Arne Strand skriver i dagens utgave av Dagsavisen at klimameldingen er “En seier for Solhjell og Lysbakken”. Han avslutter sin kommentar på denne måten:

“Satsingen på at folk skal bruke sykkel i stedet for å kjøre bil er forslag av den mer kuriøse sorten. Selv er statsministeren en ivrig syklist. Men det er i skog og mark. Her i hovedstaden ville det bli kaos om mange flere skulle ta sykkelen fatt. Det er knapt noen hovedstad i verden som er så dårlig tilrettelagt for sykling som Oslo. Det ville blitt kaos om alle skulle kastet seg på sykkelen i rushtrafikken. I Oslo er buss, trikk og bane å foretrekke. Det er et godt, trafikksikkert og klimavennlig tilbud. Og bedre skal det bli, ifølge regjeringen.”

Dette er gamle tanker fra en mann som har gått ut på dato. Arne Strand gjør seg selv til et kuiøst monument over foreldede tanker.

Når flere skal reise med buss, trikk og bane, mener da Arne Strand at vi skal stappe enda flere folk inn på allerede overfylte busser, trikker og tog? Jeg håper ikke at han kan mene noe så idiotisk. Skal man satse på buss, trikk og bane må det bety en utbygging av infrastruktur som gjør dette til et bedre tilbud med større kapasitet enn det har i dag. Selvfølgelig må kollektivtransporten bygges ut. Den som har blitt frakjørt av to busser på rad fordi de allerede var fulle og ikke hadde plass til flere passasjerer velger ikke bussen dagen etter, om det finnes alternativer.

Det burde være like elementært, Arne Strand, at en satsing på sykkel innebærer en bedre tilrettelegging. At Oslo er et av verdnes, eller i alle fall Europas dårligste hovedsteder når det gjelder tilrettelegging for syklister, betyr ikke at det skal forbli slik i all fremtid. Sykkel er et raskt og effektivt fremkomstmiddel. På relativt korte distanser er det klart overlegent i forhold til bussen. Men også på litt lenger distanser er sykkelen klart kokurransedyktig.

Moderne trikkelinjer som trikken i Montpellier og bybanen i Bergen holder en gjennomstnittsfart på henholdvis 20 og 26 km/t. Selv om de selvfølgelig kan kjøre fortere, så trekker de mange stoppene farten ned. I Montpellier er det i snitt 500 meter mellom holdeplassene, i Bergen 700 m, og det er det som forklarer forskjellen, alt i følge denne og og denne twittermeldingen fra Bybanen. I Oslo blir trikken stående fast i den køen bilistene lager, så her går det sikkert mye langsommere. Man trenger ikke være en veldig sprek syklist for å holde en gjennomstnittsfart på 20-26 km/t over la oss si 10 km.

Bussen er langsommere. Når jeg sykler hjemme fra meg på Frogner til Grorud, noe jeg pleier å gjøre en gang i uken, bruker jeg ganske nøyaktig samme tid som bussen fra Frogner kirke til Grorud T-bane. Det er ca 12,5 km med ganske mye motbakke. Selv om formen ikke er så alt for dårlig, så er de som har syklet slike distanser fram og tilbake til jobb hver dag i noen år mye sprekere enn hva jeg er. De sykler lett fra bussen, også oppover. Nedover er bussen sjanseløs.

Sykkelen gir en helsegevinst som kollektivtrafikk ikke gjør. Helsedirektoratet har anslått en årlig gevinst på 50 mrd hvis 2 mill av oss beveger seg minst 15 minutter mer hver dag. Hvis man sykler til jobben vil man reise effektivt og man trenger ikke gå på et treningssenter etterpå for å sitte på en spinningsykkel. Jeg kan sitere helsedirektør Bjørn Erik Larsen i nevnte artikkel:

“– For helsas skyld bør det mye raskere bygges nye gang og sykkelveier, både i byer og tettsteder og langs riksveinettet, sier Larsen.

Helsedirektøren sier mange kommuner vil spare store beløp på å få en større del av befolkningen til å være litt mer fysisk aktive hver dag.

– Nå må kommunene betale en del av sykehusoppholdene, de har alt å tjene på en bedre folkehelse.“

Sykkel er miljøvennlig. Hvis alle i Europa hadde syklet som danskene (i snitt 2,6 km pr dag) ville utslippene bli redusert så mye at det alene oppfylt 25% av EUs klimamål.

Sykkel er transportens “Kinderegg”: Det er effektivt, det bedrer folkehelsen og det er mlijøvennlig.

Jeg vet ikke hva som får Arne Strand til å to at annen infrastruktur skal bygges ut, mens tilretteleggingen for sykkel skal forbli like dårlig. Han sier ikke noe om det. Kanskje er det bare gammelt sosialdemokratisk tankegods om at fremskrittet betyr at vi skal bli transportert, ikke bevege oss, som sitter i ryggmargen. Kanskje er han også en av de som tror at det er lite plass i Oslo.

Til det siste: Befolkningstettheten er større i sykkelbyen København enn i Oslo. I Paris bor det 2,2 mill mennesker på et område som tilsvarer Oslo innenfor Store ringvei. Paris har i løpet av 11 år gått fra å være en by hvor syklister nærmest var fritt vil og ingen brydde seg om dem, til å bli en utmerket sykkelby. Plass har vi nok av i Oslo, men så alt for mye av den er okkupert av biler, ikke minst til parkering. Det Oslo mangler er politisk vilje. Også på nasjonalt plan er det viljen som mangler. Paris er motsatsen til Oslo, som viser hvor mye det er mulig å gå til om bare den politiske viljen er til stede.

Det er nok flere utdaterte menn med utdaterte tanker der ute. Desseverre risikerer vil at folk hører på Arne Strand og hans likesinnede. De kan til og med sitte i bestemmende organger. Da er det ikke vanskelig å forstå at det bare går meget langsomt fremover.