Når blir man klassifisert som antisemitt?

I dag la Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) fram en rapport om den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter. 12,5 % av de spurte har utpregede fordommer mot jøder, skriver “Vårt Land”. Det “Vårt Land” ikke skriver, men som fremgår av rapporten, er at befolkningen har større grad av sosial distanse til andre grupper enn jøder. Man er mest negativ til kontakt med muslimer, somaliere og romfolk (sigøynere) i følge denne rapporter. Antisemittiske holdninger er mest vanlig hos de som har sterk skepsis til innvandrere. Så kanskje ville det vært mer riktig å si at det er en sterk fremmedfrykt, kanskje rasisme, og ikke spesifikt antisemittisme. Det unnskylder ikke holdningene, mer gir kanskje er mer korrekt bilde.

Jeg skal ikke gjøre noe forsøk på å bagatellisere antisemittiske holdninger. Norske jøder forteller at de møter holdninger og blir utsatt for handlinger som er helt uakseptable.

Jeg kan også tone flagg. Jeg våger den påstand at jeg ikke har noen veldig bestemte holdninger til jøder som sådan, like lite som jeg har bestemte holdninger til svensker, muslimer, franskmenn, bergensere, japanere. pinsevenner eller andre. Som så mange andre har jeg sikkert mine stereotypiske oppfatninger, men de er ikke mer fremtredende for en gruppe enn for andre. Jeg synes det kan være slitsomt å forholde seg til personer som fremhever egen etnisitet, religiøsitet, nasjonalitet, klassebakgrunn eller hva det skal være, på en måte som tvinger meg til å forholde meg til dette mer enn til individet. Jeg vil forholde meg til personen Peder Ås, ikke til jøden, muslimen, bergenseren eller mormoneren Peder Ås.

Jeg er meget kritisk til Israels politikk. Men jeg forsøker å tviholde på at Israel ikke er “jødene” og at jødene ikke er Israel. Jeg er også kritisk til vestens holdninger til konflikten i Midt-Østen, f.eks. ved at man truer med sanksjoner og mulig angrep på Iran ut fra deres atompolitikk og påstander om at de utvikler atomvåpen, samtidig som man ikke reagerer mot Israel har atomvåpen og alltid har nektet inspeksjon av disse. Det er bare ett av litt for mange eksempler på vestens dobbeltmoral.

Men tilbake til undersøkelsen. Jeg har ikke finlest den, og noen av tabellene er uleselige i den versjonen jeg får opp. Men med de forbeholdene:

Jeg ville hatt problemer med flere av de spørsmålene. Generelt ville jeg hatt problemer med å besvare spørsmål av typen “Jøder er …”, “Jøder har …” og “Verdens jøder arbeider …”. Allerede i spørsmålsstillingen har man tvunget respondenten inn i en gruppetenkning som i alle fall jeg forsøker å holde avstand til.

Jøder har alt for stor innflytelse over amerikansk utenrikspolitikk er et av utsagnene man må ta stilling til. Jeg må innrømme at jeg ikke har så veldig god innsikt i hva som styrer USAs utenrikspolitikk. Men jeg har et inntrykk av at en del jødiske organisasjoner og en del jøder har stor innflytelse, og at det har stor betydning ikke minst for USAs politikk i Midt-Østen. Men er det riktig å snakke om jøder som gruppe, slik spørsmålet impliserer?

Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser er et annet spørsmål. Hvem er egentlig verdens jøder, og hva er jødiske interesser? Det er ingen tvil om at mange, sannsynligvis flest jøder, men også andre, arbeider for å støtte ytterliggående krefter i Israel. Folk i Norge sender penger til ulovlige bosettinger i Palestina; amerikanere, sannsynligvis flest jøder, har kjøpt eiendommer i kontroversielle områder, en del har vervet seg til den israelske hæren, og det finnes sikkert mange andre eksempler. Mye av dette skjer ikke særlig åpent. De som arbeider i de skjulte for å fremme interessene til enkelte jødiske grupperinger i Israel, fremmer de jødiske interesser? Og utgjør de verdens jøder? Jeg tror at mange jøder, uten at jeg vet hvor mange, arbeider for å støtte grupperinger i Israel. Men hva skulle jeg ha svart på spørsmålet i undersøkelsen?

Jøder ser på seg selv som bedre enn andre. Hvis man ser på seg selv som Guds utvalgte folk, da må man vel på en eller annen måte se på seg selv som bedre enn andre? Igjen vet vi at en del jøder ser på seg selv som Guds utvalgte folk, og at en del ikke-jøder også ser på jødene som Guds utvalgte folk. En del av holdningene til konflikten i Midt-Østen er preget av dette. Hvor utbredt holdningen er, vet jeg ikke, verken blant jøder eller andre. Om man toner ned det religiøse, og heller gjør det til en historisk rett til et territorium, så er det omtrent like problematisk. Mange folkeslag har blitt fordrevet fra sine opprinnelige områder gjennom folkevandringer og kriger. Kan man forsvare at jødene skal ha noen større rett til Israel enn andre folk måtte ha til områder de en gang har blitt fordrevet fra? Hvis man mener at man på grunn av sin etnisitet skal ha rettigheter som andre ikke skal få, da ser man på seg selv som bedre, eller hevet over andre. Et mindre pent ord for det er rasisme. Om man plasserer jøder eller andre på toppen eller på bunnen av et etnisk basert hierarki, så er det uansett utslag av samme type tenkning, og den er for meg uakseptabel.

Jøder er spesielt kunstnerisk begavet og jøder er mer intelligente enn andre folkeslag er to andre påstander man skal vurdere. Kanskje det. Jeg tror ikke noe på at ulikheter i etnisitet, i kjønn osv er noe som bare kan manifestere seg i ulikt utseende, og ikke i ulikheter på andre områder. Mange store kunstnere er jøder. I alle fall gjelder det blant musikere. Om de er like fremtredende i andre kunstsjangere, vet jeg ikke. Egentlig interesserer det meg ikke så veldig mye. Jeg er opptatt av musikken, ikke av om den som spiller er jøde eller ikke. Pianisten Robert Levin var jøde, Kjell Bækkelund var så vidt jeg vet ikke jøde. Får det meg til å vurdere disse to pianistene på ulike måter? Nei! Påvirker det mitt syn på Leonard Cohens og Bob Dylans musikk at de er jøder? Nei. Jeg hadde vært fan av begge lenge før tanken i det hele tatt streifet meg. I de senere årene har flere fremragende norske musikere klart å markere seg, også internasjonalt. Er noen av dem jøder? Jeg aner ikke, og det interesserer meg heller ikke særlig mye. Deres musikalske prestasjoner er de samme uansett hva slags etnisk bakgrunn de måtte ha. Mange fremragende vitenskapsmenn er jøder. Men jeg har aldri sett noen statistikk om vitenskap og etnisitet, og jeg er heller ikke særlig interessert i det.

Som sagt ville jeg hatt problemer med å besvare mange av spørsmålene fordi jeg synes det er vanskelig å forholde meg til spørsmålsstillingen. Men om jeg, ut fra de holdninger jeg har gitt uttrykk for over, skulle ha blitt tvunget til å svare på disse spørsmålene, ville mine svar da blitt tolket som utslag av antisemittiske holdninger? Jeg er sannelig ikke sikker på hva svaret ville ha blitt.

Et annet, og mer alvorlig spørsmål er: Når man blir avkrevd svar om hva man mener om jøder, bidrar det til å forsterke eller svekke det som måtte være der av antisemittiske holdninger? Når vi får vite hva den norske befolkning, hvem nå det måtte være, mener om jøder, vil det forsterke eller dempe antisemittismen? 12,5 % har utpregede fordommer mot jøder, får vi vite. Bidrar det til å legitimere og forsterke slike holdninger?

Print Friendly
  • Bare en liten kommentar til det å være det utvalgte folket – det ligger ikke i det at man er bedre enn andre. Men at man har et større ansvar. Noen tror det betyr at i det alle jøder oppfyller loven skal Messias komme tilbake. Det oppleves av mange av disse som et forferdelig stort ansvar, tror ikke det har falt akkurat disse menneskene inn at det på noen måte gjør at de er hevet over andre. 

  • OlavTorvund

    Jeg kan ikke akseptere ideen om at et folk skal være utvalgt, uansett hvilke konsekvenser man måtte trekke av det.

