I Vini del Giro d’Italia 2012 – 20. etappe: Caldes/Val di Sole – Passo dello Stelvio

Så ble det litt shake-out på gårsdagens etappe. Roman Kreuziger meldte seg nok ut av tetkampen i dag. I dag skal rytterne ut på en etappe som går mest nedover, og som er helt flat på slutten. Her tyder alt på massespurt. Sammenlagtfavorittene vil nok holde seg i bakgrunnen og være mest opptatt av å kjøre billig, og ikke tape tid i forhold til hverandre. Mark Cavendish har fortsatt den røde trøya, men med bare et poengs ledelse til Joaquin Rodriguez. Uten uhell kan Cavendish vinne dagens etappe, og øke sitt forsprang. Men det holder neppe gjennom de siste etappene. Som jeg har sagt før, mener jeg poengberegningen bør endres.

Giro d’Italia har på en måte to finaler, og 20. etappe fra Caldes/Val di Sole til Passo dello Stelvio. er den første av de to. Topp nr. 3, Teglio, er ikke så lang. Men med 15% stigning på det bratteste, så kan nok mange bli hektet av her. Neste topp, Mortirollo stiger 22% på det bratteste. Jeg har funnet enkelte strekninger med opp til 18-19% stigning i Oslo.

Du kan også prøve deg opp fra Bekkelaget via Bjerringbakken og Brattbakken til Solveien ved Holtet. Basert på Google Earth vil det her være en stigning på 16-17%. Jeg har ikke prøvd, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke kommer opp her. Vi snakker er om ca 650 m. Stigningen til Mortirollo er 11,4 km, og det bratteste kommer på de siste 1,4 km, som stiger i snitt 13,7%. Ta med at dette er etappens fjerde kategoriserte stigning, og de har en igjen: Passo dello Stelvio. Den er ikke like bratt, med 12% på det aller bratteste. Men den er 21,4 km lang og rytterne skal opp 1550m. Toppen er på 2.757m — som er ca 300m høyere enn Galdhøpiggen. De får lagt inn litt høydetrening også. Om noen ikke henger med til toppen, så ta i alle fall en rask sykkeltur fra Bekkelaget og opp bakkene til Holtet før du snakker om at noen er dårlige til å klatre.

Før vi går over til vinen tar jeg også med lenke til TV2 innslag fra Tour de France 2011 om Ryder Hesjedals norske røtter.

Last ned større kart.

Det er ikke mye vin å hente i fjellene, heller ikke her i den nordre delen av Lombardia. Men etappen tar en avstikker inn in Valtellina-dalen til Sondrio, hvor syklistene snur og følger dalen tilbake før de setter kursen mot Stelvio. Den avstikkeren er vi med på. I denne dalen finner vi interessant vin. Egentlig betyr vedl Valtellina noe slikt som Tellina-dalen, så det blir smør på flesk å kalle det Valtellina-dalen. Det er vel omtrent som å si The Gudbrandsdal Valley, Men jeg velger altså å si det på den måten.

Vi er rett ved grensen mot Sveits, og målstedet, Passo dello Stelvio er omtrent på grensen mot Sveits. Ca tre km før man når toppen kan man ta av gjennom Umbrailpasset til Sveits, om man skulle ønske det. Leter man etter steder i nærheten som er kjent for andre enn sykkelentusiaster og alpinister, så er nok St. Moritz i Sveits det nærmeste, også fra Valtellina-dalen. Vi må reise lenger om vi holder oss i Italia. Om noen skulle få lyst til å forsøke seg på den bakken syklistene skal opp, så er et hvert år et turritt opp til Passo dello Stelvio. I år går rittet 1. september. Det er bare å legge seg i trening. (Nei, jeg har ikke meldt meg på.)

Drar vi helt gjennom Valtellina-dalen kommer vi til Comosjøen. Det vår noen scener fra Jostein Gaarders bok “Kabalmysteriet” til å sprette opp i mitt hode. Far og sønn er på vei gjennom Europa i bil. De kjører fra Sveits inn i Italia og kommer ned til Comosjøen. De tar inn på minihotell Baradello i Como, om min hukommelse stemmer. Beskrivelsen av utsikten da de passerer toppen og ser dalen mot Comosjøen har gjort at jeg siden har hatt lyst til å reise denne veien — men har ennå ikke gjort det.

