Opera uten musikk?

“Storslagen romopera” lyder en overskrift i dagens utgave av Aftenposten (foreløpig kun på papir). Det er en anmeldelse av et dataspill. Jeg er ikke så opptatt av dataspill, så slike anmeldelser leser jeg vanligvis ikke. Men musikk interesserer meg. Derfor leste jeg denne for å se hva som kunne få et dataspill til å gjøre seg fortjent til å bli kalt en opera. Det sto ikke ett ord om musikk i anmeldelsen. Jeg måtte lese den en gang til for å forsikre meg om at jeg hadde lest rett. Men fortsatt intet om musikken.

Dette er meningsløst tøv. Det er musikken som gjør et drama til en opera. Så jeg la ut en kommentar på Twitter om hvor jeg lurte på hva slags tøv dette var. Jeg fikk svar på tiltale. “Romopera” eller “Space opera” har ikke noe med musikk å gjøre, sa en som antageligvis kjenner sjangeren bedre enn hva jeg gjør. Star Wars” nevnes som eksempel på en “romopera”“Romopera” kommer fra “såpeopera”, som heller ikke har noe med opera å gjøre. En hevdet at opera er et etablert begrep, også uten musikk. Både “såpe-” og “romopera” skulle angivelig dele mange kjennetegn på opera, også uten musikk. Opera skal være noe storslått, dramatisk og konfliktfylt. “Romopera” har slektskap med de mer dramatiske og pompøse operaene, og har plot- og karaktermessig mye til felles med opera. Musikk er tydeligvis ikke nødvendig for å gjøre noe til en opera.

Opphavet til betegnelsen “space opera” skal være en viss Wilson Tucker, i følge Wikipedia. Dypere ned i kildematerialet har jeg ikke gått. Til det er ikke saken viktig nok. Wilson Tucker brukte uttrykket negativt, for å sammenligne dårlig science fiction med såpeopera. Det er ingen enighet om hva “space opera” er, fortsatt i følge Wikipedia. Men musikk er tydeligvis ikke nødvendig. Går vi så til “soap opera” får vi vite hvorfor det assosieres med såpe, men ingen ting om hvorfor man fant på å kalle det “opera”. Musikk betyr ingen ting her heller.

Uten å gå alt for dypt inn i dette, så tyder forhistorien og denne bruken av ordet “opera” på at det er funnet på og adoptert av folk med lite kunnskap om, men desto fler fordommer mot opera. Opera er ikke nødvendigvis noe storslagent. Vel hadde gigantomanen over alle gigantomaner, Richard Wagner, sans for det storslåtte. Datidens utgave av Andrew Lloyd Webber, Giacomo Meyerbeer, hadde også sans for det storslagne. Ikke hørt om ham? Han dominerte i en periode fullstendig operascenen i Paris, og laget storslåtte oppsetninger etter tidens smak. Men heller ikke det har vist seg å ha særlig varig verdi, og han spilles knapt nok i dag.

I sin kommersielle storhetstid var opera kommersiell og lettbent underholdning hvor popularitet var viktigere enn kunstnerisk kvalitet. Librettister og komponister skrev operaer på løpende bånd. Man kunne kanskje si at disse operaene var datidens såpeserier. Men det var fortsatt musikken som gjorde dem til operaer. De fleste av disse operaene ble glemt like fort som en episode i “Hotell Cæsar”. Av alle de operaer som er skrevet er det anslagsvis ca 1% som spilles i dag. Men det er operaer med store kvaliteter, både dramatisk og musikalsk.

Opera kan være “Aida” i kjempeoppsetning med levende elefanter, og det kan være kammerspill som i “The Rape of Lucretia”. Noen ganger kan scenen ikke bli stor nok. Andre oppsetninger gjør seg best på en liten intimscene.

Plot- og karaktermessig som opera? Hvis det finnes visse plot og karakterer som er typiske for opera, kan noen da være så vennlige å forklare meg de plotmessige fellestrekkene i “Figaros Bryllup”, “Don Giovanni” og “Tristan og Isolde”? Og hva er fellestrekkene mellom libertieren Don Giovanni og den dydige Mikaela fra Carmen?` I såkalte komiske operaer (som egentlig ikke behøver å være komiske, Don Giovanni er en “komisk opera” som ikke er særlig komisk) finner vi riktignok en del av arketypene fra commedia del arte tradisjonen.  Men det har opera til felles med teateret, og det gjelder bare en del av repertoaret. Variasjonen i plot og karakterer er like stor i opera som i annen dramatikk. Den som påstår noe annet avslører bare manglende kunnskap.

Det er musikken og intet annet som gjør et drama til en opera. Å kalle noe uten musikk for opera er tøv. At idiotien er utbredt gjør den ikke mindre idiotisk, ei heller mer “riktig”.

“Opera” er bare et ord? Joda, man kan si at det bare er et ord og (mis)bruke dette ordet som man vil. Akkurat som “fotball” bare er et ord. Vi kan selvfølgelig kalle alle former for aktivitet hvor flokker av mennesker løper forvirret rundt mot en eller annen form for mål for “fotball”, og vi kan si at julehandelen er årets store fotballbegivenhet. At det ikke er noen ball? Kan man ha opera uten musikk må man kunne ha fotball uten ball også. Dessuten er det vel uansett en norsk fotballspesialitet å være best uten ball? Når folk i USA kaller det de holder på med for fotball, er det åpenbart mer enn godt nok at man bærer rundt på det man kjemper om, man behøver ikke bruke bena til annet enn å forflytte seg. Så julehandel bør være et klart eksempel på fotball. I alle fall er det verken mer galt eller fordomsfullt enn å kalle drama uten musikk for “opera” bare fordi det er noe melodramatisk eller gigantomant i stykkene.

“Romopera” er et nytt ord for meg, og jeg skal aldri ta det i bruk. Kanskje kan jeg ha kommet i skade for å bruke ordet “såpeopera” uten å sette det i anførselstegn, men det skal ikke skje igjen. Såpeserie passer mye bedre på slike serier hvor musikken ikke er en del av dramaet. Opera er det ikke.

Det er sikkert en tapt kamp. Uvitenhet og fordommer har en stor definisjonsmakt blant folk flest — hvem nå det måtte være. Den som vil sloss mot uvitenhet og fordommer kjemper en tung kamp. Men at en relativt dannet avis som Aftenposten bruker ordet “romopera” i en overskrift på kultursidene, det skuffer meg.

 

Print Friendly
  • Leif B. Kristensen

    Nå ble jeg overrasket over deg, Olav. Selv regner jeg meg ikke som spesielt uvitende eller fordomsfull, – allikevel har jeg ingen problemer med begrepet «romopera», og har heller ikke hatt det siden jeg støtte på det for første gang – det må vel ha vært en gang på 70- eller 80-tallet. Den klassiske romoperaen er for øvrig Lyn-Gordon som antakelig du også har vært borti. Det har kanskje ikke så mye med ditt bilde av opera å gjøre, men det som går igjen er det som du selv påpeker, – det på samme tid svulstige og lettbente.

  • Jeg tror opera i såpeopera spiller (!) på såpeserienes innehold og deres likhetstrekk med en opera: Drama, intriger, begjær, hevn og annet som enkelte operaer kan inneholde. Diffust, men plausibelt. 

  • Jo Christian Oterhals

    Språk stadig er i utvikling og begreper endrer innhold over tid, så jeg forstår ikke at du blir så opprørt over dette.  Når det gjelder selve begrepet, kan du tross at du misliker det kanskje finne en definisjon som dette opplysende (for meg var f.eks. relasjonen til og eksistensen av begrepet “horse opera” ny): http://en.wiktionary.org/wiki/space_opera

  • Anonymous

    Jeg vet ikke om opprørt er det rette uttrykket. Jeg bare synes det er idiotisk, omtrent like idiotisk som å kalle julehandel for fotball. Når ordet “opera” brukes på denne måten oser det av fordommer og null innsikt. Man bommer på det aller viktigste i en opera: Musikken.

    “Opera” brukes også i andre sammenhenger hvor folk vil være pompøse. “Rockeopera” er et eksempel på dette. Men da handler det i alle fall om musikk.

  • Anonymous

    Det kan jo også ethvert teaterstykke og roman inneholde. Det som skiller opera fra teater er musikken. Uten musikk, ingen opera. Derfor er det meningsløst å bruke betegnelsen “opera” i sike sammenhenger.

  • Anonymous

    Jeg synes bare betegnelsen er meningsløs og idiotisk. “Romopera”, slik det er brukt i nevne anmeldelse, har ikke noe med opera å gjøre. Noen operaer er svulstige, akkurat som noen teaterstykker, filmer og romaner er svulstige. Men det er ikke noe som er typisk for opera. Det er heller ikke mer typsik for opera at den er lettbent enn det er typisk for teater, film og litteratur. Det er ikke særlig mye svulstighet hos Verdi, Puccini og Richard Strauss.De er heller ikke særlig lettbente. Wagner kan nok være svulstig, men definitivt ikke lettbent. Men når man bruker “opera” i slike sammenhenger, da bommer man på det helt essensielle: Musikken. Det er musikken som gjør det til en opera. En film eller et teater uten musikk er ikke opera! Stanley Kubrick hadde mer omløp i hodet da han kalte sin film “2001 – en romodyssé” og ikke tullet inn noen opera i dette verket.

    Folk må bruke de ord de vil. Misbruk av ord er en del av ytringsfriheten. Noen ganger slår uvitenheten og misforståelsene rot i språket, slik som når franskmenn kaller espresso for express (et ord jeg nekter å ta i min munn, jeg bestiller alltid espresso, ikke express i Frankrike). Men uansett hvor mange som måtte bruke “opera” i misforståtte sammenhenger, så mener jeg det er idiotisk språkbruk som bare har kunnet vokse fram takket være folks uvitenhet og fordommer.

  • Snemann

    Unnskyld min uvitenhet, men hvorfor kan ikke en “espresso” være en “express” i Frankrike?

    (Jeg vet hvorfor en “espresso” ikke er en “ekspress” i Norge, for raskt går det i hvertfall ikke når man bestiller en espresso her til lands.)

  • Anonymous

    Også på fransk betyr “express” det samme som hos oss, nemlig at det går fort. I alle fall i alle andre sammenhenger enn for kaffe. Men espresso refererer til at kaffen er laget under (damp)trykk, ikke at den er laget raskt.

    I følge ordboken “Robert” har “café express” kommet inn i fransk via engelsk, og altså overraskende nok ikke direkte fra italiensk. I følge Oxford dictionary er både expresso og espresso gangbart på engelsk. Og Robert sier at den italienske formen espresso brukes i frankrike ved siden av express – så med en slik “godkjenning” fra Robert er jeg styrket i min oppfatning om at man bør si espresso, også i Frankrike i mangel av et ordentlig fransk ord.

    Skal man være pirkete, så kan man nok si at express også kan bety at den er presset ut, som i “expressiv”. Men i alle fall i følge de ordbøker jeg har tilgang til, brukes express i alle andre sammenhenger om noe som går fort, også på fransk. Og i den betydningen blir det i alle fall feil å kalle espresso for “café express”, selv om det rent språklig er korrekt fransk.

    PS: Det er mulig at “sous pression” eller en avledning av dette ville vært bedre på fransk for så vidt gjelder referanse til hvordan slik kaffe lages. Fatøl kalles i Frankrike “pression”. Men kanskje kunne det ha vært “café pression” eller noe slik. Jeg har ingen ambisjoner om å endre språkpraksis i Frankrike. Men selv holder jeg meg til espresso.

  • Snemann

    Torvund sier: ”Men espresso refererer til at kaffen er laget under (damp)trykk, ikke at den er laget raskt.”
    Da opererer du åpenbart med andre kilder enn The Economist som 20. desember 2001 hevder: “Espresso” means prepared on the spur of the moment, and it has become the trademark of rich, intense coffee that must also be consumed at once.
    I et leserbrev den 17. januar 2002 i tilknytning til ovennevnte artikkel hever en leser: espresso translates as “on purpose” or “intentionally”, meaning that every cup is made on its own not in greater quantity in a pot.
    Hvis opplysningene i The Economist har noe for seg, kan jeg ikke se at det kan være noe galt å kalle en “espresso” for en “express”.

  • Anonymous

    Jeg kan selvfølgelig ikke utelukke at jeg tar feil her. Jeg har ikke gjort noen omfattende undersøkelser av språkbruken her. Kanskje det er et spørsmål som bør sendes “Språkteigen”?

  • I tillegg – minst en virkelig romopera finnes:

    http://www.youtube.com/watch?v=8DLBHLgexe0