  • Fra @leifern:twitter 

    Spørreundersøkelser av denne type har mange begrensninger, og de må man være oppmerksom på når man forsøker å fortolke hva de mener. For de som besvarte undersøkelsen, var det mulig å svare “vet ikke” om de synes premisset var problematisk, noe som det høres ut som du ville gjort. 

    Kritikken er likevel usaklig, for det er opplagt et behov for å kartlegge slike holdninger, og det er begrensede muligheter for å gjøre det. Dette er et forsøk på å få en oversikt over utbredelsen av uheldige fordommer, og din antydning mot slutten av artikkelen din om at det å spørre slike spørsmål kan forsterke de holdningene som skal unngås, faller helt på sin egen urimelighet. 

    Når det gjelder Israels atomprogram, så er det slik at det bare er de land som har underskrevet ikkespredningsavtalen som er forpliktet til å underlegge seg inspeksjon, og det er bare de land som toner fiendtlige intensjoner med masseødeleggelsesvåpen som kan og bør utsettes for sanksjoner. Å holde land til sine forpliktelser i henhold til underskrevne traktater, er ikke dobbeltmoral. Det kan du spørre en hvilken som helst professor i jus om. Å ja, det er sant…

  • Nei, og det trenger du heller ikke. Det er ingen jøder som krever at de får spesielle privilegier av deg. Og da kan du bare fortsette å tro det som er helt uriktig.

  • OlavTorvund

    Jeg har ikke sagt noe om at noen krever “spesielle privilegier av [meg]”. Mener du å si at ingen jøder, eller i alle fall bare en ubetydelig del, anser jødene som et utvalgt folk?

  • Nei, jeg mener å si at du ikke gidder sette deg inn i hva betydningen av “utvalgthet” er. 

  • OlavTorvund

    Jeg har ikke skrevet at det ikke er behov for å kartlegge slike holdninger. Men jeg er kritisk til hvordan denne undersøkelsen er gjennomført. Jeg har aldri blitt overbevist av påstander om at noe “faller på egen urimelighet”. Det er heller slike formuleringen man tyr til når man ikke har ordentlige argumenter. Jeg holder fast ved at det er verdt å spørre om man ikke risikerer at spørsmål som vil ha folk til å si noe om hva de mener om f.eks. jøder som gruppe, også påvirker folks syn og forsterker en tendens til å se folk som gruppe — et resultat jeg vil mene er meget uheldig.

    Når det gjelder Israels atomprogram, så kan man selvsagt anlegge en rent formalistisk betraktning. Som så vidt jeg vet ett av fire land er Israel part i denne avtalen. Men det er noen politiske realiteter her som man ikke kan se bort fra. Et spørsmål er hvorfor det ikke er og ikke har vært noe massivt politisk press for å få Israel til å undertegne. Hvordan kan man tillate eksport av teknologi, av radioaktivt materiale (om Israel ikke er selvforsynt, jeg vet ikke her) til et land som ikke har underskrevet avtalen? Graden av press man legger på Iran er et resultat av politikk, ikke noe som følger direkte av avtalen. På sammen måte er fravær av press mot Israel er resultat av politikk, å ikke noe som bare er basert på formelle betraktninger om at de ikke er part i avtalen. Selv om man formelt kan ha sitt på det tørre, så er det en politisk dobbeltmoral.

  • OlavTorvund

    Det har du for så vidt rett i. Jeg avviser idéen om at noen kan være utvalgt og har ikke funnet grunn til å bruke tid på å sette meg mer inn i hvorfor noen måtte mene at de er utvalgt, eller hva de mener det måtte bety å være utvalgt. Det er vel litt av samme grunn som at jeg ikke har sett noen grunn til å bruke tid på å sette meg dypere inn i kreasjonistenes oppfatning om hvordan verden ble til. Men om noen mener at jeg har oversett eller misforstått noen fundamentalt, så er jeg alltid åpen for å høre hva andre måtte kunne bidra med.

  • Johannes Fjose Berg

    Du har misforstått begrepet fundamentalt, ja. Du sier du ikke ser noen grunn til å sette deg inn i hva man mener med å si at man er utvalgt (idee), men avviser det likevel….?

     Å være utvalgt er i denne sammenheng ikke synonymt med å føle at man er bedre enn andre. Jødene oppfatter ikke at Gud liker dem selv bedre enn andre folkeslag, men at de har fått et ansvar på vegne av andre. Jødene mener at den gang de selv frelser verden, så vil andre folkeslag også bli frelst. For Gud er ikke nødvendigvis gladere i jøder enn i andre. Denne tankerekka er fundamnetal. Der andre religioners troende ofte mener de har et annet bedre levesett enn andre grupper, mener jødene at deres eget levesett er noe som er tildelt kun dem, og at andres levesett potensielt kan være helt greit. Dette kommer til syne når tradisjonell jødedom ikke gir mulighet til konvertering. Når du skriver en bloggpost som denne, relativt ufin (synes jeg…) mot en stor gruppe mennesker med en grusom historisk ballast, synes jeg du burde satt deg litt bedre inn i religionen (-e).Avstanden mellom uvitenhet og lysebrune tankerekker er kort…Selv er jeg Israel-kritisk, men denne blei drøy kost for meg…

  • OlavTorvund

    Jeg setter pris på utfyllende og korrigerende informasjon. Men uansett hva slags oppgave man mener å måtte være utvalgt til, så endrer ikke dette grunnleggende spørsmålet om noen folk kan være utvalgt av en gud.

  • I innledningen til rapporten skrives det utførlig om de betenkelighetene du har, og disse er velkjente innenfor markedsanalyser. Det som faller på sin egen urimelighet, er at man forsterker fordommer ved å sette søkelyset på dem. Det eneste alternativet er å la være å sette søkelyset på dette. 

    OK, nå som vi er enige om det juridiske (som du behendig kaller det “formalistiske”) er det virkelig riktig å sette Israel på lik linje med Iran? Grunnen til at Israel ikke åpent erkjenner at de har et atomvåpenprogram er at de med overlegg ikke vil demonstrere en offensiv kapabilitet. Når India og Pakistan gjennomfører prøvesprenging, er det for å melde seg inn i klubben som Israel ikke vil være medlem av. Mye kan sies om Irans program, men det er vel neppe noen tvil om at de er fiendtlig innstilt til Israel. 

  • OlavTorvund

    Jeg stiller spørsmål ved om det å sette søkelys på fordommer kan forsterke dem, jeg påstår ikke at det gjør det. Jeg tror, men mangler empiri for å underbygge det, at det kan bidra til å forsterke holdninger. Det betyr ikke nødvendigvis at man ikke skal sette søkelys på dem, men at man bør opptre varsomt. Jeg reagerte på en del av spørsmålene i denne rapporten. Jeg reagerte på det som var gjengitt i Vårt Land, men gikk til selve rapporten før jeg kommenterte. Jeg er fortsatt ikke overbevist av at dette faller på egen urimelighet.

    Jeg kaller det juridiske for det “formalistiske” fordi det er mye mer spørsmål om politikk enn om jus. Man har ingen formell rett til å kreve inspeksjon av israelske atomanlegg. Men man kunne ha valgt å legge et politisk press på Israel. Det gjør man ikke. På den annen side har man ingen juridisk plikt til å iverksette så sterke sanksjoner mot Iran som man har gjort, og endog i alle fall mer enn antyde militært angrep, selv om de opptrer i strid med avtalen. Sanksjonene er en politisk, ikke en juridisk beslutning.

    Uansett hvor man selv står i forhold til konflikten i MØ, så er det et faktum at mange ser på Israel som sin største fiende og USA som nærmeste allierte til sin største fiende. Det er også et faktum at de har okkupert land og angrepet naboer. Jeg vil ikke gå inn i noen diskusjon av hvorvidt Israel har hatt akseptable grunner, hva som har utløst aksjoner, osv. Det kan det være mange meninger om. Vi er nok ganske uenige på dette punktet, men jeg vil la det ligge.

    De som ser Israel som sin fiende oppfatter ikke landet som en vennligsinnet atommakt. De ser Israel som en trussel, kanskje også som et land som kan tenkes å bruke atomvåpen mot dem selv. I det perspektivet ser de at vesten er villig til å gå svært langt i å legge press mot en som er på deres side, selv om de ikke nødvendigvis har så stor sympati med regimet i Iran. Samtidig ser de at Israel kan gjøre som de vil med vestens, eller i alle fall USAs beskyttelse. Man blir ikke vennlig innstilt overfor vesten av slik. Jeg har liten tro på at det blir noen løsning i MØ så lenge dette er situasjonen.

  • OlavTorvund

     Jeg får presisere dette: Et av spørsmålene i undersøekelsen var om jødene mener at de er bedre enn andre. I en liten fundering om hvordan jeg skulle ha besvart et slikt spørsmål, trakk jeg inn dette med å være utvalgt. JEG påstår ikke at de mener at de er bedre enn andre, like lite som kristne, høyrefolk eller bergensere mener de er bedre enn andre. Det er formuleringen av spørsmålet som er problemet.

  • OlavTorvund

     Jeg synes det er vanskelig å tolke Rabbi Ovadia Yosef på annen måte her enn at han mener å sto over andre. Jeg skal ikke si noen om hvor representativ han er, men noen har åpenbart slike meninger http://www.jpost.com/JewishWorld/JewishNews/Article.aspx?id=191782 

  • Arne

    Jeg er også av dem som stusser litt over denne undersøkelsen og presentasjonen av den i media. Eksempelvis mener jeg at bekreftene svar på flere av  “fordomsspørsmålene” ikke er egnet til å kategorisere den som har svart som fordomsfull. Det vel slik at mennesker generelt og uavhengig av religioner og folkeslag (undersøkelsen presiserer ikke om det med jøde menes et folkeslag eller en  tillhenger av en religion) er familiekjære, og at det på påstå at f.eks somaliere ikke er familiekjære ikke ville bli tatt godt opp. Det er vel også slik at de fleste grupper har en tendens til å se på sin egen gruppe som bedre enn andre og de er vel ikke noe grunn til å tro at det skulle være særlig anderledes for jørder enn for nordmenn, amerikanere, leger og  protestanter. Det er vel også slik at de fleste arbeider både åpent og sjult for egne interesser og det er vel heller ikke her noen grunn til å tro at jøder skiller seg ut. Jeg vet lite om slike undersøkelser og det er mulig at det dette er mer gjennomtenkt enn det ser ut som, men på men virker spørsmålene ikke gjennomtenkte. Når det gjelder presentasjonen av undersøkelsen i media leser jeg den slik at nordmenn er skeptiske til pinsevenner. Det er jo en nyhet.  

  • Konrad

    Spørreundersøkelser er alltid beheftet med begrensninger, slik Leif Knutsen påpeker. Torvunds kritikk er relevant men treffer ikke så godt. For å kartlegge holdninger/forestillinger er det få alternativer til å spørre folk om de er enige eller uenige i ulike påstander. Utformingen av påstandene er derfor det avgjørende. Påstanden “Ver­dens jøder arbei­der i det skjulte for å fremme jødiske inter­es­ser” gir godt uttrykk for konspirasjonsteoretiske forestillinger om jøder som et koordinert kollektiv med helt sammenfallende interesser. Poenget er ikke om påstanden gir mening, men om noen TROR/MENER den gir mening.

  • OlavTorvund

    Jeg har ikke noe problem med å se dette. Men for meg er det meget viktige distinksjoner som blir borte slik spørsmålene her er stilt, og da mener jeg det også er grunn til å sette et spørsmålstegn ved konklusjonene — i alle fall slik media har fremstilt dette.

  • Konrad

     Joda. En ting er de konkrete empiriske resultatene, en annen ting er hvilke konklusjoner som trekkes. Er man antisemitt dersom man har noen små konspirasjonsteoretiske forestillinger i hodet? Tja, kanskje ikke. Men summen av flere slike forestillinger om jøder som gruppe og negative holdninger til jøder som personer peker i retning av “antisemitt”, spesielt dersom slike holdninger og forestillinger særlig gjelder jøder (og i liten grad andre folkeslag/religioner f.eks. muslimer, samer eller spanjoler). Dersom negative holdninger/forestillinger ikke er spesifikke men retter seg mot mange slags “anderledes” folk (sigøynere, muslimer, samer, sikher etc) dreier det seg kanskje om generelle fremmedfrykt eller noe slikt. Her må man være nøye med å sortere legoklossene i riktig boks.