I Vini del Giro d’Italia 2012 – 10. etappe: Til den hellige Frans av Assisi

Når ingen nordmenn klarer å hevde seg i årets Giro får vi glede oss over at en rytter med norske aner, Ryder Hesjedal, har tatt over den rosa ledertrøyen. Tro ikke at det bare er vi nordmenn som jubler over folk med norske aner eller norgesvenner. Jeg pleier å være i Frankrike under Tour de France, og følger touren på fransk TV. Det er ikke få ganger de franske kommentatorene har sagt om Thor Hushovd at han snakker veldig godt fransk, at han har bodd i Frankrike og har syklet på et fransk lag — kort sagt at han er nesten litt fransk.

Mens rytterne legger ut på den siste etappen sydover, er vi på full fart nordover igjen. 10. etappe går fra Civitavecchia til Assisi.

Last ned større kart.

Starten er i Lazio og etappen fortsetter inn i Umbria.

Etappen starter i vin-området Cerveteri. Her produseres det rød og hvit vin. I Italiensk vin beskrives vinen herfra som “pene og vellagede, men lite spennende og med manglende konsentrasjon og karakter”. Det høres ikke ut som viner det er verdt å anstrenge seg for å få tak i.

Fra Cerveteri kommer vi over i Tarquina. Skjønt vi har egentlig vært der hele tiden, for Cerveteri er et underområde i Tarquina. Det er gjerne de mest interessante områdene som skilles ut som egne underområder. Så starter vi fra Cerveteri er det ikke noen stor overraskelse at Tarquina ikke er et spesielt spennende område. I Italiensk vin sies det bare at vinene her ligner til forveksling på de andre vinene fra regionen.

Etappen fortsetter nå inn i den delvis overlappende Colli Etruschi Viterbesi. Som navnet antyder, så er vi i de gamle etruskernes område. Men vinen er visst heller ikke her verdt bryet med å lete dem opp.

Den siste området vi skal gjennom i Lazio er Vignanello. Men produksjonen er liten og vinene ganske uinteressante også her. Vi sykler derfor bare gjennom.

Nå krysser vi grensen til Umbria.

Vi kommer inn litt syd for området som produserer Umbrias mest kjente vin, Orvieto, så den får være til en annen gang. (Vi var innom området på 5. etappe i 2011.) Vårt første område i Umbria er Colli Amerini. Dette er det sydligste vinområdet i Umbria. Det produseres seks vintyper, hvorav en sangiovesebasert rosso sies å være den mest spennende. Kooperativet Cantina dei Colli Amerini er den dominerende aktøren. Det er omtrent så mye jeg har funnet ut om dette området.

Vi fortsetter omtrent rett nordover til området Colli Martani. Klassifiseringen omfatter fire viner. De mest interessante er laget på druen Grechetto. Som navnet antyder, er dette en drue man mener har gresk opphav. Det er flere druer som inngår i det som kalles “Grecofamilien”, og som er utbredt i det sentrale og sydlige Italia. Men det er uklart hvor nært beslektet de er. Grechetto er mye brukt her i Umbria, ikke minst i Orvieto. De to grechettovinene fra vårt område er Colli Martani Grechetto og Colli Martani Grechetto de Todi. Den siste er fra kommunen Todi. Det er gjerne ekstra gode områder som kan sette kommunenavn på etiketten. Jeg antar at dette er tilfellet også her, uten at jeg er helt sikker.

Ved siden av Orvieto er Montefalco den mest kjente vinen fra Umbria. Det er to klassifiseringer, Montefalco DOC og Montefalco Sagrantino DOCG. Rød Montefalco DOC lages i hovedsak på Sangiovese, mens Montefalco Sagrantino SOCG lages på den lokale druen Sagrantino. Og da blir vel ingen overrasket over at jeg mener den siste er den mest interessante. En sangiovesebasert vin vil alltid bli målt mot viner fra Toscana, en vin laget på Sagrantino eller andre mer lokale druer er unik for stedet.

Sagrantino er en drue som hører hjemme i området. Noen mener at den har blitt dyrket her siden romertiden. Men man er ikke sikre på opprinnelsen. Navnet sies å komme fra sacro => hellig, og vinen har tradisjonelt vært anvendt som altervin.

Sagranitano beskrives som en drue som har mye av alt: Farge, syre, tanniner og sukker. Dette gir en mørk rødvin med markant syre- og tanninstruktur, og et alkoholinnhold som ofte ligger på 14-14,5%. Særlig de kraftige tanninene gjorde at druen var nærmest avskrevet, men bedre vinifikajson har gitt mer fruktige viner.

Det lages også en søt passito-vin på på Sagrantino.

Vinmonopolet hadde sist jeg sjekket ni rene sagrantino-viner, syv tørre og to søte. De er ganske dyre. De tørre koster fra 200 til 370 for en flaske. De søte passito-vinene er enda dyrere, med henholdsvis 225 og 372 kr for en halvflaske. Dessverre er Vinmonopolets nettsider fortsatt mangelfulle når det gjelder opplysninger om vinen. Søker man på “sagrantino” får man også opp viner som inneholder sagrantino i blanding med andre viner, gjerne Sangiovese.

Det siste området er Assisi. Vinmessig er nok dette langt mindre spennende enn Montefalco Sagrantino. Klassifikasjonen Assisi DOC omfatter fem viner. I Italiensk vin fremheves produsenten Sportoletti, særlig deres hvitvin laget på Grechetto og en Assisi Rosso laget av Sangiovese og Merlot.

For turistinformasjon om startbyen, Civitavecchia, se ViaMichelin.

Assisi er fødebyen til den hellige Frans. Den italienske navnetradisjonen var vel omtrent som den norske. Vi har hatt Johan fra Svingen. I Italia har man hadde Leonardo da Vinci og Frans av Assisi, for å nevne to. Og hvorfor ikke ta med Ludwig van Beethoven (som er et nederlandsk van-navn, som ikke indikerer noe adelskap, slik tyske von-navn gjør. Da han kom til Wien var det nok ikke helt alle som visste forskjellen mellom van og von, som sikkert bidro til å gi litt lettere innpass i det gode selskap i Wien. Men det er en helt annen historie). Jeg kunne ha skrevet mye om Frans av Assisi, men det skal jeg ikke gjøre. NRK har laget et billedbrev fra Assisi: En helgen og hans by. Jeg tar med Frans av Assisis bønn, som også har tittelen (på engelsk) “Make Me a Channel of Your Peace”. Sinead O’Connor har satt melodi til den, og fremfører den på en flott måte.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=vToimPtYGyU[/youtube]

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2012. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Gambero Rosso Italian Wines 2012

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2012

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.