Sykkelruter i Oslo: Store ringvei 1 – fra Lysaker til Smestad

[section_title title=Innledning – Lilleakerveien]

Jeg fortsetter å prøvesykle sykkelruter i Oslo, med en intensjon om å skrive både om det som er bra og det som er dårlig. I dag kommer første del av Store ringvei, fra Lysaker til Smestad.

Det er litt forvirrende hvor vi egentlig skal starte. Det som i dag er Store ringvei på denne strekningen, gjennom Granfosstunnelen, er uaktuelt. Der er det ikke lov å sykle. Valget står mellom Lilleakerveien, som er nærmest det som i dag er Store ringvei, eller Vækerøveien som var Store ringvei før Granfosstunnelen ble bygget. Det er bare en løsning på dette: Vi må prøve begge.

Først Lilleakerveien. Jeg syklet opp fra gang- og sykkelveien langs E18, som er omtalt tidligere. Det var litt uklart hvor jeg skulle starte. Skulle jeg velge det som var merket som tursti, med et inngangsparti stengt med stygge betongklosser, slik man pleier å gjøre det i Oslo. Man får alltid en følelse av at når en vei er stengt for biltrafikk, så har det vært et poeng å understreke at det har man gjort motvillig og at man helst ser sperringene fjernet. Det finnes mange eksempler som er verre enn dette, men det får vi komme tilbake til en annen gang.

Også her forsøkte jeg begge, og ingen av dem kan egentlig anbefales. Turstien var lite innbydende og sølete. Det er mulig man kunne ha fortsatt opp langs Lysakerelven, men det var ikke dit jeg skulle. Jeg endte i rundkjøringen i Lilleakerveien, rett på andre siden av jernbanen. Velger man rundkjøringen på sjøsiden kan man, om man ser riktig godt etter, se et skilt som sier at dette er sykkelvei til Sandvika. Men noen tilrettelegging for sykkel er det ikke.

Fra rundkjøringen i krysset Sollerudveien er det sykkelfelt. Men her ser vi nok et eksempel på en feil som vi ofte ser i Oslo: Det mangler et kort stykke slik at det ikke blir et sammenhengende nett. Det er ingen ordentlig forbindelse mellom sykkelveien langs E18 og sykkelfeltene i Lilleakerveien. Dessuten er skiltingen dårlig.

I Lilleakerveien er det sykkelfelt på begge sider et stykke. Det er smalt. I følge Sykkelhåndboken skal slike felt være mellom 130 og 180 cm. Her er det 130 cm, altså minimumsbredden. Men jeg vil tro at trafikken i denne veien er for stor til at man skal kunne velge minimumsbredde.

Her, som så alt for mange andre steder i Oslo, er sykkelfeltet dårlig vedlikeholdt. Merkingen er slitt. Vi får ofte høre at det ikke står på pengene når det gjelder sykkelsatsing i Oslo, men at reguleringen er problemet. Hvis det virkelig er tilfellet er det grunn til å spørre hvorfor vedlikeholdet er så dårlig. Man trenger ikke få igjennom noen reguleringssak for å feie sykkelfelt eller merke på nytt der merkingen er slitt. I sykkelfeltet i Lilleakerveien ligger det mye sand, smågrus og glasskår. I Gøteborg feies hovedsykkelveinettet hver uke, resten av sykkelveiene hver annen uke. I Oslo nøyer man seg stort sett med rengjøring to ganger i året.

Jeg forstår ikke hvorfor man skal lage en slik “pukkel” i krysset som gjør det smalere, i stedet for å la sykkelfeltet starte i krysset. Sykkelfeltet burde selvsagt gått gjennom krysset, med i det sykkelmessige u-landet Norge gjør man ikke slikt.

Men det varer ikke lenge. Fra rundkjøringen hvor Lilleakerveien krysser Ombergveien er det slutt. Herfra blir valget kjørefelt eller fortau.

Jeg tok en liten avstikker ned til rundkjøringen hvor man kan kjøre inn på Store ringvei, siden det ikke sto noe om at man ikke kunne sykle der. Jeg var ikke særlig optimistisk, noe det heller ikke var noen grunn til å være. Man kom til en stor og ekkel rundkjøring, og videre derfra var det skiltet forbudt for sykler. Hadde man først forvillet seg ned dit, var det ikke helt enkelt å komme seg tilbake til Lilleakerveien, i alle fall ikke uten å ta en æresrunde i rundkjøringen. Jeg syklet er 1. mai da det var lite trafikk, så da kom jeg meg greit tilbake. Det hadde ikke vært så dumt om man på anvisningsskiltet i Lilleakerveien hadde varslet om at det ikke var lov å sykle der.

Konklusjonen er at denne strekningen ikke kan anbefales for de som ikke liker å sykle i kjørefeltet. Hvis man ser noe poeng i å sykle opp og ned mellom rundkjøringene ved kryssene Sollerudveien og Ombergveien, f.eks. for å drive intervalltrening med å sykle fort opp og trille langsomt ned, da har man sykkelfelt som kan brukes. Skjønt 650 meter er kanskje litt i korteste laget? Men ellers er det et sykkelfelt som er “blindt på begge øynene”.