Regelidioti og dårlige idiotregler (selvfølgelig gjelder det trafikkreglene).

I siste num­mer av Syk­lis­te­nes lands­for­enings med­lems­blad På Syk­kel kan vi lese om Øvre Sund bru i Dram­men, under over­skrif­ten “Ele­gant og regel­stri­dig”. Saken er at man har skilt syk­lis­ter og fot­gjen­gere med en hvit stripe i asfal­ten. En eller annen ano­nym byrå­krat i Veg­di­rek­to­ra­tet sier at slik opp­mer­king er ulov­lig. Det vises til at til­sva­rende opp­mer­king har blitt fjer­net i Oslo.

Jeg vet ikke hvor mange år det er siden man fjer­net slik deling av for­tau i Oslo. Men de er ganske lenge siden. Det er sym­pto­ma­tisk for det tafatte Bil­veg­di­rek­to­ra­tet at man bare sier “nei, sånn kan man ikke gjøre det”, frem­for å gjøre noe for å løse pro­ble­met — i den grad det fak­tisk er et pro­blem. Tra­fikk­reg­lene har vært end­ret flere gan­ger etter at byrå­kra­tene kom til at slik mer­king kan man ikke ha, senest i 2008. Hvis det hadde vært noe tak i de som har ansva­ret, så hadde de ryd­det opp i dette for lenge siden. Men dess­verre har vi fort­satt et Bil­veg­di­rek­to­rat som ikke tar syk­kel på alvor. Når det bare er spørs­mål om syk­lis­ter er det ikke vik­tig for Bil­veg­di­rek­to­ra­tet. De har nok tenkt litt rundt kaffe­auto­ma­ten og fore­tatt en ube­grun­net og udo­ku­men­tert “vur­de­ring” og kon­klu­dert med at det ikke er nød­ven­dig, slik man har gjort når det gjel­der behov for skilt som for­tel­ler at syk­kel­vei eller syk­kel­felt opp­hø­rer. Saks­be­hand­lin­gen i Veg­di­rek­to­ra­tet er use­riøs og slett, i alle fall for så vidt gjel­der sykkel.

Man kan mene mye om Tra­fikk­reg­lene og den til­hø­rende Skilt­for­skrif­ten. Syk­lis­ter er svært så ste­mo­der­lig behand­let og kom­mer stort sett all­tid dår­ligst ut. Men om vi vel­ger å se bort fra dette, så er reg­lene også pre­get av dår­lig hånd­verk. De som har skre­vet reg­lene har rett og slett gjort en dår­lig jobb, uan­sett hva man måtte mene om de baken­for­lig­gende prioriteringer.

Det er anta­ge­lig­vis disse defi­ni­sjo­nene i Tra­fikk­reg­lene § 1 som vol­der pro­bleme for Veg­di­rek­to­ra­tets byråkrater:

f)    Gang­veg og syk­kel­veg: Veg som ved offent­lig tra­fikk­skilt er bestemt for gående, syk­lende eller kom­bi­nert gang– og syk­kel­tra­fikk. Vegen er skilt fra annen veg med gress­plen, grøft, gjerde, kant­stein eller på annen måte.
g)    Syk­kel­felt: Kjøre­felt som ved offent­lig tra­fikk­skilt og opp­mer­king er bestemt for syk­lende.
h)    For­tau: Anlegg for gående som er skilt fra kjøre­ba­nen med kantstein.

En sepa­rat gang– og syk­kel­bro, som i Dram­men, er selv­sagt gang– og syk­kel­vei. Også et for­tau kan gjø­res til gang– og syk­kel­vei ved at det set­tes opp skilt. Så lenge den er skilt fra annen vei med kant­stein, er det tilstrekkelig.

Det er hel­ler ikke noe pro­blem å merke opp syk­kel­felt. Broen i Dram­men er mer­ket. Set­ter man skilt i hver ende om at det er syk­kel­felt, så er kra­vene oppfylt.

