Når blir man klassifisert som antisemitt?

I dag la Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) fram en rapport om den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter. 12,5 % av de spurte har utpregede fordommer mot jøder, skriver “Vårt Land”. Det “Vårt Land” ikke skriver, men som fremgår av rapporten, er at befolkningen har større grad av sosial distanse til andre grupper enn jøder. Man er mest negativ til kontakt med muslimer, somaliere og romfolk (sigøynere) i følge denne rapporter. Antisemittiske holdninger er mest vanlig hos de som har sterk skepsis til innvandrere. Så kanskje ville det vært mer riktig å si at det er en sterk fremmedfrykt, kanskje rasisme, og ikke spesifikt antisemittisme. Det unnskylder ikke holdningene, mer gir kanskje er mer korrekt bilde.

Jeg skal ikke gjøre noe forsøk på å bagatellisere antisemittiske holdninger. Norske jøder forteller at de møter holdninger og blir utsatt for handlinger som er helt uakseptable.

Jeg kan også tone flagg. Jeg våger den påstand at jeg ikke har noen veldig bestemte holdninger til jøder som sådan, like lite som jeg har bestemte holdninger til svensker, muslimer, franskmenn, bergensere, japanere. pinsevenner eller andre. Som så mange andre har jeg sikkert mine stereotypiske oppfatninger, men de er ikke mer fremtredende for en gruppe enn for andre. Jeg synes det kan være slitsomt å forholde seg til personer som fremhever egen etnisitet, religiøsitet, nasjonalitet, klassebakgrunn eller hva det skal være, på en måte som tvinger meg til å forholde meg til dette mer enn til individet. Jeg vil forholde meg til personen Peder Ås, ikke til jøden, muslimen, bergenseren eller mormoneren Peder Ås.

Continue reading Når blir man klassifisert som antisemitt?

Sykkelruter i Oslo: Bryn til Grønlandsleiret via turvei – en liten perle!

De fleste sykkelruter jeg har prøvesyklet har vært typiske transportruter. Jeg har sagt og mener at på slike veier må syklister og fotgjengere skilles, og de må lages for at syklistene skal komme raskt og effektivt fram. Denne gangen velger jeg en turvei. Det er sikkert mange som velger denne, eller deler av denne til og fra jobb. Men det er uansett en turvei. Her er det blandet sykkel- og fotgjengertrafikk, som er helt greit på turveier. Det betyr at vi må sykle i moderat fart og gi god plass til fotgjengere. De som vil sykle fort får velge en annen vei.

Først litt reklame: Jeg oppdaget Svartdalen og mange andre fine steder jeg ikke visste om gjennom geocaching. Jeg har bodd i Oslo i 35 år og har fartet mye rundt i mange deler av Oslo. Som en vitebegjærlig person har jeg alltid vært interessert i å vite mer om hele byen. Noen år bak rattet i en taxi (om enn bare som reservesjåfør ved siden av studiene) tok meg til de fleste deler av Oslo. Jeg har passert Svartdalen mange ganger på begge sider. Men noen måtte plassere noen geocacher her for å få meg til å ta turen ned i dalen. Folk legger gjerne ut cacher på steder man gjerne vil vise fram, og slik oppdager man mange ukjente perler, både i Oslo og andre steder. Jeg brukte også geocacher som gulrot i et lite treningsopplegg jeg laget da jeg etter å ha syklet på flatene i Languedoc hele sommeren fant ut at jeg måtte sykle mer i motbakke. Slutt på reklamen.

Det som gjør dagens sykkelrute så flott, er at man kan sykle fra trafikkaoset på Bryn og helt inn til Grønlandsleiret og være skjermet mot biltrafikk nesten hele veien. Vil man gjøre ruten litt raskere er det mange muligheter til å ta av fra ruten å velge en raskere, men også mer trafikkert rute inn mot sentrum.

Continue reading Sykkelruter i Oslo: Bryn til Grønlandsleiret via turvei – en liten perle!

I Vini del Giro d’Italia 2012 – 21. etappe: Tempo i Milano

Det er tydelig at Mark Cavendish vil slåss for den røde trøya, noe som også betyr at han har til hensikt å fullføre. Vi får håpe at han henger med over fjellene. Så får vi se om ledelsen holder i forhold til Joaquin Rodriguez. Ut over det ga gårsdagens etappe ingen avklaringer.

