Les vins du Tour de France 2012: 3. etappe: Orchies – Boulogne-sur-Mer

3. etappe går fra  Orchies til Boulogne-sur-Mer. Under presentasjonen av årets Tour sa Thor Hushovd at dette er en etappe han har sett seg ut og vil vinne. Nå får han ikke den muligheten. Orchies har uansett ikke vært noen lykkeby form ham. For det var her han falt under årets utgave av Paris – Roubaix. Men kanskje det er en etappe som kan passe for Edvald Boasson Hagen? Sky mener i alle fall at dette er en etappe for Edvald, og det er vel ingen grunn til å opponere mot det? I alle fall viste Edvald på prologen at formen fortsatt er på topp.

Se Michelin for turistinformasjon om Boulogne-sur-Mer.

Vi har nå forlatt Belgia og har kommet inn i Frankrike. Som allerede antydet innledningsvis, så er vi her i området for Paris – Rooubaix. Startbyen Orchies ligger omtrent midtveis mellom Arenberg og Roubaix. Vi har vært i den franske delen av Belgia, og nå har vi kommet inn i den flamske delen av Frankrike. De snakker selvfølgelig fransk — Frankrike har ingen tradisjon å være stolt av når det gjelder å ta vare på minoritetsspråk. Men arkitekturen og mye av kulturen er flamsk. Og det franske er ikke nødvendigvis så gammelt.

Dagens grenser har ikke vært der evig. Området (unntatt området nærmest kysten), sammen med dagens Belgia og Nederland ble lagt under den spanske kongen Filip 2 etter delingen av det Habsburgske riket i 1556. Syv nederlandske provinser rev seg løs fra Spania etter en uavhengighetskrig, og  ble til dagnes Nederland. Dagens Belgia og det meste av det franske området vi nå er inne i, forble på spanske hender. Det meste av område hvor dagens etappe går, ble erobret av Frankrike under Ludvik 14. i 1659-1667. Belgia og Nederland ble okkupert og annektert under Napoleon, men ble selvstendig kongedømme etter Napoleons nederlag. Om jeg har forstått det rett er det grensene fra 1660-tallet som gjelder i dag. Og som vi tidligere var innom, så ble Belgia selvstendig i 1830.

Jeg er kanskje ikke den eneste som ikke alltid har hatt helt god oversikt over belgisk geografi. Det er lett å tenke at den franskspråklige delen, Wallonia, utgjør hele grenseområdet mot Frankrike. Men slik er det ikke. Wallonia (det røde området på kartet) er i syd og øst mens Flandern (det oransje området) er nord og vest. Om noen lurer på hva den blå flekken er, så er det området rundt Brussel, som har en særstatus. I den vestlige delen grenser Frankrike mot Flandern. Det stedet hvor vi krysset grensen mellom de to land er på belgisk side omtrent grensen mellom de to regioner. Provinsen Hainaut, hvor målbyen på andre etappe, Tournai, ligger, er i Wallonia. Men vi er nær grensen til provinsen Vest-Flandern. Grenseområdet er litt forvirrende. Den flamsk-wallonske grensen treffer Frankrike i den vestlige delen av Roubaix, som burde være en kjent by for sykkelfolket. Det er også en liten wallonsk øy vest for Roubaix. Men bortsett fra dette grenser Frankrike vest for Roubaix til Belgisk Flandern.

Frankrike har navn etter frankerne. Frankerne var et germansk folk. Hvor man skal plassere dem er ikke så lett å si. Området Franken i Tyskland har navn etter frankerne, eller omvendt.  Men frankerkongen Klodvig etablerte et kongedømme som omfattet mye av det som i dag er Tyskland og Frankrike. Frankerne snakket frankisk — et germansk språk. Frankisk var overklassens språk, mens folkespråket var et romansk språk utviklet fra vulgærlatin. Fransk språkhistorie ligger et stykke fra våre hovedtemaer, så jeg skal ikke si mye mer om det. Men fortsatt er det mye germansk eller frankisk i fransk, og mer i nord enn i syd. Vi har nevnt stedet Arenberg, som åpenbart ikke har et fransk navn. Det som i dag regnes som de nærmeste språklige etterkommerne etter frankisk er nederlandsk og flamsk — om man nå regner de som ett eller to språk. Så kanskje kan vi si at vi er i et frankisk område heller enn et flamsk område.

