Les vins du Tour de France 2012: Prolog – Liège

I årets utgave er det igjen prolog, 6,1 km i Liège. Vi er i Belgia, verdens mest interessante øl-land. Så her må man ut etter øl

Men vi har tyvstartet og ligger foran syklistene og resten av Tour de France-sirkuset. Først om to dager starter syklistene. Vi varmer opp med del 2 av TV2-oppsummeringen fra i fjor.

Skal vi forstå kulturen må vi også gå inn i historien. Belgia er et forunderlig land. Det er et historisk kompromiss og en buffer mellom Frankrike og Nederland. Pirker man i Belgia er det ikke til å unngå at man ser at språk er en viktig kilde til konflikt. Landet er delt i to hovedregioner: Flandern og Wallonia. I Flandern snakker man flamsk eller nederlandsk. Jeg pleier ofte å spørre nederlendere og flamsktalende belgiere om flamsk og nederlandsk er to språk, eller om det er det samme språket. Stort sett sier nederlendere at det er det samme språket, mens belgiske flamlendere sier at det er to ulike språk. Jeg sitter ikke på fasiten, om en slik finnes. Om vi holder Brussel utenfor, så har jeg vært oftere i Wallonia, særlig Namur, enn i Flandern. Men en gang jeg var i Leuven sa jeg til en av mine kolleger at det var omtrent som å komme til et annet land, om vi sammenlignet med Namur. Hans svar var: Det er et annet land.

Vi kan også ta med at Wallonia lenge var den velstående delen av Belgia, men kullgruver og tungindustri. Flandern var mindre utviklet. Fransk var det offisielle språket. Først på 1920-tallet ble flamsk anerkjent som offisielt språk og likestilt med fransk. I noen provinser ble flamsk offisielt språk, i andre fransk. Brussel er offisielt et to-språklig område. Nå er gruvene stengt og det meste av industrien borte. Den tidligere mer tilbakestående delen Flandern har blitt den mest dynamiske og økonomisk førende regionen. Det som måtte ha ligget der av historiske konflikter har neppe blitt mildnet av denne utviklingen.

Belgia satte i 2011 den noe tvilsomme rekorden med å være uten regjering i mer enn 500 dager. Charles de Gaulle har en gang sagt om Frankrike at det er umulig å styre et land med mer enn 400 oster. Belgia har vist at det er enda vanskeligere å styre et land med mer enn 750 ølsorter. Det administrative systemet i Belgia er meget komplisert. Folk har forsøkt å forklare meg hvordan det fungerer, men jeg har ikke oppfattet mer enn at det er komplisert. Men en av mine belgiske venner, som tilhører den lille tyskspråklige minoriteten i Belgia og derfor står på utsiden av den flamsk-wallonske språkstriden, forklarte at alle viktige spørsmål ble avgjort på regionalt nivå. Derfor var det ikke noe stort problem at man ikke hadde en sentralregjering.

Belgia har ikke eksistert så lenge som selvstendig stat. Staten Belgia ble etablert i 1830. Vi kan ikke ta detaljene her. Men det er mange grunner til å gå tilbake til Karl den Store (ca 742 til 814). Han var frankisk konge og ble også tysk-romersk keiser, og under ham ble det frankiske kongedømmet utvidet til å omfatte det meste av Vest-Europa, i alle fall om vi begrenser Europa til kontinentet (og holder den Iberiske halvøy utenfor). Han var født omtrent der prologen skal sykles, i nærheten av Liège. Det gir meg assosiasjoner til konflikten mellom Makedonia og Hellas, hvor Hellas nekter å anerkjenne navnet Makedonia. I Makedonia har man reist mange stauter av Alexander den store, som kom fra det gamle riket Makedonia. Han var født i Pelle, som ligger i dagens Hellas, ca fire mil nord-vest for Thessaloniki. Men kongedømmet omfattet også det som er dagens Makedonia. De krangler om historien og begge vil gjøre den gamle imperiebyggeren til sin. Det kunne vært interessant å se hvordan man hadde reagert i Frankrike om Belgia hadde begynt å dyrke Karl den store som en belgisk helt. Men vi får la det ligge.

Det frankiske og tysk-romerske riket skilte lag. Den vestre delen av dagens Belgia ble en del av Frankrike, mens den østlige delen og Nederland ble en del av det tysk-romerske riket. Dette mistet etter hvert kontrollen over provinsene. Belgia ble delt inn i en rekke uavhengige småstater. England så en mulighet, og det ble en rivalisering mellom Frankrike og England om innflytelse i området. Dette var konflikten som lå under den såkalte 100-årskrigen, som egentlig varte ca 116 år fra 1337 til 1453. I 1433 ble det meste av Belgia, Luxemburg og Nederland en del av hertugdømmet Burgund. Gjennom giftemål ble dette en del av det Habsburgske riket, som igjen — gjennom et annet giftemål — ble slått sammen med Spania. I 1549 ble det som omtrent er dagens Belgia, Nederland og Luxemburg, med unntak av biskopstaten Liège (hvor vi er) skilt ut som en egen enhet separat fra Frankrike og det Habsburgske imperiet. Siden har området var i allianse med det Habsburgske riket (Østerrike) og med Østerrike-Spania: Dagens Belgia kom igjen under Spania, under Østerrike, under Frankrike og under Nederland, før det ble selvstendig i 1830. Grensene har selvfølgelig ikke ligget fast gjennom alle disse årene. Men grensen mot nord følger Rhinen, og denne har vært ganske stabil. Det var romerrikets grense mot nord i dets storhetstid. Ellers går vi ikke inn i detaljene.

Belgia har ofte vært slagmark i andres kriger. Napoleons avgjørende nederlag mot England og Wellington var slaget ved Waterloo, som ligger ca 10 km syd for Brussel. Under første verdenskrig valgte Tyskland veien om Belgia da de invaderte Frankrike for å komme rundt de franske forsvarsverkene. Og under andre verdenskrig var Tysklands siste offensiv Ardenneroffensiven, som selvfølgelig ble utkjempet i Ardennene, hvor årets Tour starter. Dette er bare noen få eksempler, om enn noen av de mest kjente. Belgia har blitt invadert minst 30 ganger. Dette altfor korte overblikket over belgisk historie bør i det minste gi litt bakgrunn for hvorfor vi er i et kulturelt meget sammensatt område.

En teori om mangfoldigheten i belgisk øl-tradisjon er at stadige okkupasjoner av fremmede har gjort at belgierne er opptatt av sitt og skeptiske til alt fremmed. Man har holdt seg til det lokale, herunder sine lokale øltradisjoner, som et slags forsvar mot alle fremmede makter.

Startbyen Liège ligger i det nord-østre hjørnet av Wallonia, altså den fransktalende delen av Belgia. Dagens etappe går, som slike korte prologer pleier å gjøre, inne i byen.

Som sagt er Belgia verdens fremste øl-land. Hvor mange sorter øl som finnes, er det i praksis ikke mulig å få noen oversikt over. Man utvikler stadig nye øltyper. I sin bok “Great Beers of Belgium” skriver Michael Jackson (whisky- og ølkjenneren, ikke musikeren) at det er 120 bryggerier som lager ca 500 ølsorter. Men i boken “All Belgian Beers” omtales 750 sorter. På nettstedet Belgian Beer skriver de at det er over 600 sorter. Vi kan i alle fall konstatere at det er mange, og fler enn man rekker å smake i løpet av et par dager ved starten av Tour de France. Det sies at Flandern produserer mer øl enn Wallonia, men vi finner nok øl å velge blant i de sydlige deler også. Du finner et kart over belgiske bryggerier her. Hvor komplett det er, vet jeg ikke.

Vi kan starte med en liten øl-prolog. Et av Belgias mest solgte, men også minst interessante øl kommer fra Liège-omårdet: Jupiler. Også i øl-landet Belgia er det to pils-typer som selger mest: Stella Artois og Jupiler. Men Stella Artois brygges i Leuven i Flandern. Det er ikke så langt mellom Liège og Leuven, bare ca 70 km. Leuven ligger syd-øst i Flandern, Liège nord-øst i Wallonia. Men vi holder oss i Wallonia.

Alle øl-land kjennetegnes av et kjølig klima. Hovedingrediensen i de fleste øl-typer er bygg, som dyrkes i kjølige områder. Men før man hadde kjøleteknikk var det for varmt til å brygge godt øl om sommeren. I Bayern i Tyskland hadde man et naturlig fortrinn. Om sommeren lagret man sitt øl i grotter i Alpene. Da oppdaget man også at gjæret oppfører seg anderledes når det er kjølig enn når det er varmt: Når det er kjølig synker det mot bunnen, når det er varmere blir det liggende på toppen. Gjæringsprosessen blir en annen når gjæret synker til bunns. Ølet blir “renere” og klarere, men mister også en del av den fruktige og krydrede smaken. Det er dette som er opprinnelsen til undergjæret øl, altså øl hvor gjæringsprosessen har skjedd med gjær på bunnen av bryggepannen. I dag kontrolleres prosessen med kjøling, og man har rendyrket gjærsorter til ulike typer øl. (Carlsberg var de første til å rendyrke en gjærkultur.) Men det var altså med ølet som ble lagret i grottene i Bayern denne utviklingen startet, og derav kommer den generelle typebetegnelsen på dette ølet: Lager.

I dag forbinder vi gjerne “Lager” med en lys og lett øltype. Men betegnelsen har ikke noe med farge å gjøre. Det første undergjærede ølet var mørkt, med klar maltkarakter, som ble kjent som Munchen-stil. Det er vel det vi hos oss kaller Bayerøl. I Wien begynte man å brygge et kobberfarget øl med aromatisk, nøtteaktig karakter. Så fulgte et gyllent øl med humle-karakter (og dermed mer bitterhet) fra byen Pilsen, i det som i dag er Tsjekkia. Men den gangen var det en del av Østerrike-Ungarn. I den nordtyske byen Einbeck begynte man å lage en mye sterkere “lager” i ulike varianter. Da hertug Albert III av Bavaria giftet seg med Anna av Brunswick-Grubenhagen-Einbec ble ølet fra Einbeck populært i Bavaria (Bayern). Tysk er et språk med mange dialekter. Det er antageligvis større forskjeller mellom tyske dialekter enn mellom skandinaviske språk. På bayersk ble Einbeck til Einbock, og derav kommer betegnelsen bock, eller bokkøl. Så pils er et lyst, undergjæret lagerøl, i den stil som har sin opprinnelsen i den tsjekkiske byen Pilsen. Men nok om ølgeografi. Vi skal tilbake til Belgia.

Jupiler har sitt navn fra Jupille sur Meuse. En gang var det en landsby, i dag er det et industriforsted til Liège. Det er ikke mer enn knappe to kilometer fra der prologen vender, men på den andre siden av elven. Wallonia hadde som nevnt kullgruver og en omfattende stålindustri. En bedrift i Jupiller sur Meuse, som produserte bryggepanner i stål, åpnet i 1853 et bryggeri. Kanskje var det for å demonstrere bryggepannenes kvalitet.

Jupiler er det eneste undergjærede øl av lagertype som vi kommer til å ta med ved dette besøket i Belgia. Fra nå av er det overgjæret øl, eller Ale. Det gjærer ved høyere temperatur og gjæret legger seg på toppen. Det gir et øl med mer smak og karakter. En undergjæret øl av lagertype kan være forfriskende og godt. Men det blant overgjæret ale vi finner de mer spennende øltypene. De virkelig gode overgjærete ølene gjæres to ganger: Først i gjæringskar, og deretter på flaske. Andre gjærer ferdig på tank. Mitt standardøl hjemme, Aass Pale Ale, er nok ikke ettergjæret på boks. Det samme gjelder nok for tilsvarende øl fra Hansa. Men øl fra Nøgne Ø og andre håndverksbryggerier er gjerne ettergjæret på flaske.

Vi tar en liten avstikker mot nord-øst, hvor vi finner bryggeriet Val-Dieu, eller Abbaye de Val-Dieu som vel er det fulle navnet. Val-Dieu ligger i landsbyen Aubel, ca 25km fra Liège. Ved siden av de seks Trappist-bryggeriene er dette det eneste klosteret i Belgia hvor det faktisk brygges øl. Men dette er strengt tatt ikke et klosterbryggeri. Det er et uavhengig bryggeri som er etablert i klosteret.

Mange belgiske øl har navn etter klostre, men de brygges ikke der. Mange klosterøl, også de som ikke brygges i klostere, viser gjerne til lange tradisjoner. Ølet som brygges er ofte videreføring av ølbryggingstradisjoner fra det klosteret de har navn etter. Et eksempel ar Affligem, et benediktinerkloster nord-vest for Brussel, som har vært viktig for ølbryggingens utvikling i Europa, men som selv ikke lenger brygger øl. Men årets Tour er ikke innom det området, så Affligem får vente til en annen gang.

Val-Dieu kan ikke skryte av slike tradisjoner. I 1993 gjorde  Abbaye de Val-Dieu om stallen til en kro kalt Casse-croûte. De serverte løksuppe, lokal ost, charcuterie og øl fra et gjenåpnet gammelt bryggeri i området. Dessverre fikk dette bryggeriet ganske snart problemer og ble lukket. Noen utenforstående foreslo at de skulle starte et bryggeri i selve klosteret, og i 1997 kunne de servere sitt første øl. Men noen av øltypene er likevel basert på tradisjoner fra det klosteret hvor bryggeriet er lokalisert.

Val-Dieu nevner tre øltyper på sine nettsider: Blonde, Brune og Triple. Her har vi tre av de øltyper vi ofte finner i Belgia. Blonde er et realtivt lyst, gyllent øl (men mørkere enn typisk pils). Det er et friskt øl, som gjerne har en fin bitterhet. Blonde er en øltype jeg gjerne drikker.

Brun er, som navnet antyder, mørkere. Det er gjerne også sterkere, og ikke minst søtere enn Blonde.

Tripel er en betegnelse som først ble tatt i bruk av Westmalle, som vi var en tur innom under 1. etappe i 2010. Opprinnelig refererte betegnelsen til sukkerinnhold i mesken. Det beste ølet er ettergjæret på flaske. Ølet er fra gyllent til ravfarget, og er gjerne ganske friskt, selv om det er sterkt — typisk 8-10 %. Som det står i The Oxford Companion to Beer:

“Despite the high alcohol content, a good tripel remains dangerously drinkable.”

Val-Dieu lager også et juleøl, som i alle fall har vært å få på Vinmonopolet. Det er så langt det eneste ølet fra Val-Dieu som jeg har smakt. Men jeg for prøve å gjøre noe med saken neste gang jeg måtte være i Belgia. Om den kommer igjen neste juleøl-sesong, vet jeg ikke. I boken “100 Belgian beers to try before you die” nevner de en femte type fra Val-Dieu: Abbaye de Val-Dieu Grand Cru. Men siden det ikke nevnes på bryggeriets nettsider er det kanskje ikke lenger tilgjengelig.

Alle øltypene fra Val-Dieu er gjæret to ganger, siste gang på flaske.

Prologen starter og ender i Liège. Etter at det hele er over kan man prøve en tur på caféen Vaudrée Deux, 149 Rue St. Gilles. Den skal ha 900 ølsorter. Den ligger ganske greit til i forhold til start og mål på prologen. Jeg har ikke vært der selv, men det er et sted som anbefales i Good Beer Guide Belgium. Dog skriver de at det ikke alltid går så greit om man bestiller noen av de mest eksotiske typene på ølmenyen — noe bare turister etter sigende gjør. Da kan det, fortsatt i følge Good Beer Guide Belgium, bli som i Monthy Pytons The Cheese Shop.

Skulle du ønske å kjøpe med øl hjem, har folkene bak Vaudrée-caféene (det finnes flere av dem) butikken Antrée du Vaudrée på andre siden av gaten, i nr. 130. De skal ha 800 ølsorter.

Øl kan også brukes i mat, og ikke bare til mat. Her er noen oppskrifter mat med øl fra Aftenposten.

For turistinformasjon, se f.eks. Michelin.

Selv om det er tid for sykkel og godt drikke, har vi godt av litt åndelig føde også. Liège er fødebyen til César Franck, som vi i dag regner som en fransk komponist. Så man kan si at det er en kulturell forbindelse mellom startbyen og Frankrike. Men for å bidra til litt ytterligere forvirring kan vi ta med at Liège lå under Nederland da César Franck ble født i 1822. Han flyttet senere til Paris og ble boende der. Han fikk også fransk statsborgerskap.

Selv tenker jeg på César Franck først og fremst som komponist av orgelmusikk. I sin samtid var han kjent som en fantastisk improvisatør. I dag har vi lett for å tenke på klassisk musikk som noe litt stvinet som spilles fra et noteark. Men mange av de store komponistene var kjent for sin virtuositet og sine improvisasjoner. Johann Sebastian Bach var i sin samtid kjent som en fabelaktig organist og en utrolig improvisatør, men var lite anerkjent som komponist. Ludwig van Beethoven fikk sitt gjennombrudd i Wien som pianovirtuos. De som opplevde å høre ham sa at man ikke hadde fått med seg mer enn halvparten om man ikke hadde hørt ham improvisere, noe vi dessverre ikke har noen mulighet til å oppleve. De komponerte i stor grad for seg selv, altså sitt eget repertoar. Man bør ikke bli overrasket over at en person som er virtuos på sitt instrument og som har gått inn i musikkhistorien som en av de store komponister, også var god til å improvisere.

Andre kjente verk fra César Franck er Symfoni i d-moll, Symfoniske variasjoner for piano og orkester, Preludium, koral og fuge for solo piano, Sonate for fiolin og piano i a-moll, Pianokvintett i f-moll og det symfoniske diktet La Chausseur maudit.

Til en prolog må musikkvalget åpenbart bli et preludium. Jeg har valgt “Prélude, fugue et variation” fremført på orgel av Vincent Dubois.

Mine hovedkilder til informasjon om belgisk øl.

The Oxford Companion to Beer

Dette er en referansebok for øl fra hele verden. Den er organisert som et leksikon, med stikkord ordnet alfabetisk. Selv om den heter “The Oxford Companion …” så er det en USAnsk utgivelse og derav litt mer om USAnsk øl enn hva de egentlig fortjener. Norge er en utkant i så mange betydninger, og vi har ikke noen internasjonalt kjente øl — i alle fall ikke før Nøgne Ø begynte å markere seg. Men Norge har også fått en side i boken. The Oxford Companion er en god referansebok som enhver ølhund bør ha. Den kan bestilles fra Amazon US eller Amazon UK.

 

Michael Jackson’s Great Beers of Belgium

For belgisk øl spesielt er denne boken av øl- og whiskykjenneren Michael Jackson (nei, det er ikke musikeren) mitt førstevalg. Den gir en god introduksjon til øl generelt. Ølet er delt inn etter type. Boken er velinformermert og velskrevet. Kjøp den fra Amazon US eller Amazon UK.

 

Good Beer Guide Belgium

Hvis man skal reise til Belgia for å utforske belgisk øl er dette den boken man bør ha. Den er organisert med en innledning med praktisk reiseinformasjon. Men den er særlig rettet mot et britisk publikum, så opplysninger om hvordan man reiser dit er kanskje ikke så nyttig for oss nordboere. Opplysninger om belgiske ølstiler, om bryggerier, ølbarer og butikker med godt utvalg av øl, det kan vi alle ha glede av. Bestill fra Amazon UK.

 

 

100 Belgian beers to try before you die

Dette er en bok utgitt av britiske CAMRA. Campaign for Real Ale. Denne organisasjonen, som jeg først hørte om på 70-tallet da en god venn studerte i England, har en god del av æren for at det gode håndverksølet har fått en renessanse, og ikke ble fullstendig fortrengt av standardisert industriøl. Tittelen er ganske selvforklarende: Her har de valgt ut 100 belgiske øl som de omtaler nærmere, og som i følge forfatterne bør prøve (ingen grunn til å motsi dem der). Jeg har i stor grad latt denne boken guide meg gjennom belgisk øl, og har hentet utfyllende informasjon i de andre bøkene som nevnes her. Bestill fra Amazon UK.

 

All Belgian Beers

Dette er næremest en katalog over belgisk øl, med to sider til hvert øl (en side tekst pluss bilde). Boken et trespråklig: Flamsk, Fransk og Engelsk. Den er et greit oppslagsverk, men ikke det man velger som en introduksjon til belgisk øl. Min utgave er fra 2007. Det kom en ny utgave høsten 2011, som jeg ennå ikke har anskaffet. Det er 2011-utgaven det lenkes til her. Bestill fra Amazon UK.

Les vins du Tour de France 2012

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly