Useriøs synsing Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet

Dette er en alt for lang historie — i alle fall om vi holder oss til hvor lang tid det har tatt å få noen historie i det hele tatt. Og den har for så vidt blitt enda lenger ved at den av ulike grunner har blitt liggende hos meg uten å bli ferdigstilt og publisert.

Jeg har tidligere påpekt problemet med at det ikke finnes noe skilt i Norge som markerer opphør av sykkelfelt m.m.Før jeg skrev om det på denne bloggen, tok jeg det opp i et brev til Vegdirektoratet 23. august 2010. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang fikk svar på den henvendelsen.

Dette er et av mange forhold som gjør trafikkreglene for sykler veldig uklare. Jeg har pekt på at det er umulig å si sikkert om det f.eks. er sykkelfelt utenfor Ullevålsveien 15. Det har vært hevdet at skiltet med “Parkering forbudt” som er satt opp på husveggen skulle bety at det ikke er sykkelfelt, fordi dette skiltet betyr at det er lov å stanse. Og da kan det ikke være sykkelfelt hvor det er all stans forbudt. Men det er tøv. Det kan være lov å stanse utenfor sykkelfeltet. I Monolittveien, bak Frognerparken, er det ganske vanlig at biler parkerer i veien, utenfor sykkelfeltet.

Man kan mene mye om slik parkering. Men så vidt jeg kan forstå er den lovlig. Hadde det stått et skilt med parkering forbudt, ville det ha vært forbudt å parkere i kjørebanen, men fortsatt ville det være all stans forbudt i sykkelfeltet. Men nok om det.

Stortingsrepresentant Håkon Haugli (A) tok dette opp i et spørsmål til samferdselsminsiteren 4. november 2010, og jeg må vel vedgå at Håkon Haugli og jeg hadde diskutert dette spørsmålet før han tok det opp med samferdselsministeren. Departementet tar spørsmål fra Stortinget langt mer seriøst enn spørsmål fra publikum, så det tok ikke lang tid før Håkon Haugli fikk svar fra samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. Svaret var imidlertid ganske intetsigende. Det er et “God dag, mann — økseskaft” svar.

Samferdselsministeren ga ingen begrunnelse ut over å vise til at spørsmålet var forelagt Vegdirektoratet, at de hadde vurdert spørsmålet og ikke funnet behov for slik skilting. Når man viser til at man har vurdert spørsmålet venter man at det foreligger en vurdering. Det kan være en utredning. Men som et slags minimum må det være et saksfremlegg og et vedtak. Siden jeg syntes svaret var dårlig og er meget uenig i Vegdirektoratets konklusjon, ba jeg om å få den vurderingen de viste til. Jeg har som nevnt tatt opp saken tidligere, men sendte 10. april forespørsel om å få denne vurderingen, med kopi til Samferdselsdepartementet. Samferdselsdepartementet skrev i brev til Vegdirektoratet at de ventet at direktoratet svarte på dette. Noe svar kom imidlertid ikke før jeg hadde purret på saken både overfor Vegdirektoratet og Samferdselsdeparementet, og Samferdselsdepartementet på bakgrunn av dette purret på Vegdirektoratet. 30. juni 2011 fikk jeg svar.

Svaret bekreftet det jeg hadde regnet med hele tiden: Vegdirektoratet hadde aldri vurdert dette spørsmålet seriøst, og på den måten bekreftet de for så vidt nok en gang at de ikke tar syklister seriøst. De skriver:

“Du etterlyser dokumentasjon på de vurderingene vi har gjort i saken. I den sammenheng kan vi opplyse at vi i forbindelse med behandlingen av saken har hatt en faglig diskusjon i seksjonen, uten at dette er blitt dokumentert i form av referat ei. Det er for øvrig heller ikke vanlig at vi dokumenterer de fortløpende faglige diskusjonene vi har i forbindelse med behandling av enkeltsaker.”

Jeg tviler ikke på at man også i Vegdirektoratet til tider har faglige diskusjoner i lunsjpauser, rundt kaffeautomaten, osv. Men det er ikke slik man avgjør spørsmål av stor betydning for syklister, og det er heller ikke slik man svarer i Stortinget. Noen har snakket sammen. Vi vet ikke hvem. Vi vet heller ikke hva de snakket om eller hva slags faglig grunnlag de kunne basere sin “vurdering” på. “Vurderingen” er ikke dokumentert, så hva Vegdirektoratet måtte mene om saken vil måtte avhenge av hvem som til enhver tid måtte befinne seg rundt kaffeautomaten når akkurat dette spørsmålet blir “vurdert”. Uten dokumentasjon og begrunnelse kan jo ikke folk i Vegdirektoratet vite hva slags “vurderinger” som har vært foretatt tidligere, og hva man den gang mente om saken.

Konklusjonen er soleklar: Vegdirektoratet har aldri seriøst vurdert dette spørsmålet. Jeg vil påstå at de sender statsråden i Stortinget med en løgn når de påstår at dette har vært vurdert. Det er mer sannsynlig at det aldri har falt dem inn at det kunne være noen grunn til å varsle syklister. I svaret til Stortinget sier samferdselsministeren, med henvisning til Vegdirektoratet blant annet:

” En direkte sammenligning av sykkelfelt og kollektivfelt er vanskelig, fordi sykkelfeltets avslutning innebærer noe annet i forhold til den øvrige trafikken enn når et kollektivfelt avsluttes. Et kollektivfelt ligger som regel til høyre, og må derfor avsluttes i god tid før kryss, slik at annen trafikk som har til hensikt å svinge av mot høyre skal kunne kjøre i høyrefeltet frem mot krysset. Sykkelfelt vil derimot aldri kunne brukes av andre trafikanter enn syklister på denne måten, på grunn av den smale utformingen. Kollektivfelt oppheves av vegkryss og av vegvisningsskilt som viser annen bruk av feltet, og da skal ikke eget skilt som viser opphevelse av kollektivfelt anvendes. “

Vi som sykler i Oslo vet at dette ikke er sant. Vi ser ofte at sykkelfelt opphører foran veikryss for å gi plass til en ekstra kjørefil. Hvis folkene i Vegdirektoratet ikke har fått med seg det, da følger de svært så dårlig med på det området de har ansvaret for. Men Vegdirektoratet tar ikke syklister på alvor, det er det som er det reelle problemet.

Om uskiltet opphør av sykkelfelt sier de følgende:

“Avslutning av sykkelfelt markeres ved at den langsgående oppmerkingen opphører. I likhet med alle andre trafikanter må syklistene forholde seg til vegoppmerkingen, og Vegdirektoratet har derfor vurdert det som unødvendig å anvende skilt i tillegg for å angi avslutningen på sykkelfelt.”

Slik svarer bare noen som anser sykkel som leketøy og syklister som forstyrrelser i trafikken. De mener åpenbart at det ikke er nødvendig for syklister å bli varslet om endringer i trafikkreguleringen før endringer er der. For en syklist er det, sett med Vegdirektoratets øyne, ikke nødvendig å forberede seg på endringer i reguleringen. De skal komme som en overraskelse. Kanskje tror de det blir mer spennende og morsomt når syklisten jevnlig får seg noen overraskelser.

I svaret til meg skriver Vegdirektoratet:

“Vi har selvsagt forståelse for at det kan være vanskelig å være syklist i visse situasjoner. I ditt brev datert 9. september 2010 belyser du problemstillingen rundt opphør av sykkelfelt ved hjelp av noen bilder. Situasjonene som vises på bildene er etter vår vurdering et resultat av dårlig vedlikehold, det vil si at problemet ikke ville bli løst ved hjelp av innføring av et nytt skilt.”

I dette brevet, som bl.a. inneholder følge som er sitat fra blogginnlegget “Manglende skilt for opphør av sykkelveg m.m.”, og som Vegdirektoratet først fant det for godt å svare på 30. juni 2011, skrev jeg bl.a. følgende:

“Jeg regner meg selv som en rimelig oppegående person med en del erfaring i å ferdes i bytrafikk på sykkel, og for så vidt også med bil. Og jeg har erfaring fra å sykle i land hvor man har en annen holdning, og faktisk merker på en tydelig måte. De ærede byråkrater må gjerne mene at jeg er sløv og dum hvis jeg ikke synes at merkingen gir et tydelig budskap. Men jeg vil da insistere på at det er mange som er både sløvere og dummere enn meg, som definitivt ikke vil oppfatte myndighetens tydelige budskap.

Man skal altså markere sykkelfelt med stiplet linje. Det at denne linjen opphører er det i følge samferdselsbyråkratene et klart budskap om at sykkelfeltet opphører.

Jeg skulle gjerne hatt et svar fra disse byråkratene om hva slags klart budskap vi får her, ved Ullevålsveien 16.  Det står et skilt der, som klart og tydelig sier at her skal det være sykkelfelt. Og ser man godt etter så har det nom også vært en skillelinje. I følge våre byråkrater får vi samtidig et klart budskap om at sykkelfeltet opphører, for det er ikke noen skillelinje. Men hvor langt etter skiltet opphører egentlig sykkelfeltet her? Umiddelbart etter skiltet? Et passende antall meter, hva nå det måtte være, fra skiltet? Det er praktiske konsekvenser bl.a. for hvor det er lov å stoppe med bil.

Hadde sykkelfeltet blitt avsluttet med et skilt, hadde det ikke vært mye tvil, i alle fall ikke mer tvil enn det er i en gate som er skiltet med “parkering forbudt” der den starter.

Det er også en liten rest av et sykkelsymbol der. Men jeg har aldri sett disse sykkelsymbolene annet enn ved begynnelsen av sykkelfelt. Men det uansett uten betydning for spørsmålet om opphør av sykkelveier. Uansett kunne det vært interessant å høre byråkratenes oppfatning om hvorvidt det er eller ikke er sykkelfelt utenfor Ullevålsveien 16, og hva som gjør dette budskapet klart.

Jeg kan gi våre byråkrater et annet eksempel. Under den feilparkerte bilen opphører skillelinjen. Jeg vil gjerne vite hvordan det gir meg som syklist et klart budskap om at det ikke lenger er sykkelfelt noen ti-talls meter. Gjør man som man bør gjøre, å feste blikket et godt stykke fremme, så vil man se et nytt skilt som sier at det er sykkelfelt. Så i den grad man oppfatter noe budskap er, så er det at sykkelfeltet fortsetter bortenfor den feilparkerte bilen.

Som jusprofessor har jeg en viss trening i å lese regelverk, selv om trafikkregulering ikke er av de områder jeg vanligvis arbeider med. Jeg våger den påstand at det her ikke bare er den konkrete merkingen, men også regelverket som er uklart.”

Så lenge uklarheten skyldes dårlig vedlikehold er det tydeligvis greit for byråkratene i Vegdirektoratet. For meg som trafikant er en uklarhet en uklarhet, uansett hva som måtte være årsaken. Og det skal ikke være uklarhet når det gjelder trafikkregulering. Dessuten er det de sier feil. Problemet som det siste av de to bilene viser er ikke dårlig vedlikehold, det er dårlig regulering som blir enda verre ved at den er dårlig merket.

Dette er enkelt og greit en totalt useriøs og fullstendig uakseptabel saksbehandling — i den grad det kan kalles saksbehandling i det hele tatt. Det kunne i og for seg vært interessant å vite hva Riksrevisjonen mener om slik “saksbehandling”. Det er ikke overraskende at vi ser mye dårlig håndverk i regelutformingen som Vegdirektoratet har ansvaret for, og at den preges av useriøse vurderinger når det er på denne måten man “vurderer” behov for skilt og annen trafikkregulering.

Også Samferdselsdepartementets behandling står til stryk når de sender statsråden i Stortinget med et slikt svar, uten å bry seg med å etterspørre hva slags vurdering Vegdirektoratet har foretatt. Selvfølgelig er det statsråden som har ansvaret, selv om hun er henvist til å stole på sitt embetsverk.

 

Print Friendly
  • P_Dalen

    Applaus.

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Majorstuen — et sykkelmessig katastrofeområde()

  • sverre_b

    Sitter her og ser et svar på en urelatert sak som p_dalen la frem på et annet forum fra en ansatt i vegdirektoratet:

    “Det er kun to oppmerkingselementer som i seg selv har direkte juridisk betydning, og det er gangfelt og sperrelinje.  Ellers er oppmerking av veiledende karakter dersom ikke komplementerende skilting eller lyssignal innebærer forbud.”

    Jeg går ikke god for innholdet i dette, men skulle det være riktig må det bety at et skilt som viser start på sykkelfelt alltid, helt uavhengig av merking i veien, har sykkelfelt frem til neste kryss eller til skilting som opphever sykkelfeltet. (Skiltforskriften paragraf 11.1 ”  Opplysningsskilt angir at særlige regler, herunder forbud og påbud, gjelder eller slutter å gjelde for vedkommende vegstrekning eller sted, dersom ikke annet framgår av § 12 for de enkelte skilt.”). Siden det ikke finnes noe skilt som opphever sykkelfelt kan heller ikke et sykkelfelt opphøre å eksistere før veistrekningen er avsluttet. At et parkering forbud-skilt skal utgjøre en slik oppheving synes jeg er tullete, og blir umulig å forholde seg til, ihvertfall all den tid skiltforskriften ikke utrykkelig sier at akkurat dette skiltet har en slik effekt.

    Dette er som nevnt basert på at representaten for vegdirektoratet var presis og korrekt i sin fremstilling.

    Det er imidlertid verd å merke seg at sykkelfelt alltid opphører før kyss, dette er så langt jeg vet ikke gitt av lov, men av veinormaler. Noen steder finner man en annen type slinje tegnet der skillelinjen for sykkelfelt normalt skulle gått gjennom krysset, men denne har ingen praktisk betydning. Dermed bør man alltid gjøre en vurdering av om det er hensiktsmessig å flette inn i kjørefeltet eller fortsette langs samme spor (og dermed sette bilister som er på siden i en forbikjøringsposisjon, en lovlig sådan, men fortsatt regulert). Det er verdt å merke seg at trafikkreglene foreskriver at når to felt slås sammen til ett så gjelder flettereglene, desverre er bilister i liten grad oppmerksomme på at de må overholde disse når de kommer frem til et kryss sammen med syklister i sykkelfelt.

    Trafikkreglene og skiltforskriften burde i høyeste grad blitt oppdatert for å gjøre det mulig å ha sykkelfelt også gjennom kryss.

  • OlavTorvund

     Også andre oppmerkingselementer har juridisk betydning. Oppmerking av sykkelfelt betyr at annen trafikk (bortsett fra buss inn til holdeplass) ikke har lov til å kjøre der, og det er all stans forbudt. Også oppmerking av kollektivfelt har juridisk betydning. Det er sikkert fler.

    Om jeg nå skal ta sjansen på å ta dette etter hukommelsen, så er regelen om varighet på sykkelfelt høyst uklar. Det står at det gjelder for “strekningen”, men det står ikke hva en “strekning” er. For “Parkering forbudt” står det at deg gjelder til neste kryss (fortsatt i følge min hukommelse), og da kan man lure på om “strekning” er noe annet.

    Jeg er også helt enig i at sykkelfelt bør føres gjennom kryss. (Det er slik noen steder, bl.a. der Maries gt kommer ut i Kirkeveien, om jeg husker rett.)

    Jeg viser ofte til Frankrike. Der er det skiltet når sykkelfelt (eller sykkelvei, som det er mest av) opphører. Det er også varslet med skilt om man har vikeplikt, og det er skilt som sier når biler har vikeplikt for sykkelvei.

    Uansett hva man måtte mene om hvem som bør ha vikeplikt, om sykkelfelt bør opphøre eller ikke, osv, så bør man kunne være enige om at det aldri skal være tvil om hva som gjelder. Det er kanskje det mest alvorlige problemet i Norge: Uklare og dårlig utformede regler gjør at det tll tider f.eks. er høyst uklart hvem som har vikeplikt, om det er sykkelfelt eller ikke, osv.

  • sverre_b

    Dette blir bare noen lekmannsfunderinger fra min side, men jeg ser jo av skilforskriften om veioppmerking (paaragraf 21):
    “1. Vegoppmerking nyttes for å lede, varsle eller regulere trafikken,
    eller for å klargjøre andre bestemmelser gitt ved offentlig trafikkskilt eller trafikkregler.”

    Videre om skillelinje:
    “1008 Skillelinje Linjen skiller mellom vanlig kjørefelt og fartsendringsfelt, kollektivfelt, sambruksfelt, sykkelfelt eller annet kjørefelt for spesiell bruk. ”

    Til sammenligning skilt for sykkelfelt:
    “521.1 Sykkelfelt – sideplassert Skiltet angir at kjørebanen har eget kjørefelt for syklende. Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestemmelser om bruk av sykkelfelt gjelder.”

    Jeg leser her at skiltet 521 angir at trafikkreglenes bestemmelser om bruk av sykkelfelt gjelder, dette er dermed eksplisitt angitt av skiltet. Jeg oppfatter derfor skillelinjen som klargjørende i.h.t. paragraf 22, men ikke i seg selv det som medfører at regler om sykkelfelt gjelder.

    Jeg har ingen anelse om dette lovverket noen gang er blitt fortolket i noen rettsak, men i fravær av andre offisielle fortolkninger synes jeg (naturlig nok) at min er den mest naturlige. Vi har tross alt noen måneder med vinter, og sykkelfelt og annen veimarkering på veier uten salting forsvinner dermed rett som det er. (Og på veier uten salting spises de opp av piggdekk)

    Hva veistrekning angår så har jeg lært at dette alminnelig skal forstås til neste kryss, men jeg finner ingen lovtekst som definerer dette.

    Ang. maries gt. så ser den ut til å være forbudt for biltrafikk på vestsiden (bygd opp som forttau) og dette dermed ikke er et kryss (siden kirkeveien har midtrabatt her), på østsiden ser man at skillelinjen blir avløst av merking 1026, sykkelkryssing. Og med et nytt skilt 521.1 sykkelfelt umiddelbart etter krysset hvor skillelinjen gjenopptas. Så vidt meg bekjent har ikke denne merkingen noen spesiell juridisk betydning.

    Se: maries gate x kirkeveien vest: http://maps.google.no/maps?q=maries+gate&hl=no&ll=59.92748,10.713263&spn=0.000958,0.001966&sll=61.143235,9.09668&sspn=15.215921,32.211914&hnear=Maries+gate,+Majorstuen,+0368+Oslo&t=m&z=19&layer=c&cbll=59.927562,10.713129&panoid=bGJf3RFYGXKqVJJCgV23iw&cbp=12,351.75,,0,6.88

    maries gate x kirkeveien øst: http://maps.google.no/maps?q=maries+gate&hl=no&ll=59.927562,10.713129&spn=0.000958,0.001966&sll=61.143235,9.09668&sspn=15.215921,32.211914&hnear=Maries+gate,+Majorstuen,+0368+Oslo&t=m&z=19&layer=c&cbll=59.92748,10.713264&panoid=ysBiPR5orROh53sHHD6DfQ&cbp=12,57.93,,0,27.38

    Forøvrig er sykkelfeltet før kirkeveien x maries gate på vestsiden et problem. Den tar en s-sving vestover. Her kutter 90% av bilene svingen og snitter inn i sykkelfeltet ulovlig, gjerne uten å sjekke dødvinkelen.

  • OlavTorvund

     Det litt trøblete med “strekning” er at forbudsskilt gjelder til neste kryss, se skiltforskriften § 7 nr 2:
    “2. Forbudsskilt gjelder i kjøreretningen fra der skiltet er satt opp og
    fram til nærmeste vegkryss, dersom ikke annet er bestemt i § 8 for de
    enkelte
    skilt.”

    Påbudsskilt gjelder for “strekning”, se § 9 nr 1:
    “1. Påbudsskilt angir at det gjelder et påbud på vedkommende vegstrekning eller sted.”

    Tilsvarende gjelder for opplysningsskilt (som sykkelfeltskiltet hører til) etter § 11 nr 1:
    “1. Opplysningsskilt angir at særlige regler, herunder forbud og påbud,
    gjelder eller slutter å gjelde for vedkommende vegstrekning eller sted,
    dersom
    ikke annet framgår av § 12 for de enkelte skilt.”

    Siden man eksplisitt har angitt “til neste vegkryss” og ikke “strekning” for forbudsskilt, er det da meningen at strekning er noe annet? Eller er det bare uklarhet i reglene pga dårlig regelhåndverk? Det er uansett dårlig regelhåndverk at “strekning” ikke er definert.

    Opphører “strekning” når merkingen i asfalten blir borte, slik man åpenbart har basert seg på bl.a. ved Ullevålsvn 15? Hvis ja, hva da når merkingen blir borte pga dårlig vedlikehold?

    Jeg har tidligere diskutert disse spørsmålene her http://blogg.torvund.net/2010/08/20/er-det-lov-a-stanse-her-nar-slutter-et-sykkelfelt/

  • P_Dalen

    Jeg kan bekrefte at det sverre_b skriver er korrekt sitert fra en mail jeg fikk fra juridisk seniorrådgiver Harald Gjelsvik i Vegdirektoratet.
    Men det var som et svar på spørsmål om pil-oppmerking før rundkjøring. Svaret må antakelig sees i den sammenhengen. Neste setning lød: “En høyresvingepil i kjørebanen innebærer derved i seg selv ikke at det er forbudt å kjøre rett fram.”

  • sverre_b

    Jeg gravde litt i vegvesenets håndbøker og håndbok 49 later til å støtte Gjelsviks uttalelse:
    “Det skal fattes  vedtak for oppmerking som har selvstendig regulerende betydning, det vil si for:
    • sperrelinjer
    • sperreområder begrenset av heltrukne linjer
    • gangfelt som bare angis med oppmerking 1024
    • piler i kjørefelt avgrenset av sperrelinje, dersom det ikke er oppsatt tilsvarende skilt for påbudt kjøreretning (skilt 402).”

    Min tolkning blir at implisitt av dette har sykkelfelt og andre langsgående oppmerkinger ingen selvstendig regulerende betydning, så det later kun til å være skiltet som angir hvor lovens regler om sykkelfelt gjelder.

    Om skilt 521 sykkelfelt sier håndbok 50 bl.a.:
    “Skilt 521 skal settes opp der sykkelfeltet begynner, og skal gjentas etter vegkryss. Skiltet kan også gjentas andre steder der det er nødvendig for å hindre stans eller parkering i sykkelfeltet.”

    Om opplysningsskilt generellt sier håndbok 50:
    “Opplysningsskiltene er også uensartede med hensyn til skiltenes gyldighetsområde. Enkelte skilt gjelder fra skiltet og framover til første vegkryss eller til eget opphevelsesskilt. Andre skilt refererer seg til punkt eller vegtverrsnitt. Gyldighetsområde er ikke alltid angitt i skiltforskriften, men følger av funksjon, vegutforming eller de trafikkregler som skiltet iverksetter.”

    Som desverre fortsatt er passende vagt, men jeg merker meg at hovedregelen er punkt (åpenbart ikke gjeldende for sykkelfelt) eller frem til første veikryss. Igjen ingen referanser til veimerking.

    Ser vi på teksten i skiltforskriften står det om skilt 521:
    “Skiltet angir at kjørebanen har eget kjørefelt for syklende. Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestemmelser om bruk av sykkelfelt gjelder.”

    Av dette leser jeg at skiltet har to effekter: Det informerer om at det finnes veimerking for sykkelfelt, og helt uavhengig (… angir dessuten…) at reglene for sykkelfelt gjelder.

    Kanskje deler ikke myndighetene min logikk, men jeg mener totalen av dette er at fra skilt 521 frem til neste veikryss ER det et sykkelfelt, veimerking be damned. (Så kan man sikkert også diskutere hvorvidt veivesenets håndbøker er gjenstand for fortolkning, men de er offentlig godkjente dokumenter som gir fortolkninger av lover og regler)

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » På sykkel i Paris og Oslo()

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Sykkelruter i Oslo. E18 fra Lysaker til Aker brygge()

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Hvor mange drepte og skadde har byråkratene i Vegdirektoratet på samvittigheten? @Presserom @HakonHaugli()

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Sykkelruter i Oslo: Store ringvei 1 – fra Lysaker til Smestad()

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Sykkelruter i Oslo: Store ringvei 2 – Fra Smestad til Sinsen.()

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Sykkelstrekninger i Oslo: Trondheimsveien fra bygrensen til Sinsen()

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Sykkelstrekninger i Oslo: Trondheimsveien fra bygrensen til Sinsen()

  • Pingback: Syklister og vikeplikt | Olav Torvunds blogg()

  • Pingback: Bilkjøring i sykkelfelt — en oppfølging | Olav Torvunds blogg()

  • Pingback: Håpløs skilting på Hauketo | Olav Torvunds blogg()