Det som må volde de ano­nyme byrå­kra­ter pro­ble­mer er at for­tau etter defi­ni­sjo­nen skal være skilt fra kjøre­ba­nen med kant­stein. En stripe i veien er ikke nok. Men betyr det egent­lig noe? Det betyr i alle fall ikke mye.

Det som er mer­ket som syk­kel­felt er syk­kel­felt om man bare set­ter opp et skilt. Det som er mer­ket for fot­gjen­gere er ikke for­tau fordi det ikke er kant­stein. Nå sier ikke for­skrif­ten noe om hvor­dan slik kant­stein skal være, så kan­skje et lite rom­le­felt kunne være nok. Men for­skrif­tene sier ikke noe om at en gang– og syk­kel­vei ikke kan deles opp i en del for gående og en del for syk­lende. Reg­lene sier altså ikke at man ikke kan dele opp en gang– og syk­kel­vei, men det kan være usik­kert hva slags betyd­ning det vil ha.

Skilt­for­skrif­ten ope­re­rer med syk­kel­vei og gang­vei, i til­legg til den famøse gang– og syk­kel­vei. I tra­fikk­reg­lene heter det at gang­vei og syk­kel­vei skal være skilt fra annen vei med “gress­plen, grøft, gjerde, kant­stein eller på annen måte”. En hvit stripe skil­ler dem fra annen vei “på annen måte”. Så om ikke det kan være for­tau fordi det ikke er kant­stein, så kan det være gang­vei. Man kan altså skilte den ene siden av broen som syk­kel­vei og den andre som gang­vei. Den hvite stri­pen skil­ler dem. Neden­for er et bilde fra Ber­gen hvor man har delt inn i syk­kel­vei og gang­vei. (Foto: elzap Bård Åse, CC by-nc-sa).

 Det er selv­føl­ge­lig idio­tisk at man må krongle seg rundt reg­lene på denne måten. Men når reg­lene er utfor­met som de er, så må man komme seg rundt dem for å få en for­nuf­tig løs­ning. Og det er altså mulig.

I sva­ret fra byrå­kra­tiet gjen­gitt i “På syk­kel” sier de at opp­mer­king på for­tau ble fjer­net fordi en ikke hadde juri­disk betyd­ning. Ved å skilte som hen­olds­vis gang­vei og syk­kel­vei vil mer­kin­gen ha juri­disk betyd­ning — i den grad dette har betyd­ning i prak­sis. Jeg kan ikke se at den “juri­diske betyd­nin­gen” er annet enn at det er klart hva fel­tet skal kal­les. Det vil være for­budt for motor­kjøre­tøy å benytte en gang– og syk­kel­vei, uan­sett hvor­dan den måtte være opp­delt. Delin­gen i seg selv betyr lite eller ingen ting rent juri­disk.  Det er ikke for­budt for fot­gjen­gere å gå i en syk­kel­vei, og syk­lis­ter har lov til å sykle i en gangei (men da som om vi syk­ler på for­tau). Om fot­gjen­gere vim­ser rundt i en syk­kel­vei, så har vi ingen rett til å sykle på dem. Kan­skje vil akt­som­hets­vur­de­rin­gen bli litt ulik hvis det er syk­kel­vei i for­hold til gang– og syk­kel­vei om det skulle skje en ulykke, men det betyr neppe mye. Først og fremst gjør det at vi med litt bedre sam­vit­tig­het kan plinge på fot­gjen­gere, og for­hå­pent­lig­vis bidrar det til litt ryd­di­gere trafikk.

Selv­føl­ge­lig bør man rydde opp i dette tul­let slik at man kan skille gående og syk­lende med en hvit stripe. Når de ano­nyme byrå­kra­ter mener det hol­der med en hvit stripe for å skille syk­lis­ter og biler, da må det være mer enn godt nok for å skille syk­lis­ter og fot­gjen­gere — og mye bedre enn det kaos som ofte råder på gang– og sykkelveier.

Når dette er sagt: Syk­kel­vei med for­tau er å fore­trekke og burde vært valgt på en ny bro. Mer­king i veien sli­tes bort, den synes dår­lig hvis det er snø og is, osv. Ved Vækerø er det noen res­ter av en opp­mer­king i asfal­ten, hvis den ikke har for­svun­net i løpet av vin­te­ren (jeg har ikke syk­let den veien siden i høst). En dår­lig utfor­met og uty­de­lig deling gjen­nom en uover­sikt­lig sving bidrar til å gjøre veien far­li­gere. Svært få bryr seg om den.

På en hoved­syk­kel­trasé bør klart adskilt gang­felt og syk­kel­felt vel­ges. Så lenge plan­leg­gerne ikke er i stand til å si ordet “syk­kel­veg” annet enn i sam­men­set­nin­gen “gang– og syk­kel­veg” er “syk­kel­veg med for­tau” den beste løs­nin­gen. Men i et sekun­dær­nett bør man f.eks. kunne dele det som i dag er for­tau i en del for fot­gjen­gere og en del for syk­lis­ter der det er bredt nok og tra­fik­ken ikke alt for stor. Det er en bedre løs­ning enn det kao­set det er på en del for­tau i dag. Det er en løs­ning som bru­kes bl.a. i syk­kel­byen Køben­havn.

I dag fun­ge­rer for­tauet i Hen­rik Ibsens gate langs Slotts­par­ken langt på vei som en syk­kel­vei. Mange syk­lis­ter vel­ger for­tauet, mens fot­gjen­ger­tra­fik­ken er rela­tivt liten (fot­gjen­gerne fore­trek­ker stort sett den siden av gaten med butik­ker). For­tauet er bredt, og man kunne med for­del ha skilt fot­gjen­gere og syk­lis­ter. Det samme kunne man anta­ge­lig­vis gjøre i Bygdøy Allé. Nå bør Bygdøy Allé og Hen­rik Ibsens gate ha stan­dard som hoved­syk­kel­vei, så løs­nin­gen er ikke å anbe­fale her. Men det er mulig, og bedre enn det vi har i dag.

Men regel­ver­ket står ikke i veien for for­nuf­tige løs­nin­ger, selv om det kan tvinge en til å ta noen omveier som burde vært unødvendig.

Veg­di­rek­to­ra­tet og i alle fall den del av Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet som har ansvar for dette områ­det impo­ne­rer ikke med sin regel­ut­for­ming. De impo­ne­rer hel­ler ikke med sine tolk­nin­ger av disse reg­lene. Alle svar fra den kan­ten bør møtes med en god por­sjon skepsis.

Print Friendly
  • P_Dalen

    Du skri­ver: “Det er hel­ler ikke noe pro­blem å merke opp syk­kel­felt. Broen i Dram­men er mer­ket. Set­ter man skilt i hver ende om at det er syk­kel­felt, så er kra­vene oppfylt.”

    Dette tror jeg er feil. Syk­kel­felt er pr. defi­ni­sjon et kjøre­felt i kjøre­ba­nen (TR § 1). Å anlegge syk­kel­felt på en gang-/ syk­kel­vei vil ikke være i sam­svar med reg­lene. Det vil bare føre til enda mer usik­ker­het og vill­fa­relse om hvilke plik­ter og ret­tig­he­ter som gjel­der. Dess­uten er det vel toveis tra­fikk på denne g/s-veien? Syk­kel­felt er for tra­fikk i én ret­ning, og man skal bruke syk­kel­fel­tet på høyre side av veien.

    Der­for er jeg enig med Veg­di­rek­to­ra­tets og SLF’s kri­tikk av dette anleg­get. Få mer­kin­gen vekk, den er bare villedende.

    Sta­tens Veg­ve­sen har brukt store res­sur­ser på å utar­beide detal­jerte ret­nings­lin­jer for hvor­dan sykkel­an­legg skal kon­stru­eres (“Syk­kel­hånd­boka”, hånd­bok 233): http://www.vegvesen.no/_attachment/69912/binary/34600 
    Skulle det da være så vans­ke­lig for samme etat å følge disse ret­nings­lin­jene når de byg­ger en ny bru?

