Kan man tukle med julesangene? Litt om klassikervernet

Humanist forlag har gitt ut boken «Når nettene blir lange – julesanger for noen hver». Denne inneholder blant annet en avkristnet versjon av «Deilig er jorden». I alle fall deler av kristenfolket reagerer. Kan vi gjøre hva vi vil med slike gamle sanger?

«Deilig er jorden» er, som mange av våre andre julesanger, så gammel at den har falt i det fri. Det har gått mer enn 70 år siden opphavsmennene døde og sangen er ikke lenger opphavsrettslig vernet. Også de ideelle rettigheter, retten til navngivelse og vernet mot krenkende gjengivelser, faller i utgangspunktet bort når verket faller i det fri. Vi kan gjøre hva vi vil uten å spørre noen om lov.

Men i åndsverkloven § 48 har vi det såkalte klassikervernet. I denne bestemmelsen heter det i første ledd:

«Selv om opphavsrettens vernetid er utløpet, kan et åndsverk ikke gjøres tilgjengelig for almenheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart, eller på annen måte antas å kunne skade almene kulturinteresser.»

Respektretten består med andre ord likevel, om enn i en noe annen form. Dette er en bestemmelse som gir Kulturdepartementet hjemmel til å treffe vedtak om å forby en konkret versjon av et verk, den krever ikke at det må innhentes samtykke før verket gjøres tilgjengelig. Dette er en vesentlig forskjell fra om verket hadde vært vernet av opphavsretten. Det er også en vesentlig forskjell at det i praksis er kulturbyråkrater, og ikke en rettighetshaver, som treffer et slikt forbudsvedtak. Men Kulturdepartementet kan forby tilgjengeliggjøring av den omstridte versjonen av «Deilig er jorden», om de mener den strider mot bestemmelsen.

Continue reading Kan man tukle med julesangene? Litt om klassikervernet

Rettigheter til nyoppdagede verk

En dansk lokalhistoriker har funnet et hittil ukjent eventyr av H.C. Andersen. Man antar at dette er det første eventyret H.C. Andersen skrev.

H.C. Andersen døde i 1875, så hans verker har falt i det fri for lenge siden. Men hva med nyoppdagede verk av for lengst avdøde opphavsmenn?

Åndsverkloven § 41a lyder:

“Den som første gang rettmessig gjør tilgjengelig for allmennheten et åndsverk som ikke er blitt offentliggjort innen utløpet av vernetiden etter §§ 40 og 41, tilkommer samme rett som en opphavsmann etter § 2. Denne rett varer i 25 år etter utløpet av det år verket første gang ble gjort tilgjengelig for allmennheten.”

Man kan altså få en rett som varer i 25 år etter utløpet av det år verket for første gang ble gjort tilgjengelig. Begrunnelsen for regelen er å gi et incitament til å gjøre slike verk tilgjengelig, og gi et vern for den investering en slik tilgjengeliggjøring måtte innebære.

Bestemmelsen er basert på artikkel 4 i EUs vernetidsdirektiv fra, opprinnelig 93/98, revidert versjon 2006/116.

Continue reading Rettigheter til nyoppdagede verk

Oslo saboterer vintersyklistene

Det er planlegging og fremdrift som er utfordrende. Økonomien har vi“, sier byråd Ola Elvestuen til Osloby om Oslos manglende sykkelsatsing. Løgn og forbannet dikt, sier jeg.

Hvis det hadde vært sant, da hadde det ikke vært noe problem å gjennomføre enkle tiltak som bare er et spørsmål om penger. Som vedlikehold av det lille Oslo tross alt har av strekninger som i noen grad er tilrettelagt for sykkel. Men når det bare står på penger, og ikke politikernes manglende evne til å iverksette alle planer som er vedtatt fem ganger, da er det plutselig ikke penger likevel.

Ola Elvestuen har sagt at Oslo prioriterer trafikanter i denne rekkefølge: Fotgjengere, syklister, kollektivtransport, varetransport og til slutt andre biler. Det er ikke sant det heller. Politikernes ord er ikke mye verdt. Det er gjennom handling de viser sine reelle prioriteringer. Den er helt tydelig: Syklister er prioritert helt til slutt, ofte er de fullstendig glemt. Det er vel nok å minne om Bogstadveien, hvor første etappe av skandalen snart bør være gjennomført.

Continue reading Oslo saboterer vintersyklistene

Bård Vegar Solhjells ti bud om byer – ingen sykler i byene?

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har lekt Moses og formulert ti bud for byer. Skjønt i følge Bibelen var Moses bare budbringer, det var ikke han som forfattet budene. Bård Vegar Solhjells bud lyder slik:

  1. Du skal være glad i byen og dyrke mangfoldet og kreativiteten som finnes der.
  2. Du skal ikke misbruke muligheten til å bygge boliger på steder som egner seg til det.
  3. Du skal holde bokvaliteten hellig.
  4. Du skal hedre kollektivtrafikken så du kommer deg trygt og raskt fram og får leve lenge i landet.
  5. Du skal legge til rette for miljøvennlige biler.
  6. Du skal ikke bryte markagrensa.
  7. Du skal ikke lokke folk ut av sentrum
  8. Du skal begjære en by der det er lite forskjell på folk.
  9. Du skal ha flere samarbeidspartnere
  10. Du skal ikke ha flere planer enn nødvendig – men du skal ha en plan

Bård Vegar Solhjell mener man skal legge til rette for miljøvennlige biler. Men sykkel har visst ingen plass i Solhjells byer.

Continue reading Bård Vegar Solhjells ti bud om byer – ingen sykler i byene?

Julekalender julen 2012

Da er innholdet i årets julekalender klart, selv om rekkefølgen ennå ikke er bestemt. Alt er øl kjøpt på Vinmonopolet. Noe kjøpte jeg på nærpolene på Elisenberg og Briskeby, resten bestilte jeg i Vinmonopolets utmerkede nettbutikk.

Denne gangen har jeg gruppert dem med fire øl på hvert bilde. Jeg starter med det som er nærmest standardøl. Det er Ringnes Julebokk, Aass Premium juleøl, Hansa Juleøl og Atna julenisjeøl. Jeg har noen flere i denne kategorien. Men det skal bare være 24 luker i en julekalender, så det var noen som ble stående utenfor.

Continue reading Julekalender julen 2012

Hvor er de trange gatene, Ola Elvestuen?

Når Osloby spør Ola Elvestuen om hva som er problemet med å bygge ut for sykkelveinettet i Oslo, svarer han blant annet:

“Det er mange trange gater i Oslo. Det å bygge om gater tar tid.”

Hvilke gater snakker du om, Ola Elvestuen? Jeg begynner å lure på om vi bor i den samme byen.

Det er ganske enkelt ikke sant at det er mange trange gater i Oslo. Det finnes noen få, som Telthusbakken, Damstredet og noen gater i den gamle trehusbebyggelsen. Men det er ikke der man behøver å legge spesielt til rette for sykkel.

Continue reading Hvor er de trange gatene, Ola Elvestuen?

Steng Oslo sentrum for gjennomkjøring!

Hvis Oslo sentrum skal bli et mer trivelig sted, da må biltrafikken ned. Det holder ikke å si at trafikkøkningen skal skje kollektivt og med sykkel. Biltrafikken må reduseres kraftig. Paris har vist at det går an. I løpet av en periode på 8 år ble biltrafikken redusert med 24%, og er antagelig ytterligere redusert siden. Men det kommer ikke av seg selv. Man må ville det og gjøre nødvendige tiltak for å få det til. Det er der det stopper i Norge og i Oslo.

Jeg er ikke av dem som tror på et helt bilfritt sentrum. En by er avhengig av varetransport. Og det må være mulig å komme til hotellene i sentrum med bil (helst taxi), og det bør i alle fall ikke være for langt å gå fra restauranter til der taxiene kan stoppe. Derimot tror jeg ikke på påstandene om at folk vil kjøre bil til sentrum for å handle. De som bruker bilen til handleturer reiser til steder som er tilrettelagt for bil, de krongler seg ikke inn i et sentrum hvor der er vanskelig å kjøre.

Men det som er menigsløst er at det tillates så mye gjennomkjøring i Oslo sentrum. I rushtiden er det f.eks. konstant bilkø over Fridtjof Nansens plass, fordi folk velger denne og Rådhusgaten fremfor Festningstunnelen eller Ring 1. Det bør de ikke kunne gjøre. ‘

Continue reading Steng Oslo sentrum for gjennomkjøring!

Forbrukere og internasjonale nettjenester. Amazon- og Netflix-avtalene

Netflix og Amazon

Netflix og Amazon har på hver sin måte illustrert noen av problemene som forbrukere kan møte når de gjør bruk av internasjonale nettjenester. Netflix krever bl.a. i sin avtale at kundene frasier seg retten til å reise sak for domstoler og at tvister skal avgjøres ved voldgift i Delaware. Amazon forbeholder i sine vilkår seg retten til å slette alt man har kjøpt for Kindle, hvis man etter Amazons vurdering har brutt noen av lisensvilkårene. De betaler ikke tilbake for det man har betalt for, men ikke får beholde. Og de nekter å forklare hva slags brudd på lisensvilkårene en kunde eventuelt har gjort seg skyldig i. Det lyder kjent. Det høres ut som det Franz Kafka beskrev i romanen “Prosessen”. At Amazon har gjenåpnet kontoen etter mediebråk, fortsatt uten å gi noen forklaring, endrer ikke dette.

Netflix har visst sagt at de ikke har ment å frata norske kunder retten til å gå til sak i Norge. Men det er bare å gjenta det jeg pleier å si når noen sier at vi ikke mente det slik: Hvis dere ikke mener det, da er det heller ingen grunn til at det skal stå i kontrakten.

Continue reading Forbrukere og internasjonale nettjenester. Amazon- og Netflix-avtalene

Uklar garanti garanterer problemer (finansielle garantier)

En nylig avsagt dom av Høyesterett (HR-2012-1649-A – Rt-2012-1267 ) understreker viktigheten av klarhet i avtaler. Uklarhet går ut over den som hadde formulert avtalen.

Thule Drilling ASA

22. august 2012 avsa Høyesterett en dom om forståelsen av en garantiavtale. En rekke aksjonærer i selskapet Thule Drilling ASA garanterte for betaling av inntil 43 mill USD til obligasjonseiere (kreditorer) i tilfelle betalingsmislighold. Obligasjonseierne var representert ved Norsk Tillitsmann ASA. Thule Drilling misligholdt sin betalingsforpliktelse og obligasjonseierne krevde betaling i henhold til garantien. Thule Drilling er nå konkurs.

Det oppsto tvist om hva slags garanti som var stilt. Saken ble delt slik at Høyesterett skulle ta stilling til ett tolkingsspørsmål: Var dette en påkravsgaranti («on demand») eller en selvskyldnergaranti?

Tre typer garantier

Det er tre hovedtyper av garantier. Det finnes mange varianter av disse, men det er ikke plass til nyansene i denne sammenhengen. Den aktuelle saken viser at grensen mellom dem ikke alltid er klar.

Når man ikke kan gjøre debitors innsigelser gjeldende mot den som garantien er stillet til (beneficianten), vil garantisten være henvist til å gjøre eventuelle krav gjeldende mot debitor. Når debitor er konkurs, er et slikt krav lite verdt. Derfor kan det ha avgjørende betydning hva slags garanti det er.

Simpel garanti

Den enkleste er en simpel garanti. Denne utløses ved manglende betalingsevne hos debitor. Kravet som garantien skal dekke, må være misligholdt. I tillegg må det være klart at debitor ikke er i stand til å betale.

Hvor langt man må ha kommet i en inndrivelsesprosess før man i tilstrekkelig grad har påvist manglende betalingsevne, går jeg ikke nærmere inn på her.

Selvskyldnergaranti

Ved en selvskyldnergaranti er det tilstrekkelig å påvise at det krav som dekkes er misligholdt. Om misligholdet skyldes manglende betalingsevne eller bare sviktende betalingsvilje, er uten betydning.

Men garantisten kan gjøre gjeldende innsigelser mot kreditor i det underliggende forhold, f.eks. manglende oppfyllelse av en leveringsforpliktelse, at kravet allerede er betalt ved motregning, eller noe annet. Selvskyldnergarantisten står ansvarlig som om han selv er skyldner, men kan også gjøre gjeldende skyldnerens innsigelser.

On-demand-garanti

Den tredje gruppen er en påkravsgaranti eller «on demand» garanti. Her er garantien frikoblet fra det underliggende forhold. Garantisten må betale når kreditor krever betaling.

Det er ikke nødvendig å påvise mislighold og garantisten kan ikke gjøre gjeldende innsigelser fra det underliggende forhold. Garantisten må eventuelt krevet beløpet tilbakebetalt, om han mener det ikke var grunnlag for å gjøre garantien gjeldende. Man sier gjerne at påkravsgarantien er en «betale-først-og-krangle-etterpå»-garanti.

Continue reading Uklar garanti garanterer problemer (finansielle garantier)

Tåkedotten Ola Elvestuen

I går ble en syklist drept langs Ring 2. Jeg skal ikke mene noe om konkret skyld i den aktuelle ulykken. Men vi kan si som Alf Prøysen sier i “Den skyldige”:

Men største skylda
det har nok snekkern
som laga stegan
øt røtne bord

Størst skyld har alle de politikere som har hatt ansvar for samferdselspolitikk i Norge og i Oslo i de siste 35 årene. Vi får stadig høre både fra samferdselsminister og byråd at “vi satser på sykkel”. Nei, dere gjør ikke det. Dere liker å snakke om det, men gjør i beste fall lite. Og dere har ikke en gang ryggrad og ærlighet nok til å innrømme det. Dere bare gjentar gammel bløff. Så lenge dere fortsetter med det, har dere null troverdighet. Byrådsleder Stian Berger Røsland kom med noen innrømmelser for to år siden, men det var åpenbart bare et lite blaff.

Continue reading Tåkedotten Ola Elvestuen