Sykling på rødt lys

Det er ikke lov å sykle på rødt lys. En del syklister sykler likevel på rødt lys. Det er ikke bra — i alle fall så lenge det ikke er lov.

Før jeg går videre vil jeg si følgende: Jeg ser langt oftere bilister som kjører på rødt enn jeg ser syklister som sykler på rødt. Jeg påstår ikke å ha noe statistisk grunnlag for å si dette, men mine observasjoner og synsinger er like gode eller dårlige som andres. Den typiske rødlyssyklist bremser og kanskje stanser for å sjekke at det er klart, for deretter å sykle over på rødt. Den typiske rødlysbilist gir gass i stedet for å bremse når lyset er i ferd med å skifte til rødt, og setter opp farten i stedet for å redusere den. Begge deler er ulovlig. Men den typiske bilistoppførsel er langt farligere, i alle fall for andre. De som vil se at bilister som kjører på rødt ikke bare et et norsk fenomen, kan se på denne saken fra Stockholm — og se gjerne på videoen også. Noen sykler på rødt lys på samme måte som den typiske rødlysbilist kjører. Det vil jeg aldri forsvare. Men at noen sykler hensynsløst betyr ikke at syklistene som gruppe er hensynsløse, like lite som det at noen bilister kjører hensynsløst gjør bilistene som gruppe hensynsløse.

Jeg sier ikke dette for å unnskylde syklister. Jeg sier det fordi jeg er drittlei skinnhellige og hykleriske bilister som hakker på syklister og alltid skal si hvor forferdelige syklistene er som ikke følger trafikkreglene, samtidig som de selv bryter de samme reglene over en lav sko. Her gjelder at den som er uten synd kan kaste den første sten. Den bilist som med hånden på hjertet kan si at han eller hun aldri har kjørt på rødt, aldri har kjørt for fort, aldri har snakket i håndholdt mobiltelefon mens han eller hun kjørte, aldri har stoppet der det er “All stans forbudt”, aldri har sneket det forbi en bom, aldri har svingt opp på fortauet eller inn i et sykkelfelt når han eller hun “skal bare”, og aldri har tatt med mer enn lovlig kvote etter “Harry-handel” i et naboland, eller om du aldri har gjort noen av de andre feilene som nevnes her kan kritisere syklister for ikke å følge reglene. Til dere andre: Fei for egne hjul og hold kjeft om akkurat dette!

Så tilbake til å sykle på rødt lys. Sykler jeg på rødt lys selv? Jeg ville ikke snakke sant om jeg påstår at jeg aldri gjør det. Men jeg kan i alle fall si at jeg vanligvis ikke gjør det.

Er det så veldig farlig å sykle på rødt lys? Det er ulovlig. Derfor er det dumt. Det gir næring hetsen fra de bilister som blir provosert bare de ser en syklist, som gjerne prøver å kjøre oss ned for deretter å kritisere oss for ikke å følge reglene. Vi bør ikke gi dem slike gratisargumenter, uansett hvor meningsløs og hyklerisk kritikken er. Men er det virkelig farlig? I mange situasjoner er det ikke farlig, lovlig eller ikke, og det er nok en del som derfor velger å sykle på rødt.

I en rapport om sykling på rødt lys viser man til en undersøkelse av 500 sykkelulykker. Ingen av disse ulykkene kan forklares med at syklisten syklet på rødt lys. Jeg har selv gjennomgått rapporter om trafikkulykker i Oslo, og heller ikke der kan man finne noen eksempler hvor en ulykke kan forklares med at syklisten syklet på rødt. I en av kommentarene til denne sies at i Stockholm var det i løpet av ti år en dødsulykke hvor en syklist syklet på rødt. I samme periode ble syv syklister som syklet helt lovlydig i lysregulerte kryss drept av lastebiler.

I Frankrike har man nå, etter å ha forsøkt det en stund i noen byer, endret reglene slik at det nå er lov å sykle på rødt lys. Man vurderer det slik at det er tryggere om syklistene baserer seg på eget skjønn, fremfor at alle skal starte på likt når lyset blir grønt. Rødt lys for syklister betyr i praksis vikeplikt.

Jeg fikk en gang servert en interessant begrunnelse for å sykle på rødt fra en person som generelt er langt mer forsiktig og defensiv i trafikken enn hva jeg er. Hun fortalte at hun foretrakk å sykle på rødt fremfor på grønt, forutsatt at det var klart. For på grønt lys ble hun jaget bakfra av utålmodige bilister. Syklet hun på rødt var det fritt for biler. Jeg ble ganske overrasket, men hun hadde unektelig et poeng. (Se også http://waagenilsen.wordpress.com/2008/09/02/jeg-en-rasyklist/) Etter å ha sett Lastebileierforbundets video om blindsone har det blitt mer fristende å si til syklister: Kom deg over krysset før bilen bak deg får grønt lys. Skal du til høyre, ikke vent på grønt. Sving mens det fortsatt er rødt før lastebiler og andre som ikke ser deg, starter. Tallene fra Stockholm som er nevnt ovenfor bare understreker dette. Det er ikke lov, men det er tryggere på den måten. Selv synes jeg valget er enkelt når vi må velge mellom å ta hensyn til vår egen sikkerhet eller å følge reglene.

Det finnes en undersøkelse som sier at 3 av 10 syklister sykler på rødt lys. Men man må bryte dette mer ned for å få et mer nyansert bilde.

Det er én situasjon hvor jeg alltid sykler på rødt lys, og fire situasjoner hvor jeg ville vurdert å gjøre det.

Følere som ikke registrerer sykler

I noen kryss er det følere som registrerer trafikk. Typisk er det slik at det skifter til grønt for trafikk fra en sidevei når det registreres trafikk, ellers er det grønt for hovedveien. Noen følere registrerer sykler. Andre gjør det ikke. Når føleren ikke registrerer sykkelen vil man som syklist aldri få grønt lys. I noen kryss kan man leke fotgjenger og trykke på knappen for å få grønn mann. I andre kryss har man ikke den muligheten. Krysset Hans Nielses Hauges gt x Storoveien (Store ringvei) synes å være et eksempel på det siste hvis man skal under Storoveien og videre på den andre siden. Jeg har i alle fall aldri som syklist opplevd å få grønt lys i det krysset. Kommer det en bil som skal samme veien, blir det grønt omtrent med en gang. Sykler man i kjørefeltet (slik jeg gjør) må man krysse det røde lyset for å komme til et fotgjengerfelt. Så det er ikke noe poeng.

Denne pilen blir ikke grønn når man kommer på sykkel. Man kan velge mellom å vente til det kommer en bil som skal samme vei eller sykle på rødt.

I slike kryss har man som syklist i praksis valget mellom to alternativer. Man kan enten vente til det kommer en bil som skal samme vei, eller man kan sykle på rødt. Selvfølgelig sykler jeg på rødt, etter å ha forvisset meg om at det er klart. Jeg er åpenbart ikke alene om det. I rapporten om sykling på rødt lys kan vi lese følgende på s. 7:

“En grunn til at det det er såpass mange som sykler mot rødt lys kan være at mange signalregulerte kryss har detektorer i veibanen som reagerer på tunge kjøretøyer, som biler, men ikke på sykkel”

Sving til høyre

I den refererte undersøkelsen sier 7 av 10 at det øker sannsynligheten for at de sykler på rødt hvis de skal svinge til høyre. Jeg sett referert tall fra København som sier at 75% svinger til høyre selv om det er rødt lys og det er ulovlig. Når man skal svinge til høyre krysser man ikke annen trafikk. Kommer det ingen fra venstre er det klart og ingen risiko. På en måte kan det være bedre å svinge til høyre på rødt enn på grønt. Har man som syklist rødt vil også eventuelle fotgjengere som skal krysse den vei man svinger inn i ha rødt. Har man grønt lys og svinger, vil som regel fotgjengerne også ha grønt.

I noen delstater i USA er det tillatt å svinge til høyre også med bil, selv om lyset er rødt. Det er et utslag av at risikoen ofte vil være lav. I Danmark vil det bli foreslått å gjøre det tillatt for syklister å svinge til høyre på rødt. Det er ingen fornuftig grunn til at det ikke skal være tillatt å svinge til høyre på rødt lys, så lenge det er klart. Men den som svinger vil selvfølgelig ha vikeplikt for trafikk på den veien han eller hun sykler inn i.

T-kryss

I T-kryss er det også liten risiko om man kjører over på rødt på den siden man ikke krysser annen trafikk, og det ikke kommer noen inn på veien fra motsatt side som skal i samme retning. Også i slike situasjoner er det egentlig greit å sykle over på rødt, bortsett fra at det er ulovlig.

Fotgjengerfelt

Kryssing av røde lys ved fotgjengerfelt når det ikke er fotgjengere der (f.eks. fordi de ikke gadd vente og krysset på “rød mann”), er også uten særlig risiko. Det er for så vidt allerede i dag tillatt å krysse fotgjengerfelt når fotgjengerne har “grønn mann” om man skal svinge. Når jeg kjører bil stopper jeg alltid for fotgjengere som skal krysse veien. Som syklist stopper jeg vanligvis ikke. Man slipper lett fotgjengerne over uten å stanse. En sykkel tar ikke mye plass, og man passerer også greit bak fotgjengere som er i ferd med å krysse hvis det er få fotgjengere. Og igjen kan vi minne om at farten stort sett er lav og at skadepotensialet er langt mindre, sammenlignet med bil.

Jeg er likevel skeptisk til å åpne for å kunne krysse fotgjengerfelt på rødt lys. En slik adgang vil nødvendigvis måtte inneholde noe om “når det er ikke er til sjenanse for fotgjengere”, eller noe tilsvarende.  Ser man på erfaringene med sykling på fortau, vil jeg tro at en del syklister vil velge å ha alt for knappe marginer her. En god del av disse sykler nok på rødt uansett, men det vil være noe annet å legitimere dem.

I T-kryss vil det i praksis ofte være fotgjengerfelt. Tillater man ikke å krysse fotgjengerfelt på rødt lys, vil det i praksis også utelukke de fleste T-kryss.

Grønt fotgjengerlys i alle retninger

I noen kryss får fotgjengerene grønt alle veier samtidig, og kjørende får selvfølgelig rødt. Jeg passerer et slikt kryss nesten hver dag, nemlig krysset St. Olavs gt x Pilestredet. Jeg har kontor på St. Olavs plass. På vei til kontoret kommer jeg syklende St. Olavs gt fra Slottsparken, og må krysse Pilestredet for å komme opp til St. Olav plass. Den øverste delen av St. Olavs gt er stengt mot Pilestredet. Man kommer ikke fram med bil, men det går helt greit å sykle. Selvfølgelig har de som har planlagt trafikkløsningen ikke tenkt på sykler — man tenker ikke på sykler når man planlegger kryss i Oslo. Jeg har i praksis tre muligheter: Jeg kan legge meg sammen med bilene i venstre felt og krysse møtende trafikk i Pilestredet, alternativt vente i den lille trafikkøyen som deler veien. Den andre muligheten er å svinge opp på fortauet, og vente til det blir grønt lys for fotgjengere som skal krysse Pilestredet. Den tredje muligheten er å bare sykle over krysset når kjørende har rødt og fotgjengere grønt. Da må jeg krysse fotgjengerfeltet over St Olavs gt på rødt, men ellers er krysset tomt. Hva jeg velger å gjøre kommer an på trafikken. Jeg liker best den siste løsningen, men typisk nok er den beste løsningen den som er ulovlig.

Generelt

Også på dette området ville nok også etterlevelsen bli bedre om man oppfatter reguleringen som fornuftig. De som har planlagt trafikkløsninger har stort sett bare tenkt på bil, og i noen grad på fotgjengere. De føyer seg inn i et helhetsbilde av sykkelfiendtlige regler og sykkelfiendtlige reguleringer.

Man skal selvsagt ikke bare regulere ut fra hva som er populært i berørte grupper. Men for stor avstand mellom reguleringen og det som oppfattes som rimelig eller hensiktsmessig, undergraver respekten for den. Når det finnes kryss, til og med relativt nyutbygde kryss, hvor syklister i praksis har valget mellom å vente til det kommer enn bil som skal i samme retning eller sykle på rødt, da undergraver man respekten for det røde lyset. Selvfølgelig sykler jeg på rødt i slike kryss. Det antar jeg de fleste andre syklister også gjør. Og dermed er allerede barrieren brutt og forholdet til de røde lys relativisert. Røde lys er noe som ikke respekteres når reguleringen blir for dum. Dermed har man flyttet grensen fra ikke å sykle på rødt, til at man sykler på rødt der det er den beste løsningen. Og alle kan ha ulike oppfatninger om hva som er den beste løsningen.

Jeg sykler vanligvis ikke på rødt lys. Men jeg sykler omtrent daglig mot enveiskjøring. I valget mellom lovlydighet og egen sikkerhet velger jeg selvsagt det siste, og sykler mot enveiskjøring i lite trafikkerte gater. At det i det hele tatt skal være en problemstilling om man skal velge lovlydighet eller sikkerhet, understreker at reguleringen her håpløs. (Jeg tror ikke man som bilist noen gang stilles overfor slike valg, eller i alle fall bare i ekstremsituasjoner.) Selvfølgelig er det slik at for hver gang håpløs regulering gir en veldig god grunn til å bryte reglene, da undergraver man respekten for reglene generelt. Det er ikke noe spesielt for trafikk og syklister, men fordi det er så mange og så skrikende eksempler her, ser vi det veldig ofte.

I siviliserte sykkelland og sykkelbyer har man gjerne egne trafikklys for syklister, tilpasset syklistene. Og man har lagt til rette for syklister. Når reguleringen stort sett er hensiktsmessig, da blir den også i større grad respektert. Den som vil se det ved selvsyn kan se dette ved de trafikklysene som er satt opp for syklister i Torggata. Det er færre som sykler på rødt lys der enn i andre lyskryss. I Norge er et bærende prinsipp at syklister ikke skal varsles, og vi kan lese i Sykkelhåndboka på s. 48:

“Normalt skal egne signaler for syklende ikke anvendes.”

Etter dette listes noen få unntaksituasjoner hvor man likevel kan ha egne trafikklys for sykkel.

De røde lysene som jeg mener kan krysses uten særlig risiko, og hvor forbudet derfor ikke er velbegrunnet, kan i praksis lett omgås. Jeg sykler vanligvis ikke på rødt lys. Men jeg omgår dem nok ganske ofte. Når jeg sykler til sentrum kommer jeg opp Niels Juels gt og fortsetter til høyre i Bygdøy Allé. I Bygdøy Allé er det brede fortau, men stort sett ganske få fotgjengere (at noe av plassen med fordel kunne vært omdisponert til syklister, er en annen sak). Hvis lyset er rødt og det ikke er fotgjengere på fortauet, svinger jeg inn på fortauet og runder hjørnet. Det er ikke forbudt å ta til høyre på et fortau, heller ikke for syklister, selv om trafikken i kjørefeltet har rødt lys. Når jeg er forbi krysset svinger jeg ut i kjørefeltet igjen. Dermed har jeg passert det røde lyset på helt lovlig vis.

På samme måte kan man ofte passere T-kryss og fotgjengerlys: Sving opp på fortauet, passer trafikklyset på fortauet, og du er forbi på helt lovlig vis. Det hender jeg velger å sykle på fortauet langs Slottsparken fremfor i kjørefeltet. Det er et fortau som i praksis langt på vei fungerer som sykkelvei med flere syklister enn fotgjengere. Jeg liker ikke å sykle på fortau og mener det var et stort feilgrep å tillate slik sykling. Men det er lov, og det hender jeg gjør det hvis det er få eller ingen fotgjengere på fortauet. En grunn til at jeg noen ganger velger fortauet langs Slottsparken er at jeg da fullt lovlig kan sykle forbi en del røde lys. En annen grunn er at det noen ganger kan være lettere å passere køen av biler på denne måten.

Disse omgåelsesløsningene er selvfølgelig ikke noen gode løsninger. Det medfører alltid en viss ekstra risiko når man som syklist skal opp og ned fortauskanter. Og man risikerer at fotgjengere sjeneres av syklistene. Dette siste kan være et argument for å tillate sykling på rødt også her, da det tross alt er bedre for fotgjengerne enn å få syklisten opp på fortauet. Dette er løsninger som er lovlige, men som reelt sett er dårligere enn om man bare sykler på rødt. Igjen stilles man overfor valget om man skal velge den lovlige eller den beste løsningen. Det er selvsagt en tredje mulighet: Man kan bli stående på rødt lys til man får grønt. Er det mye trafikk og/eller fotgjengere på fortauet, velger jeg denne. Men der det ikke trafikk og ikke fotgjengere, da venter jeg ikke.

Man kan med fordel nyansere diskusjonen om sykling på rødt lys. Å krysse en gate på rødt er noe helt annet enn å svinge til høyre. I ganske mange av de typiske rødlyssituasjonene er det ut fra et rent trafikksikkerhetsmessig synspunkt helt greit å sykle på rødt. Når mange av oss ikke gjør det, så er det kun fordi det er ulovlig. En viktig grunn til at jeg ikke sykler på rødt er at jeg ikke vil gi næring til denne sykkelhetsen, særlig ikke når jeg har stukket hodet så langt fram som jeg har gjort når det gjelder sykling og forhold for syklister. Men det kan være god grunn til å revurdere trafikkreglene på dette punktet, slik det gjøres i mange andre land.

[SLF]