Men vi skulle ha vin. Det er bare i en ca 40 km lang og ganske smal stripe i de sydvendte skråningene at de dyrker vin i Valtellina-dalen. Hoveddruen er Nebbiolo, som vi kjenner fra Piemonte. Men her oppe kalles den Ciavennasca. Denne skal utgjøre minst 90% i alle kvalitetsviner. Andre tillatte druer er først og fremst de lokale druene Rossola Nera, Pignola og Brugnola. Vinene kan minne om Nebbiolo-viner fra den nordre delen av Piemonte, altså noe “slankere” enn Barolo, men med en raffinert aroma.

Det er tre klassifiseringer, hvorav Valtellina Superiore og Rosso de Valtellina er vanlige rødviner. Det er vel ikke nødvendig å si at Superiore regnes for den beste av de to.

Det er fem underområder som kan sette hvert sitt navn på etikettene. Regner vi fra øst mot vest, altså den veien vi kommer inn i dalen, er det først Valgelia, Inferno og Grumello. Vi stopper et øyeblikk der, for det er så langt vi kommer langs dagnes etappe. Syklistene snur i Grumello og sykler ut av dalen nesten samme veien som de kom inn. I tillegg til disse er ligger Sassella og Maroggia lenger mot vest.

I vest munner dalen ut ved Comosjøen. Store innsjøer (og elver) virker alltid tempererende. De holder på varmen f.eks. i kjølige netter, og virker kjølende på varme dager. Klimaet i vest er påvirket av Comosjøen, slik at druene modner 5-7 dager tidligere i vest enn i øst. Druene i øst har gjerne tykkere skall og mer syre.

Her kommer vi til den tredje vintypen: Sforzato. Dette er en passito-vin, altså en vin fremstilt i hovedsak på tørkede druer. Druene skal tørke i minst 110 dager. Det tørre og kjølige vinterklimaet skal være bra for denne tørkeprosessen. Resultatet er en vin som i Italiensk vin beskriver som en “strukturert utgave av Venetos Amarone”. Det brukes gjerne druer fra den østlige delen av dalen, altså de med tykt skall og mye syre, til å produsere Sforzato.

Det produseres lite Valtellina-vin, og det er arbeidskrevende og dermed dyrt å produsere den. Vinmonopolet hadde 8 Valtellina-viner sist jeg sjekket, som kostet fra 13o til 415 kr. Og det var så mye vin vi klarte å finne langs denne etappen.

Som sagt er vi helt på grensen til Sveits. Sveits er et merkelig land. Vi har alle hørt om konti i sveitsiske banker. De som har gått et hakk dypere ned i denne materien vet også at skatteunndragelser ikke anses for en kriminell handling i Sveits. Så selv om de i alle fall i prinsippet kan utlevere opplysninger om penger som skriver seg fra kriminelle handlinger, så omfatter ikke det penger som er unndratt beskatning. Men Sveits har også en historie som smuglernasjon, noe vi også skal komme tilbake til når vi tar en avstikker inn i Sveits under årets Tour de France. Jeg husker at jeg en gang for lenge siden, sannsynligvis på 70-tallet, leste en reportasje om smugling av sigaretter fra Sveits til Italia. Mens italienske tollere i de ufremkommelige grenseområdene jaktet på smuglere, ble smuglerne av de sveitsiske tollerne øsnket “god tur”. Jeg vil tro at dette er slik i dag.

På samme tid gikk det en annen og helt lovlig trafikk andre veien. Det italienske postvesenet var notorisk elendig, og posten brukte evigheter på å nå fram — om den i det hele tatt gjorde det. Bedrifter i Nord-Italia sendte derfor daglig kurérer til Sveits med all utenlandsposten, slik at den kunne postlegges i et land med et postvesen som faktisk fungerte. Men jeg tror dette er et av de problemene man har klart å løse i Italia.

Boken Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs er en beskri­velse av Euro­pas 50 mest kjente fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­gene som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­serte. Vi får beskri­vel­ser, his­to­rikk, bil­der og tek­niske beskri­vel­ser. Dette er en flott bok om man drøm­mer om å sykle noen av disse bak­kene, om man litt mer kon­kret vur­de­rer å gjøre det, om man plan­leg­ger å se syk­lis­ter på nært hold  — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene.

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2012. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Gambero Rosso Italian Wines 2012

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2012

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly