Sykkelruter i Oslo: Store ringvei 1 – fra Lysaker til Smestad

Jeg fortsetter å prøvesykle sykkelruter i Oslo, med en intensjon om å skrive både om det som er bra og det som er dårlig. I dag kommer første del av Store ringvei, fra Lysaker til Smestad.

Det er litt forvirrende hvor vi egentlig skal starte. Det som i dag er Store ringvei på denne strekningen, gjennom Granfosstunnelen, er uaktuelt. Der er det ikke lov å sykle. Valget står mellom Lilleakerveien, som er nærmest det som i dag er Store ringvei, eller Vækerøveien som var Store ringvei før Granfosstunnelen ble bygget. Det er bare en løsning på dette: Vi må prøve begge.

Først Lilleakerveien. Jeg syklet opp fra gang- og sykkelveien langs E18, som er omtalt tidligere. Det var litt uklart hvor jeg skulle starte. Skulle jeg velge det som var merket som tursti, med et inngangsparti stengt med stygge betongklosser, slik man pleier å gjøre det i Oslo. Man får alltid en følelse av at når en vei er stengt for biltrafikk, så har det vært et poeng å understreke at det har man gjort motvillig og at man helst ser sperringene fjernet. Det finnes mange eksempler som er verre enn dette, men det får vi komme tilbake til en annen gang.

Også her forsøkte jeg begge, og ingen av dem kan egentlig anbefales. Turstien var lite innbydende og sølete. Det er mulig man kunne ha fortsatt opp langs Lysakerelven, men det var ikke dit jeg skulle. Jeg endte i rundkjøringen i Lilleakerveien, rett på andre siden av jernbanen. Velger man rundkjøringen på sjøsiden kan man, om man ser riktig godt etter, se et skilt som sier at dette er sykkelvei til Sandvika. Men noen tilrettelegging for sykkel er det ikke.

Fra rundkjøringen i krysset Sollerudveien er det sykkelfelt. Men her ser vi nok et eksempel på en feil som vi ofte ser i Oslo: Det mangler et kort stykke slik at det ikke blir et sammenhengende nett. Det er ingen ordentlig forbindelse mellom sykkelveien langs E18 og sykkelfeltene i Lilleakerveien. Dessuten er skiltingen dårlig.

I Lilleakerveien er det sykkelfelt på begge sider et stykke. Det er smalt. I følge Sykkelhåndboken skal slike felt være mellom 130 og 180 cm. Her er det 130 cm, altså minimumsbredden. Men jeg vil tro at trafikken i denne veien er for stor til at man skal kunne velge minimumsbredde.

Her, som så alt for mange andre steder i Oslo, er sykkelfeltet dårlig vedlikeholdt. Merkingen er slitt. Vi får ofte høre at det ikke står på pengene når det gjelder sykkelsatsing i Oslo, men at reguleringen er problemet. Hvis det virkelig er tilfellet er det grunn til å spørre hvorfor vedlikeholdet er så dårlig. Man trenger ikke få igjennom noen reguleringssak for å feie sykkelfelt eller merke på nytt der merkingen er slitt. I sykkelfeltet i Lilleakerveien ligger det mye sand, smågrus og glasskår. I Gøteborg feies hovedsykkelveinettet hver uke, resten av sykkelveiene hver annen uke. I Oslo nøyer man seg stort sett med rengjøring to ganger i året.

Jeg forstår ikke hvorfor man skal lage en slik “pukkel” i krysset som gjør det smalere, i stedet for å la sykkelfeltet starte i krysset. Sykkelfeltet burde selvsagt gått gjennom krysset, med i det sykkelmessige u-landet Norge gjør man ikke slikt.

Men det varer ikke lenge. Fra rundkjøringen hvor Lilleakerveien krysser Ombergveien er det slutt. Herfra blir valget kjørefelt eller fortau.

Jeg tok en liten avstikker ned til rundkjøringen hvor man kan kjøre inn på Store ringvei, siden det ikke sto noe om at man ikke kunne sykle der. Jeg var ikke særlig optimistisk, noe det heller ikke var noen grunn til å være. Man kom til en stor og ekkel rundkjøring, og videre derfra var det skiltet forbudt for sykler. Hadde man først forvillet seg ned dit, var det ikke helt enkelt å komme seg tilbake til Lilleakerveien, i alle fall ikke uten å ta en æresrunde i rundkjøringen. Jeg syklet er 1. mai da det var lite trafikk, så da kom jeg meg greit tilbake. Det hadde ikke vært så dumt om man på anvisningsskiltet i Lilleakerveien hadde varslet om at det ikke var lov å sykle der.

Konklusjonen er at denne strekningen ikke kan anbefales for de som ikke liker å sykle i kjørefeltet. Hvis man ser noe poeng i å sykle opp og ned mellom rundkjøringene ved kryssene Sollerudveien og Ombergveien, f.eks. for å drive intervalltrening med å sykle fort opp og trille langsomt ned, da har man sykkelfelt som kan brukes. Skjønt 650 meter er kanskje litt i korteste laget? Men ellers er det et sykkelfelt som er “blindt på begge øynene”.

Print Friendly
  • sverre_b

    Opp vækerøveien er sånn tålelig greit. Farten blir ikke stor nok til at gang og sykkelstien er direkte farlig. Ned igjen er det imidlertid åpenbart at den ikke kan benyttes, ikke uten at man skal kjøre like sakte ned som opp, og det i en bakke hvor man helt greit følger bilenes hastighet.

    Dermed kommer man ut i noe av det jeg vil karakterisere som en av oslos verste trafikkfeller. Det er ikke før man kommer i den nederste svingen at det blir skiltet at man er på vei ut på e-18. Gang og sykkelstien er da på motsatt side av veien. Det kunne like godt vært på motsatt side av byen, å krysse denne veien i en blind sving er uaktuellt. Dermed kommer man ut på påkjøringsrampen til e-18 og siste redning før man må krysse forbudsskiltet er å svinge inn i busslommen. Derfra må man ta trappen under motorveien.

    Dette illustrerer et gjennomgående tema for norske separerte sykkelanlegg. Ikke tåler de noern hastighet over gangfart, og ikke tenkes det over at man må ha adkomst mellom det kontinuerlige veinettet og de små flekkene med sykkelanlegg som finnes. Slike adkomster må være trafikkmessig gjennomtenkt og tydelig skiltet. I tilfellet vækerøveien må det skiltes i sørgående retning i god tid før svingen at syklister vil få forbud lengre fremme og må svinge av til venstre. Dette må gjøres på en oversiktlig del av veien, og må ha en anstendig adkomst til sykkelveien.

    Om så veivesenet i tilegg hadde kunnet slutte med de hjulødeleggende kantsteinene midt i veien (Ja selv senket kantstein er farlig) og konsekvent skilt gående og syklende så hadde vi kommet et stykke lengre.

  • OlavTorvund

    Takk for nyttig kommentar. Jeg burde selvsagt ha tenkt litt mer på hvordan det er å sykle nedover. Jeg syklet for så vidt ned og opp igjen. Men jeg syklet sakte med mange innlagte fotostopp, og da var gang- og sykkelveien et greit valg også nedover. Hvordan det ville bli nederst om man skulle velge kjørefeltet, må jeg bare innrømme at jeg ikke tenkte på.

    Hjulødeleggende kantstein vil vi møte igjen når vi fortsetter langs ringveien.

  • Super serie dette her – kjempebra! Selv synes jeg et av de største problemene er manglende skille/oppmerking mellom gående og syklister (og ikke bare mangler det på steder der det er for tynt, ofte mangler det selv på svært brede gang&sykkelstier… kan dette koste noe særlig?…) Jeg sykler stort sett for fort til at det er forsvarlig å dele samme asfalt som gående (flere i bredden, bikkjer, barnevogner, you name it) og da blir man ganske enkelt “tvunget” ut på veien. Det er også alt for dårlig merking på noen av de stedene der dette er iverksatt – for eksempel mellom Skøyen og Aker Brygge (eller fra Huseby ned til Slemdal) – det bør males et sykkelmerke for hver 100m (og tilsvarende gå-merke på “fortausdelen” av sykkelstien). Stadig vekk ser jeg gående rusle ut på sykkeldelen i disse strekkene uten å tenke seg om. Her er København og Malmø fantastiske foregangsfigurer (også på ALL sykkeltransportplanlegging forøvrig) – det er ekstremt tydelig merking på alle sykkelveier i sentrum.

    Ellers har jeg et par sykkelstier som jeg bruker til trening om noen ønsker et par tips til “trygg sykkeltrening”! De er riktignok i Bærum kommune – men, det er sykkelstien fra Griniveien over Steinshøgda (flott til bakkeintervaller) og sykkelstien fra Skui opp til Sollihøgda. Her kan man få kjørt seg skikkelig uten å være redd for å bli meid ned av en uoppmerksom eller irritert billist.

  • OlavTorvund

    Jeg kommer til å gjenta og gjenta at sykkel og gangtrafikk må skilles, og at veiene må skiltes og merkes bedre. Jeg så akkurat en svensk undersøkelse om fotgjengerulykker som viste at noe i størrelsesorden 340 av 350 ulykker med fotgjenger og syklist hadde skjedd på kombinert gang- og sykkelvei. (Ta tallene med en klype salt, jeg har dem ikke for hånden her. Men det var noe i den størrelsesorden.)

    Jeg har ikke ambisjoner om å sykle utenfor Oslo for denne serien. Men jeg lenker gjerne til andres omtale av gode (og ikke fullt så gode) sykkelstrekninger.

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Sykkelruter i Oslo: Store ringvei 2 – Fra Smestad til Sinsen.()

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Sykkelruter i Oslo: Store ringvei 3 – Fra Sinsen til Ryen()

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Nye sykkelkart for Oslo — dessverre med mange feil @bymiljoetaten @SLF_Oslo @presserom()

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Sykkelstrekninger i Oslo. Frognerparken – Bogstad på turvei()

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Oslo som sykkelby — bedre enn sitt rykte?()

  •  Kort kommentar, siden din ‘sykkelstrekninger i Oslo’ nå nesten er som et eget webleksikon å regne og derfor bør det meste bli riktig:

    Du skriver om Silurveien ‘Litt øst for dette ste­det for­svin­ner også for­tauet, så syk­lis­tene har ikke noe valg. Kjøre­fel­tet er eneste mulighet.’ Det er ikke riktig. Fortauet går over i en separat, asfaltert gangvei som munner ut i et gangfelt. Se
    https://maps.google.no/maps?q=silurveien&hl=no&ll=59.927748,10.654979&spn=0.004376,0.009667&oe=utf-8&client=firefox-a&channel=fflb&hnear=Silurveien,+Oslo&t=h&z=17&layer=c&cbll=59.92789,10.655193&panoid=BIqjfALmRuZO0RANWbswDA&cbp=12,260.66,,0,0 og https://maps.google.no/maps?q=silurveien&hl=no&ll=59.926748,10.651556&spn=0.004376,0.009667&oe=utf-8&client=firefox-a&channel=fflb&hnear=Silurveien,+Oslo&t=h&z=17&layer=c&cbll=59.926919,10.652168&panoid=UE8GdNsR4clQVLSakrYXww&cbp=12,55.25,,0,-6.02 (det er faktisk gjennomgående)

    At dette ikke er skiltet er jo så sin sak (men det er også en mulighet for å kjøre på andre siden, gjennom Ullernveien).

  • OlavTorvund

     Først og fremst: Jeg setter stor pris på slike tilbakemeldinger. Jeg er ikke lommekjent på alle de strekningene jeg prøvesykler på denne måten. Det er ingen garanti for at jeg har fått med meg alt. Kanskje gjorde arbeidet langs veien at jeg ikke kom inn på g/s-vei på det aktuelle stedet.

    Da jeg syklet langs Store ringvei valgte jeg å følge skiltingen, litt for å sykle den slik som man vil gjøre hvis men ikke er veldig godt kjent og ikke sykler etter kart eller GPS. Jeg prøvde ikke ruten langs Ullernveien. Jeg syklet heller ikke langs nordsiden av ringveien fra Radiumhospitalet til Smestad, fordi det var den andre siden som var skiltet som sykkelrute langs Ring 3.

    Jeg er stadig ute på sykkelturer som lett trening og rekreasjon. Så jeg får ta meg en tur tilbake ved leilighet og se litt nærmere på dette. Men det blir ikke før på ettersommeren.

    Men jeg gjentar: Jeg setter stor stor pris på denne type tilbakemeldinger som bidrar til å korrigere feil og utfylle beskrivelsen.

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Sykkelstrekninger i Oslo. Mellom ringene (Skøyen-Bryn) — tur og lokalvei. Del 1 Skøyen — Blindern()