Sykkelstrekninger i Oslo: Trondheimsveien fra bygrensen til Sinsen

Før jeg går til enkelthetene kan jeg si at dette er en av de strekningens jeg liker best blant de jeg sykler regelmessig, først og fremst delen mellom Grorud og Sinsen.

Fra bygrensen til Grorud er den ikke like god, og her er det noen farlige avkjøringer som krysser sykkelveien. Det er en (nesten) sammenhengende strekning. På 12,5 km er det bare fire kryss i plan. Det er gang- og sykelvei, hvor fotgjengere og syklister ikke er adskilt. Det er et klart minus. Skal en vei være egnet for transportsyklister kan det ikke være fotgjengere der. Den er også til tider ganske smal.

Jeg sykler denne strekingen om kvelden. Da er det relativt liten trafikk. De som sykler morgen og ettermiddag forteller at det kan være veldig mye trafikk her, og at veien har for liten kapasitet. Det er fire-feltesvei for biler, da burde det ha vært noe mer enn en litt smal gang- og sykkelvei for syklister. Det er ingen grunn til at standarden for syklister skal være noe dårligere enn standarden for bilister. Folk blir ikke noe viktigere av å ikke kunne forflytte seg for egen maskin. Der det er 4-feltsvei for bilister skal det også være ekspressvei for syklister. Så enkelt er det.

Fra Gjelleråsen er gang- og sykkelveien ganske smal.

 

Det er en krysning som ikke er god. I tillegg til dårlig utforming er de generelt en uakseptabel løsning bare å ha fotgjengerfelt der gang- og sykkelvei krysser annen vei, slik vi nesten alltid ser i Osloområdet og sikkert i hele Norge. Syklister er kjørende, også når si sykler på gang- og sykkelvei, og vi skal kunne krysse annen vei som kjørende. Selvfølgelig må det også gjøres noe med de sykkelfiendtlige vikepliktsreglene i Norge. Her burde den veien hvor bussen står hatt vikeplikt for syklister på sykkelveien.

 

Det største minustegnet på denne delen av strekningen går til en del avkjøringer som krysser sykkelveien. Noen av disse er meget uoversiktlige — de kan rett og slett være vanskelige å få øye på. Når vi vet at byråkratene i Vegdirektoratet liker å utsette syklister for ekstra risiko ved ikke å varsle om farer, er det vel knapt nødvendig å nevne at disse avkjøringene ikke er varslet med skilt eller på annen måte. Det er rett og slett farlig. Jeg vet at byråkratene i Vegdirektoratet ikke liker å høre det. Men jeg kommer til å gjenta det til de har tatt til fornuft og gjort noe med problemet: Når de har “vurdert” spørsmålet og kommet til at det ikke er behov for skilting som varsler syklister, da er de medansvarlig for de ulykker som kunne ha vært unngått dersom en fare hadde vært varslet.

Avkjøringen til Grorud er heller ikke helt god.

Men herfra og ned til Sinsen er det ikke så mye å klage på, ut over det generelle som er nevnt innledningsvis. Litt er det selvfølgelig. Men først litt ros. I mange kryss er det laget underganger slik at man slipper å krysse vei i plan. Ikke alle er så gode som de burde, og det kommer vi til. Men det gir brukbar fremkommelighet og god trygghet. Denne ved Ammerud er en av de bedre.

Ved Kaldbakken er det et problem. Her blir sykkelveien brutt. Jeg velger å ta dette ganske detaljert, for det illustrere et generelt problem. Ved Kaldbakken T-banestasjon, mellom T-banen og Trondheimsveien går det inn en liten vei som heter Dr Londons vei. Jeg har noen ganger ergret meg over parkerte biler i denne veien. (Den dagen jeg hadde tatt med kameraet var det selvfølgelig bare én bil parkert her).

 

Jeg har tenkt at de som bor til denne veien må få lov til å kjøre til husene sine, men det kan ikke være noen grunn til at folk også skal parkere. Så gikk det opp for meg at dette ikke er gang- og sykkelvei. Det er et veldig klart eksempel på hvordan byråkratene i Vegdirektoratet roter det til når de ikke vil innføre nødvendige skilter. Derfor tar jeg dette litt detaljert. Kommer man nedover Trondheimsveien, ser det slik ut:

 

Som vi ser er det skilt som sier at man skal ta ned til høyre for å følge gang- og sykkelvei til Sinsen. (Det er dette som er mest rett fram på bildet. Veien rett fram, under Trondheimsveien til Kaldbakken, vises ikke.) Ikke noe gir noen antydning om at når man kommer ned den lille bakken så er det ikke lenger gang- og sykkelvei. For disse byråkratene i Vegdirektoratet har som kjent møttes en gang rundt kaffemaskinen og “vurdert” spørsmålet om kommet til at vi ikke har behov for slike skilt i Norge. Derfor kan vi ikke varsles, ganske enkelt fordi de skiltene som burde ha vært brukt til å varsle ikke finnes i Norge.

Tar vi en liten sving tilbake mot Rødtvedtveien, ser vi et skilt som forteller at dette er blindvei, men ikke noe som sier at det er gang- og sykkelvei. Det er heller ikke noe som sier at det er forbudt å parkere. At man tillater hensetting av avskiltede biler på offentlig grunn er et generelt problem. Men det er en annen sak. For en syklist er det selvsagt kjekt å vite at man nå kommer inn på en vei hvor det også kan være biltrafikk i begge retninger, om enn ikke særlig stor trafikk. Men i Vegdirektoratet har de “vurdert” spørsmålet og har kommet til at syklister ikke har behov for å vite slikt.

 

Kommer vi oppover gang- og sykkelveien fra Sinsen er det ikke noe som gir antydning om at det ikke lenger er gang- og sykkelvei.

 

Snur man seg rundt kan man se et skilt som sier at det er gang- og sykkelvei. Men det kunne godt bare ha vært en påminnelse, og behøvde slett ikke bety at gang- og sykkelveien begynner her.

Jeg har trodd at dette er som på Frantzebråten, som jeg kommenterte ved gjennomgangen av sykkelstrekningen fra Lysaker til Aker Brygge. Jeg tar med et bilde herfra som en påminnelse om hvordan det er.

 

Der er det gang- og sykkelvei, men kjøring til eiendommene er tillatt. En slik regulering vil også bety at det ikke er lov for biler å stanse eller parkere i gang- og sykkelveien. Jeg liker ikke løsningen og man burde ha funnet noe bedre på det som virkelig er hovedsykkelvei. Det betyr ganske enkelt at man måtte ha prioritert syklistene høyere i forhold til annen trafikk. Det gjelder både på Frantzebråten og Kaldbakken. Men jeg mener ikke at folk ikke skal kunne kjøre til husene sine. Når trasévalget er som det er kommer man ikke utenom å tillate noe kjøring. Men ikke mer enn høyst nødvendig, og slett ikke parkering. Det kan ikke være noen tvil om at den løsning man har valgt på Frantzebråten også bør gjelde på Kaldbakken, slik at dette må reguleres om. Og syklister må selvsagt varsles om at nå er det ikke lenger er gang- og sykkelvei.

Avkjøringen til Rødtvedt er et av to kryss i plan mellom Grorud og Sinsen. Krysset er dårlig utformet. Her er det åpenbart at av- og påkjøring for biler har hatt langt høyere prioritet enn fremkommelighet for syklister.

 

De fleste bussholdeplasser er plassert slik at folk som kommer av bussen eller som skal på går rett ut i gang- og sykkelveien. Dette er dårlige løsninger. Man burde ha gjort noe for å lede de som kommer av bussen slik at de ikke går rett ut i sykkelveien uten å bli varslet på en eller annen måte. Og selvsagt skal også syklister varsles om at det kommer en bussholdeplass. Jeg tar med bilde av bussholdeplassen ved Veitvedt som eksempel, men det er mange som denne. Til dere som bare sitter i bil og som derfor ikke ser hva som egentlig skjer på gang- og sykkelveier, så er det kanskje grunn til å peke på at dere her ser en syklist med bukkehornstyre og “kondomdrakt”. Det er mange av dem på denne veien. Hvis sykkelveien er brukbar så blir den også brukt.

Krysset ved Linderud er det neste hvor man krysser vei i plan. Krysset er bedre enn avkjøringen til Rødtvedt. Men samtidig er topogafien her slik at det burde være enklere å lage en løsning med undergang for syklister, og da burde man ha gjort det. Bildet illustrerer også problemet med gang- og sykkelveier. Her har en familie nettopp gått av Flybussen, og tar hele veibredden. Slik skal fotgjengere ikke gå i en gang- og sykkelvei. Og selvsagt skal biler ikke hensettes på gresset, men det pleier ikke være biler her.

 

Jeg har tidligere klaget over farlige trafikkløsninger forbi bensinstasjoner. Her går gang- og sykkelveien bak bensinstasjonen slik at trafikk inn og ut på bensinstasjonen ikke krysser sykkelveien. Det er slik sykkelveier bør føres forbi bensinstasjoner.

Litt nedenfor krysset er det en ganske stygg fotgjengerpassasje inn på denne gang- og sykkelveien. Det er ikke lett å se den, og slett ikke om det er noen folk som er på vei ut gjennom denne åpningen. Og det er vel unødvendig å si at det ikke er noe som varsler om dette?

 

Langs hele strekningen mellom Grorud og Sinsen er det ganske tett med underganger under og noen broer over Trondheimsveien. Jeg nevner ikke alle. Men dette gjør strekningen mer anvendelig også for de som skal på den andre siden av Trondheimsveien. På andre siden av veien er det i alle fall bitvis gang- og sykkelveier, men jeg har ikke sett nærmere på disse. Langs slike nesten-motorveier (og ordentlige motorveier) bør det være sykkelvei på begge sider og det bør være mange kryssingsmuligheter. Løsningen her burde vel vært en sykkelekspressvei på den ene siden, og sykkelvei mer tilrettelagt for lokaltrafikk på den annen, og mange muligheter til å komme fra den ene til den andre.

Jeg skrev at undergangen ved Ammerud er godt uformet. Undergangen under Bjerkekrysset er langt dårligere. Den er ikke godt utformet og den er dårlig vedlikeholdt.

Fra Bjerke til Sinsen er det en del ganske bratte bakker. På vei nedover betyr det stort sett bare at man får god fart. Men jeg fikk en gang en brutal påminnelse om at mange lufter hundene sine her, og at hundeeiere slett ikke tenker på at det kan komme folk på sykkel i ganske stor fart. En løs hun løp ut i sykkelveien rett foran meg — det var faktisk på en av de få strekningene hvor det er adskilt sykkelvei. Jeg bremset kraftig og tror jeg unngikk hunden. Men jeg fikk et hardt møte med asfalten.

Nedover disse bakkene får vi et skilt som sier “Barn leker”. Selvfølgelig skal barn kunne leke. Men ikke på veien — heller ikke på en gang- og sykkelvei. Sykkelveier er ikke lekeplasser! Jeg kjenner ikke forholdene i selve boligområdet som vi sykler forbi godt nok til å komme med noen forslag om hvordan dette burde løses. Men noe bør gjøres med dette.

 

Skal man andre veien blir fartsfylte utforkjøringer til bratte motbakker. Det er en ganske bratt kneik opp fra Sinsen. Det går så opp og litt ned, inntil det avsluttes med en veldig bratt kneik opp til Tonsen kirke. Den siste kneika er ikke lang, men den er bratt. Jeg tror det er rundt 15 % stigning akkurat her. Mange vil ikke klare, eller ikke forsøke å klare disse motbakkene. Når jeg sykler denne veien pleier jeg å komme opp Treschows gate til Sandaker.Tidligere pleide jeg å ta veien fra Sandaker opp til Storo i stedet for til Sinsen, og så sykle over til Lofthusveien og følge denne til Årvoll. Den ruten er litt lenger, men man får stigningen litt mer jevnt fordelt. Nå har formen etter hvert blitt litt bedre, og nå ser jeg på bakkene fra Sinsen til Bjerke som en utfordring mer enn en hindring. Men på tungt vinterføre en dag veien ikke var brøytet (vanligvis er den godt brøytet om vinteren), var det ikke mulig å komme opp. Jeg fikk helt enkelt ikke nok feste til å komme opp. Det var bare å innse nederlaget, gå av sykkelen og trille den opp de bratteste bakkene.

Man kan ikke gjøre så mye med topografien. Vi skal opp ca 60 m fra Sinsen til Bjerke. Men man kunne ha lagt en sykkelvei tettere opp mot Trondheimsveien og dermed fått en jevnere stigning.

Denne traséen scorer godt både på fremkommelighet og trygghet, kanskje aller høyest på det siste. Mellom Sinsen og Grorud vil den forsiktige syklist kunne føle seg omtrent så trygg som man kan gjøre når man sykler i trafikk. Det er to kysninger i plan på denne strekningen. Jeg liker dem ikke. Men de er konstruert slik at man tvinges til å redusere farten og man har god oversikt — noe som gir dårligere fremkommelighet.

På den tiden av døgnet jeg sykler denne strekningen er den også helt grei for transportsyklister. Men det skal ikke så veldig mye mer trafikk til før trafikken og kapasiteten blir et problem.

Mellom Grorud og bygrensen er standarden betydelig dårligere, med smalere vei og en del stygge avkjøringer.

Det er når vi har kommet ned til Sinsen vi møter det største problemet med denne strekningen: Det er ingen vei videre. Man kan følge Store ringvei øst- eller vestover. Men vil man inn mot sentrum er det ikke mulig å finne en god sykkelvei. Men det skal vi komme tilbake til en annen gang.

Ved Sinsen kan man velge å følge Store ringvei mot Smestad og videre vestover, eller østover mot Bryn og Ryen.

Sykkelruter i Osloområdet

Det står mye i denne bloggen om manglende tilrettelegging for sykling i Oslo, og det kommer jeg til å fortsette å skrive om.  Den tidligere lederen for Sykkelprosjektet i Oslo, Erik Øimoen, sa omtrent dette etter et medlemsmøte i Syklistenes landsforening, Oslo: "Dere skremmer folk fra å sykle i Oslo når dere bare fremhever det negative. Finnes det ikke noe positivt å si om å sykle i Oslo?" Han hadde et poeng. Her beskriver jeg sykkelruter som stort sett er greie å sykle. Noen er riktig fine, men det er også noen som jeg advarer mot å bruke.

Hovedsykkelruter

Dette er sykkelruter for den som bruker sykkelen til transport, f.eks. jobbreiser, om som vil så fort og effektivt fram på sykkelen som mulig.

Sentrum - Oslo innenfor Ring 2

Til tross for at det er i de sentrumsnære bydelene folk sykler mest, er det der tilretteleggingen for sykling er dårligst. Det var bevisst politikk fra tidligere FrP-byråder å ikke legge til rette for sykling i sentrum.  Så her blir det for det meste et spørsmål om å finne ruter for i best mulig grad å unngå problemene. Noen av de foreslåtte rutene går også utenfor Ring 2, men ingen går utenfor Ring 3.

Turveier og veier for å unngå biltrafikk

Oslo er en fantastisk by for de som vil sykle på tur, i alle fall hvis det å sykle på tur vil si å sykle i skog og mark. Velger man den mer kontinentale varianten av sykkeltur, hvor man sykler langs landeveien på en landeveisykkel, da er verken Norge eller Oslo særlig bra. Til det er det alt for mange bilister som ikke respekterer syklistenes selvfølgelige rett til å bruke veien. Jeg beskriver ikke noen sykkelruter i Marka. For sykkelruter (og skiløyper) i Marka anbefaler jeg Skiforeningens markadatabase. Hvis du bruker Marka, enten om sommeren eller vinteren, så meld deg inn i Skiforeningen. De gjør en stor innsats for markabrukerne. Men jeg har tatt med noen sykkelruter for å komme til Marka. Flere steder i Oslo er det slik at man kan komme helt fra sentrum og ut i Marka nesten uten å sykle på vei med biltrafikk. Og det er "grønne ruter" som det er fint å velge om man er mer opptatt av å ha en fin opplevelse på sykkelen, og ikke bare av å komme fortest mulig fram. Det kan være vel verdt å velge en "grønn rute" til og fra jobb, der det er et alternativ.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly