Les vins du Tour de France 2012: 1. etappe – Liège – Seraing

De første ordinære etappen, 1. etappe går fra  Liège til Seraing. Seraing ligger bare en mil syd-øst for Liège, så vi holder oss i det samme området. Men etappen går sydover, før den vender og kommer nesten tilbake til start. Det er en småkupert etappe som avsluttes med en bakkespurt. Jeg merker meg at Sky har sett ut dette som en etappe for Edvald Boasson Hagen.

Nå får vi sykle ut etter øl. Det første bryggeriet vi stopper ved under dagens etappe er Achouffe. Bryggeriet ligger i landsbyen Achouffe, som ligger ca 70 km ganske rett syd for Liège.For å bringe inn litt ekstra forvirring i den belgiske geografien kan vi nevne at vi nå er i provinsen Luxembourg, som grenser til landet Luxembourg. Geografisk er den belgiske provinsen større enn landet, men det bor flere folk i landet.

I følge 100 Belgian beers to try before you die var bryggeriet Achouffe “a hobby that got out of hand”, og som de skriver: Særlig da de i 2006 ble kjøpt opp av Duvel Moorgat. Jeg liker deres ganske ujålete tilnærming til sin virksomhet. I 100 Belgian beers gjengir de en FAQ liste om bryggeriet, som er omtrent slik:

Er alven chouffe en lokal legende?
– Nei. Vi laget en gnom og kalte ham en chouffe.

Hvorfor en gnom på etiketten?
– Fordi alle andre hadde en munk.

Hvorfor brygger dere med kildevann?
– Fordi det ikke er noe annet vann i landsbyen.

Hva er betydningen av de fiolin-formede glassene?
– De var de billigste.

Jeg har så langt smakt to øl fra Achouffe: La Couffe og McChouffe. La Chouffe er en blonde, altså et ganske lyst og friskt øl. McChouffe er en brun. Gnomen var et hyggelig bekjentskap, så jeg kommer nok til å prøve flere øltyper fra dette bryggeriet når anledningen måtte by seg.

På sine nettsider har de listet seks øltyper. Jeg merker meg at det ølet som har blitt inkludert i 100 Belgian beers … er Houblon Chouffe. Dette er et øl av typen Indian Pale Ale, som vi kjenner fra mange bryggerier, ikke minst vårt eget Nøgne Ø. Humle er den ingrediensen i øl som gir den bitre smaken. Men humle fungerer også som et konserveringsmiddel. Indian Pale Ale var opprinnelig et ravgyllent øl med mye humle, slik at det skulle tåle den lange reisen fra England til India. Det er et sterkt, bittert og gyllent øl.

Det neste bryggeriet på listen er et som jeg kjenner bare av omtale: Fantôme. Det er et lite bryggeri, startet i 1988. Eieren, Dany Prignon, mener at enhver landsby bør ha sitt eget bryggeri, akkurat som de bør ha sitt eget bakeri. Det kan være en interessant tanke å ta med til Norge, hvor Ringnes (en del av Carlsberg-grupppen) og til dels Hansa har en alt for dominerende posisjon. Men heldigvis har det de senere år dukket opp mange håndverksbryggerier i Norge også, så vi er ikke lenger bare henvist til standardisert industriøl.

I følge “100 Belgian beers … “ er Fantôme et øl man enten elsker eller hater. Jeg har ennå ikke hatt muligheten til å gjøre meg opp min egen mening her. Det sies også at kvaliteten kan variere ganske mye. De har plukket ut ølet Fantôme Black Ghost. På sine nettsider omtaler de også et øl som kalles Fantôme Chocolat, et øl som produseres i samarbeid med det lokale chocolateriet Defroimont.

Michael Jackson fremhever deres Saison d’Erezée. Dette er et sesongøl, og det varierer fra sesong til sesong og år til år. Vinterøl er noe annet enn sommerøl. De lages ut fra inspirasjon og ut fra hva de har for hånden, blant annet av krydder. Her kan vi også lære et av de mange ord som blir morsomme når de flyttes fra et språk til et annet. Vårølet fra 2004 hadde undertittel Pissenlit, et ord som gir omtrent de samme assosiasjoner på engelsk som på norsk. Men på fransk er det ganske enkelt løvetann. Skjønt våre assosiasjoner stemmer. Løvetann er vanndrivende, og det er dette som er opphav til den franske betegnelsen. Det betyr ganske enkelt pisse i sengen.

Det tredje og siste ølet på dagens etappe er Rochefort. Nå er vi så vidt over grensen til provinsen Namur. Rochefort er et Trappist-bryggeri. At et øl er et Trappist-øl betyr, om jeg nå har forstått det rett, at det er brygget i eller i tilknytning til et Trappist-kloster. Det representerer altså ikke en bestemt stil, men det har utviklet seg visse tradisjoner for hva slags øl man brygger i disse klostrene. Trappist hører til Cistercienserordenen. Gjør vi et lite hopp hjem, så var klosteret på Hovedøya et Cistercienserkloster. De brygget sikkert øl der også, selv om det neppe ble solgt som Trappist-øl.

Skrur vi tiden noen hundre år tilbake var det like selvfølgelig at klostrene brygget sitt eget øl som at de bakte sitt eget brød. Vannet var ikke behandlet i moderne renseanlegg, så drikkevannskvaliteten kunne være heller tvilsom. Men under bryggingen ble vannet kokt. Så det var langt mindre risikabelt å drikke øl enn vann. Øl var daglig drikke nord for de vinproduserende områdene.

Klostrene var også vertshus hvor reisende kunne få overnatting og mat — og selvfølgelig øl. Noen klostre var kjent for sitt gode øl. Jeg lar denne munken, tegnet av min farfar, som også het Olav Torvund, da han var 15 år gammel, representere de ølbryggende munker. Han er åpenbart fornøyd med sitt produkt.

Ølbrygging er en viktig inntektskilde for en del klostre, ved siden av ost og en del andre proudkter. Inntektene går til drift av klosteret og et eventuelt overskudd går til ulike veldedige formål.

Vi skal tilbake til Rochefort. Egentlig heter det Abbaye Notre-Dame de Saint-Remy – Rochefort. Men vi holder oss til øl-navnet, Rochefort. Rochefort er et av de mindre kjente av Trappist-bryggeriene. De har ingen café hvor man kan smake deres øl. Men i Good Beer Guide Belgium anbefales caféen St. Remy i 140 Route de Ciney et par kilometer unna som stedet for å spise samt smake øl fra Rochefort.

Besøkende kan noen ganger, etter avtale, få tilgang til religiøse seremonier i klosteret, men ikke til bryggeriet. Deres ølproduksjon er heller ikke spesielt fremtredende på klosterets nettsider. Da jeg var innom disse sidene et par uker før påske var det klosterets program i påsken som hadde fått en fremtredende plass. Først hvis man går videre til menypunktet om klosterlivet (“La vie monastique à Saint-Remy”), kunne man finne et underpunkt om bryggeriet: La brasserie. Og tro ikke at de driver med slikt publikumsfriere som å tilby informasjon på engelsk. Man kan velge mellom fransk og flamsk. Michael Jackson skriver om et besøk hos Rochefort her.

Rochefort brygger tre typer øl, og typene er angitt med numrene 6, 8 og 10. De er alle mørke. Tallene refererer til hvor mye malt det er før bryggingen, ikke til alkoholprosent. Om jeg har forstått det rett så tilsvarer dette det andre bryggerier gjerne kalle enkel (jeg kan ikke huske å ha sett det brukt), double og triple. Men likevel er de sterkere, jo høyere nummer, med henholdsvis 7,5%, 9,2% og 11,3%. Det er ikke akkurat snakk om lettøl, verken i smak eller alkoholstyrke — neppe heller i kalorier. Alle tre øltypene fra Rochfort kan kjøpes på Vinmonopolet.

I 2005 ble ølet fra Rochefort 10 kåret til det beste Trappist-ølet i det amerikanske magasinet “Men’s Journal”. Jeg kjenner ikke tidsskriftet. Men når øl-kjenneren Michael Jackson viser til det, er det vel noe man bør kunne vise til uten å miste all øl-kredibilitet. Vil man være litt øl-snobb kan man si “ja, men Rochefort … “ når noen bringer belgisk øl og Trappist på banen, for å markere at man kjenner da litt mer enn det ølet som er mest markedsført.

I morgen starter syklistene. Folk i Norge kan nok en gang gjøre seg klare til å følge Christian Paasche og Johan Kaggestad på TV2. Vi varmer opp med en liten BBC-oppsummering av deres kommentarer fra 2011.

Vi legger inn en ekstra sving vestover for å få med det som må være Belgias viktigste bidrag til musikken: Saxofonen. Adolphe Sax ble født i den wallonske byen Dinant i 1814. Han begynte ganske tidlig å eksperimentere med instrumentdesign. Han konstruerte instrumenter kjent fra mange skolekorps, som althorn, tenorhorn og baryton — skjønt er synes det å være litt uenighet og uklarhet om hans bidrag. Uansett: Hans viktigste bidrag er saxofonen, et instrument som ble designet for at man skulle kunne spille like fort som på et treblåsinstrument og like sterkt som på et messinginstrument. Også Adolphe Sax flyttet til Paris, men jeg har ikke inntrykk av at noen har forsøkt å gjøre ham fransk.

Det er så mange store saxofonister å velge blant. Lester Young, Charlie Parker, Coleman Hawkins, John Coltrane og Stan Getz er noen giganter. Skal vi velge norsk er Jan Garbarek et åpenbart valg. Dette var ikke lett. Men vi er i et område som har fostret mange viktige komponister i senmiddelalderen og den tidlige renessansen, som vi skal komme tilbake til. For å holde oss litt i den stilen har jeg valgt Jan Garbarek og The Hilliard Ensemble. Jeg får også legge til at jeg alltid har hatt veldig stor sans for Jan Garbarek. Han har en personlig tone som man kjenner igjen umiddelbart. Jan Garbarek har vært blant mine favoritter siden jeg hørte ham på konsert med den gamle kvartetten hvor han spilte med Terje Rypdal, Arild Andersen og Jon Christensen. Det begynner å bli mange år siden den kvartetten eksisterte.

Mine hovedkilder til informasjon om belgisk øl.

The Oxford Companion to Beer

Dette er en referansebok for øl fra hele verden. Den er organisert som et leksikon, med stikkord ordnet alfabetisk. Selv om den heter “The Oxford Companion …” så er det en USAnsk utgivelse og derav litt mer om USAnsk øl enn hva de egentlig fortjener. Norge er en utkant i så mange betydninger, og vi har ikke noen internasjonalt kjente øl — i alle fall ikke før Nøgne Ø begynte å markere seg. Men Norge har også fått en side i boken. The Oxford Companion er en god referansebok som enhver ølhund bør ha. Den kan bestilles fra Amazon US eller Amazon UK.

 

Michael Jackson’s Great Beers of Belgium

For belgisk øl spesielt er denne boken av øl- og whiskykjenneren Michael Jackson (nei, det er ikke musikeren) mitt førstevalg. Den gir en god introduksjon til øl generelt. Ølet er delt inn etter type. Boken er velinformermert og velskrevet. Kjøp den fra Amazon US eller Amazon UK.

 

Good Beer Guide Belgium

Hvis man skal reise til Belgia for å utforske belgisk øl er dette den boken man bør ha. Den er organisert med en innledning med praktisk reiseinformasjon. Men den er særlig rettet mot et britisk publikum, så opplysninger om hvordan man reiser dit er kanskje ikke så nyttig for oss nordboere. Opplysninger om belgiske ølstiler, om bryggerier, ølbarer og butikker med godt utvalg av øl, det kan vi alle ha glede av. Bestill fra Amazon UK.

 

 

100 Belgian beers to try before you die

Dette er en bok utgitt av britiske CAMRA. Campaign for Real Ale. Denne organisasjonen, som jeg først hørte om på 70-tallet da en god venn studerte i England, har en god del av æren for at det gode håndverksølet har fått en renessanse, og ikke ble fullstendig fortrengt av standardisert industriøl. Tittelen er ganske selvforklarende: Her har de valgt ut 100 belgiske øl som de omtaler nærmere, og som i følge forfatterne bør prøve (ingen grunn til å motsi dem der). Jeg har i stor grad latt denne boken guide meg gjennom belgisk øl, og har hentet utfyllende informasjon i de andre bøkene som nevnes her. Bestill fra Amazon UK.

 

All Belgian Beers

Dette er næremest en katalog over belgisk øl, med to sider til hvert øl (en side tekst pluss bilde). Boken et trespråklig: Flamsk, Fransk og Engelsk. Den er et greit oppslagsverk, men ikke det man velger som en introduksjon til belgisk øl. Min utgave er fra 2007. Det kom en ny utgave høsten 2011, som jeg ennå ikke har anskaffet. Det er 2011-utgaven det lenkes til her. Bestill fra Amazon UK.

Les vins du Tour de France 2012

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly