I løpet av de siste dagene har det vært minst to episoder hvor syklister har syklet i tunneler hvor det er forbudt å sykle. Tirsdag ble Oslofjordtunnelen stengt en periode fordi en syklist hadde syklet inn i tunnelen. Den siste var en syklist som ble skadet etter å ha bli sneiet av en bilst da han syklet i Fatlatunnelen mellom Sogndal og Leikanger.

Jeg skal ikke forsvare disse syklistene. Det er mange gode grunner til at det er forbudt å sykle i disse tunnelene. Men det er grunn til å sette spørsmålstegn ved noen av disse tunnelløsningene. Ved en del tunnelbygginger legger man til rette for bil og bare bil. Når tunnelene åpnes legges ofte andre transporttilbud ned. Det var en gang en ferje mellom Drøbak og Hurum. Denne ferjeforbindelsen ble lagt ned da Oslofjordtunnelen åpnet i 2000. Dermed ble det umulig for andre enn bilister å krysse Oslofjorden mellom Moss–Horten og Oslo. Jeg har ikke noe detaljoversikt over de ganske mange underjøiske tunneler som er bygget på Vestlandet. Men jeg har inntrykk av at det samme har skjedd der: Det har blitt nesten umulig å reise på andre måter enn med bil.

Et sjekk på Google Earth gir inntrykk av at det går en utvendig gammel vei forbi Fatlatunnelen. Men bildene er ikke gode nok til å si noe om kvaliteten på denne veien. Denne type tunnel representerer da ikke noe problem for syklistene, forutsatt at den gamle veien blir vedlikeholdt slik at den er en god sykkelvei.

Når det bygges tunneler som er stengt for sykkel må det være et krav at det også sikres forbindelser for de som ikke kjører bil. Der det er gamle veier utenom tunneler er det et spørsmål om å ta vare på og vedlikeholde disse gamle veien. Når det meste av biltrafikken ledes inn i tunnelen bør man kunne bygge ned kapasiteten for biler på gamleveien og legge til rette for syklister. Der tunneler erstatter ferje må det løses på en annen måte. Det er mulig å opprettholde et ferjesamband, selvfølgelig med mindre kapasitet enn det tidligere sambandet. Andre muligheter kan være bussforbindelse med plass til syklister. Det kan godt tenkes, eller er vel sannsynlig at slike forbindelser ikke vil være bedriftsøkonomisk lønnsomme. Men det er en kostnad samfunnet må akseptere for ikke igjen å tvinge folk over til å kjøre bil.