I Vini del Giro d’Italia 2012 – 4. etappe: Verona – Soave og Valpolicella i Romeo og Julies by

Så er vi i gang for alvor. Syklistene skal i gang med sin tredje etappe i Danmark. Bildet over er fra andre etappe, hvor rytterne syklet gjennom Lemvig. Tre utbrytere ligger et stykke foran, men jeg valgte å ta med hovedfeltet. Det har vært morsomt å følge girostarten live i Danmark.

Vi har allerede kommet til Italia. Fra nå av er det vin som gjelder. Men jeg har oppdatert kommentaren til andre etappe, etter å ha vært på stedet og drukket litt lokalt øl. Rytterne har allerede hatt sin første hviledag når de kommer hit. Skjønt hvile, hele sirkuset skal forflytte seg fra Danmark til Italia. Jeg går ut fra at rytterne kan sette seg på et chartret fly som tar dem direkte til Verona eller en nærliggende flyplass. Men for de som skal sørge for at alt utstyret er på plass i Verona, må denne dagen by på alt annet enn hvile. 4. etappe er en lagtempo i Verona.

Jeg synes lagtempo er en fascinerende øvelse. Da det var lagtempo i Montpellier under Tour de France i 2009 var vi på besøk hos TV2 i TV-compunden. Vi gikk fram til målstreken hver gang et lag kom i mål, og fulgte ellers TV-sendingen hos TV2. Vi hadde da den luksus å ha Dag Otto Lauritsen som personlig ekspertkommentator og lære ganske mye om hvordan kjøre og hvordan ikke kjøre lagtempo.

Straffen for en hviledag så tidlig i rittet er at de nå skal ha 12 dager sammenhengende konkurranse før neste hviledag. Det er vel her det passer å si at min medlidenhet med fotballspillere som synes det er for hardt å spille to kamper pr uke er begrenset.

Vi kan vel si at det er nå Giro d’Italia begynner, og vi kan gå over fra dansk øl til italensk vin.

Last ned større kart.

Når det er tempoetappe inne i en by er det vanligvis vanskelig å finne egnede viner uten å måtte reise ganske langt. Slik er det ikke i Verona. Vi er i de vestlige delen av Veneto. Her kan vi sette sammen en hel vinmeny fra de omkringliggende områdene Soave og Valpolicella.

Vi starter selvsagt med hvitvin, og da må det bli det som kanskje er Italias mest kjente hvitvin: Soave. Soave ligger litt øst for Verona. I Ita­lia leg­ger man ofte til “Clas­sico” for de beste vin­om­rå­dene. “Clas­sico” indi­ke­rer at det­ter er de opp­rin­ne­lige områ­dene, mens andre områ­der har kom­met til siden. Dette ligger i kommunene Soave og Monteforte d’Alpone mellom dalførene Tramigna og Alpone. Det er også et DOCG område som heter Soave Superiore. Det lages ganske mye uin­ter­es­sant Soave, så man bør gå for en Soave Clas­sico. Du finner litt mer om Soave i denne artikkelen fra Vinofil.

Soave pro­du­se­res i hoved­sak på Gar­ganega, men kan også inn­e­holde en del Char­don­nay, Pinot Bianco og Tre­b­biano di Soave. Det er en vin som ikke har noen veldig sterk karakter. Men det gjør at den nesten aldri kolliderer med noen typer mat, og det er derfor Geir Salvesen i Aftenposten kan si at Soave er en vin som passer til alt. Soave er sjelden det mest spennende vinvalget, men det er (nesten) alltid et trygt valg. Jeg har ikke funnet noen helt nye smaksrapporter om Soave, men i denne Test av Soave kan man lese noe om vinen generelt.

I boken “Fisk og vin” beskriver Toralf Bølgen og Trond Moi Soave Classico som slank, tørr, frisk og ikke alt for aromatisk. De anbefaler den til Spagetti med reker og rogn, til Makrell i tomat (men oppskriften er ikke bare å åpne en boks Stabburets makrell i tomat), og til Rollmops [sild] gratinert med parmaskinke og parmesan. Videre anbefales den til Hvitløk- og chilikokte hjerteskjell med sprøstekt skinke og parmesan. Vi kan ta med begrunnelsen for det siste valget:

“En erketypisk italiensk rett. Veldig enkel mat som likevel har noen raffinert over seg. Dette må selvsagt pares med en italiensk vin, og vi går fo en tørr frisk hvitvin som er nokså nøytral på smak: soave classico.”

