Olav Torvunds blogg

Ikke uven­tet ble Fabian Stang årets Oslo­bor­ger 2011. Gra­tu­le­rer! Det er meget vel fortjent.

At jeg selv skulle komme til å bli nomi­nert til en slik heder var full­sten­dig over­ras­kende. Tan­ken hadde aldri strei­fet meg. Jeg fikk vite at jeg var kan­di­dat noen dager før det ble offent­lig­gjort. Men jeg fikk ikke vite hvem de andre kan­di­da­tene var. Min første tanke var at året Oslo­bor­ger måtte bli Fabian Stang. Det eneste usik­ker­hets­mo­men­tet var om kårin­gen var lagt opp slik at ord­fø­re­ren ikke kunne være kan­di­dat. Da jeg så lis­ten var jeg ikke i tvil: Det måtte bli Fabian.

Jeg vet at Fabian vil si at han bare har gjort job­ben sin, og at han først og fremst er stolt over Oslos befolk­ning. Jeg har også hørt andre si, mens kårin­gen var oppe til vote­ring, at Fabian bare har gjort job­ben sin. Men det er mange måter å fylle ord­fø­rer­job­ben på. Da ter­ro­ren ram­met Norge trengte vi noen som sto fram og viste vei. Sam­men med stats­mi­nis­ter Jens Stol­ten­berg sto Fabian Stang fram som den lede­ren vi trengte i en tung og vans­ke­lig tid, en tid hvor mange av oss bare satt utslått og hand­lings­lam­met i en for­vir­ret sorg over det ufat­te­lige som hadde skjedd. Fabian, sam­men med Jens Stol­ten­berg, ledet oss gjen­nom stor­men og sor­gen. Sjel­den har det vært en så åpen­bar kan­di­dat til å bli årets Oslo­bor­ger som i 2011.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Så har Oslo bystyre druk­net Lambda. Dette er poli­tisk sir­kus på sitt ver­ste. Det er fler­tall mot Lambda, men ikke fler­tall for noe.

AP vil ha Tøyen. FrP sier de vil ha Nasjo­nal­gal­le­riet, men rea­li­te­ten er at de ikke vil ha noe. FrPs argu­men­ta­sjon dreide seg om bruk av pen­ger. De argu­men­terte ikke for Nasjo­nal­gal­le­riet, men mot å bruke pen­ger på et nytt museum. Carl I Hagen har aldri vært opp­tatt av resul­ta­ter. Han er nar­cis­sis­tisk poli­ti­ker av ver­ste sort, som bare er opp­tatt av spil­let og at han selv kan stå i rampe­ly­set og komme på TV. Nå fikk han med seg AP, og fikk det som han ville.

Den som har skuf­fet mest er Liebe Rieber-Mohn. Jeg hadde tross alt vissse for­vent­nin­ger til henne, noe jeg aldri har hatt til FrP og Carl I Hagen.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Oslos poli­ti­kere er i ferd med å bygge et nytt monu­ment: Et monu­ment over sin egen udug­le­lig­het. Ver­dens­kunst­ne­ren Edvard Munch sen­des ut på en ny ørken­vand­ring sam­men med sam­lin­gen til Rolf Ste­ner­sen.

Saken hand­ler ikke så mye om Lambda. Jeg har aldri vært begeist­ret for det byg­get, og hadde gjerne sett at man hadde valgt et annet. Det hand­ler om Edvard Munch, det hand­ler om Oslo og det hand­ler om Norge. Jeg aksep­te­rer at juryen valgte noe annet enn det jeg ville ha fore­truk­ket. Nå hand­ler det om å komme videre og gi Edvard Munch det museum han fortjener.

Det kan godt hende at det kunne ha blitt byg­get et utmer­ket Munch-museum på Tøyen. Men poli­ti­kerne har prio­ri­tert par­ke­rings­plas­ser og sir­kus frem­for et ordent­lig museum. Det gjorde også AP/SV, da de satt med byråds­mak­ten. De kunne sik­kert ha byg­get et flott Munch-museum. Men de gjorde det ikke.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Mange av oss hadde og har store for­vent­nin­ger til Venst­res Ola Elve­stuen som byråd for sam­ferd­sel i Oslo. Vi ven­tet selv­føl­ge­lig ikke resul­ta­ter med en gang. Det tar tid å få syn­lige resul­ta­ter. Men nå kom­mer de sakene hvor vi ven­ter å se en kursendring.

I byråds­er­klæ­rin­gen til det nåvæ­rende byrå­det står det på s 13–13 at man skal sørge for bedre vin­ter­ved­li­ke­hold. Det er dess­verre bare å kon­sta­tere at her strøk Venstre og Ola Elve­stuen på den første prø­ven. Da snøen falt i Oslo var ryd­din­gen av syk­kel­felt akku­rat like dår­lig som under det for­rige byrå­det. Det vil si at syk­kel­fel­tene ikke ble ryd­det for snø. Det er liten hjelp i å se bedre vin­ter­ved­li­ke­hold i byråds­er­klæ­rin­gen så lenge vi ikke ser noe til det i gatene.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

“Poli­ti­ker­top­per har tjent hundre­tu­se­ner på gull­kan­tet etter­lønn” skri­ver VG, en sak som gjen­gis og føl­ges opp av NRK Østlands­sen­din­gen. Det dreier som en lønn i tre måne­der etter at man går av som hel­tids­po­li­ti­ker i Oslo. Alle har krav på lønn i en “opp­si­gel­ses­tid”. Selv­føl­ge­lig skal poli­ti­kerne ha til­sva­rende. Det er poli­ti­ker­hets å kri­ti­sere en slik ordning.

En poli­ti­ker må være for­be­redt på å måtte gå på dagen, men skal like­vel stå på i sin poli­ti­ker­jobb til siste dag på jobb. Når man går inn i en valg­kamp er målet å bli valgt. Noen taper. En byråd, stats­råd, stor­tings­re­pre­sen­tant og andre skal være opp­tatt av å gjøre sin jobb til den dag de går av. Man skal ikke bruke denne tiden til å plan­legge sitt liv etter poli­tik­ken, søke andre job­ber, osv. Det får man gjøre når man er ute av aktiv politikk.

Jeg synes ærlig talt at poli­ti­kere godt kan ha en etter­lønn i mer enn tre måne­der. Det gjel­der både riks­po­li­ti­kere og lokale hel­tids­po­li­ti­kere. Når man står der dagen etter at regje­ring eller byråd er kas­tet, eller man er vra­ket av vel­gerne, da skal man ikke stå på bar bakke. Den som har brukt all sin energi på å bli gjen­valgt og så blir vra­ket, må stake ut en ny kurs for livet sitt. Man skal ha en viss tid til å tenke seg om, finne ut hva man vil, hvilke mulig­he­ter man har, osv.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->