Den relativt korte IT-historien er full av hypede løsninger og teknologiprofeter som vil overta verden når bare teknologien bli videre utviklet. Yrkesgrupper, blant annet oss jurister, skulle kunne bli erstattet av “ekspertsystemer”. Vi skulle boltre oss i “virtual reality” hvor body-suits med sensorer og stimulatorer skulle erstatte menneskelig kontakt. Penger skulle forsvinne og bankene bli unødvendige når bare teknologien ble litt bedre. Og nå skal vi visst kunne produsere alt vi trenger hjemme på en “3D-printer”.
Typisk nok fremstilles det som et IT-spørsmål, og media forteller begeistret om en eller annen 16-åring som har laget et eller annet, som når en 16 åring klarer å “printe” en dommerfløyte i plast på sin hjemmelagde “printer”. Man får til og med lyd i den! Han har også laget en stygg plastikkgnom som skal være “pynt”. Noen andre har laget et sykkelkjede. Og tenk, sykkelkjedet henger sammen! Men kan man sykle med det? Er det noe vi kan være sikre på, så er det at det som en 16-åring kan lage hjemme ikke er “høyteknologi”.