En slektsforsker eier ikke slekten – om rett til forskningsresultater

“Slektsforsker anmelder NRKs Tore Strømøy” kan vi i dag lese på nrk.no. Jeg kjenner ikke saken annet enn fra dette oppslaget, så jeg er prisgitt at dette er noenlunde korrekt gjengitt. Tore Strømøy skal ha funnet countrystjernen Lynn Andersons norske røtter i Drangedal i Telemark. Slik er hovedtema beskrevet:

“Disse slektningene hadde NRKs Tore på sporet-redaksjon, ifølge Oddvar Langmyr [slektsforskeren], funnet fram til ved hjelp av Slektsregisteret for Drangedal, uten at han hadde gitt tillatelse til det.

Langmyr eier rettighetene til Slektregisteret. Han har brukt 15 år og 1,8 millioner kroner på å gi ut det fem bind store bokverket. I 2004 fikk han Drangedal kommunes kulturpris for arbeidet med bøkene. Han finner seg ikke i at NRK bruker hans arbeid uten å spørre om lov og uten å betale for det.

– Jeg anmelder Tore Strømøy og Finn Karlsen for brudd på Åndsverkloven. De har tatt for seg av slektsregisteret for Drangedal på en måte som ikke har vært i min ånd fordi jeg har aldri gitt dem tillatelse. Det finnes kjøreregler i samfunnet, Åndsverkloven, hvis den lever fremdeles så bør den gjelde, sier han til NRK.no.”

Slektsforsker Oddvar Langmyr burde nok lagt slektsforskningen til side og brukt litt mer tid på å sette seg inn i opphavsrett før han gikk så høyt ut.

Ingen forskere har noen rettigheter til sine forskningsresultater, om vi holder patenterbare oppfinnelser utenfor. Fakta er fri. At Langmyr i følge eget utsagn har brukt 15 år og 1,8 mill på dette arbeidet er helt uten betydning. Langmyr har sikkert brukt mange kilder som grunnlag for sitt arbeid uten å spørre noen om lov og uten å betale for bruken. På samme måte kan andre, også Tore Strømøy og NRK, bruke Langmyrs arbeider som kilde i sitt arbeid.

Opphavsretten verner form, ikke innhold. Om noen skriver en slektskrønike, så kan ikke andre kopiere fortellingen. Men faktainnholdet kan enhver fritt bruke som man vil. At det ikke er i forfatterens “ånd” er uten betydning.

Den som har samlet, systematisert og presentert store mengder data kan få et visst vern for samlingen som database. Jeg har ikke sett på Slektsregisteret for Drangedal. Jeg vet ikke hvordan det konkret er utformet eller hva det inneholder. Men vi må kunne legge til grunn at ingen kan gjengi hele dette registeret. Men enkeltopplysninger i registret kan alle gjengi fritt. Det kan være en vanskelig vurdering hvor stor del man kan gjengi før det tipper over grensen til å ta en vesentlig del av registeret, men det går jeg ikke nærmere inn på.

Eneretten til den som har laget basen gjelder bare gjengivelse av basen som sådann eller vesntlige deler av denne. Alle kan fritt bruke data fra en base som grunnlag for eget arbeid, f.eks. til å lage TV-program.

Lensmann i Drangedal, Terje Gautefall, sier til NRK at det vil vise seg om dette er en sak for videre politietterforskning. Lensmannen kan trygt prioritere andre oppgaver. Tore Strømøy kan uten å spørre noen om lov bruke såvel Slektsregisteret for Drangedal og andre slektsforskningsarbeider uten å spørre noen om lov, og uten å betale for bruken.

Sykkelstrekninger i Oslo: Trondheimsveien fra bygrensen til Sinsen

Før jeg går til enkelthetene kan jeg si at dette er en av de strekningens jeg liker best blant de jeg sykler regelmessig, først og fremst delen mellom Grorud og Sinsen.

Fra bygrensen til Grorud er den ikke like god, og her er det noen farlige avkjøringer som krysser sykkelveien. Det er en (nesten) sammenhengende strekning. På 12,5 km er det bare fire kryss i plan. Det er gang- og sykelvei, hvor fotgjengere og syklister ikke er adskilt. Det er et klart minus. Skal en vei være egnet for transportsyklister kan det ikke være fotgjengere der. Den er også til tider ganske smal.

Continue reading Sykkelstrekninger i Oslo: Trondheimsveien fra bygrensen til Sinsen

Sykkel og tunneler

I løpet av de siste dagene har det vært minst to episoder hvor syklister har syklet i tunneler hvor det er forbudt å sykle. Tirsdag ble Oslofjordtunnelen stengt en periode fordi en syklist hadde syklet inn i tunnelen. Den siste var en syklist som ble skadet etter å ha bli sneiet av en bilst da han syklet i Fatlatunnelen mellom Sogndal og Leikanger.

Jeg skal ikke forsvare disse syklistene. Det er mange gode grunner til at det er forbudt å sykle i disse tunnelene. Men det er grunn til å sette spørsmålstegn ved noen av disse tunnelløsningene. Ved en del tunnelbygginger legger man til rette for bil og bare bil. Når tunnelene åpnes legges ofte andre transporttilbud ned. Det var en gang en ferje mellom Drøbak og Hurum. Denne ferjeforbindelsen ble lagt ned da Oslofjordtunnelen åpnet i 2000. Dermed ble det umulig for andre enn bilister å krysse Oslofjorden mellom Moss–Horten og Oslo. Jeg har ikke noe detaljoversikt over de ganske mange underjøiske tunneler som er bygget på Vestlandet. Men jeg har inntrykk av at det samme har skjedd der: Det har blitt nesten umulig å reise på andre måter enn med bil.

Et sjekk på Google Earth gir inntrykk av at det går en utvendig gammel vei forbi Fatlatunnelen. Men bildene er ikke gode nok til å si noe om kvaliteten på denne veien. Denne type tunnel representerer da ikke noe problem for syklistene, forutsatt at den gamle veien blir vedlikeholdt slik at den er en god sykkelvei.

Når det bygges tunneler som er stengt for sykkel må det være et krav at det også sikres forbindelser for de som ikke kjører bil. Der det er gamle veier utenom tunneler er det et spørsmål om å ta vare på og vedlikeholde disse gamle veien. Når det meste av biltrafikken ledes inn i tunnelen bør man kunne bygge ned kapasiteten for biler på gamleveien og legge til rette for syklister. Der tunneler erstatter ferje må det løses på en annen måte. Det er mulig å opprettholde et ferjesamband, selvfølgelig med mindre kapasitet enn det tidligere sambandet. Andre muligheter kan være bussforbindelse med plass til syklister. Det kan godt tenkes, eller er vel sannsynlig at slike forbindelser ikke vil være bedriftsøkonomisk lønnsomme. Men det er en kostnad samfunnet må akseptere for ikke igjen å tvinge folk over til å kjøre bil.