkelfellene i Oslo.

Når det gjelder trafikkplanlegging i Oslo lever vi dessverre i en om ikke politistat, så i alle fall politiby. I Oslo er det politiet som har skiltmyndighet. Dette følger av skiltforskriften § 28, som lyder:

1. For offentlig og privat veg i kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø og Drammen kan politiet treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned
a)    forbudsskilt og påbudsskilt unntatt skilt som omfattes av bestemmelsene i § 26 og § 27,
b)    skiltene 508 «Kollektivfelt», 509 «Sambruksfelt», 510 «Slutt på kollektivfelt», 511 «Slutt på sambruksfelt », 512 « Holdeplass for buss », 513 « Holdeplass for sporvogn », 514 « Holdeplass for drosje », 518 « Gangveg », 520 « Sykkelveg », 521 « Sykkelfelt », 522 « Gang- og sykkelveg », 526 « Envegskjøring », 548 « Gågate », 550 « Slutt på gågate » og 552 « Parkering », og
c)    eventuelle underskilt til disse.

Som utøvende myndighet kunne man tro at politiets oppgave her var begrenset til å påse at det skiltes riktig i forhold til gjeldende regulering. Men Oslopolitiet har tiltatt seg en myndighet langt ut over dette. De overprøver vedtatt regulering i sin iver etter å ta vare på deres venner, bilistene. Jeg har mange ganger kritisert Oslo kommune. Oslo kommune fortjener mye kritikk for sin manglende og halvhjertede sykkelsatsing. Men jeg har nok kommet til å skyte på Jøran Kallmyr og hans forgjenger Peter N. Myhre i saker hvor politiet har vært synderen.

Kommunerevisjonen kom 14. juni i år med en rapport om hovedsykkelveinettet i Oslo. Denne inneholder mye interessant lesning, ikke minst om politiets destruktive rolle i arbeidet med å få bedre forhold for syklister i Oslo. Kommunerevisjonen undersøkte konkret tre sykkelveistrekninger i Oslo, slik at rapporten ikke på noen måte gir noe fullstendig bilde av tilstanden. De tre undersøkte strekningene er:

• Rute Østre Aker vei og deler av Rute Grønland (fra Ring 3 til Grønland)6
• Rute Sognsveien fra Sognsvann til sentrum
• Rute Sørkedalsveien fra Røa til sentrum

Jeg har tidligere pekt på at når sykkelfelt forsvinner før kryss for å gi plass til et ekstra kjørefelt, så er det selve symbolet på at bilister prioriteres foran syklister. Det holder jeg fast ved. Men før jeg leste Kommunerevisjonens rapport var jeg ikke klar over at det Oslopolitiet og ikke FrP-byrådene som hadde ansvaret for dette. I Kommunerevisjonens rapport kan vi lese på s. 20-21:

“Bilde 15 viser at sykkelfeltet i krysset mellom Ullevålsveien og St. Olavs gate ble avsluttet et stykke før krysset, og at det i krysset var to kjørefelt, ett for trafikanter som skulle kjøre rett fram og ett for venstresvingende trafikanter. Den daværende Samferdselsetaten har oppgitt til Kommunerevisjonen at politiet i enkelte tilfeller ikke har ønsket å føre sykkelfelt fram til kryss, fordi dette kan føre til kødannelse og redusert trafikksikkerhet. Politiet har overfor Kommunerevisjonen utdypet dette synspunktet på følgende måte: “Syklistene bør innordne seg med tanke på sin videre ferd før de når frem til krysset, slik at syklister som eksempelvis skal til venstre ikke blir en fare for øvrig trafikk som eksempelvis skal rett frem. Videre vil det kunne oppstå konflikter ved trafikk som ev. svinger til høyre og krysser syklistens kjøreretning.”

Når politiet er opptatt av trafikksikkerhet er det åpenbart at det ikke er syklistenes trafikksikkerhet de er opptatt av. Det sier vel det meste om Oslopolitiets prioriteringer at de mener det er viktigere å hindre at bilene lager kø, enn sikkerhet for syklister.

En av Oslos mange håpløse sykkelløsninger passerer Ullevålsveien 15. Her forsvinner sykkelfeltet for å gi plass til en særdeles trafikkfarlig lastesone. Igjen er det Oslopolitiet som er hovedsynderen. På s. 21 kan vi lese:

Avbrudd i sykkelfelt for å gi plass til varelevering e.l.

I Rute Sognsveien var det ett eksempel på at sykkelfelt ble avsluttet og erstattet med et kortere strekk skiltet med parkering forbudtskilt, som illustrert på bildet under. Sykkelfeltet startet igjen ved skiltet (skilt 521 Sykkelfelt) som er markert på bilde 17.

Det er forbudt å stanse i sykkelfelt, unntatt for buss eller sporvogn på holdeplass, jf. forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkreglene) § 16 g. Skilt 372 Parkering forbudt angir forbud mot parkering på den siden av veien hvor skiltet er satt opp. I gater og på strekninger hvor parkeringsforbud er innført, er kortvarig stans for av- og pålessing og av- og påstigning tillatt, og parkeringsforbudet hindrer derfor ikke varelevering. Dette fører i praksis til at det blir et brudd i sykkelfeltet der biler kan stanse langs fortauskanten, noe også bilde 17 viser at skjer. Det er ikke angitt at sykkelfelt avsluttes, og det framgår derfor ikke klart om sykkelfeltet er avsluttet, om det er et midlertidig avbrudd eller om oppmerkingen av sykkelfeltet er slitt bort.

Den daværende Samferdselsetaten opplyste til Kommunerevisjonen at politiet og etaten har hatt ulikt syn på skiltingen på den nevnte strekningen i Ullevålsveien. Samferdselsetaten ønsket å anlegge sykkelfelt langs hele strekningen, mens politiet ønsket å prioritere varelevering. Etaten viste overfor Kommunerevisjonen til at tilsvarende var tilfelle i Stenersgata, og at det begge steder var skiltet med parkering forbudtskilt. Ifølge politiet, kan det på strekninger med sykkelfelt være et spørsmål om det skal være et opphold i sykkelfeltet med parkering forbudt-skilt for å tilrettelegge for varelevering til butikker og lignende. Dette vil nødvendigvis redusere framkommeligheten for syklister. Politiet la vekt på at det ikke var aktuelt med varelevering på fortau, fordi dette ville tvinge de myke trafikantene ut i kjørebanen. Politiet presiserte overfor Kommunerevisjonen at politiet er opptatt av å ivareta helheten i trafikkbildet – dette innebærer at man ikke bare kan ivareta én gruppe, som syklistene; også hensynet til de øvrige trafikantene må ivaretas.”

Jeg har tidligere påpekt at reglene om når sykkelfelt slutter er høyst uklare, og at det derfor er uklart hva som egentlig gjelder utenfor Ullevålsveien 15. Dette understrekes av at Byrådet og politiet er uenige om reglene her. Hvordan skal da en stakkars syklist oppfatte situasjonen?

Stenersgt har jeg tidligere kommentert her og her.

Jeg har også blitt fortalt at Oslopolitiet hadde en stor omsorg for bilistenes parkeringsmuligheter i Wergelandsveien, og at det er Oslopolitiet som har ansvaret for at sykkelfeltet opphører mellom St. Olavs gt og Parkveien. Men her mangler jeg dokumentasjon, så jeg kan ikke innestå for at dette er riktig.

Oslopolitiet synes å lide av kronisk kunnskapsvegring, i alle fall når det gjelder tilrettelegging for sykkel. Man stoler på egen synsing og fordommer fremfor å lære av erfaringer fra andre land. Men det er vel helst motvilje mot syklister og kjærlighet til bilen som styrer deres prioriteringer.

Bystyret vedtok i 2006 at man skulle sørge for at sykkelfelt ikke forsvinner foran veikryss. Jeg har tidligere skrevet at Byrådet har sabotert dette vedtaket, men det viser seg at politiet var sabotøren i dette tilfellet. Man har ønsket å prioritere syklister høyere, og det må selvfølgelig gå på bekostning av bilistene. Det hører ikke hjemme i et demokratisk samfunn at politiet skal kunne sette til side vedtak fattet i demokratiske organer, slik de har gjort i flere sykkelsaker. Vil man gi prioritet til syklsiter betyr det nødvendigvis mindre plass til biler og dermed mer kø, om bilistene ikke går over til annen transport.

Som skiltmyndighet skal selvfølgelig politiet påse at skiltingen er i henhold til gjeldende regler. De skal ikke endre prioriteringene i reguleringene. En uklar bestemmelse i en forskrift kan ikke gi politiet hjemmel til å overprøve valgte organers prioriteringer i byutviklingen, slik de har gjort i Oslo.

De tidligere byrådene Peter N Myhre og Jøran Kallmyr har fått mye og vel fortjent kritikk for manglende tilrettelegging for syklister. Men heller ikke de kan holdes ansvarlig for Oslopolitiets ugjerninger. Så Peter N Myhre og Jøran Kallmyr, jeg beklager at jeg har gitt dere skylden for forhold hvor politiet har hindret byrådet i å gjennomføre tiltak.

På et møte i regi av Syklistenes landsforening avd Oslo før kommunevalget, sa Venstres Odd Einar Dørum at Oslo det var veldig uheldig for Oslo at politiet har skiltmyndighet. Det er ikke vanskelig å være enig i dette. Det er bare så synd at en politiker som både har vært samferdsels- og justisminister ikke sørget for å rydde opp da han hadde muligheten.

Oslopolitiet klager over mangel på ressurser. Man bør kunne hjelpe dem litt ved å frita Oslopolitiet for oppgaven med å være skiltmyndighet i Oslo.

Print Friendly