Christer Berens anbefaler Soave til kalde forretter og salat i boken “Vin til maten”.

I boken Kjøtt og vin anbefaler Toralf Bølgen og Trond Moi en Soave Classico til carpaccio av kalvefilét.

Vi kan så gå til de røde vinene, hvilket vil si at vi skal til Valpolicella. Valpolicella ligger nord for Verona, vest for Soave. Valpolicella Classico ligger i den vestlige enden av det området som til sammen utgjør Valpolicella og Soave, mens Soave Classico ligger i den østlige enden. Så de to classico-områdene utgjør de geografiske ytterpunktene i området.

To viner utgjør ytterpunktene av tørre Vapolicella-viner. Det er den vanlige Valpolicella, som er en ganske lett rødvin. I den andre enden er Amarone. Amarone er en passito-vin. En passito-vin lages ved at man tørker druene i noen måneder. Man får de en mer konsentrert most og en kraftigere vin. Mellom disse to har vi Pripasso. Noen hevder nå at “Amarone er oppskrytt”. Slik blir det vel lett når en vin blie en motevin som ofte kjøpes mer på grunn av etiketten enn innholdet. Man pøser på for å møte etterspørselen, gjerne i et marked som ikke er villig til å betale det kvalitet faktisk koster.

En vanlig Valpolicella er en vin som passer godt til noen typisk italienske retter som pasta og pizza — skjønt det kommer selvfølgelig an på saus mm til pastaen, eller toppingen på pizzaen.

I boken “Vin til maten” har Christer Berens en liste med “20 fulltreffere”. En slik fulltreffer er Bacalao og Valpolicella. Men vi kan ta med litt fler av hans anbefalinger til Valpolicella.

“Gir du dermiot vinen [Amarone] litt mat, blidgjøres den med én gang og blir mye snillere. En svært god kombinasjon er parmesan og amarone, det samme med en saftig biff og en smaksrik saus — gjerne tilsatt litt tørkede svisker [finnes det svisker som ikke er tørket?].

Når den blir eldre og mer avdempet og nyansert, er amarone en meget god viltvin.

Da er den mer vanlige valpolicellaen mindre kravstor og faktisk meget god både til fisk og kjøtt. Kanskje litt i kraftigste (sic) laget til en mektig biff, men den takler vel det også. [Han mener vel i letteste laget / at en mektig biff blir i kraftigste laget?].

(…)

[Ripasso] egner seg godt til biff, lam og ikke alt for kraftig vilt [får ikke det siste helt til å henge sammen med at han anbefaler den til rype, se nedenfor].”

Historien om hvordan valpolicella ble hans favoritt til bacalao en kveld på Bagatelle kan du lese i boken.

Ripasso og Amarone er kraftige viner som passer til kraftigere mat. Jeg har merket meg at Amarone ofte anbefales til biff, grillet kjøtt og kjøttgryter. Christer Berens har Ripasso blant vinene han anbefaler til rype. I boken Kjøtt og vin anbefaler Toralf Bølgen og Trond Moi en ripasso til det de kaller en lettlaget viltfrikassé.

Også i “Fisk og vin” anbefaler Bølgen & Moi valpolicella til noen retter. Den anbefales til Seibiff med løkkompott, men da understreker de at det er en ung, syrefrisk og saftig valpolicella de er ute etter. Videre anbefaler de valpolicella til Hvalkjøtt med taleggio og granateple.

Geir Salvesen omtaler noen Valpolicella-viner i “Kjælenavn Valpo”. Se ellers en artikkel om Valpolicelle i Vinfakta og i Vinofil. Se videre “Veneto – der vindruene gror villig” som TV2 laget til fjorårets Giro.

Dagens Næringsliv har den nyeste testen av Amarone  og Ripasso som jeg har funnet — i alle fall på nettet. Se videre dette innslaget om Amarone fra TV2 med Christer Berens. En mer generell omtale av Amarone fra DN er “Dette er Amarone”. Den nyeste omtalen av amaroneviner som jeg har funnet er “Viner som varmer” fra Aperitif.

En av de store produsentene i dette området er Masi. Jeg kjøper gjerne deres Brolo di Campofiorin. Det er en IGT-vin, altså lavere klassifisert en DOC. Men det skal man ikke alltid bry seg om i Italia. Jeg synes at dette er en utmerket vin, og ikke minst at det er et godt kjøp i ankomstavdelingen på Gardermoen. Jeg kjøper alltid med meg vin når jeg kommer hjem fra utlandet med fly, selv om utvalget på Gardermoen ikke kan måle seg med det Vinmonopolet kan by på.

Når vi kommer til desserten kan vi velge mellom en søt hvit recioto Soave eller en søt rød recioto Valpliocella. Jeg tenderer mot å velge en rød dessvertvin til en sjokoladebasert dessert — den møter bittersmaken i sjokolade på en fin måte. De røde recioto-vinen er et utmerket følge til slike desserter. Jeg skriver i innlegget “Mat og vin” at man bør søke råd hos ekspertisen. Rød, søt recioto-vin fra Valpolicella er en av mange viner jeg har blitt introdusert til ved å følge vinkelneres råd.

Jeg er generelt svak for dessertviner, selv om jeg ikke har drevet med noen systematisk smaking av slike viner opp mot ulike desserter. Den søte Soave-vinen har jeg imidlertid ikke smakt, så jeg kan ikke si stort om den.

I boken “Ost og vin” anbefaler Toralf Bølgen en hvit eller rød recioto til gorgonzola, men den hvite synes å være førstevalget. Men gorgonzola er, fortsatt i følge Toralf Bølgen, ikke så sær på vinvalget som roquefort, og kan nytes både med tørr hvitvin og rødvin. Til parmesan anbefales også en hvit, søt recioto di Soave. Men inngår osten i en rett, vil det andre i retten bestemme vinvalget.

Går vi til andre enden av smaktsspekteret på italienske oster, til Mozzarella, påpeker Toralf Bølgen at den som regel blir servert sammen med andre ting, og da vil det være dette som bestemmer vinvalget. En Soave anbefales til en salat med solmodne tomater og mozzarella. Men han understreker at mozzarella ikke er særlig krevende når det gjelder drikke. Det meste går.

Mennesket lever ikke av vin alene. Verona er Romeo og Julies by, eller om man vil: Byen til familiene Capulet og Montague. Shakespeare var selv aldri i Italia. Men han baserte seg på det han hadde lest. Shakespeare var en litterær tyv i mesterklasse. Alle hans skuespill er basert på andres fortellinger. Romeo og Julie tilhører en lang tradisjon tragiske romanser med opprinnelse i antikken. Plottet er hentet fra et italiensk eventyr som Arthur Brooke oversatte til verseform i 1562 (The Tragical History of Romeus and Juliet), og som William Painter gjendiktet til prosa i 1582. Shakespeare lånte ivrig fra begge, men for å utbrodere plottet utviklet han nye biroller, særlig Mercutio og fyrst Paris. Shakespeares geni var ikke å finne på historier, men å lage historiene til drama. (Noen linjer er klippet fra Wikipedia.)

Shakespeare er ikke den eneste som har basert deg på denne fortellingen. Vincenzo Bellinis opera “I Capuleti e i Montecchi” er også basert på denne, men sikker ikke i engelsk oversettelse. Den norske Opera setter opp “I Capuleti e i Montecchi” i oktober, men dessverre bare i konsertant versjon. Her er en duett fra I Capuleti e Montecchi i et opptak fra operaen i Liège, byen der årets Tour de France starter.

Verona har en stor årlig operafestival, som i år varer fra 22. juni til 2. september, og som finner sted i den gamle romerske arenaen. Jeg har ikke vært der, dessverre. Men jeg har sett noen opearer i det gamle romerske teateret i Orange i Frankrike, og det er vel neppe noe dårligere å se det i Verona.

For mer turistinformasjon om Verona, se ViaMichelin.

Amarone og vinene fra Valpolicella

Det har nettopp kommet en bok om Amarone og vinene fra Valpolicella. Den er skrevet av Thomas Ilkjær, en av forfatterne av boken Italiensk vin. Hvis man vil lære mer om Amarone, Ripasso og de andre vinene fra Valpolicella er dette boken man skal ha. Men boken omhandler kun røde viner fra Valpolicella. For å lese mer om Soave og andre viner fra Veneto, og ikke minst andre italienske viner, er Italiensk vin fortsatt førstevalet.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsenkom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Gambero Rosso Italian Wines 2012

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2012

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly