Et av de største hindrene for å bedre forholdene for syklister i Oslo er parkering. Oslo mangler ikke plass. Men all tilgjengelig plass er i praksis okkupert av bilister, med politikernes velsignelse. Man synes å ha slags naiv tro på at det en vakker dag skal dukke opp nye og ubrukte arealer i Oslo, og da skal vi bygge ut sykkelveier. Politikerne er veldig for sykkelveier. Problemet er bare at de er enda mer for biler og parkeringsplasser. Politikere er for alt som er bra. Å prioritere betyr på politikersk å sette alt på topp, ikke å si at noe er mindre viktig og må vike. Da blir resultatet som det blir. Dette er det som påstås å være hovedsykkelvei fra Frognerparken til Sentrum. Det ingen tvil om hva politikerne har prioritert her: Parkering — i det som skulle vært hovedsykkelvei.
Man kan godt hevde at kommunen har et ansvar for å legge til rette for at også folk som bor i byen kan ha bil. Selv om jeg og ganske mange andre kan klare oss aldeles utmerket uten bil, så bor det folk i byen som er avhengig av bil — i alle fall like avhengig som folk utenfor byene. Men det er ingen grunn til at kommunen også skal betale for folks parkering. Og vi kan legge til at det ikke er en kommunal oppgave å legge til rette for at folk kan kjøre bil til jobb.
Vi skal ikke langt utenfor sentrum før de fleste parkeringsplasser er gratis. Selv bor jeg på Frogner. Der kan det være vanskelig å finne parkering. Men de aller fleste plasser man kan finne er gratis. Det er også plassene på bildet over, i “hovedsykkelveien”. De er en gave fra Oslo kommune til byens bilister.
Fint skal det være når kommunen deler ut milde gaver til bilistene. Det holder ikke med vanlig asfalt. Brostein er selvfølgelig det som bilistene fortjener å få. Det er ikke så lenge siden Holtegt ble lagt helt på nytt. Bilistene fikk fine, nye parkeringsplasser. Men fortsatt finnes det ingen tilrettelegging for syklister i denne delen av byen.
Parkeringsplasser er så viktige at de må belastes sykkelveibudsjettet. Det er ikke overraskende at man ikke får så mye sykkelvei igjen for pengene når parkeringsplasser som dette, i Ullevålsveien, belastes sykkelveibudsjettet. (Kommunen har vel ikke noe eget “parkeringsplassbudsjett”, så det tas tydeligvis fra penger som er satt av til andre formål.) Parkeringsplasser belastes sykkelbudsjettet fordi parkeringsplassene er en reguleringsmessig forutsetning for sykkelfeltet, sier kommunen. Men det er selvfølgelig kommunen som har forutsatt slik regulering. Det burde vært slik at anleggelse av sykkelveier er en reguleringsmessig forutsetning for all utbygging av veier, nye boligområder, parkeringsplasser, osv i Oslo. Men slik er det visst ikke.
Det er åpenbart viktig for kommunen å finne plass til folk skal kunne parkere sine biler. Å ta litt av brede fortau for å legge til rette for sykkel, det ser det ikke ut til at Oslo kommune er villig til å gjøre. Men gjelder det parkering av bil, da tar man gjerne halve fortauet, som her i Fredensborgveien.
Det er visst også viktig for miljøet at bilene får parkeringsplasser som er estetisk godt utformet — i den grad man mener parkering i det hele tatt kan være estetisk godt utformet. (Parkerte biler representerer stort sett en forsøpling uansett hvor de står.) I alle fall er det tydeligvis dette som skal til for at noe kan kalles en “miljøgate”. To trær, brostein på parkeringsplassene, null tilrettelegging for sykkel og like mye gjennomkjøring som før, og vips: Vi har en “miljøgate”, som i Thor Olsens gate og Arendalsgata. Å kalle dette for “miljøgate” er et av alt for mange eksempler på løgnaktig politikerretorikk. Oslo kommune har tømt begrepet “miljøgate” for ethvert innhold og har forspilt det de måtte ha hatt av troverdighet i “miljøsatsinger”.
Alt dette gjøres for skattebetalernes penger og stilles gratis til disposisjon for bilistene. Hva er egentlig grunnen til en slik pengebruk? En religiøs tilbedelse av bilen? En tro på at bilen fortsatt representerer “fremskrittet”? Det er da ganske åpenbart at de som parkerer på offentlig grunn også skal betale for dette!
De fleste byer av en viss størrelse har beboerparkering. Parkeringsplasser er i hovedsak forbeholdt de som bor i et område. I Oslo har man dette bare som en prøveordning innenfor visse områder, som er ganske idiotisk. Selvfølgelig skal man betale for slik parkering. Hvor mye det skal koste, man man diskutere. Men dagens pris på 300 kr pr år er latterlig lav. Et utgangspunkt kan være prisen på et månedskort med kollektivtransport. Det bør ikke koste mindre å parkere enn det koster å reise kollektivt. Vi kan legge til at det ikke bør koste minst like mye å passere bomringen som det koster å reise kollektivt, men det er en annen sak.
Jeg har ikke klart å finne noe tall som sier hvor mange parkeringsplasser som Oslo kommune stiller gratis til disposisjon. Dermed er det heller ikke mulig å beregne hvilke inntekter kommunen går glipp av ikke å ta betalt for parkering. Et månedskort koster 620 kr. Hvis man ikke har alt for stor bil og ikke er alt for klønete kan man vel regne 7,5 m gatelengde pr parkerte bil. På 1 km vei til det da parkere ca 133 biler om det bare parkeres på den ene siden, og ca 266 biler om det parkeres på begge sider. Det gir ca 1 mill pr km vei pr år med parkering på en side, og ca 2 mill med parkering på begge sider. I følge Oslo kommunes nettsider har Bymiljøetaten ansvar for 1280 km vei. Så vidt jeg vet er riksveiene ikke Bymiljøetatens ansvar, slik at de ikke er med i tallene. De fleste gjennomfartsveier hvor det ikke er lov å parkere er så vidt jeg vet riksveier. Men om vi regner med enkle tall og sier at det parkeres i 1.000 km av Oslos veier, og det kan tas inn et sted mellom 1 og 2 mill pr kilometer, så havner vi et sted mellom 1 og 2 mrd pr år — omtrent det som er nødvendig for å få trikkelinjene opp på en akseptabel standard, for å nevne noe.
Før bilistene kommer med sitt sedvanlige gnål om at de betaler nok, så vil jeg si dette: En slik ordning vil være betaling for leie av grunn til parkering. Man betaler for å leie parkeringsplass hos private, man betaler om man vil bygge sin egen garasje eller kjøpe grunn til parkering. Selv betalte vi ca 2.500 kr/måned for plass i et felles garasjeanlegg inntil vi kvittet oss med bilen, og jeg har ikke inntrykk av at det er spesielt dyrt i vårt område. Det er ingen grunn til at man ikke skal betale også om det er det offentlige som er grunneier. Jeg kan også legge til at det bilister betaler i form av bilavgifter, bensinavgift mm (det finnes ikke noe som heter “veiavgift”) betales til staten, ikke til kommunen. Oslo kommune ser ikke noe til disse pengene.
Nå bør ikke det primære målet være å ta inn mest mulig penger. Det er viktigere å frigjøre den plassen som bilistene har okkupert. Men ut fra en erkjennelse av at man ikke bare kan fjerne all gateparkering over natten, så kan det å ta betaling være en vei å gå. Samtidig bør man gradvis om ikke fjerne, så i alle fall sterkt redusere gateparkeringen.
Biltrafikken i Oslo må ned. Det holder ikke å ha ambisjoner om at økningen i trafikk skal skje kollektivt og med sykkel. Skal biltrafikken reduseres må alternativene gjøres mer attraktive. En nøkkel er at kollektivtrafikk og syklister må få mer plass. Busser og trikker må i langt større grad få egne traséer. Det er ikke akseptabelt at busser og trikker står fast i de køene som bilistene lager. Det må også legges til rette for at folk kan sykle raskt og sikkert fra A til B. Man skal ikke måtte drive betydelig planlegging og sykle store omveier om man vil sykle veier som er tilrettelagt for sykkel, og man skal ikke måtte forsere lange strekninger hvor det ikke er noen tilrettelegging for sykkel. Tilrettelegging for sykkel må bli like selvsagt som tilrettelegging for fotgjengere. Vil man legge til rette for bedre kollektivtrafikk og for syklister må arealer omdisponeres. Areal må tas fra bilister og benyttes til andre transportformål. Det har man forstått i andre byer, men i Oslo (eller Norge) har man ennå ikke kommet til denne erkjennelsen.
Man må også gjøre det mindre attraktivt å bruke bil. Færre og dyrere parkeringsplasser er et virkemiddel. Her må også staten gripe inn og fjerne skattefordelen ved parkering betalt av arbeidsgiver. Reduksjon i antall kjørefelt for biler er et annet.
Det må satses offensivt. Det er anslått at nye jernbane- og metrotunneler gjennom Oslo vil koste ca 20 mrd. Sammenlignet med at ny E18 fra Slependen til Lysaker er beregnet å koste 10 mrd, er ikke dette særlig mye. Det kan ikke være tvil om hvilket tiltak som bør prioriteres. Å legge til rette for mer bilkjøring inn mot Oslo er ganske meningsløst. Man forsøker å selge dette også inn som et “miljøprosjekt”, men det er bare tull. Vi vet at flere og bedre veier fører til at flere kjører bil. Køene fortsetter å være like lange, men det står flere biler i disse køene.
<edit>I en twitterkommentar ble jeg gjort oppmerksom på denne artikkelen om parkeringspriser i Stockholm</edit>