I Vini del Giro d’Italia 2012 – 19. etappe: Treviso – Alpe di Pampeago/Val di Fiemme

Gårsdagens etappe var en typisk “stille før stormen” etappe. Et brudd med ryttere som er ufarlige i sammendraget fikk gå, uten at hovedfeltet gjorde noe forsøk på å kjøre inn bruddet. Det største spenningsmomentet før dagens etappe er hvilke ryttere som stiller til start når feltet igjen møter en hard fjelletappe. Men jeg merker meg at Mark Cavendish i går kveld la ut en melding på Twitter som tyder på at han har til hensikt å starte.

Arrangørene har lagt ut denne twitterkommentaren til dagens etappe: “And tomorrow Passo Valparola, Passo Duran, Forcella Staulanza, Passo Giau…WOW!!! #giro”. Det får Øystein Sundes “Ambassanova” til å surre i mitt hode, med linjen “En enkel passo doble passer meg”. Det ville være nok for de fleste av oss.

De som har sammenlagtambisjoner må nå begynne å vise seg fram for alvor.

Før vi går videre tar jeg også med en lenke til denne serien bilder fra jordskjelvet sist søndag.

Vi skal fram til 19. etappe, som starter omtrent der gårsdagens etappe endte til skistedet Alpe di Pampeago/Val di Fiemme. Det er nok en hard fjelletappe, nå med målgang på den siste toppen. Men den starter nede i lavlandet, så vi finner litt vin i dag også.

Last ned større kart.

Vi starter i Veneto. Syklistene skal også i dag gjennom prosecco-området. Den som vil kan ta et glass prosecco som aperitif. Men vi åpner ikke de flaskene her i dag.

Vi starter litt øst for dagens startby, Treviso, og går inn i området Piave. Piave er et stort og flatt område i deltaet til elven Piave. Det er et fruktbart område, og et av vinproduksjonens paradokser er at fruktbare områder ikke er de beste for vindyrking. Det gir stort utbytte, men ikke like mye smak. I dette området gjør nettopp fruktbarheten at det kreves en betydelig innsats for å holde produksjonen nede og kvaliteten oppe.

Det er 12 ulike viner som produseres innenfor Piave DOC. De fleste er endrueviner, hvor det kreves at minst 95% er den angitte druetypen. Merlot er den mest vanlige druen.

I området dyrkes også druen Raboso, som er en lokal drue i Nord-Øst Italia. I Italiensk vin skriver de at viner basert på denne druen er “de morsomste”, og begrunner dette med at den skiller seg ut fra den grå masse av “korrekte viner” på grunn av druens egenart. Oz Clarke er mindre begeistret og beskriver den som en meget tanninrik og svært syrlig drue. Den gir, fortsatt i følge Oz Clarke, grove viner som mangler sjarmen til mange av de andre syrlige vinene i denne regionen. Selv har jeg ikke smakt denne vinen, så jeg avstår fra å mene noe om den. Malanotte er en vin laget på Raboso, men hvor en del av druene har vært tørket. Dette er den mest interessante vinen, i følge Italiensk vin.

Etter Piave krysser vi dagens etappe, og tar med oss Berganze i Vincenza, som ligger vest for traseen. Og dermed er vel balansen mellom øst og vest gjenopprettet. Berganze har den tvilsomme ære av å være et av de første steder i Italia hvor vinlusen Phylloxera ble oppdaget. Phylloxera var nær ved å utrydde europeiske vinstokker. Nettopp Phylloxera sies å være en viktig årsak til at det har blitt plantet så mange internasjonale druesorter på bekostning av lokale sorter. Når det måtte plantes på nytt valgte mange disse sortene. Det dyrkes i dag et stort antall druer i område, både lokale og internasjonale. Dette mangfoldet gjør det vanskelig å finne noe som virkelig er karakteristisk for området.

Italiensk vin fremhever produsenten Fausto Maculan. I følge denne boken lager de “rene og pene endrueviner i en moderne og frukfokusert stil, noen av dem med lagring på barriques”. Men de fremhever først og fremst de søte vinene Breganze Torcolato og Acininobili. Jeg tolket i utgangspunkt Berganze Torcolato som en vin fra Berganze laget på druen Torcolato. Men det var visst ikke slike denne gangen. Torcolato synes å være betegnelsen laget på flere typer druer. Det nevnes Vespaiolo, samt mindre deler Garganega og Tai Fruilano. Uansett: Torcolato omtales som Italias beste søte vin. Så dette er nok en liten skatt jeg ikke har oppdaget før nå, og som jeg ennå ikke har rukket å smake. Det må jeg få gjort noe med! Her er en omtale av Torcolato fra Maculan. Acininobili er laget på spesielt utvalgte druer som har vært utsatt for botrytis (“edelråte”). Italiensk vin nevner to andre produsenter av Torcolato: Miotti og Cantina Beato Bartolomeo.

Så begynner syklistene å klatre, og da er det stort sett slutt på vinen.

Boken Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs er en beskri­velse av Euro­pas 50 mest kjente fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­gene som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­serte. Vi får beskri­vel­ser, his­to­rikk, bil­der og tek­niske beskri­vel­ser. Dette er en flott bok om man drøm­mer om å sykle noen av disse bak­kene, om man litt mer kon­kret vur­de­rer å gjøre det, om man plan­leg­ger å se syk­lis­ter på nært hold  — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene.

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2012. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Gambero Rosso Italian Wines 2012

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2012

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.