I Vini di Giro d’Italia 2012 – 17. etappe: Falzes/Pfalzen – Cortina d’Ampezzo

Jeg har vært innom jordskjelv noen ganger i løpet av Giroen. Også i dag kommer det litt om jordskjelv — skrevet i god tid før jordskjelvet mellom Verona og Bologna natt til i går, pg som jeg har valgt å la stå uendret. Jordskjelvet i går var tydeligvis ikke lenger unna enn at rytterne merket det, i alle fall synes det som om Taylor Phinney ble vekket av jordskjelvet. Det var først et jordskjelv i Lombardia som målte 4,1 på Richters skala, akkurat i det området hvor rytterne befant seg før start på gårsdagens etappe. Deretter var det et kraftigere skjelv som hadde styrke 5,9 eller 6,0 (det USAnske jordskjelvsenteret sier 6,0). Her kan du se bilder av hvordan noen bygninger var før og hvordan de er nå, etter jordskjelvet.

Italia har mange gamle bygninger. De er flotte og bidrar til Italias sjarm. Men særlig jordskjelvsikre er de neppe, hvilket gir mye skader både på bygninger og folk i bygningene selv om jordskjelvene ikke er så veldig kraftige. Jorskjelvet i L’Aquila, som jeg skrev om til 7. etappe og som kostet 308 mennesker livet, hadde en styrke på 5,8, altså litt svakere enn jordskjelvet natt til i går. Det kraftigste jordskjelvet i Italia i de senere ti-år var Irpinia-jordskjelvet i 1980, som jeg skrev litt om til etappe 8. Det hadde styrke 6,89, og 2.914 mennesker omkom.  Til sammenligning ble Tokyo-området utsatt for en rekke jordskjelv med styrke 6,1-6,8 i mars 2012. I følge denne rapporten førte det til at flyplassen var stengt en periode mens man undersøkte rullebanen, og at noen noen tog ble innstilt, men ellers ble det ikke rapportert skader. Jordskjelvet på Haiti i januar 2010, som kostet over 300.000 mennesker livet og som gjorde en million husløse, hadde styrke 7,0. Hvis du vil ha oversikt over jordskjelv, se den USAnske jordskjelvsenterets nettsider om emnet. Det får holde om jordskjelv denne gangen, og vi får håpe det ikke kommer fler i den aller nærmeste fremtid i alle fall.

Gårsdagens etappe ble forrykende spennende, og vi går inn i den siste Giro-uken uten at noe synes å være avgjort. Det hadde vært for surt om Matteo Rabottini skulle ha blitt slått 300 meter fra mål etter å ha ledet som han gjorde i 150 km. Det var flott å se ham svare da Joaquin Rodriguez rykket og spurte til seier. “Grandissimo!” sa de italienske kommentatorene (som jeg fulgte på nett, uten å forstå så veldig mye av det de sa). Det skiller 2.13 mellom nr 1 og 10 i sammendraget, så her er intet avgjort. Det er nok mange som har sett fram til hviledagen som rytterne har i dag.

Vi har lagt hviledagen bak oss og har kommet til 17. etappe. Den er nok en hard fjelletappe som starter i Falzes/Pfalzen, der 16. etappe endte, og ender i Cortina d’Ampezzo.

Last ned større kart.

Det er bare å innse: I dag sliter vi. Vi starter i Trentino – Alto Adige og ender i Veneto. Det er begge flotte vinregioner. Men på dagens etappe holder vi oss så langt nord og så høyt oppe i fjellene at det er vanskelig å finne god vin langs traseen. Etappen går sydover for så å svinge nordover igjen. Vi kunne ha gjort svingen ekstra dyp, og plukket noen viner lenger syd. Men da går vi inn i de områdene syklistene skal inn i på neste etappe. Vi bruker ikke opp de områdene i dag. I stedet tar vi en avstikker lenger øst, til et område Giroen ikke er innom i år: Friuli – Venezia Giulia.

Vi star­ter i regio­nen Friuli-Venezia Giulia. Ita­lia er ofte for­vir­rende. For Vene­zia lig­ger i regio­nen Veneto, ikke i Friuli-Venzia Giulia. Nav­net Vene­zia hen­ger igjen fra Den vene­ti­anske repub­lik­kens tid. Den delen som lå i Fri­uli fikk nav­net Venezia-Giulia, etter Julius Cæa­sar. Den delen som lå i Veneto ble kalt Venezia-Euganea og delen i Tren­tino ble kalt Venezia-Tridentina. Fri­uli, som vi for kort­hets skyld kan kalle regio­nen, er en inter­es­sant vin­re­gion. Det pro­du­se­res mye rødvin, men regio­nen er først og fremst en hvitvinsregion.

I følge Vino Ita­li­ano er Fri­uli det områ­det som ledet an i utvik­lin­gen av kva­li­tets­hvit­vin i Ita­lia. Igjen kan vi minne om at Ita­lia er et ungt land, som fei­ret sitt 150-årsjubileum i fjor. Fri­uli er nær Øster­rike, hvor også dagens etappe ender. Det var et rekrea­sjons­om­råde for Øste­riksk adel og kon­ge­lige, og det var også en leve­ran­dør av vin til disse ganske kresne kun­dene. Fri­uli ble der­for tid­lig en pro­du­sent av kva­li­tets­vin. Områ­det er også ganske sterk påvir­ket fra Frank­rike, og det dyr­kes ganske mye “franske” druer. Friuli er også grenseområdet mot Slovenia og det slaviske Europa. Men jeg har ikke inntrykk av at det er så stor vinpåvirkning fra øst til vest her.

Dagens etappe star­ter helt nord i vin­re­gio­nen, der de kar­niske og juliske alper begyn­ner. Høye fjell egner seg ikke til vin­pro­duk­sjon. Så vi star­ter i grense­om­rå­det for vin­pro­duk­sjon og beve­ger oss raskt ut av det. Vi er i vin­om­rå­det Fri­uli Grave. Det er stort. De østlige områ­det beskri­ves som mer inter­es­sant enn det vest­lige. Vi er i nord, omtrent midt mel­lom øst og vest. Jeg må inn­rømme at jeg ikke vet så mye om den lokale vinproduksjonen.

Den beste Friuli-vinen kom­mer fra de østlige delene av regio­nen, nær gren­sen til Slo­ve­nia. Col­lio Gorziano, Pico­lit, Raman­dolo og Fri­ulu Isonzo er noen av de beste områ­dene. Viner laget på Pinot Gri­gio er de mest popu­lære. Lokalt er viner basert på Fri­ulano popu­lære, men man skal kan­skje være lokal­pa­triot for å ha disse som favoritter.

Mitt valg for dagen vil nok være en Pinot Gri­gio. For en opera­in­ter­es­sert per­son som meg kan Don Gio­vanni Pinot Gri­gio 2008 se ut som et inter­es­sant alter­na­tiv. Det lages også noen søte viner av Ver­duzzo Fri­ulano. Jeg liker søte des­sert­vi­ner (et glass til des­sert), så Sdricca Ved­ruzzo Fri­ulano vir­ker også fristende.

Når dette er sagt, så er det Vin­tage Tunina fra pro­du­sen­ten Jere­man som sies å være refe­ran­sen for super­hvit­vin fra områ­det. Den kan kjø­pes på Vin­mono­po­let for 422,60 kr pr flaske. Det er fris­tende å smake denne, men så langt kjen­ner jeg den bare av omtale.

Vi har vært innom ita­li­ensk geo­logi tid­li­gere. I Cam­pa­nia sky­ves den Afri­kanske kon­ti­nen­tal­pla­ten under den euro­pe­iske. Det kunne være fris­tende å leke med meta­fo­rer her. I Syd-Italia er pres­set fra Afrika noe som sky­ves under tep­pet. Men det for­år­sa­ker utbrudd og rys­tel­ser fra tid til annen. I nord møter det mer mot­stand og Alpene tår­ner seg opp. For 100 mil­lio­ner år siden lå Fri­ulia under havet. Gam­mel hav­bunn har fått nye avlei­rin­ger fra fjel­lene. Og isti­den har gjort mye for å forme land­ska­pet. Men mot­stand ska­per også spen­nin­ger. Det var i alle fall et stort jord­skjelv i 1348 og et annet i 1976. Og det har sik­kert vært fler. Skjel­vet i 1976 målte 6,9 på Rich­ters skala. 989 men­nes­ker ble drept, 2400 ska­det og 150.000 ble hjem­løse. Om noen skulle være mer inter­es­sert i detal­jer om 1976-jordskjelvet kan man f.eks. lese “Map of iso­seis­mals of the main Fri­uli eart­hquake of 6 May 1976? eller The 1976 Fri­uli (NE Italy) eart­hquake”.

Jords­mon­net er pre­get av denne blan­din­gen av gam­mel hav­bunn og avset­nin­ger etter isti­den. Grave betyr grus, akku­rat som Gra­ves i Bor­deaux, som jeg var innom i kom­men­ta­ren til 18. etappe av Tour de France 2010. Fri­uli Grave betyr noe slikt som Fri­uli grus, eller kan­skje man kunne bruke et ord som moréne hel­ler enn grus. Det er for­øv­rig det samme ordet som det engelske gra­vel.

Dette er Vin­mono­po­lets utvalg av hvite og røde viner fra Friuli-Venezia Giulia.

Boken Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs er en beskri­velse av Euro­pas 50 mest kjente fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­gene som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­serte. Vi får beskri­vel­ser, his­to­rikk, bil­der og tek­niske beskri­vel­ser. Dette er en flott bok om man drøm­mer om å sykle noen av disse bak­kene, om man litt mer kon­kret vur­de­rer å gjøre det, om man plan­leg­ger å se syk­lis­ter på nært hold  — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene.

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2012. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Gambero Rosso Italian Wines 2012

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2012

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly