Gårsdagens etappe var en typisk “stille før stormen” etappe. Et brudd med ryttere som er ufarlige i sammendraget fikk gå, uten at hovedfeltet gjorde noe forsøk på å kjøre inn bruddet. Det største spenningsmomentet før dagens etappe er hvilke ryttere som stiller til start når feltet igjen møter en hard fjelletappe. Men jeg merker meg at Mark Cavendish i går kveld la ut en melding på Twitter som tyder på at han har til hensikt å starte.
Arrangørene har lagt ut denne twitterkommentaren til dagens etappe: “And tomorrow Passo Valparola, Passo Duran, Forcella Staulanza, Passo Giau…WOW!!! #giro”. Det får Øystein Sundes “Ambassanova” til å surre i mitt hode, med linjen “En enkel passo doble passer meg”. Det ville være nok for de fleste av oss.
De som har sammenlagtambisjoner må nå begynne å vise seg fram for alvor.
Før vi går videre tar jeg også med en lenke til denne serien bilder fra jordskjelvet sist søndag.
Vi skal fram til 19. etappe, som starter omtrent der gårsdagens etappe endte til skistedet Alpe di Pampeago/Val di Fiemme. Det er nok en hard fjelletappe, nå med målgang på den siste toppen. Men den starter nede i lavlandet, så vi finner litt vin i dag også.
Last ned større kartVi starter i Veneto. Syklistene skal også i dag gjennom prosecco-området. Den som vil kan ta et glass prosecco som aperitif. Men vi åpner ikke de flaskene her i dag.
Vi starter litt øst for dagens startby, Treviso, og går inn i området Piave. Piave er et stort og flatt område i deltaet til elven Piave. Det er et fruktbart område, og et av vinproduksjonens paradokser er at fruktbare områder ikke er de beste for vindyrking. Det gir stort utbytte, men ikke like mye smak. I dette området gjør nettopp fruktbarheten at det kreves en betydelig innsats for å holde produksjonen nede og kvaliteten oppe.
Det er 12 ulike viner som produseres innenfor Piave DOC. De fleste er endrueviner, hvor det kreves at minst 95% er den angitte druetypen. Merlot er den mest vanlige druen.
I området dyrkes også druen Raboso, som er en lokal drue i Nord-Øst Italia. I Italiensk vin skriver de at viner basert på denne druen er “de morsomste”, og begrunner dette med at den skiller seg ut fra den grå masse av “korrekte viner” på grunn av druens egenart. Oz Clarke er mindre begeistret og beskriver den som en meget tanninrik og svært syrlig drue. Den gir, fortsatt i følge Oz Clarke, grove viner som mangler sjarmen til mange av de andre syrlige vinene i denne regionen. Selv har jeg ikke smakt denne vinen, så jeg avstår fra å mene noe om den. Malanotte er en vin laget på Raboso, men hvor en del av druene har vært tørket. Dette er den mest interessante vinen, i følge Italiensk vin.
Etter Piave krysser vi dagens etappe, og tar med oss Berganze i Vincenza, som ligger vest for traseen. Og dermed er vel balansen mellom øst og vest gjenopprettet. Berganze har den tvilsomme ære av å være et av de første steder i Italia hvor vinlusen Phylloxera ble oppdaget. Phylloxera var nær ved å utrydde europeiske vinstokker. Nettopp Phylloxera sies å være en viktig årsak til at det har blitt plantet så mange internasjonale druesorter på bekostning av lokale sorter. Når det måtte plantes på nytt valgte mange disse sortene. Det dyrkes i dag et stort antall druer i område, både lokale og internasjonale. Dette mangfoldet gjør det vanskelig å finne noe som virkelig er karakteristisk for området.
Italiensk vin fremhever produsenten Fausto Maculan. I følge denne boken lager de “rene og pene endrueviner i en moderne og frukfokusert stil, noen av dem med lagring på barriques”. Men de fremhever først og fremst de søte vinene Breganze Torcolato og Acininobili. Jeg tolket i utgangspunkt Berganze Torcolato som en vin fra Berganze laget på druen Torcolato. Men det var visst ikke slike denne gangen. Torcolato synes å være betegnelsen laget på flere typer druer. Det nevnes Vespaiolo, samt mindre deler Garganega og Tai Fruilano. Uansett: Torcolato omtales som Italias beste søte vin. Så dette er nok en liten skatt jeg ikke har oppdaget før nå, og som jeg ennå ikke har rukket å smake. Det må jeg få gjort noe med! Her er en omtale av Torcolato fra Maculan. Acininobili er laget på spesielt utvalgte druer som har vært utsatt for botrytis (“edelråte”). Italiensk vin nevner to andre produsenter av Torcolato: Miotti og Cantina Beato Bartolomeo.
Så begynner syklistene å klatre, og da er det stort sett slutt på vinen.
Boken 
Mountain High, med undertittel Europe’s greatest cycle climbs er en beskrivelse av Europas 50 mest kjente fjelloverganger, i alle fall de fjellovergangene som er mest kjent for sykkelinteresserte. Vi får beskrivelser, historikk, bilder og tekniske beskrivelser. Dette er en flott bok om man drømmer om å sykle noen av disse bakkene, om man litt mer konkret vurderer å gjøre det, om man planlegger å se syklister på nært hold — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene.
Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2012. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.
Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.
Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.
Gambero Rosso Italian Wines 2012
Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK.
Oversikt over l vini del Giro d’Italia 2012
Innledning
1. etappe: Dansk øl i Herning
2. Etappe: Danske bjerge og polarøl
3. etappe: 8-tall rundt Horsens
4. etappe: Verona — Soave og Valpolicella i Romeo og Julies by
5. etappe: Vi prøver en oransje vin
6. etappe: Frisk hvitvin og Bob Dylan
7. etappe: Der Afrika og Europa møtes
8. etappe: Rystende opplevelser der Giroen snur
9. etappe: Vi setter kursen mot nord
10. etappe: Til den hellige Frans av Assisi
11. etappe: Toscana og Chianti
12. etappe: 17. mai i Cinque Terre
13. etappe: Savona — Cervere Barolo
14. etappe: No ser et atter slike fjell og daler
15. etappe: Litt øl, til en forandring?
16. etappe: Et stykke Østerrike i Italia?
17. etappe: Falzes/Pfalzen — Cortina d’Ampezzo
18. etappe: San Vito di Cadore — Vedelago
19. etappe: Treviso — Alpe di Pampeago/Val di Fiemme
20. etappe: Caldes/Val di Sole — Passo dello Stelvio
21. etappe: Tempo i Milano
l vini del Giro d’Italia 2013
l vini del Giro d’Italia 2012
l vini del Giro d’Italia 2011
Les vins du Tour de France 2012
Les vins du Tour de France 2011
Les
vins du Tour de France 2010
Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
Jeg har en stund lett etter et program som er egnet til å holde styr på en ikke alt for stor vinsamling, men likevel stor nok til at jeg ikke klarer å huske hva vi har. Det nettbaserte systemet CellarTracker har mye av det jeg har vært på jakt etter. Det er dette jeg for tiden bruker.
