Sykkelulykker og mørketall

Sju syklister omkom og 720 ble skadet i Oslo og Akershus de siste fire årene, kan vi lese hos NRK Østlandssendingen. Det er sju dødsofre for mye og alt for mange skadede. Jeg har ikke fylkesvis statistikk som gjør det mulig å sammenligne direkte med andre trafikantgrupper og har heller ikke en samlet statistikk for 2011. Men tar vi fireårsperioden 2007-2010 i SSBs tabell for 2001-2010, ser vi at det i hele landet i de fire årene ble drept 438 bilførere, 181 bilpassasjerer, 31 syklister og 101 fotgjengere. Antall skadde var 20833, 10991, 2579 og 2862.

Men noen har åpenbart en interesse av å svartmale situasjonen for syklister og fortelle oss om at å sykle er mye farligere enn tallene kan gi inntrykk av. For tallene lyver, må vite. Dette sier avdelingsdirektør Nils-Erik Bogsrud i Statens vegvesen i Akershus.

Men 720 skadde er neppe antallet skadde de siste fire årene. Det er store mørketall fordi mange ikke varsler politiet om skader i sykkelulykker. Det gjelder særlig singelulykker, hvor biler ikke var involvert.

Det er vanlig å beregne at kun én av åtte sykkelulykker blir meldt til politiet. Regner man slik har mer enn 5600 syklister blitt skadet i trafikken de siste fire årene.”

Budskapet man vil ha fram synes å være “å sykle er mye mer farlig enn du tror”.

Det er sikkert riktig på sin måte. Jeg hadde en slik “singelulykke” for et og et halvt år siden. Selvfølgelig meldte jeg ikke det til politiet. Hvorfor skulle jeg det? “Falt på sykkel, fikk skrubbsår på leggen og vondt i skulderen.” Er det dette noen seriøst mener at vi skal gå til politiet med? Vi vet jo alle at politiet i Norge er overbemannet og underarbeidet, og at de tigger etter noen saker de kan henlegge. Men det får være grenser for bagateller likevel!

Jeg skulle gjerne hatt tilsvarende anslag for andre trafikantgrupper. Fotgjengere for eksempel: “Falt på isen og fikk blåmerker på skinken”, “tråkket skjevt på fortauskanten og vrikket foten”. Det er åpenbart langt farligere å gå enn man kan få inntrykk av om man ser på statistikk for rapporterte ulykker. Nå i påsken bør vi vel også tenke på alle som faller på ski: “Falt i alpinbakken og forstuet hånden.” Allerede langfredag ble det meldt om 390 skadde så langt i påsken. Det er nesten like mange skadde på en knapp uke som det er sykkelskader i løpet av et år! Jeg har aldri ført statistikk over hva slags småskader familie og venner måtte pådra seg. Men jeg tror faktisk at jeg kjenner langt fler som har skadet seg på ski (eller snøbrett) enn på sykkel. Skiulykker er sikkert fryktelig underrapportert og mørketallene veldig store. Vi må heller ikke glemme alle hjemmeulykkene. Her er nok også mørketallene veldig store: “Skar seg i fingeren da han kuttet løk. Måtte behandles med plaster”. “56 år gamme mann skadet haken under barbering”. “Brant hånden da hun skulle ta steken ut av ovnen.” Det er farlig å være hjemme. Å ligge i sengen er antageligvis det aller farligste vi kan gjøre. De fleste dør i sengen.

Enhver aktivitet innebærer en viss risiko. Vi kan skade oss, kanskje til og med dø om vi er riktig uheldige. Men inaktivitet medfører en så mye større risiko, selv om skadevirkningene er mer snikende og mindre spektakulære enn ulykker. Og uansett er ikke noe mer risikabelt enn livet selv. Er det noe vi kan være helt sikre på, så er det at det ender med døden for oss alle. Det er bare et spørsmål om tid. Men hvis vi holder oss aktive og i god form, f.eks. ved å sykle, kan vi lure døden i noen år. Og vi får det bedre i de årene som går før den til slutt kommer å henter oss.

Finn fram sykkelen. La mørketallene være i mørket. Og husk at det dør 20 ganger så mange i bil som på sykkel.

[SLF]