I Vini del Giro d’Italia 2012 – 16. etappe: Et stykke Østerrike i Italia?

Så er det på’n igjen, etter en dags pause. Skjønt rytterne får ikke sin pause før i morgen. Det var litt dumt at jeg hadde tatt pause den dagen som åpenbart ville ha startet med en gratulasjon til Aleksander Kristoff for en flott andreplass på 13. etappe. Jeg noterer meg også at Mark Cavendish har satt i gang en kampanje for å finne en kjæreste til Taylor Phinney. Følge twitter med hashtag #girolovestory for å se hvordan det går.

Det var vel ingen stor overraskelse at enkelte spurtere plutselig  begynte å merke ettervirkningene av fall osv akkurat når man begynner på de hardeste etappene. Men Mark Cavendish har i alle fall sagt at han ikke har til hensikt å trekke seg. Vi hører ofte ryttere si at man skal har respekt for trøyene, men det må vel også bety at de som sykler i disse trøyene skal ha respekt for rittet. Å trekke seg fra et ritt når man sykler med poengtrøye eller verdensmestertrøye er ikke helt bra. Vi får se om han holder til mål.

Jeg synes arrangørene av Giro d’Italia bør endre noe slik at rittet blir interessant for andre enn klatrerne også mot slutten. I Tour de France gis det flere poeng for etappeseier på flate etapper enn på fjelletapper. Til gjengjeld deles det ut mange klatrepoeng på fjelletappene. På denne måten får man flere konkurranser i konkurransen. I Giro d’Italia deles det ut like mange poeng uansett hvordan etappen er. Mark Cavendish har nå en ledelse på 42 poeng. Nr 2 er andremann i kampen om sammenlagtseieren, Joaquin Rodriguez Oliver, og sammenlagtleder Ryder Hesjedal er nr. 4. Det gjenstår syv etapper. Mark Cavendish har en viss sjanse til å vinne én av disse og kanskje sanke noen poeng på mellomsprinter. Men mer enn 30 poeng får han neppe. Det holder neppe mot de som kjemper om sammenlagtseier eller om å vinne klatreetappene. De samme rytterne kjemper i praksis om alle tre trøyene, utenom ungdomstrøyen. Hvis man ikke selv har så mye mer å kjempe for på de siste etappene, og heller ikke kan gi så mye støtte til andre på laget i de harde klatreetappene, er det veldig forståelig at spurtere ofte velger ikke å fullføre Giro d’Italia. Når dette skrives gjenstår en etappe før hviledagen. Jeg vil ikke bli overrasket om flere reiser hjem på denne hviledagen.

Jeg kan også nevne at jeg er i Frankrike når dette ferdigstilles. Her sendes Giro d’Italia bare på Eurosport, som her er en betalingskanal som vi ikke abonnerer på. Så jeg er henvist til å følge med på nettet. For å kurere en viss abstinens har jeg også sett litt på Tour of California. Rittet i seg selv er ikke på langt nær så interessant som Giro d’Italia. Men arrangørene av Giro d’Italia, Tour de France og mange andre ritt har mye å lære av Tour of California når det gjelder å dekke et sykkelritt på nett. Se på http://radioshacktourtracker.amgentourofcalifornia.com/ i kveld for å se hvordan den kan gjøres.

Men vi tar fatt igjen etter hviledagen. 16. etappe går fra Limone sur Garda til Falzes/Pfalzen. Denne etappen må kunne sies å være oppvarmingen til helvetesuka i Giro d’Italia.

Last ned større kart.

Jeg har sagt mange ganger at fjell gir vinmessige utfordringer. Men her holder vi oss i dalen mer enn i fjellet, og det området vi nå er inne i, Trentino – Alto Adige, kan by på mye spennende vin. Vi kan dele det i to. Trentino i syd og Alto Adige i nord. Vi er på vei mot Alpene og inn i grenseområdet mot Østerrike og Sveits. Men vi holder oss nede i dalen, og derfor er den “bare” klassifisert som en “Medium mountain stage”. Rytterne er sikkert glade for at de får en slik etappe som oppvarming etter hviledagen, før de skal inn i fjellene for alvor. For oss betyr det at vi kan finne interessant vin.

Trentino — Alto Adige er i følge Italiensk vin historisk, kulturelt, språklig og administrativt to regioner i én. Mange mener, fortsatt i følge i Italiensk vin , at det også vinmessig er så stor forskjell på den nordlige provinsen Bolzano og den sydlige Trento at de bør behandles separat. Det vil ikke jeg mene noe om. Men jeg merker meg at mens Italiensk vin behandler dem i samme kapittel har man i Gambero Rosso Italian wines 2012 valgt å behandle dem i hvert sitt kapittel. Dagens etappe går gjennom begge, så det er ikke et spørsmål vi behøver å tenke på.

Vi kommer inn i den tysktalende delen av Italia, i provinsen Syd-Tirol. I følge Wikipedia snakker 69% av befolkningen i provinsen tysk, 26% italiensk og 4% ladinsk. Man plukker ikke bare opp informasjon om vin når man følger syklistene på denne måten. I fjor var vi innom språket friulisk til 13. etappe. Som friulisk er ladinsk et språk i den reto-romanske språkgruppen. Siden tallene summerer seg til 99 %, må det være 1 % som snakker noe annet. I Alto-Adige har stedene både italienske og tyske navn, så som målbyen Falzes/Pfalzen. Vi kan kanskje også ta med at vi nå er i den provinsen hvor Ole Einar Bjørndalen bor. Han bor i Toblach eller Dobbiaco, som ligger lenger øst, helt på grensen mot Østerrike.

Jeg har noen ganger minnet om at Italia er et ungt land. Med 17. mai i friskt minne kan vi nok en gang peke på at Italia er en ung stat som i fjor feiret 150 år som én stat. Men det var der, og ikke her. Eller sagt på en annen måte: Trentino — Alto-Adige har ikke vært en del av Italia i 150 år. Området var en del av Østerrike-Ungarn, ble annektert av av Frankrike under Napoleon, var i en periode under Bayeren, gikk tilbake til Østerrike og ble ikke en del av Italia før etter første verdenskrig. Mussolini gjennomførte en italiseringspolitikk. Men i 1943 ble området annektert av Tyskland. Etter krigen ble det igjen italiensk, og fra 1947 ble tysk sidestilt med italiensk som offisielt språk. Det er har vært uoverensstemmelser mellom Italia og Østerrike om grenseområdene helt opp til vår egen tid. Så sent som i 1971 ble det inngått en traktat mellom Italia og Østerrike om dette området, som blant annet forutsetter betydelig selvstyre i regionen og at Østerrike ikke blander seg inn i regionens indre anliggender. Etter at Østerrike ble EU-medlem i 1995 har forholdene bedret seg ytterligere. Alt dette i følge Wikipedia. Dypere har jeg ikke gått når det gjelder regionens historie. Jeg innser at også her har jeg mye å lære. Men vi får holde oss til vinen.

Men med sin beliggenhet og historie bør det ikke komme som noen stor overraskelse at vinen fra dette området er mer preget av tysk-østerriksk enn av italiensk tradisjon. Dette blir tydeligere jo lenger nord vi kommer.

Vi må gjøre et valg om vi skal starte med utgangspunkt i geografi eller vin. Det er egentlig ganske enkelt: Det blir vin. Det betyr at vi starter med Trento DOC. Det er geografisk sett et realtivt stort område, men deler geografien med andre klassifiserte områder. Trento er et av de beste områdene i Italia for produksjon av musserende vin etter metodo classico, altså den samme fremstillingsprosessen som i Champagne, med ettergjæring på flaske. 40 % av Italias musserende vin produsert på denne måten kommer fra dette området. Dermed må åpningen på denne etappen bli en musserende vin fra Trento.

Det er tillatt å bruke druene Chardonnay, Pinot Bianco, Pinot Nero og Pinot Meunier, altså de tre druene som benyttes i Champagne pluss Pinot Bianco. I praksis dominerer Chardonnay.

Huset Ferrari** — jeg vet ikke om det er i slekt med bilprodusenten eller kaosspurteren Ferrari — har vært sentral i utviklingen av denne vinen. Grunnleggeren, Giulio Ferrari, hadde blant annet studert vinproduksjon i Champagne, og hadde åpenbart lært et og annet der som han tok med seg hjem. Vinmonopolet har tre musserende viner fra Ferrari, alle tørre. En av disse bør være en passende start.

Herfra kan vi gå til Trentino, som ville ha vært starten om vi hadde prioritert geografien. Trentino DOC er et paraplyområde som omfatter hele Trentino. Innenfor dette er Trento DOC og flere andre underområder som vi skal komme tilbake til.

Innenfor Trentino kan man skille mellom tre hovedtyper av vin:

  1. Trentino etterfulgt av en av fire typebetegnelser: Bianco, Rosato (Kretzer), Rosso eller Vino Santo.
  2. Trentino etterfulgt av en druesort, hvor minst 85 % utgjøres av den eller de nevnte druesort(er). Det kan være en av 18 druesorter.
  3. Trentino etterfulgt av navnet på et underområde.

Over 70 % av vinene er Trentino + druesort. Chardonnay er den dominerende drueseorten. Men rådet i Italiensk vin er å legge større vekt på produsent enn druesort. Da får vi også ta med de produsentene de nevner: Cantina la Vis, Cavit*, Instituto Agradio de San Michele alla’Adige, Pojer & Sandri, Cesoni, Pravis, Maso Furli, Longarvia, de Tarczal, Gaienhof og Letari.

Det første klassifiserte underområdet vi kommer inn i er Valdadige. Dette er en stor klassifisering. I følge Italiensk vin er dette viner som kan være pene og harmløse, men relativt anonyme og kvalitetsmessig ikke så interessante. Så da er det vel ikke noen grunn til å lete opp viner herfra. Litt øst for dagens etappe er underområdet Valdadige Terradeiforti, som synes å være mer interessant enn den generelle Valdadige.

Kort etter start, sannsynligvis så kort at det neppe vil bli vist på TV, sykler rytterne gjennom område Vino Santo. Det er strekningen mellom byene Riva del Garda og Trento. Det er en søt vin som lages på den lokale druen Noisola. Produksjonen er ganske liten, og den kan være verdt å lete etter.

Nord for Trento ligger det klassifiserte underområdet Lago di Caldaro DOC. Her lages en vin på druen Schiva, men jeg vet ikke stort om den.

Det er også to små områder som vi passerer nord i Trentino. Den første er Sorni, hvor det lages en Sorni Bianco og Sorni Rosso. Kooperativet La Vis er helt dominerende. Det siste området er Teroldego Rotaliano. Vinene kan være alt fra lyse, lette og likegyldige, til kraftige, konsentrerte og mørke. Foradori* ser ut til å være den ledende produsenten. Teroldego er en drue som har vært ukjent for meg til nå. Oz Clarke beskriver den på denne måten (jeg siterer fra den norske utgaven, som ikke lenger er tilgjengelig. Den engelske utgaven er tilgjengelig):

“… det finnes ikke tvil om at Teroldego er en ekstremt interessant drue. I Trentino, som for tiden er det distriktet dn gjør seg best i, har den ofte for stor avkastning … Men dersom avkastningen begrenses, tanninene får lov å modnes tilstrekkelig og man plusser på litt barrique-lagring, vinner vinen enormt i kompleksitet og dybde. Laget på denne måten beholder den all sin italienske, bitre kirsebærfruktighet og får røyk, plomme og morbærpreg i tillegg. Syrligheten er i balanse, selv om den er høy (dette er Italia tross alt), og tanninen gir vinen en fin, fast ryggrad.”

Dermed sykler vi ut av Trentino og forstsetter og inn i Alto Adige. Alto Adige er stort sett fjell. I følge Vinmonopolets beskrivelse er 99 % av arealet fjell. Dolomittene er grensen mot øst, Alpene grensen mot nord og vest. Her er det kalde vintre. Men her finner vi også noen av de områdene i Italia som har høyest sommertemperaturer. Enkelte steder dyrkes druer helt opp til 1000 meter over havet. Det er store temperaturforskjeller mellom natt og dag, som gir lang modningstid og god utvikling av smak.

Det satses stadig mer på hvitvin i dette området. Druene Pinot Grigio, Pinot Bianco og Chardonnay dominerer, men Sauvignon Blanc blir også stadig mer populær. Men vi finner også druer som i alle fall jeg forbinder mest med tysk vinproduksjon: Sylvaner, Müller-Thurgau, Kerner, Veltliner og Riesling. Og sist, men ikke minst: Gewürztraminer. Jeg forbinder Gewürztraminer først og fremst med Alsace. Men Alsace er et område som har vekslet mellom å høre til Frankrike og Tyskland, alt etter hvem som har vunnet og tapt kriger mellom de to statene. Så det er også et område med blandet kulturell identitet, som Alto Adige. Men det i alle fall ikke var klar over før jeg begynte å undersøke dette område nærmere før årets Giro, er at Gewürztraminer faktisk har navn fra landsbyen Tramin, eller Tremeno på italiensk, som ligger her i Alto Adige, knappe 20 km syd for Bolzano. Om druen har sin opprinnelse her, vet jeg ikke. Men navnet tilsier uansett en langt sterkere tilknytning til Alto Adige enn hva i alle fall jeg var klar over.

Til rødvin brukes også “internasjonale”, i praksis franske druer som Cabernet Sauvignon, Merlot og Pinot Noir. Men det dyrkes også mye av lokale druer som Schiava og Lagrein.

Jeg må bare innrømme at vinene herfra var ukjente for meg, inntil Giro d’Italia ledet meg inn i området. Dette er definitivt et område som må utforskes nærmere. Man finner en del mer informasjon på nettsiden til vindyrkerne fra området. Jeg vil også nevne nettstedet Winecountry.it som har godeoversiktskart som viser de enkelte vinområdene. (Jeg skal legge inn lenker til dette nettstedet også fra vinområder vi allerede har vært gjennom — jeg oppdaget ikke nettstedet før helt nylig.)

I boken Kjøtt og vin anbefaler Toralf Bølgen og Trond Moi en ueiket Chardonnay fra Alto-Adige til kalvekotelett med tomatrisotto og romanosalat. Det relativ kjølige klimaet gir rene og delikate viner med spennende aromabilder som går godt sammen med det delikate og magre kalvekjøttet, et tomatpreget tilbehør og en risotto som er kokt inn med hvitvin.

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2012. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Gambero Rosso Italian Wines 2012

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Gambero Rosso tildeler produsenter stjerner basert på hvor mange toppklassifiserte viner de har hatt i løpet av de 25 årene guiden har eksistert: En stjerne pr 10 toppklassifiserte viner. Stjernene sier derfor noe om produsenter som holder et høyt nivå over tid. Jeg har tatt med stjerner i omtaler av produsenter, men er nok ikke helt konsistent her. (Det var nokså sent i skriveprosessen at jeg begynte å sette inn disse stjernene.) Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Gambero Rosso Bestill den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2012

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly