I Vini del Giro d’Italia 2012 — 19. etappe: Treviso — Alpe di Pampeago/Val di Fiemme

Gårs­da­gens etappe var en typisk “stille før stor­men” etappe. Et brudd med ryt­tere som er ufar­lige i sam­men­dra­get fikk gå, uten at hoved­fel­tet gjorde noe for­søk på å kjøre inn brud­det. Det største spen­nings­mo­men­tet før dagens etappe er hvilke ryt­tere som stil­ler til start når fel­tet igjen møter en hard fjell­e­tappe. Men jeg mer­ker meg at Mark Caven­dish i går kveld la ut en mel­ding på Twit­ter som tyder på at han har til hen­sikt å starte.

Arran­gø­rene har lagt ut denne twit­ter­kom­men­ta­ren til dagens etappe: “And tomor­row Passo Val­pa­rola, Passo Duran, For­cella Stau­lanza, Passo Giau…WOW!!! #giro”. Det får Øystein Sun­des “Ambassanova” til å surre i mitt hode, med lin­jen “En enkel passo doble pas­ser meg”. Det ville være nok for de fleste av oss.

De som har sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner må nå begynne å vise seg fram for alvor.

Før vi går videre tar jeg også med en lenke til denne serien bil­der fra jord­skjel­vet sist søndag.

Vi skal fram til 19. etappe, som star­ter omtrent der gårs­da­gens etappe endte til skiste­det Alpe di Pampeago/Val di Fiemme. Det er nok en hard fjell­e­tappe, nå med mål­gang på den siste top­pen. Men den star­ter nede i lav­lan­det, så vi fin­ner litt vin i dag også.

Last ned større kart.

Vi star­ter i Veneto. Syk­lis­tene skal også i dag gjen­nom prosecco-området. Den som vil kan ta et glass prosecco som ape­ri­tif. Men vi åpner ikke de flas­kene her i dag.

Vi star­ter litt øst for dagens startby, Tre­viso, og går inn i områ­det Piave. Piave er et stort og flatt område i del­taet til elven Piave. Det er et frukt­bart område, og et av vin­pro­duk­sjo­nens para­dok­ser er at frukt­bare områ­der ikke er de beste for vin­dyr­king. Det gir stort utbytte, men ikke like mye smak. I dette områ­det gjør nett­opp frukt­bar­he­ten at det kre­ves en bety­de­lig inn­sats for å holde pro­duk­sjo­nen nede og kva­li­te­ten oppe.

Det er 12 ulike viner som pro­du­se­res innen­for Piave DOC. De fleste er end­rue­vi­ner, hvor det kre­ves at minst 95% er den angitte drue­ty­pen. Mer­lot er den mest van­lige druen.

I områ­det dyr­kes også druen Raboso, som er en lokal drue i Nord-Øst Ita­lia. I Ita­li­ensk vin skri­ver de at viner basert på denne druen er “de mor­somste”, og begrun­ner dette med at den skil­ler seg ut fra den grå masse av “kor­rekte viner” på grunn av dru­ens egen­art. Oz Clarke er mindre begeist­ret og beskri­ver den som en meget tan­nin­rik og svært syr­lig drue. Den gir, fort­satt i følge Oz Clarke, grove viner som mang­ler sjar­men til mange av de andre syr­lige vinene i denne regio­nen. Selv har jeg ikke smakt denne vinen, så jeg avstår fra å mene noe om den. Malanotte er en vin laget på Raboso, men hvor en del av dru­ene har vært tør­ket. Dette er den mest inter­es­sante vinen, i følge Ita­li­ensk vin.

Etter Piave krys­ser vi dagens etappe, og tar med oss Berganze i Vin­cenza, som lig­ger vest for tra­seen. Og der­med er vel balan­sen mel­lom øst og vest gjen­opp­ret­tet. Berganze har den tvil­somme ære av å være et av de første ste­der i Ita­lia hvor vin­lu­sen Phyl­lox­era ble opp­da­get. Phyl­lox­era var nær ved å utrydde euro­pe­iske vin­stok­ker. Nett­opp Phyl­lox­era sies å være en vik­tig årsak til at det har blitt plan­tet så mange inter­na­sjo­nale drue­sor­ter på bekost­ning av lokale sor­ter. Når det måtte plan­tes på nytt valgte mange disse sort­ene. Det dyr­kes i dag et stort antall druer i område, både lokale og inter­na­sjo­nale. Dette mang­fol­det gjør det vans­ke­lig å finne noe som vir­ke­lig er karak­te­ris­tisk for området.

Ita­li­ensk vin frem­he­ver pro­du­sen­ten Fausto Macu­lan. I følge denne boken lager de “rene og pene end­rue­vi­ner i en moderne og fruk­fo­ku­sert stil, noen av dem med lag­ring på bar­ri­ques”. Men de frem­he­ver først og fremst de søte vinene Bre­ganze Tor­co­lato og Aci­nino­bili. Jeg tol­ket i utgangs­punkt Berganze Tor­co­lato som en vin fra Berganze laget på druen Tor­co­lato. Men det var visst ikke slike denne gan­gen. Tor­co­lato synes å være beteg­nel­sen laget på flere typer druer. Det nev­nes Vespaiolo, samt mindre deler Gar­ganega og Tai Frui­lano. Uan­sett: Tor­co­lato omta­les som Ita­lias beste søte vin. Så dette er nok en liten skatt jeg ikke har opp­da­get før nå, og som jeg ennå ikke har ruk­ket å smake. Det må jeg få gjort noe med! Her er en omtale av Tor­co­lato fra Macu­lan. Aci­nino­bili er laget på spe­si­elt utvalgte druer som har vært utsatt for botry­tis (“edel­råte”). Ita­li­ensk vin nev­ner to andre pro­du­sen­ter av Tor­co­lato: Miotti og Can­tina Beato Bar­to­lomeo.

Så begyn­ner syk­lis­tene å klatre, og da er det stort sett slutt på vinen.

Boken Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs er en beskri­velse av Euro­pas 50 mest kjente fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­gene som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­serte. Vi får beskri­vel­ser, his­to­rikk, bil­der og tek­niske beskri­vel­ser. Dette er en flott bok om man drøm­mer om å sykle noen av disse bak­kene, om man litt mer kon­kret vur­de­rer å gjøre det, om man plan­leg­ger å se syk­lis­ter på nært hold  — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene.

Det er to bøker man bør ha om man vil ori­en­tere seg om ita­li­ensk vin. Ita­li­ensk vin og Gam­bero Rosso Ita­lian wines 2012. I til­legg til disse vil jeg nevne noen bøker som dek­ker bestemte områ­der, når vi kom­mer til disse.

Ita­li­ensk vin

Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­enske vinene i fire grup­per: Leder­trøyen, for­føl­gerne, hoved­fel­tet og grupettoen.

Gam­bero Rosso Ita­lian Wines 2012

Som tit­te­len anty­der, så er dette en en kjøps­guide for ita­li­enske viner. Den omta­ler 20.000 viner fra 2.350 pro­du­sen­ter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man ori­en­tere seg i gode kjøp av ita­li­ensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Ama­zon UK.

I vini del Giro d’Italia 2012

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kom­bi­nere mat og vin, i ste­det for å gjenta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bak­kene som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over bratte bak­ker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly