Kan man tukle med julesangene? Litt om klassikervernet

Huma­nist for­lag har gitt ut boken «Når net­tene blir lange – jule­san­ger for noen hver». Denne inn­e­hol­der blant annet en avkrist­net ver­sjon av «Dei­lig er jor­den». I alle fall deler av kris­ten­fol­ket rea­ge­rer. Kan vi gjøre hva vi vil med slike gamle sanger?

«Dei­lig er jor­den» er, som mange av våre andre jule­san­ger, så gam­mel at den har falt i det fri. Det har gått mer enn 70 år siden opp­havs­men­nene døde og san­gen er ikke len­ger opp­havs­retts­lig ver­net. Også de ide­elle ret­tig­he­ter, ret­ten til navn­gi­velse og ver­net mot kren­kende gjen­gi­vel­ser, fal­ler i utgangs­punk­tet bort når ver­ket fal­ler i det fri. Vi kan gjøre hva vi vil uten å spørre noen om lov.

Men i ånds­verk­lo­ven § 48 har vi det såkalte klas­si­ker­ver­net. I denne bestem­mel­sen heter det i første ledd:

«Selv om opp­havs­ret­tens verne­tid er utlø­pet, kan et ånds­verk ikke gjø­res til­gjen­ge­lig for almen­he­ten på en måte eller i en sam­men­heng som er kren­kende for opp­havs­man­nens lit­te­rære, viten­ska­pe­lige eller kunst­ne­riske anse­else eller egen­art, eller for ver­kets anse­else eller egen­art, eller på annen måte antas å kunne skade almene kulturinteresser.»

Respekt­ret­ten består med andre ord like­vel, om enn i en noe annen form. Dette er en bestem­melse som gir Kul­tur­de­par­te­men­tet hjem­mel til å treffe ved­tak om å forby en kon­kret ver­sjon av et verk, den kre­ver ikke at det må inn­hen­tes sam­tykke før ver­ket gjø­res til­gjen­ge­lig. Dette er en vesent­lig for­skjell fra om ver­ket hadde vært ver­net av opp­havs­ret­ten. Det er også en vesent­lig for­skjell at det i prak­sis er kul­tur­by­rå­kra­ter, og ikke en ret­tig­hets­ha­ver, som tref­fer et slikt for­buds­ved­tak. Men Kul­tur­de­par­te­men­tet kan forby til­gjenge­lig­gjø­ring av den omstridte ver­sjo­nen av «Dei­lig er jor­den», om de mener den stri­der mot bestemmelsen.

Con­ti­nue read­ing Kan man tukle med jule­san­gene? Litt om klas­si­ker­ver­net

Rettigheter til nyoppdagede verk

En dansk lokal­his­to­ri­ker har fun­net et hit­til ukjent even­tyr av H.C. Ander­sen. Man antar at dette er det første even­ty­ret H.C. Ander­sen skrev.

H.C. Ander­sen døde i 1875, så hans ver­ker har falt i det fri for lenge siden. Men hva med nyopp­da­gede verk av for lengst avdøde opphavsmenn?

Ånds­verk­lo­ven § 41a lyder:

Den som første gang rett­mes­sig gjør til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten et ånds­verk som ikke er blitt offent­lig­gjort innen utlø­pet av verne­ti­den etter §§ 40 og 41, til­kom­mer samme rett som en opp­havs­mann etter § 2. Denne rett varer i 25 år etter utlø­pet av det år ver­ket første gang ble gjort til­gjen­ge­lig for allmennheten.”

Man kan altså få en rett som varer i 25 år etter utlø­pet av det år ver­ket for første gang ble gjort til­gjen­ge­lig. Begrun­nel­sen for rege­len er å gi et inci­ta­ment til å gjøre slike verk til­gjen­ge­lig, og gi et vern for den inves­te­ring en slik til­gjenge­lig­gjø­ring måtte innebære.

Bestem­mel­sen er basert på artik­kel 4 i EUs verne­tids­di­rek­tiv fra, opp­rin­ne­lig 93/98, revi­dert ver­sjon 2006/116.

Con­ti­nue read­ing Ret­tig­he­ter til nyopp­da­gede verk

Oslo saboterer vintersyklistene

Det er plan­leg­ging og frem­drift som er utford­rende. Økono­mien har vi”, sier byråd Ola Elve­stuen til Osloby om Oslos mang­lende syk­kel­sat­sing. Løgn og for­ban­net dikt, sier jeg.

Hvis det hadde vært sant, da hadde det ikke vært noe pro­blem å gjen­nom­føre enkle til­tak som bare er et spørs­mål om pen­ger. Som ved­li­ke­hold av det lille Oslo tross alt har av strek­nin­ger som i noen grad er til­rette­lagt for syk­kel. Men når det bare står på pen­ger, og ikke poli­ti­ker­nes mang­lende evne til å iverk­sette alle pla­ner som er ved­tatt fem gan­ger, da er det plut­se­lig ikke pen­ger likevel.

Ola Elve­stuen har sagt at Oslo prio­ri­te­rer tra­fi­kan­ter i denne rekke­følge: Fot­gjen­gere, syk­lis­ter, kol­lek­tiv­trans­port, vare­trans­port og til slutt andre biler. Det er ikke sant det hel­ler. Poli­ti­ker­nes ord er ikke mye verdt. Det er gjen­nom hand­ling de viser sine reelle prio­ri­te­rin­ger. Den er helt tyde­lig: Syk­lis­ter er prio­ri­tert helt til slutt, ofte er de full­sten­dig glemt. Det er vel nok å minne om Bog­stad­veien, hvor første etappe av skan­da­len snart bør være gjennomført.

Con­ti­nue read­ing Oslo sabo­te­rer vin­ter­syk­lis­tene

Bård Vegar Solhjells ti bud om byer — ingen sykler i byene?

Miljø­vern­mi­nis­ter Bård Vegar Sol­hjell har lekt Moses og for­mu­lert ti bud for byer. Skjønt i følge Bibe­len var Moses bare bud­brin­ger, det var ikke han som for­fat­tet budene. Bård Vegar Sol­hjells bud lyder slik:

  1. Du skal være glad i byen og dyrke mang­fol­det og krea­ti­vi­te­ten som fin­nes der.
  2. Du skal ikke mis­bruke mulig­he­ten til å bygge boli­ger på ste­der som egner seg til det.
  3. Du skal holde bok­va­li­te­ten hellig.
  4. Du skal hedre kol­lek­tiv­tra­fik­ken så du kom­mer deg trygt og raskt fram og får leve lenge i landet.
  5. Du skal legge til rette for miljø­venn­lige biler.
  6. Du skal ikke bryte markagrensa.
  7. Du skal ikke lokke folk ut av sentrum
  8. Du skal begjære en by der det er lite for­skjell på folk.
  9. Du skal ha flere samarbeidspartnere
  10. Du skal ikke ha flere pla­ner enn nød­ven­dig – men du skal ha en plan

Bård Vegar Sol­hjell mener man skal legge til rette for miljø­venn­lige biler. Men syk­kel har visst ingen plass i Sol­hjells byer.

Con­ti­nue read­ing Bård Vegar Sol­hjells ti bud om byer — ingen syk­ler i byene?

Julekalender julen 2012

Da er inn­hol­det i årets jule­ka­len­der klart, selv om rekke­føl­gen ennå ikke er bestemt. Alt er øl kjøpt på Vin­mono­polet. Noe kjøpte jeg på nær­po­lene på Eli­sen­berg og Briskeby, res­ten bestilte jeg i Vin­mono­po­lets utmer­kede nettbutikk.

Denne gan­gen har jeg grup­pert dem med fire øl på hvert bilde. Jeg star­ter med det som er nær­mest stan­dar­døl. Det er Ring­nes Jule­bokk, Aass Pre­mium juleøl, Hansa Juleøl og Atna jule­ni­sjeøl. Jeg har noen flere i denne kate­go­rien. Men det skal bare være 24 luker i en jule­ka­len­der, så det var noen som ble stå­ende utenfor.

Con­ti­nue read­ing Jule­ka­len­der julen 2012

Hvor er de trange gatene, Ola Elvestuen?

Når Osloby spør Ola Elve­stuen om hva som er pro­ble­met med å bygge ut for syk­kel­vei­net­tet i Oslo, sva­rer han blant annet:

Det er mange trange gater i Oslo. Det å bygge om gater tar tid.”

Hvilke gater snak­ker du om, Ola Elve­stuen? Jeg begyn­ner å lure på om vi bor i den samme byen.

Det er ganske enkelt ikke sant at det er mange trange gater i Oslo. Det fin­nes noen få, som Telt­hus­bak­ken, Damstre­det og noen gater i den gamle tre­hus­be­byg­gel­sen. Men det er ikke der man behø­ver å legge spe­si­elt til rette for sykkel.

Con­ti­nue read­ing Hvor er de trange gatene, Ola Elve­stuen?

Steng Oslo sentrum for gjennomkjøring!

Hvis Oslo sen­trum skal bli et mer tri­ve­lig sted, da må bil­tra­fik­ken ned. Det hol­der ikke å si at tra­fikkøknin­gen skal skje kol­lek­tivt og med syk­kel. Bil­tra­fik­ken må redu­se­res kraf­tig. Paris har vist at det går an. I løpet av en periode på 8 år ble bil­tra­fik­ken redu­sert med 24%, og er anta­ge­lig ytter­li­gere redu­sert siden. Men det kom­mer ikke av seg selv. Man må ville det og gjøre nød­ven­dige til­tak for å få det til. Det er der det stop­per i Norge og i Oslo.

Jeg er ikke av dem som tror på et helt bil­fritt sen­trum. En by er avhen­gig av vare­trans­port. Og det må være mulig å komme til hotel­lene i sen­trum med bil (helst taxi), og det bør i alle fall ikke være for langt å gå fra res­tau­ran­ter til der taxi­ene kan stoppe. Deri­mot tror jeg ikke på påstan­dene om at folk vil kjøre bil til sen­trum for å handle. De som bru­ker bilen til handle­tu­rer rei­ser til ste­der som er til­rette­lagt for bil, de krong­ler seg ikke inn i et sen­trum hvor der er vans­ke­lig å kjøre.

Men det som er menigs­løst er at det til­la­tes så mye gjen­nom­kjø­ring i Oslo sen­trum. I rush­ti­den er det f.eks. kon­stant bilkø over Frid­tjof Nan­sens plass, fordi folk vel­ger denne og Råd­hus­ga­ten frem­for Fest­nings­tun­ne­len eller Ring 1. Det bør de ikke kunne gjøre. ’

Con­ti­nue read­ing Steng Oslo sen­trum for gjen­nom­kjø­ring!

Forbrukere og internasjonale nettjenester. Amazon– og Netflix-avtalene

Net­flix og Amazon

Net­flix og Ama­zon har på hver sin måte illust­rert noen av pro­ble­mene som for­bru­kere kan møte når de gjør bruk av inter­na­sjo­nale nettje­nes­ter. Net­flix kre­ver bl.a. i sin avtale at kun­dene fra­sier seg ret­ten til å reise sak for dom­sto­ler og at tvis­ter skal avgjø­res ved vold­gift i Dela­ware. Ama­zon for­be­hol­der i sine vil­kår seg ret­ten til å slette alt man har kjøpt for Kindle, hvis man etter Ama­zons vur­de­ring har brutt noen av lisens­vil­kå­rene. De beta­ler ikke til­bake for det man har betalt for, men ikke får beholde. Og de nek­ter å for­klare hva slags brudd på lisens­vil­kå­rene en kunde even­tu­elt har gjort seg skyl­dig i. Det lyder kjent. Det høres ut som det Franz Kafka beskrev i roma­nen “Pro­ses­sen”. At Ama­zon har gjen­åp­net kon­toen etter medie­bråk, fort­satt uten å gi noen for­kla­ring, end­rer ikke dette.

Net­flix har visst sagt at de ikke har ment å frata norske kun­der ret­ten til å gå til sak i Norge. Men det er bare å gjenta det jeg pleier å si når noen sier at vi ikke mente det slik: Hvis dere ikke mener det, da er det hel­ler ingen grunn til at det skal stå i kontrakten.

Con­ti­nue read­ing For­bru­kere og inter­na­sjo­nale nettje­nes­ter. Ama­zon– og Netflix-avtalene

Uklar garanti garanterer problemer (finansielle garantier)

En nylig avsagt dom av Høy­este­rett (HR-2012–1649-A — Rt-2012–1267 ) under­stre­ker vik­tig­he­ten av klar­het i avta­ler. Uklar­het går ut over den som hadde for­mu­lert avtalen.

Thule Dril­ling ASA

22. august 2012 avsa Høy­este­rett en dom om for­stå­el­sen av en garanti­av­tale. En rekke aksjo­næ­rer i sel­ska­pet Thule Dril­ling ASA garan­terte for beta­ling av inn­til 43 mill USD til obli­ga­sjons­ei­ere (kre­di­to­rer) i til­felle beta­lings­mis­lig­hold. Obli­ga­sjons­ei­erne var repre­sen­tert ved Norsk Til­lits­mann ASA. Thule Dril­ling mis­lig­holdt sin beta­lings­for­plik­telse og obli­ga­sjons­ei­erne krevde beta­ling i hen­hold til garan­tien. Thule Dril­ling er nå konkurs.

Det opp­sto tvist om hva slags garanti som var stilt. Saken ble delt slik at Høy­este­rett skulle ta stil­ling til ett tol­kings­spørs­mål: Var dette en påkravs­ga­ranti («on demand») eller en selvskyldnergaranti?

Tre typer garantier

Det er tre hoved­ty­per av garan­tier. Det fin­nes mange vari­an­ter av disse, men det er ikke plass til nyan­sene i denne sam­men­hen­gen. Den aktu­elle saken viser at gren­sen mel­lom dem ikke all­tid er klar.

Når man ikke kan gjøre debi­tors inn­si­gel­ser gjel­dende mot den som garan­tien er stil­let til (bene­fi­ci­an­ten), vil garan­tis­ten være hen­vist til å gjøre even­tu­elle krav gjel­dende mot debi­tor. Når debi­tor er kon­kurs, er et slikt krav lite verdt. Der­for kan det ha avgjø­rende betyd­ning hva slags garanti det er.

Sim­pel garanti

Den enk­leste er en sim­pel garanti. Denne utlø­ses ved mang­lende beta­lings­evne hos debi­tor. Kra­vet som garan­tien skal dekke, må være mis­lig­holdt. I til­legg må det være klart at debi­tor ikke er i stand til å betale.

Hvor langt man må ha kom­met i en inn­dri­vel­ses­pro­sess før man i til­strek­ke­lig grad har påvist mang­lende beta­lings­evne, går jeg ikke nær­mere inn på her.

Selv­skyldner­ga­ranti

Ved en selv­skyldner­ga­ranti er det til­strek­ke­lig å påvise at det krav som dek­kes er mis­lig­holdt. Om mis­lig­hol­det skyl­des mang­lende beta­lings­evne eller bare svik­tende beta­lings­vilje, er uten betydning.

Men garan­tis­ten kan gjøre gjel­dende inn­si­gel­ser mot kre­di­tor i det under­lig­gende for­hold, f.eks. mang­lende opp­fyl­lelse av en leve­rings­for­plik­telse, at kra­vet alle­rede er betalt ved mot­reg­ning, eller noe annet. Selv­skyldner­ga­ran­tis­ten står ansvar­lig som om han selv er skyld­ner, men kan også gjøre gjel­dende skyld­ne­rens innsigelser.

On-demand-garanti

Den tredje grup­pen er en påkravs­ga­ranti eller «on demand» garanti. Her er garan­tien fri­kob­let fra det under­lig­gende for­hold. Garan­tis­ten må betale når kre­di­tor kre­ver betaling.

Det er ikke nød­ven­dig å påvise mis­lig­hold og garan­tis­ten kan ikke gjøre gjel­dende inn­si­gel­ser fra det under­lig­gende for­hold. Garan­tis­ten må even­tu­elt kre­vet belø­pet til­bake­be­talt, om han mener det ikke var grunn­lag for å gjøre garan­tien gjel­dende. Man sier gjerne at påkravs­ga­ran­tien er en «betale-først-og-krangle-etterpå»-garanti.

Con­ti­nue read­ing Uklar garanti garan­te­rer pro­ble­mer (finan­si­elle garan­tier)

Tåkedotten Ola Elvestuen

I går ble en syk­list drept langs Ring 2. Jeg skal ikke mene noe om kon­kret skyld i den aktu­elle ulyk­ken. Men vi kan si som Alf Prøy­sen sier i “Den skyl­dige”:

Men største skylda
det har nok sne­k­kern
som laga ste­gan
øt røtne bord

Størst skyld har alle de poli­ti­kere som har hatt ansvar for sam­ferd­sels­po­li­tikk i Norge og i Oslo i de siste 35 årene. Vi får sta­dig høre både fra sam­ferd­sels­mi­nis­ter og byråd at “vi sat­ser på syk­kel”. Nei, dere gjør ikke det. Dere liker å snakke om det, men gjør i beste fall lite. Og dere har ikke en gang rygg­rad og ærlig­het nok til å inn­rømme det. Dere bare gjen­tar gam­mel bløff. Så lenge dere fort­set­ter med det, har dere null tro­ver­dig­het. Byråds­le­der Stian Ber­ger Røs­land kom med noen inn­røm­mel­ser for to år siden, men det var åpen­bart bare et lite blaff.

Con­ti­nue read­ing Tåke­dot­ten Ola Elve­stuen