Italia, Sykkelsport, Vin

I Vini del Giro d’Italia 2012 – 13. etappe: Savona – Cervere Barolo

Leave a comment

Filippo Pozzato startet ikke i går, og er ute av rittetpå grunn av brist i håndleddet etter gårsdagens fall. I følge Brian Nygaard ba Pozzato de han dro med seg i fallet om unnskyldning før han forlot giroen. Uhell skjer. I kampens hete gjør man feil som kan gå ut over andre. Pozzato viser at han har ryggrad når håndterer sin feil på denne måten — i motsetning til en annen italiener som på en tidligere etappe også sendte bl.a. Mark Cavendish i asfalten. Den etappen rytterne skal ut på i dag — Toscanaetappen — er flatt, så her kan det bli nok en spurt.

Mens rytterne er i Toscana skal vi videre til Piemonte. 13. etappe går fra Savona til Cervere.

Last ned større kart.

Om forrige etappe var en vinmessig nedtur og hviledag, så tar det seg virkelig opp i dag. Vi starter i Liguria, men det bryr vi oss ikke om. I dag skal vi inn i et av verdens beste vinområder, Piemonte. Jeg tillater meg å sitere ingressen til kapittelet om Piemonte i “Italiensk vin”:

“Piemonte er hjemsted for et hav av store viner og er blant de mest berømte og lovpriste vinregioner, ikke bare i Italia, men i hele verden. Regionen har historisk primært sin berømmelse og anerkjennelse fra nebbiolodruen og dens frembringelser av især de legendariske vinene barolo og barbaresco fra de tåkelagte bakkene i Langhe. Siden har blant annet de søte og perlende moscatovinene og de fruktige og saftige barberavinene bidratt til plasseringen helt i front.”

Etappen går gjennom Langhe og inn i Langhes indrefilét: Barolo. TV2 har laget en introduksjon til viner fra Piemonte:  “Chris­ter Berens: Vin fra Pie­monte”.

Men før vi kommer inn i Barolo kan vi gjøre et litt stopp i Dogliani. I Piemonte står druen Nebbiolo øverst på rangstigen blant de røde/svarte druene. Dette er druen i Barolo og Barbaresco og en del andre viner fra regionen. Nummer to er Barbera, som vi skal komme tilbake til i morgen. Nederst på denne uoffisielle rangstigen står Dolcetto. Men i Dogliani er det nettopp Dolcetto som gjelder. Her lager man en mørk, kraftig fin av sent høstede druer som nesten alltid er fatlagret. Det engelske vintidsskriftet Decanter har en artikkel om Dolcetti di Dogliani i sin serie Unchartered Italy.

Dolcetto betyr “den lille søte”. Men det er en ganske misvisende betegnelse. Den er ikke spesielt liten, og slettes ikke søt — i alle fall er ikke en typisk Dolcetto søt. Den er ganske syrlig og kan ha markerte tanniner — om en ikke like markerte som Nebbiolo.

I sin bok Kjøtt og vin anbefaler Trond Moi og Toralf Bølgen en Dolcetto fra piemonte til svinewok. I den oppskriften de presenterer bruker de nakkekoteletter som har en del fettmarmoering og i woken er det sødme i woken fra honning og soya. Dette krever en syrefrisk vin med ganske dempede tanniner, og deres valg blir en Dolcetto. Men de understreker at selv om maten har et visst asiatisk preg, så er det ikke chili eller andre sterke krydder i den. Sterkt krydret mat ber om en halvtørr hvitvin, eventuelt en øl.

Bølgen & Moi gir også oppskrift på en kalkunbiff med kremet soppsaus og ristet paprika-spinatkompott. De gir valget mellom hvitvin og rødvin. Som hvitvin anbefaler de en østerriksk Riesling. Men om humøret tilsier rødvin anbefaler de også til denne en Dolcetto fra Piemonte. Er været som jeg vil håpe i midten av mai, vil hvitvin være mitt valg. Men serverer jeg noe slikt om vinteren er rødvin mer nærliggende.

Barolo. Barolo er navnet på en by, på en kommune og på et vinområde som gir vinen Barolo. Det er selvfølgelig vinen som interesserer oss. Det er en vin som har blitt produsert lenge. Men den historiske vinen ligner neppe så veldig mye på dagens Barolo. Men jeg vil ikke gå ned i historiske detaljer. Den som vil vite mer kan lese om dette i“Italiensk vin”.

Barolo lages av druen Nebbiolo, som regnes for å være den beste av de blå druene i Piemonte. Navnet kommer visstnok fra det italienske ordet for tåke: Nebbia. Piemonte er kjent for sin tåke, særlig om høsten. Særlig i Barolo gir Nebbiolo en kraftig, særegen vin med markerte tanniner. Som de skriver i “Italiensk vin” yter vinen “en viss motstand i munnen, og det høye tannininnholdet kan virke voldsomt”. Det er derfor ikke alle som faller for Barolo, i alle fall ikke ved første møte. Den utvikler seg ved lagring og tåler å lagres lenge.

Barolo ligger relativt langt mot nord — omtrent på samme breddegrad som Bordeaux, og dessuten ganske høyt. Vi er i et område hvor været og dermed årgangene kan variere ganske mye. Alle årganger fra 1996 til 2009 er gode, med unntak av 2002. Toppårene fra denne perioden er 1996, 2001, 2004 og 2006.

Jeg skrev innledningsvis at etappen går inn i Barolo. Kanskje er det en sannhet med noen modifikasjoner. Det kan se ut som om etappen stort sett går rett vest for Barolos vestgrense. Som de fleste gode vinområder, så er også Barolo inndelt i mange underområder. De fire vestligste kommunene er, nevnt fra syd til nord: Novello, Barolo, La Morra og Cherasco. De beste vinmarkene ligger øst i Barolo og La Morra, samt i kommunen øst for disse. Man kan så gå ned områder med ulike geologiske formasjoner, spesifikke vinmarker og produsenter — alt av betydning for den ferdige vinen. Men den som vil gå lenger ned i detaljene kan gå til Vinfakta eller til vinlitteraturen. Vi stopper her.

Vi har tidligere vært innom Bob Dylan-vin. Nå skal vi skifte sjanger og gå over til tyngre saker. Frontfigur Sigurd Wongraven i black metal bandet “Satyricon” har lansert sine første Baroloviner. Jeg foretrekker nok Bob Dylan fremfor Satyricon når jeg skal høre på musikk. Men Barolo drikker jeg gjerne.

Decanters smaking av Barolo 2006.

DN har en ganske fersk oversikt over Barolo og en del andre Nebbiolo-viner i “Prisgunstige nebbioloer”. Se også Aperitif “Must for barolofansen”.

Geir Salvesen omtaler noen Barolo-viner “Ti grøssende gode viner fra Piemonte og Ribera”. Les også gjerne Geir Salve­sens artik­kel “Pir­rende pang-viner fra Pie­monte” fra Aften­pos­ten. Videre “Vill­bas­ser i glas­set”. Dette er rap­por­ter fra noen ikke helt ferskesma­kin­ger av viner fra Pie­monte: “Fan­tas­tiske Piemonte-viner” (DN), “Ukens vin: Super­kjøp fra Pie­monte” (VG), “Pie­monte — Viner i Topp­klasse” (Vin– og mat­glede) og “Slik skal en barolo dufte!” fra DN.

Bølgen & Moi anbefaler i Kjøtt og vin en 7-8 år gammel Barolo til reinsdyrbiff.

Vi begynner å nærme oss fjellene. Jeg vil derfor trekke fram boken Mountain High, med undertittel Europe’s greatest cycle climbs. Her er det beskrivelse av Europas 50 mest kjente fjelloverganger, i alle fall de fjellovergangene som er mest kjent for sykkelinteresserte. Vi får beskrivelser, historikk, bilder og tekniske beskrivelser. Dette er en flott bok om man drømmer om å sykle noen av disse bakkene, om man litt mer konkret vurderer å gjøre det, om man planlegger å se syklister på nært hold  — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene.

Boken er organisert slik at fjellene presenteres i stigende rekkefølge, altså de laveste først og de høyeste til slutt. Jeg synes det er litt forvirrende. Det hadde vært bedre å organisere dem etter geografisk område. Men det er kart og registre, så det går greit å finne fram likevel.

Boken kan bestilles hos Amazon UK.

A Wine Atlas of the Langhe

Jeg hadde tenkt å anbefale boken A Wine Atlas of the Langhe, som gir en detaljert behandling av Barolo og Barbarecso. Men da jeg sjekket tilgjenglighet hos Amazon UK, kunne jeg bare konstatere at den er utsolgt. Det var riktignok mulig å få tak i den. De kunne tilby et nytt eksemplar til £ 2.153 og brukte fra £416. Det er en flott bok. Men så mye er den ikke verdt. I alle fall vil ikke jeg anbefale noen å betale over 4.000 kr for et brukt eksemplar og over 20.000 kr for et nytt.

Men Piemonte generelt, og områdene Barolo og Barbaresco spesielt er gitt god plass i “Italiensk vin”. Så med mindre man er veldig interessert og har veldig god råd, får vi holde oss til den.

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2012. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsenkom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Gambero Rosso Italian Wines 2012

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2012

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.