Les vins du Tour de France 2012: 2. etappe Visé — Tournai

I dag starter Tour de France, og rytterne skal ut i prologen i Liège. Vi krysser fingrene for vår mann i prologen og håper han sikrer seg et godt utgangspunkt før fellesstartene.

Men vi holder oss som vanlig to dager foran syklistene og har kommet til 2. etappe, som går fra Visé til Tournai. Nå forlater vi Ardennene og setter kursen vestover. Men også på denne etappen holder vi oss i Belgia.

Etter to dager i og rundt Liège er det ingen grunn til noen pit-stopp før vi har kommet ut av dette området. Det er mer enn nok av øl langs dagens etappe.

Vårt første stopp blir i Namur, som er hovedstaden i Wallonia. Vi skandinaver har en særlig tilknytning til Namur, selv om de færreste er klar over dette. Dronning Blanka av Namur, også kjent som Bianca, eller Blanche de Namur som hun het på fransk, var gift med kong Mangnus VII og var dronning i Sverige og Norge fra 1335. Hun var mor til Haakon VI Magnusson, den siste av de gammelnorske konger. Han giftet seg med dankekongen Valdmar Atterdags datter, Margrete, som senere skal forene Norge, Sverige og Danmark i Kalmar-unionen. Men det er en annen historie. Vi har Dronning Blancas vei på Bygdøy i Oslo, Dronning Blancas gate i Tønsberg og Blancas gate i Stavanger. Alle har navn etter Dronning Blanka av Namur.

Det svenske barnerimet “Ride ride ranke”, handler i utgangspunktet om Haakons frierferd da han skulle fri til Margrethe. Men her har Blanka blitt til hesten Blanke.

Ride, ride ranke
Hesten heter Blanke –
Hesten heter ikke så,
Hesten heter Abildgrå,
sitter liten junker på.
Hvor skal han da ride?
Til kongsgården og frie.
Hva skal hun da hete?
Jomfruen Margrete.

Alt dette er bare en lang omvei for å si at i Namur kan man drikke ølet Blanche de Namur, noe man som skandinav bør gjøre om man er på de kanter.

Vi får være ærlige nok til å si at det er ikke sikkert at bryggeriet er så opptatt av den svensk-norske dronningen som kom fra Namur at dette alene er grunn til å gi et øl navn etter henne. Blanche er betegnelsen på et lyst, overgjæret hveteøl, og Blanche de Namur er selvfølgelig et slikt øl. Det finnes mange øl av typen Blanche de [stedsnavn]. Men man spiller på dobbeltbetydningen i navnet Blanche de Namur og vi kan drikke det som et minne om dronningen som kom herfra. Det var faktisk da jeg drakk ølet under et besøk i Namur at jeg ble ble oppmerksom på dronning Blanche de Namur. Om jeg husker rett sto det noe om dette på etiketten.

I Lustin, like syd for Namur, er museet Musée des Bières belges. Her kan man se 21.000 flasker øl og 20.000 glass og andre objekter, og det er mer enn 1.000 sorter øl man kan smake.

Vårt neste stopp er La Brasserie du Brabant. Holder vi oss til oss til 100 Belgian Beers to Try before You Die omtales dette området, Brabant-Wallon, som “the Belgian province with the least well-developed beer culture in modern times”. Men La Brasserie du Brabant er likevel funnet verdig en plass blant de 100 øl man bør ha smakt, og da tar vi også med dette ølet. Bryggeriet beskrives som noe i mellom et mikrobryggeri og et hobbybryggeri. Det ølet som nevnes er et honningøl, La Brabanconne, noe jeg må innrømme gjør meg skeptisk. Men i 100 Belgian Beers to Try before You Die beskrives det slik:

“A surprising and interesting brew. Seldom will you find such a well-attenuated honey beer. A better choice of hops could make it breathtaking.”

Så det bør åpenbart smakes når jeg får sjansen. Til nå er det et øl jeg bare har lest om.

Jeg tar med en liten parentes om Brabant. Mitt første møte med navnet, i alle fall i den forstand at det var første gang jeg merket meg navnet, var i Richard Wagners opera Lohengrin. Handlingen foregår i Brabant. Den gang trodde jeg at Brabant var et fantasinavn. Men det er det altså ikke. Det var et hertugdømme i som lå dels i dagens Belgia, dels i Nederland. Nå er det to provinser i Belgia, Flamsk Brabant nord for Brussel og Wallonsk Brabant syd for Brussel i tillegg til hovedstadsregionen. Den norske Opera hadde for noen år siden en ganske kontroversiell oppsetning av Lohengrin hvor handlingen var lagt til en campingplass. Etter forestillingen var det tilløp til pipekonsert. Halvparten av publikum pep, halvparten klappet. Det var befriende. Norsk publikum er alt for høflig, og nå er det nærmest rutinemssig stående applaus — noe som burde vært forbeholdt det som er virkelig bra. Derfor gjorde det godt da publikum, eller i alle fall deler av publikum, ga klart uttrykk for at de ikke likte forestillingen.

Om noen skulle forbinde Lohengrin mer med sjokolade enn med opera, så nevner jeg at sjokoladen opprinnelig ble laget til Natonaltheaterets premiere på operaen Lohengrin i 1911. Sjokoladen var formgitt av arkitekten Henrik Bull, som også hadde tegnet teaterbygningen. Parentesen ble visst ikke helt kort. Men nå er det parentes slutt.

Det neste bryggeriet som bør besøkes om vi holder oss til 100 Belgian Beers to Try before You Die, er Saint Feuillien. Det er deres Triple som man bør ha smakt før man dør. Men om vi fortsatt holder oss til 100 Belgian Beers to Try before You Die, så produseres det meste av ølet hos Brasserie du Bock og bare en mindre del fra det gamle familiebryggeriet. Disse selges forvirrende nok under samme navn, og det skal være ganske merkbar forskjell mellom dem. Boken er fra 2008, så jeg vet ikke om produksjonen fortsatt er slikt — det er ikke denne type opplysninger bryggeriene pleier å fremheve på sine nettsider. Det er visstnok ølet på uhåndterlig store flasker, fra 1,5 liter og oppover, som er brygget på det gamle bryggeriet.

Vi gjør her en avstikker mot nord, selv om det betyr at vi for et øyeblikk forlater dagens etappe. Vi må ta med litt om et par belgiske spesialiteter, selv om vi får ta detaljene et år touren går gjennom områdene for slikt øl. Lambic er betegnelsen på villgjæret øl. Det svever mange mikroorganismer i luften. Det er dette som gjør saft kan begynne å gjære, at gulost og syltetøy mugner, osv. I moderne matproduksjon vil man kontrollere dette. Det er ikke en hvilken som helst tilfeldig gjærsopp som skal brukes i produksjon av øl. Lambic produseres stikk i strid med slike prinsipper. Her er det slik villgjær som setter i gang gjæringen. Dette kan gi mer livlige aromaer enn kultivert gjær.

Parhestene Finn Erik Rognan og John Kaare Hoversholm besøkte et Lambic-bryggeri før TdF 2010 og laget da dette innslaget for TV2 (men det stemmer nok ikke at Cantillon er verdens eneste Lambic-bryggeri):

Gueuze er en type øl som lages ved at ulike typer Lambic øl (minst to) blandes og ettergjæres på flaske — omtrent som når man produserer champagne. Vi må litt lenger nord for å finne slike produsenter. Det nærmeste vi kommer, i alle fall det nærmeste jeg har funnet, er bryggeriet Hanssens Artisanaal. At de har et litt norskklingende navn gjør det ikke mindre interessant å nevne dem. Om jeg har forstått det rett, brygger ikke Hanssens lenger sitt eget øl. I følge 100 Belgian Beers to Try before You Die oppdaget keiser Wilhelms tyske tropper under første verdenskrig at bryggerier var en rik kilde til kobber, som de konfiskerte og brukte i våpenproduksjon. Uten produksjonsutstyr kunne de ikke lenger brygge øl, men de fortsatte å lage sine Gueuze laget med Lambic-øl fra andre bryggerier. I 100 Belgian Beers to Try before You Die omtales deres Gueuze slik:

“A quintessential gueuze from the oldest of the true blenders, with complexity the dominant property.”

En annen belgisk spesialitet er Kriek, som er øl smaksatt med frukt eller bær. Det mest vanlige er kirsebær, som gjærer sammen med ølet i en annengangs-gjæing, om jeg har forstått det rett. Jeg har et litt ambivalent forhold til Kriek. Men det er vel nok et utslag av at man får noe annet enn det man hadde ventet. Hvis man venter å få et øl, så blir det feil. Men om man ser på de som en øl-basert fruktdrikk, er det et friskt og godt sommerdrikke. Hanssens lager et øl smaksatt med jordbær. Du kan lese mer om Lambic, Gueuze og Kriek i Michael Jackson’s Great Beers of Belgium. Nettstedet Aperitif hadde nylig en omtale av slikt øl med kirsebær og bringebær.

Dette er en Lindemans Apple, som jeg smakte nylig. Det er spontangjæret Lambic-øl med eple. Når man skal smake på noe slikt må man nullstille forventningene og smake med åpent sinn. Det er ikke lett. Jeg må gang på gang gi noe en ny sjansen, fordi jeg smakte det første gang med en del forventninger — som man sikkert også kan kalle forutinntatte holdninger eller fordommer — som ikke ble møtt. Ved andre gangs smaking er forventningene justert, og da oppdager man at det var noe annet enn det man trodde, men godt.

Skulle jeg ha blindtestet Lindemans Apple ved at jeg fikk servert et glass med spørsmål om hva dette er, ville jeg ha bommet grovt. Jeg ville nok ha gjettet på cider, ikke øl. Det har en fin, frisk smak av grønne epler. Det er en stund siden sist jeg drakk cider, men dette er friskere og mer fruktig enn cider slik jeg husker den fra sist jeg drakk det. Det er en god sommerdrikk. Men det smaker ikke mye av øl.

Om vi holder oss litt i dette området, kan vi ta med bryggeriet 3 Fonteinen. Det ligger et stykke fra dagens etappe, men ikke så langt fra Hanssens. Jeg tar det med fordi ølet Oude Geuze Lambic som får på Vinmonopolet er brygget her. Av samme grunn tar jeg med Oude Beersel, som brygger Oud Beersel Oude Geuze.

Vi orienterer oss igjen mot dagens etappe, og fortsetter til bryggeriet Dupont. 100 Belgian Beers to Try before You Die har inkludert fem øl fra Dupont blant de man bør ha prøvd før man dør. Her møter vi en annen regional spesialitet fra Hainaut-provinsen: Saisson øl. Igjen baserer jeg meg på Michael Jackson’s Great Beers of Belgium. Det kan ikke være for varmt når man brygger øl. Før man fikk kjøleanlegg og kunne kontrollere temperaturen slik at man kunne brygge øl året rundt, var bryggesesongen fra september til mars — i alle fall i denne delen av Belgia. Sesongølet ble brygget før bryggeperioden ble avsluttet. Det skulle være et friskt sommerøl som samtidig er tilstrekkelig lagringsdyktig til at det holdt seg til man igjen kunne starte bryggingen. Michael Jackson refererer det amerikanske bladet “Men’s Journal”, som skriver om Dupont Saisson: “The best beer in the world — period.”

100 Belgian Beers to Try before You Die har tatt med hele fem øl fra Dupont. Biolègere er et alkoholsvakt øl, i alle fall etter belgisk standard, med 3,5 % alkohol. I følge denne boken er dette sannsynligvis det beste belgiske lettølet.

Bons Væux betyr gode ønsker. Det er et øl som Dupont opprinnelig brygget for å gi som gave til sine forbindelser, og som ikke var i vanlig salg. Ølet fikk kultstatus, og man begynte etter hvert å brygge det også for salg.

Cervesia er et øl brygget etter en gammel keltisk tradisjon med veldig lite humle, men i stedet urter og krydder etter gammel tradisjon. Jeg var innom keltisk tradisjon og litt om ordet cervesia eller cervoise i forhold til bière til 5. etappe 2011 da touren var i Bretagne, og gjentar det ikke her.

Det siste ølet som nevnes er Moinette Blonde, som beskrives som en klassiker og det beste blonde-ølet fra det sydlige Belgia. Hvis et øl skal krydres er det slik det skal gjøres, står det i 100 Belgian Beers to Try before You Die. Krydderet gir en subtil forbedring til et allerede utmerket øl.

Neste stopp langs etappen er bryggeriet Vapeur. De lærde vil i følge 100 Belgian Beers to Try before You Die strides om hvorvidt ølet Vapeur en Folie er genial bryggerikunst, eller om det er galskap. Det beskrives som et øl som begynner forsiktig, men avslutter som en slegge. Jeg har så langt ikke smakt ølet, og vil ikke stille noen diagnose om hvorvidt det er tilregnelig eller ikke.

Det siste bryggeriet langs etappen som vi tar med er Dubuisson. De brygger øl som i noen land selges under navnet Bush. Men de USAnske produsentene av det utvannede ølet Budwater har forfulgt dem rettslig i mange land, med påstand om at Bush ligner for mye på Bud. Derfor selges det i mange land under navnet Scaldis. I 100 Belgian Beers to Try before You Die har de tatt med Bush Prestige. Dette er et sterkt øl, 12-13 %. Det beskrives som “the best high-strength, wood-aged beer to come out of Belgium in modern times”.

Som nordmann blir jeg selvfølgelig også interessert i deres Cuvée des Trolls.

Dette handler om sykkel og øl. Derfor liker jeg denne beskrivelsen av målbyen Tournai i Good Beer Guide Belgium:

“As we are in the city at the western end of the Hainault beer belt, you can cycle from here to Enghien in a day and comfortably take the breweries at Dupont, Dubuisson, Vapeur, Géants and Silly on the way. Relatively short detours would add Caulier and Authentique or Ellezelloise.”

Vi får ta en virtuell sykkeltur til disse bryggeriene.

Good Beer Guide Belgium anbefaler fire caféer i Tournai: Beffroi (15 Grand-Place), Dragon (11 Vieux Marché aux Poteries), St. Ghislain tvers overfor jernbanestasjonen, og Chez Pech (103 Rue Royale).

Vi tar også med et par andre wallonske bryggerier som vi er litt langt unna, men som har god distribusjon, og bl.a. selges på Vinmonopolet.

Chimay er nok det mest kjente, noen vil kanskje si det mest kommersialiserte trappist-ølet. Deres tre øltyper er alle i salg på Vinmonopolet. Jeg har noen ganger vært innom at klostrene gjerne lager ost i tillegg til øl. Det gjør de bl.a. på Chimay. Belgisk klosterost er gjerne at Port-Salut type.

Orval er et annet trappist-bryggeri i Wallonia, hvis øl er å få på Vinmonopolet. Endelig nevner jeg Maredsous om er representert med to øl på Vinmonopolet.

Se Michelin for turistinformasjon om Tournai.

Musikk. Jeg har egentlig aldri tenkt så mye på Belgia som musikkland. Men vi skal innom to komponister eller musikere i dag, som på hver sin måte og i hver sin tid har hatt stor innflytelse på musikklivet.

Jeg starter med en av mine absolutte favoritter: Gitaristen Django Reinhardt. Han ble født i byen Liberchies 23. januar 1910. Liberchies ligger bare noen få kilometer fra dagens etappe, mellom Charelroi og Nivelles. 16 år gammel ble han stygt brannskadet. Ring- og lillefingeren på hans venstre hånd vokste etter dette sammen, og var i praksis ubrukelige til det meste. Men med bare tre brukbare fingre spilte han med en virtuositet som de fleste av oss som har full førlighet i alle fingre bare kan drømme om. Han døde 16. mai 1953, og ble altså bare 43 år gammel. Jeg kunne ha laget mange innlegg bare om Django Reinhardt. Men vi får nøye oss med dette. Jeg har tatt med hans “Minor Swing”. som jeg har prøvd meg på mange ganger selv, uten å få det helt til.

Vi tok en avstikker til Beersel for å finne Lambic og Gueuze. Vi kan ta en liten tur tilbake dit, men nå for å finne musikk. Det blir litt kontraster musikalske kontraster her.

En av de mest innflytelsesrike komponister i den tidlige renessansen, Guillaume Dufay, ble sannsynligvis født her i 1397. Hvis noen vil ha noe å henge årstallet på, så var det samme år som Kalmar-unionen ble etablert. Hans musikk ble kopiert, distribuert og sunget over store deler av Europa. Han var en ledende komponist i den Burgundiske skolen. I den litt lange, men likevel alt for korte historiske oversikten i omtalen av prologen, nevnte jeg at Belgia på begynnelsen av 1400-tallet, i siste fase av 100-årskrigen, var en del av hertugdømmet Burgund. Så det er ikke så veldig overraskende at komponister fra vårt område regnes til den burgundiske skolen.  Jeg tar med hans “Ave Maris Stella” som eksempel på hans musikk.

Mine hovedkilder til informasjon om belgisk øl.

The Oxford Companion to Beer

Dette er en referansebok for øl fra hele verden. Den er organisert som et leksikon, med stikkord ordnet alfabetisk. Selv om den heter “The Oxford Companion …” så er det en USAnsk utgivelse og derav litt mer om USAnsk øl enn hva de egentlig fortjener. Norge er en utkant i så mange betydninger, og vi har ikke noen internasjonalt kjente øl — i alle fall ikke før Nøgne Ø begynte å markere seg. Men Norge har også fått en side i boken. The Oxford Companion er en god referansebok som enhver ølhund bør ha. Den kan bestilles fra Amazon US eller Amazon UK.

 

Michael Jackson’s Great Beers of Belgium

For belgisk øl spesielt er denne boken av øl- og whiskykjenneren Michael Jackson (nei, det er ikke musikeren) mitt førstevalg. Den gir en god introduksjon til øl generelt. Ølet er delt inn etter type. Boken er velinformermert og velskrevet. Kjøp den fra Amazon US eller Amazon UK.

 

Good Beer Guide Belgium

Hvis man skal reise til Belgia for å utforske belgisk øl er dette den boken man bør ha. Den er organisert med en innledning med praktisk reiseinformasjon. Men den er særlig rettet mot et britisk publikum, så opplysninger om hvordan man reiser dit er kanskje ikke så nyttig for oss nordboere. Opplysninger om belgiske ølstiler, om bryggerier, ølbarer og butikker med godt utvalg av øl, det kan vi alle ha glede av. Bestill fra Amazon UK.

 

 

100 Belgian beers to try before you die

Dette er en bok utgitt av britiske CAMRA. Campaign for Real Ale. Denne organisasjonen, som jeg først hørte om på 70-tallet da en god venn studerte i England, har en god del av æren for at det gode håndverksølet har fått en renessanse, og ikke ble fullstendig fortrengt av standardisert industriøl. Tittelen er ganske selvforklarende: Her har de valgt ut 100 belgiske øl som de omtaler nærmere, og som i følge forfatterne bør prøve (ingen grunn til å motsi dem der). Jeg har i stor grad latt denne boken guide meg gjennom belgisk øl, og har hentet utfyllende informasjon i de andre bøkene som nevnes her. Bestill fra Amazon UK.

 

All Belgian Beers

Dette er næremest en katalog over belgisk øl, med to sider til hvert øl (en side tekst pluss bilde). Boken et trespråklig: Flamsk, Fransk og Engelsk. Den er et greit oppslagsverk, men ikke det man velger som en introduksjon til belgisk øl. Min utgave er fra 2007. Det kom en ny utgave høsten 2011, som jeg ennå ikke har anskaffet. Det er 2011-utgaven det lenkes til her. Bestill fra Amazon UK.

Les vins du Tour de France 2012

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly