The Family Meal

Nylig dukket boken “The Family Meal” opp i postkassen — strengt tatt i form av en hentelapp om pakke som måtte hentes på postkontoret. Det er hjemmemat med Ferran Adrià. Om navnet er Ferran Adrià er ukjent, så er det hovedpersonen bak det som pleide å toppe rankingen som verdens beste restaurant: El Bulli. (Før Noma i København overtok tronen). The Famliy Meal er betegnelsen på den maten som ble servert de ansatte på El Bulli. Detter er enkel hverdagsmat. De spiste ikke den sofistikerte matkunsten som de serverte sine gjester. Ingen hadde vel egentlig kunnet spise slik mat hver dag.

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg ventet da jeg bestilte boken. Men akkurat dette var det kanskje ikke. Det var en positiv overraskelse. Det er flott å lese oppskrifter på Pasta Bolgonese, Tagliatelle Carbonara, Cheesburger osv fra folkene på El Bulli. I en bok fra en av de fremste guruene for alle matsnobber er det befriende å lese slikt som dette:

“Whenever stock appears in a recipe, you can use store-bought concentrated or fresh liquid stock, or homemade stock. A concentrated bouillon cube produces an instant stock when dissolved in boiling water. Many chefs prefer not to use this kind of stock, but it is a valid option for the home cook, with the advantages of being cheap and easy to use.”

Oppskriftene som inneholder pasta er også så usnobbete at det står “kok pasta så lenge som det står på pakken”. Vi kan også lese at pasta og hamburgere er blant favorittene til folket på El Bulli. De laget alltid ekstra når det var pasta, fordi det da var så mange som forsynte seg to ganger.

Boken er flott illustrert. Det er ikke så mye av den matpornoen man så ofte ser i dagens kokebøker fra kjendiskokker. Det er detaljerte billedserier som viser tilberedningen av maten.

Alle oppskriftene er laget med mål for 2, 6, 20 og 75 personer — 75 var vel antallet personer de laget mat til på El Bulli.

Vi spiser alle (?) enkel mat til hverdags. Det er noe befriende i å kunne synde mot matsnobberiet med El Bulli-folkenes velsignelse. Dette er en bok som vil komme til å bli brukt! Bestill hos Amazon UK.

I Vini del Giro d’Italia 2012 – 16. etappe: Et stykke Østerrike i Italia?

Så er det på’n igjen, etter en dags pause. Skjønt rytterne får ikke sin pause før i morgen. Det var litt dumt at jeg hadde tatt pause den dagen som åpenbart ville ha startet med en gratulasjon til Aleksander Kristoff for en flott andreplass på 13. etappe. Jeg noterer meg også at Mark Cavendish har satt i gang en kampanje for å finne en kjæreste til Taylor Phinney. Følge twitter med hashtag #girolovestory for å se hvordan det går.

Det var vel ingen stor overraskelse at enkelte spurtere plutselig  begynte å merke ettervirkningene av fall osv akkurat når man begynner på de hardeste etappene. Men Mark Cavendish har i alle fall sagt at han ikke har til hensikt å trekke seg. Vi hører ofte ryttere si at man skal har respekt for trøyene, men det må vel også bety at de som sykler i disse trøyene skal ha respekt for rittet. Å trekke seg fra et ritt når man sykler med poengtrøye eller verdensmestertrøye er ikke helt bra. Vi får se om han holder til mål.

Jeg synes arrangørene av Giro d’Italia bør endre noe slik at rittet blir interessant for andre enn klatrerne også mot slutten. I Tour de France gis det flere poeng for etappeseier på flate etapper enn på fjelletapper. Til gjengjeld deles det ut mange klatrepoeng på fjelletappene. På denne måten får man flere konkurranser i konkurransen. I Giro d’Italia deles det ut like mange poeng uansett hvordan etappen er. Mark Cavendish har nå en ledelse på 42 poeng. Nr 2 er andremann i kampen om sammenlagtseieren, Joaquin Rodriguez Oliver, og sammenlagtleder Ryder Hesjedal er nr. 4. Det gjenstår syv etapper. Mark Cavendish har en viss sjanse til å vinne én av disse og kanskje sanke noen poeng på mellomsprinter. Men mer enn 30 poeng får han neppe. Det holder neppe mot de som kjemper om sammenlagtseier eller om å vinne klatreetappene. De samme rytterne kjemper i praksis om alle tre trøyene, utenom ungdomstrøyen. Hvis man ikke selv har så mye mer å kjempe for på de siste etappene, og heller ikke kan gi så mye støtte til andre på laget i de harde klatreetappene, er det veldig forståelig at spurtere ofte velger ikke å fullføre Giro d’Italia. Når dette skrives gjenstår en etappe før hviledagen. Jeg vil ikke bli overrasket om flere reiser hjem på denne hviledagen.

Jeg kan også nevne at jeg er i Frankrike når dette ferdigstilles. Her sendes Giro d’Italia bare på Eurosport, som her er en betalingskanal som vi ikke abonnerer på. Så jeg er henvist til å følge med på nettet. For å kurere en viss abstinens har jeg også sett litt på Tour of California. Rittet i seg selv er ikke på langt nær så interessant som Giro d’Italia. Men arrangørene av Giro d’Italia, Tour de France og mange andre ritt har mye å lære av Tour of California når det gjelder å dekke et sykkelritt på nett. Se på http://radioshacktourtracker.amgentourofcalifornia.com/ i kveld for å se hvordan den kan gjøres.

Men vi tar fatt igjen etter hviledagen. 16. etappe går fra Limone sur Garda til Falzes/Pfalzen. Denne etappen må kunne sies å være oppvarmingen til helvetesuka i Giro d’Italia.

Last ned større kart.

Jeg har sagt mange ganger at fjell gir vinmessige utfordringer. Men her holder vi oss i dalen mer enn i fjellet, og det området vi nå er inne i, Trentino – Alto Adige, kan by på mye spennende vin. Vi kan dele det i to. Trentino i syd og Alto Adige i nord. Vi er på vei mot Alpene og inn i grenseområdet mot Østerrike og Sveits. Men vi holder oss nede i dalen, og derfor er den “bare” klassifisert som en “Medium mountain stage”. Rytterne er sikkert glade for at de får en slik etappe som oppvarming etter hviledagen, før de skal inn i fjellene for alvor. For oss betyr det at vi kan finne interessant vin.

Continue reading I Vini del Giro d’Italia 2012 – 16. etappe: Et stykke Østerrike i Italia?