    Videre synes jeg det er mer­ke­lig at Sta­tens Veg­ve­sen har pro­sjek­tert brua, mens kri­tik­ken i etter­tid kom­mer fra Veg­di­rek­to­ra­tet.  Men er ikke disse to i rea­li­te­ten en og samme etat?

  • http://raagraaum.wordpress.com/ Raag Raaum

     Har litt pro­ble­mer her.

    Er det snakk om både den nye Øvre Sund bru, den gamle Øvre Sund bru og Ypsilon?

    Den gamle Øvre Sund bru er et av de klas­siske pro­ble­mene: Det er en ikke alt for god mer­king av sykkel-del-av-veien-fram-til-rundkjøring.

    Der­etter rund­kjø­ring der syk­kel­fel­tet forsvinner.

    Og så merka syk­kel­felt over ei bru som er litt for smal til å ha to bil­ba­ner og syk­kel­felt, fram mot ei enda vans­ke­li­gere rund­kjø­ring på sør­sida av elva. (Både når jeg kjø­rer bil og når jeg sykler..)

    Den nye “Øvre Sund bru” har jeg ikke sykla så langt, men det er et rom­me­lig for­tau som inn­byr til syk­ling, men på de gåen­des premisser.

    Det gjel­der også bry # 3 sett vest­fra, Ypsi­lon. Brei nok til både å gå og sykle, men ikke så brei at det vil fun­gere med atskilte gang– og sykkeldel.

    Sum — begre­pet “syk­kel­byen Dram­men” er tull­ball, i alle fall for de som syk­ler fort. Dram­men er bil og sykkel-og-gangvei-byen.

  • Olav­Tor­vund

    Jeg har bare hen­tet opp­lys­nin­gene fra “På syk­kel”, og er ikke sik­ker på hvil­ken bro dette er. Det var ellers mye ved dette bro­an­leg­get som ble kri­ti­sert i “På syk­kel”, blant annet ved av– og påsyk­ling. Jeg har bare tatt tak i dette med regel­for­stå­el­sen, ikke anleg­get som sådann.

  • Olav­Tor­vund

    Det er mulig du har rett når det gjel­der syk­kel­felt, men den kan uan­sett skil­tes som syk­kel­vei. Mitt poeng er ikke at en slik strek nød­ven­dig­vis er en god løs­ning. Men regel­ver­ket er ikke til hin­der for at man skil­ler syk­lis­ter og fot­gjen­gere, der det vil være den beste løs­nin­gen. I et sekun­dær­nett for syk­kel mener jeg at en deling av det som i dag er for­tau, even­tu­elt ved at det utvi­des noe, kan være en grei løs­ning. Men det hol­der ikke i en hovedsykkelvei.

  • P_Dalen

    Men… nå gjør du deg til tals­mann for slike kvasi-løsninger som det fort­satt fin­nes res­ter av i f.eks. Sogns­veien og Slem­dals­veien. Her ville man ha syk­lis­tene opp på for­tauet, og anla en betyd­nings­løs stripe som delte for­tauet. Stripa ble senere fjernet, men de brede for­tau­ene lig­ger der (i hvert fall del­vis) frem­de­les. Her mener jeg at den ytterste delen av for­tauet må fjer­nes og erstat­tes med sykkelfelt.

    Det er mulig slike “halve for­tau” kunne skil­tes som syk­kel­vei (skilt 520). Da ville vi få løs­nin­ger som lik­ner dem i Mark­veien neden­for Olaf Ryes plass og Thor­vald Mey­ers gate len­ger opp. Dette er blant de ytterst få mer­kede syk­kel­vei­ene (med skilt 520) i Oslo, res­ten er g/s-vei og sykkelfelt.

    Men slike syk­kel­veier har (i lik­het med for­tau og g/s-veier) den gedigne ska­van­ken at de gir syk­lis­tene vike­plikt for tra­fikk i begge ret­nin­ger i alle kryss. Selv om krys­sende vei er skil­tet med vike­plikt­skilt! Det er selv­sagt uhold­bart for syk­lis­ter som vil fram. Vi vil ikke under­kaste oss annen tra­fikk på den måten.

    Der­for vil vi ha syk­kel­felt, evt. andre anlegg anlagt etter boka. Ingen flere lettvinte malingspann-løsninger.

  • http://raagraaum.wordpress.com/ Raag Raaum

     Ved nær­mere gjen­nom­gang — det er den nye brua du omta­ler. Men den fin­nes i en vir­ke­lig­het der vi har fem bruer en som syk­ler kan velge.

    De to ytterste (Land­fall og Hol­men) er lite syk­kel­venn­lige, og vel­ges vel fordi de er for­holds­vis langt fra sen­trum. Den ene (Hol­men) er 100% ikke til­rette­lagt syk­kel. Den andre har to smale, opp­malte syk­kel­felt, som på den ene sida avslut­tes rett i rund­kjø­ring med de pro­ble­mer dette med­fø­rer. På sør­sida er det nes­ten ubruk­bar til­kom­me­lig­het til noen­lunde bruk­bar gang og syk­kel­vei — eller opp i en rund­kjø­ring som er uover­sikt­lig nok for den som kjø­rer bil.

    Kul­tur­gang­brua” Ypsi­lon er lite egna for syk­kel, dvs. syk­ling som gående. Menin­gen har nok vært at den nye brua skulle løse problemet.

    Men på nord­sida av elva går også denne rett i rund­kjø­ring, mens løs­nin­gen på sør­sida er uklar for meg så langt. Det fore­går fort­satt såpass mye anleggs­ar­beid i områ­det at hvor­dan en skal bevege seg, det være i bil, på syk­kel eller gående er rime­lig uklart. Det er en blan­ding av fortau/sykkelfelt av samme type som den avbilda brua (kjær­kom­men som eks­tra par­ke­rings­plass ved buss-stasjonen), god og brei delt gang– og syk­kel­vei under jern­ba­nen, så inn i lite tra­fik­kert gate, for å gå over i ikke alt for brei men for­holds­vis lite brukt gang– og syk­kel­sti langs elva.

    Inn i dette “sys­te­met” kom­mer vel den gamle bybrua som skal bli til­passa gang, syk­kel og kol­lek­tiv­tra­fikk. Så langt ser det trangt ut, med stor vekt lagt på det visuelle.

  • http://raagraaum.wordpress.com/ Raag Raaum

    Hadde tid til å gå den aktu­elle brua i ro og fred (og god­vær) i dag.

    1. Det hadde vært mulig å lage en syk­kel­vei med for­tau — så mye er satt av til gående og syk­lis­ter. I ste­det er valgt ei hvit stripe som “ingen” respek­te­rer — det gås i vil­den sky her.

    2. På begge sider er det satt opp ville­dende skilt: Rød S-vei til Mjøn­da­len (sør­sida) og Krogstadelva.

    Det er _ikke_ (jeg er frista til å gjenta IKKE) syk­kel­vei til Mjøn­da­len. Det er til og med merka, like sør for Mjøn­da­len, at veien _ikke_ er til­rette­lagt for syk­ler. Det er mulig at det menes “bilis­ter vær for­sik­tig” — men alt for mange bilis­ter leser det “her skal det ikke sykles”.

    At det i til­legg er en blan­ding av fel­les gang– og syk­kel­vei, for­tau, vei uten for­tau gjør det ikke bedre.

    På nord­sida er det samme blan­ding av dår­lig merka gang-og-sykkel, stier gjen­nom park­om­råde, gater, for­tau, og krav om å ha sykla der før for å finne fram.

    Rik­tig­nok er ingen ste­der så livs­far­lig som “syk­kel­veien” sør­over fra Sande mot Lar­vik(!) — som slut­ter like sør for der hytte-og-sykkel-veien går like ned til Sand­bukta, under veien, for å ende langs en vei som er trang nok for to laste­bi­ler å møtes. Vi har en gang sykla den til Holme­strand en søn­dag. Aldri mer.

    Så, det juri­diske spørs­må­let — hva er egent­lig kra­vet til å skulle merke noe som “syk­kel­vei” med røde skilt? (S og veinummer)).