Vi har kommet til finalen. En av de store ulempene med å legge seg et par dager foran, er at jeg på en måte går glipp av slutten. I alle fall kan jeg ikke snike inn noen kommentarer om denne. Rytterne skal gjennom to knallharde fjelletapper før de kommer hit hvor vi er. Veldig mye kan endre seg før rytterne kommer til den avsluttende tempoetappen.

21. etappe er tempo i Milano. Giro d’Italia har en tra­di­sjon for å avslutte med en tempo­etappe. I Tour de France er det meste avgjort før siste etappe, og ryt­terne kan para­dere inn til Paris før sprin­terne gjør opp seg i mel­lom på Champs Elly­ses. I Giro d’Italia kan alt avgjø­res på den siste tempo­etap­pen. Selv er jeg litt ambi­va­lent. Tempo­etap­per er ikke like spek­ta­ku­lære som fel­les­start. På den annen side hol­der man spen­nin­gen til siste slutt.

Last ned større kart.

Avslutningen i Milano er tradisjon, og vinvalget må også bli tradisjonelt. Vi avslutter med musserende. Når vi er i Lombardie må det selvfølgelig bli regionens stolthet, den musserende vinen Franciacorta. Christer Berens kaller den “Verdens nestbeste «Champagne»”. For egen del vil jeg si at bare champagne er champagne, med eller uten anførselstegn. Og det kan være mange kandidater til trinn to og tre på seierspallen når det gjelder musserende vin. Men at Franciacorta er en utmerket musserende vin, og Italias beste, det er det ikke særlig tvil om.

Continue reading I Vini del Giro d’Italia 2012 – 21. etappe: Tempo i Milano

I Vini del Giro d’Italia 2012 – 20. etappe: Caldes/Val di Sole – Passo dello Stelvio

Så ble det litt shake-out på gårsdagens etappe. Roman Kreuziger meldte seg nok ut av tetkampen i dag. I dag skal rytterne ut på en etappe som går mest nedover, og som er helt flat på slutten. Her tyder alt på massespurt. Sammenlagtfavorittene vil nok holde seg i bakgrunnen og være mest opptatt av å kjøre billig, og ikke tape tid i forhold til hverandre. Mark Cavendish har fortsatt den røde trøya, men med bare et poengs ledelse til Joaquin Rodriguez. Uten uhell kan Cavendish vinne dagens etappe, og øke sitt forsprang. Men det holder neppe gjennom de siste etappene. Som jeg har sagt før, mener jeg poengberegningen bør endres.

Giro d’Italia har på en måte to finaler, og 20. etappe fra Caldes/Val di Sole til Passo dello Stelvio. er den første av de to. Topp nr. 3, Teglio, er ikke så lang. Men med 15% stigning på det bratteste, så kan nok mange bli hektet av her. Neste topp, Mortirollo stiger 22% på det bratteste. Jeg har funnet enkelte strekninger med opp til 18-19% stigning i Oslo.

Du kan også prøve deg opp fra Bekkelaget via Bjerringbakken og Brattbakken til Solveien ved Holtet. Basert på Google Earth vil det her være en stigning på 16-17%. Jeg har ikke prøvd, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke kommer opp her. Vi snakker er om ca 650 m. Stigningen til Mortirollo er 11,4 km, og det bratteste kommer på de siste 1,4 km, som stiger i snitt 13,7%. Ta med at dette er etappens fjerde kategoriserte stigning, og de har en igjen: Passo dello Stelvio. Den er ikke like bratt, med 12% på det aller bratteste. Men den er 21,4 km lang og rytterne skal opp 1550m. Toppen er på 2.757m — som er ca 300m høyere enn Galdhøpiggen. De får lagt inn litt høydetrening også. Om noen ikke henger med til toppen, så ta i alle fall en rask sykkeltur fra Bekkelaget og opp bakkene til Holtet før du snakker om at noen er dårlige til å klatre.

Før vi går over til vinen tar jeg også med lenke til TV2 innslag fra Tour de France 2011 om Ryder Hesjedals norske røtter.

Last ned større kart.

Det er ikke mye vin å hente i fjellene, heller ikke her i den nordre delen av Lombardia. Men etappen tar en avstikker inn in Valtellina-dalen til Sondrio, hvor syklistene snur og følger dalen tilbake før de setter kursen mot Stelvio. Den avstikkeren er vi med på. I denne dalen finner vi interessant vin. Egentlig betyr vedl Valtellina noe slikt som Tellina-dalen, så det blir smør på flesk å kalle det Valtellina-dalen. Det er vel omtrent som å si The Gudbrandsdal Valley, Men jeg velger altså å si det på den måten.

Continue reading I Vini del Giro d’Italia 2012 – 20. etappe: Caldes/Val di Sole – Passo dello Stelvio

Nye sykkelkart for Oslo — dessverre med mange feil

Oslo kommune har laget nye utgaver av sine sykkelkart. Det er et kart for nord/vest og et for øst/sør. Begge kartene er i målestokk 1:24.000, med eget kart over sentrum i større målestokk. Men jeg finner ikke noen angivelse av målestokken på sentrumskartet.

Jeg forstår ikke hvorfor man har valgt å dele dette på to kart, når de er så overlappende som de faktisk er. Kartet for nord/vest dekker Osloområdet fra Sandvika i vest til bygrensen i øst, og fra Maridalsvannet og Vestli i nord til Holmlia i sør. For kartet sør/øst er vestlige ytterpunkter steder som Tjuvholmen, Majorstuen, Ullevål og Sognsvann. Det går anslagsvis 3 km lenger øst enn nord/vest kartet, og når bort til Strømmen. Innenfor det som dekkes øst-vest går det også lenger nord enn vest/nord-kartet (!). Det går også noen km lenger sør, omtrent til Kolbotn. I og med at sør/øst-kartet ender så nær sentrum i vest mens nord/vest dekker omtrent hele byen både i øst og vestt, vil jeg anta at det er nord/vest kartet de fleste vil ha bruk for.

Kartene deles ut gratis. Det er et flott tiltak fra Oslo kommune. Det at vi ikke synes at terrenget er som det burde være, er ikke noen innvending mot de som lager kart. Kartet må uansett vise hvordan terrenget faktisk er.

Continue reading Nye sykkelkart for Oslo — dessverre med mange feil

I Vini del Giro d’Italia 2012 – 19. etappe: Treviso – Alpe di Pampeago/Val di Fiemme

Gårsdagens etappe var en typisk “stille før stormen” etappe. Et brudd med ryttere som er ufarlige i sammendraget fikk gå, uten at hovedfeltet gjorde noe forsøk på å kjøre inn bruddet. Det største spenningsmomentet før dagens etappe er hvilke ryttere som stiller til start når feltet igjen møter en hard fjelletappe. Men jeg merker meg at Mark Cavendish i går kveld la ut en melding på Twitter som tyder på at han har til hensikt å starte.

Arrangørene har lagt ut denne twitterkommentaren til dagens etappe: “And tomorrow Passo Valparola, Passo Duran, Forcella Staulanza, Passo Giau…WOW!!! #giro”. Det får Øystein Sundes “Ambassanova” til å surre i mitt hode, med linjen “En enkel passo doble passer meg”. Det ville være nok for de fleste av oss.

De som har sammenlagtambisjoner må nå begynne å vise seg fram for alvor.

Før vi går videre tar jeg også med en lenke til denne serien bilder fra jordskjelvet sist søndag.

Vi skal fram til 19. etappe, som starter omtrent der gårsdagens etappe endte til skistedet Alpe di Pampeago/Val di Fiemme. Det er nok en hard fjelletappe, nå med målgang på den siste toppen. Men den starter nede i lavlandet, så vi finner litt vin i dag også.

Last ned større kart.

Vi starter i Veneto. Syklistene skal også i dag gjennom prosecco-området. Den som vil kan ta et glass prosecco som aperitif. Men vi åpner ikke de flaskene her i dag.

Continue reading I Vini del Giro d’Italia 2012 – 19. etappe: Treviso – Alpe di Pampeago/Val di Fiemme

Hvor mye penger bruker Oslo på å subsidiere bilisters parkering?

Et av de største hindrene for å bedre forholdene for syklister i Oslo er parkering. Oslo mangler ikke plass. Men all tilgjengelig plass er i praksis okkupert av bilister, med politikernes velsignelse. Man synes å ha slags naiv tro på at det en vakker dag skal dukke opp nye og ubrukte arealer i Oslo, og da skal vi bygge ut sykkelveier. Politikerne er veldig for sykkelveier. Problemet er bare at de er enda mer for biler og parkeringsplasser. Politikere er for alt som er bra. Å prioritere betyr på politikersk å sette alt på topp, ikke å si at noe er mindre viktig og må vike. Da blir resultatet som det blir. Dette er det som påstås å være hovedsykkelvei fra Frognerparken til Sentrum. Det ingen tvil om hva politikerne har prioritert her: Parkering — i det som skulle vært hovedsykkelvei.

Man kan godt hevde at kommunen har et ansvar for å legge til rette for at også folk som bor i byen kan ha bil. Selv om jeg og ganske mange andre kan klare oss aldeles utmerket uten bil, så bor det folk i byen som er avhengig av bil — i alle fall like avhengig som folk utenfor byene. Men det er ingen grunn til at kommunen også skal betale for folks parkering. Og vi kan legge til at det ikke er en kommunal oppgave å legge til rette for at folk kan kjøre bil til jobb.

Vi skal ikke langt utenfor sentrum før de fleste parkeringsplasser er gratis. Selv bor jeg på Frogner. Der kan det være vanskelig å finne parkering. Men de aller fleste plasser man kan finne er gratis. Det er også plassene på bildet over, i “hovedsykkelveien”. De er en gave fra Oslo kommune til byens bilister.

Continue reading Hvor mye penger bruker Oslo på å subsidiere bilisters parkering?

I Vini del Giro d’Italia 2012 – 18. etappe: San Vito di Cadore – Vedelago

Rytterne har hatt en velfortjent hviledag, etter å ha syklet stort sett seks timer hver dag i 12 dager. Jeg og flere andre har sagt det før, men det tåler å gjentas: Fotballspillere som mener det er for hardt å spille to kamper pr uke får ikke spesielt mye sympati fra meg.

Mark Cavendish inviterer folk til å bli med å sykle i London neste uke. Man må registere seg, og det er et begrenset antall deltakere, se mer her. Det hadde vært litt morsomt med en åpen invitasjon, slik Lance Armstrong gjorde for et par år siden.

Vi skal ut på 18. etappe, som går fra San Vito di Cadore til Vedelago. Den er angitt som flat, men den går faktisk mest nedover. Den starter 974 m over havet og ender på 45 meter. Så her kommer det til å gå fort!

Last ned større kart.

Nå skal vi ned på fjellene og ned på flatlandet i Veneto. Vi startet i den vestlige delen av Veneto da Giroen ankom Italia. Vi går litt østover og havner da omtrent midt i Veneto. I dag skal vi drikke Prosecco. Continue reading I Vini del Giro d’Italia 2012 – 18. etappe: San Vito di Cadore – Vedelago

I Vini di Giro d’Italia 2012 – 17. etappe: Falzes/Pfalzen – Cortina d’Ampezzo

Jeg har vært innom jordskjelv noen ganger i løpet av Giroen. Også i dag kommer det litt om jordskjelv — skrevet i god tid før jordskjelvet mellom Verona og Bologna natt til i går, pg som jeg har valgt å la stå uendret. Jordskjelvet i går var tydeligvis ikke lenger unna enn at rytterne merket det, i alle fall synes det som om Taylor Phinney ble vekket av jordskjelvet. Det var først et jordskjelv i Lombardia som målte 4,1 på Richters skala, akkurat i det området hvor rytterne befant seg før start på gårsdagens etappe. Deretter var det et kraftigere skjelv som hadde styrke 5,9 eller 6,0 (det USAnske jordskjelvsenteret sier 6,0). Her kan du se bilder av hvordan noen bygninger var før og hvordan de er nå, etter jordskjelvet.

Italia har mange gamle bygninger. De er flotte og bidrar til Italias sjarm. Men særlig jordskjelvsikre er de neppe, hvilket gir mye skader både på bygninger og folk i bygningene selv om jordskjelvene ikke er så veldig kraftige. Jorskjelvet i L’Aquila, som jeg skrev om til 7. etappe og som kostet 308 mennesker livet, hadde en styrke på 5,8, altså litt svakere enn jordskjelvet natt til i går. Det kraftigste jordskjelvet i Italia i de senere ti-år var Irpinia-jordskjelvet i 1980, som jeg skrev litt om til etappe 8. Det hadde styrke 6,89, og 2.914 mennesker omkom.  Til sammenligning ble Tokyo-området utsatt for en rekke jordskjelv med styrke 6,1-6,8 i mars 2012. I følge denne rapporten førte det til at flyplassen var stengt en periode mens man undersøkte rullebanen, og at noen noen tog ble innstilt, men ellers ble det ikke rapportert skader. Jordskjelvet på Haiti i januar 2010, som kostet over 300.000 mennesker livet og som gjorde en million husløse, hadde styrke 7,0. Hvis du vil ha oversikt over jordskjelv, se den USAnske jordskjelvsenterets nettsider om emnet. Det får holde om jordskjelv denne gangen, og vi får håpe det ikke kommer fler i den aller nærmeste fremtid i alle fall.

Gårsdagens etappe ble forrykende spennende, og vi går inn i den siste Giro-uken uten at noe synes å være avgjort. Det hadde vært for surt om Matteo Rabottini skulle ha blitt slått 300 meter fra mål etter å ha ledet som han gjorde i 150 km. Det var flott å se ham svare da Joaquin Rodriguez rykket og spurte til seier. “Grandissimo!” sa de italienske kommentatorene (som jeg fulgte på nett, uten å forstå så veldig mye av det de sa). Det skiller 2.13 mellom nr 1 og 10 i sammendraget, så her er intet avgjort. Det er nok mange som har sett fram til hviledagen som rytterne har i dag.

Vi har lagt hviledagen bak oss og har kommet til 17. etappe. Den er nok en hard fjelletappe som starter i Falzes/Pfalzen, der 16. etappe endte, og ender i Cortina d’Ampezzo.

Last ned større kart.

Continue reading I Vini di Giro d’Italia 2012 – 17. etappe: Falzes/Pfalzen – Cortina d’Ampezzo

The Family Meal

Nylig dukket boken “The Family Meal” opp i postkassen — strengt tatt i form av en hentelapp om pakke som måtte hentes på postkontoret. Det er hjemmemat med Ferran Adrià. Om navnet er Ferran Adrià er ukjent, så er det hovedpersonen bak det som pleide å toppe rankingen som verdens beste restaurant: El Bulli. (Før Noma i København overtok tronen). The Famliy Meal er betegnelsen på den maten som ble servert de ansatte på El Bulli. Detter er enkel hverdagsmat. De spiste ikke den sofistikerte matkunsten som de serverte sine gjester. Ingen hadde vel egentlig kunnet spise slik mat hver dag.

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg ventet da jeg bestilte boken. Men akkurat dette var det kanskje ikke. Det var en positiv overraskelse. Det er flott å lese oppskrifter på Pasta Bolgonese, Tagliatelle Carbonara, Cheesburger osv fra folkene på El Bulli. I en bok fra en av de fremste guruene for alle matsnobber er det befriende å lese slikt som dette:

“Whenever stock appears in a recipe, you can use store-bought concentrated or fresh liquid stock, or homemade stock. A concentrated bouillon cube produces an instant stock when dissolved in boiling water. Many chefs prefer not to use this kind of stock, but it is a valid option for the home cook, with the advantages of being cheap and easy to use.”

Oppskriftene som inneholder pasta er også så usnobbete at det står “kok pasta så lenge som det står på pakken”. Vi kan også lese at pasta og hamburgere er blant favorittene til folket på El Bulli. De laget alltid ekstra når det var pasta, fordi det da var så mange som forsynte seg to ganger.

Boken er flott illustrert. Det er ikke så mye av den matpornoen man så ofte ser i dagens kokebøker fra kjendiskokker. Det er detaljerte billedserier som viser tilberedningen av maten.

Alle oppskriftene er laget med mål for 2, 6, 20 og 75 personer — 75 var vel antallet personer de laget mat til på El Bulli.

Vi spiser alle (?) enkel mat til hverdags. Det er noe befriende i å kunne synde mot matsnobberiet med El Bulli-folkenes velsignelse. Dette er en bok som vil komme til å bli brukt! Bestill hos Amazon UK.