Vi har ennå ikke kommet inn i noen vinområder. Dette området har likevel spilt en rolle i fransk vinhistorie, men en rolle som man ikke ser på med særlig stolthet. Druer dyrkes gjerne i skrinn jord som ikke er særlig egnet for annet landbruk. En noenlunde kontrollert gjæring av druesaften var (og er) en konserveringsform. Druesaft i gjæret form, altså vin, var en del av ernæringen, og ikke noe for snobbete ganer som nippet til dyre glass. Området Nord pas Calais var Frankrikes kullgruveområde. Folk strømmet til for å få arbeid i gruvene. Men om området hadde kull, så manglet de mye annet. Blant annet vin. Utbygging av jernbane gjorde det mulig å frakte vin raskt og rimelig fra syd til nord, og vinprodusentene i Languedoc-Roussillon satset stort på (og tjente stort på) å dekke etterspørselen etter vin i gruvedistriktene i nord. En av bygningene mot Place de la Comedie i Montpellier er dekorert med en relieff av en vinranke, en vinpresse og et lokomotiv. Det var kombinasjonen vin og tog som hadde gitt grunnlaget for rikdommen, og mange blir glad i det som har gjort dem rike.

Her var det kvantitet og ikke kvalitet som var avgjørende, noe som preget vinproduksjonen i Languedoc-Roussillon for inntil ikke så alt for mange år siden. Gruveområdene her i nord har på sin måte bidratt til å Languedoc-Roussillon det dårlige vinryktet som de en gang fortjente, men som de alt for lenge har slitt med. I dag produseres det mye spennende og god vin i Languedoc-Roussillon. Men som Henning Kvitnes synger: “Evig eies kun et dårlig rykte”. Derfor kan man få kvalitetsvin fra Languedoc-Roussillon til en langt hyggeligere pris enn viner av tilsvarende kvalitet fra andre steder. Men viner fra Languedoc-Roussillon skal vi komme tilbake til når vi kommer til i omtalen av 13. etappe, som går gjennom det området.

Litt syd for dagens etappe, ved byen Lens, har man vernet noen store slagghauger som minne fra den tiden det var stor gruvedrift her. Den høyeste av haugene er 187 m høy. Om jeg har forstått det rett arrangeres det også sykkelløp i slagghaugene, men da med terrengsykkel.

Omtrent fra der rytterne får mat går etappen i den sydlige delen av det som er et sumpområde hvor mye av trafikken går med båt heller enn på land. En del steder står f.eks. postkassene mot vannet, og postbudet kommer med båt. Deler av området er nasjonalpark. Men hvor langt inn i dette området rytterne kommer, er jeg ikke sikker på. Og de skal nok uansett holde seg på vei.

Skal vi ha lokalt drikke må det fortsatt bli øl. Jeg må medgi at jeg ikke kjenner ølet fra denne regionen særlig godt. Når jeg er i Frankrike er jeg i syd. Hvis jeg kjøper øl blir det enten lokalt (i den grad jeg får tak i det) eller fra de mest kjente produsentene — ofte belgiske. Det er ikke mye nord-fransk øl i syd-franske butikker. Skjønt mitt nylige besøk hos V&B, som jeg skrev litt om her, har gitt meg et bedre empirisk grunnlag for denne lille studien i nord-fransk øl.

Vi kan starte ca fire mil syd-øst for dagnes startby, til Jenlain. Her finner vi Brasserie Duyck, som åpenbart må være et flamsk og ikke et fransk navn. De produserer sitt øl under navnet Jenlain. De brygger bl.a. de vanlige typene Blonde og Ambrée, samt noen andre. Deres prestisjeutgave er Jenlain d’Or. De har også en Blonde d’Abbaye. Dette er et av de nord-franske bryggeriene som har ganske god distribusjon. Supermarkedkjeden Carrefour har en produktserie som de kaller Reflets de France, som er en serie som skal presentere stedstypiske franske produkter. I denne serien har de bl.a. et øl som heter Bière blonde de garde du nord. Dette ølet er brygget av Brasserie Ducyk.

Vi starter ca 25 km syd for Lille. I Lille finner vi et av de andre nord-franske bryggeriene jeg har rukket å stifte bekjentskap med: Brasserie Grain d’Orge. Jeg merker meg at de presenterer sitt øl som flamsk øl, som igjen understreker vi er i fransk Flandern. Noe som forvirret meg noe da jeg lette etter informasjon om dette bryggeriet, er at det finnes et bryggeri i Belgia med samme navn, litt nord-øst for startbyen for årets tour: Liège. Det ølet jeg har smakt, Blonde Cuivrée, er ikke listet på bryggeriets nettsider. Jeg liker øl av typen blonde, men denne var ørlite grann på den søte siden. Jeg fant ølet i hyllene hos Carrefour i Syd-Frankrike, hvilket tyder på at de har ganske god distribusjon. De har også et øl som heter Belzébuth. Jeg har ikke smakt dette, men det har i alle fall et interessant navn!

Litt syd-vest for starbyen finner vi byen Douai, med bryggeriet Les Brasseurs de Gayant. Jeg tar med dette fordi de brygger et øl som kalles La Goudale. Det er en overgjæret lager, noe som høres ut som en selvmotsigelse. Jeg har til nå levd i den tro at lager per definisjon er et undergjæret øl. Men det er vel ingen regel uten unntak her heller. I følge bryggeriets beskrivelse er det laget etter en oppskrift fra middelalderen. Jeg fant en La Goudale hos Carrefour. Den var på boks, og det mener jeg egentlig er feil. Særegent øl bør komme på flaske, ikke på boks. Jeg har ennå ikke klart å utvikle vokabularet for å beskrive hvordan øl smaker. Men om jeg sier det kunne minne om en blonde med litt mer markert gjæringssmak enn vanlig, er det vel ikke så helt galt.

Fra dette området tar vi også med bryggeriet Brasserie Saint-Germain, som brygger øl med navnet Page 24. Jeg tar det med ikke minst fordi fem av de syv franske ølsortene som var listet hos Vinmonopolet sist jeg sjekket er fra dette bryggeriet.

Litt lenger mot syd-vest finner vi bryggeriet Cas’telain, som selger øl under merket Ch’ti. I følge dem selv var deres Jade det første organisk produserte ølet i Frankrike.

Holder vi oss langs traséen kommer syklistene etter 33 km inn i byen Annœullin. Her finner vi bryggeriet Brasserie d’Annoeulin. Litt lenger mot vest, i byen Merville, ligger bryggeriet Brasserie du Caou som brygger øl under med navnet Kaou’ët.

Vi tar med et bryggeri litt nord for dagens målby, Brasserie Thiriez, siden de lager et øl som heter Etoile du Nord (Nordstjernen). Kanskje Edvald Boasson Hagen kan vise seg som en nordstjerne når rytterne går løs på denne etappen?

Målbyen Boulogne-sur-Mer er Frankrikes viktigste fiskehavn. Det skal være verdt å ta en tur på fiskemarkedet, men man må være der før klokken fem om morgenen får å få med seg litt action. For meg vil nok det helst bety at fiskemarkedet blir siste etappe på et nach-spiel. Jeg er ikke noe morgenmenneske. Tom Waits treffer meg godt når han i “San Diego Serenade” sier “I never saw the morning ’til I stayed up all night”. Jeg har valgt et live-opptak som er litt mindre polert en studioversjonen — skjønt ‘polert’ er vel uansett ikke det uttrykket man vil velge for å beskrive Tom Waits.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=_z6w9Z-RHuA[/youtube]

Men vi kan ta en ny tur langt tilbake i musikkhistorien. I byen Arras, ca fem mil syd-vest for dagens startby, ble Adam de la Halle født i ca 1237. Han komponerte syngespill, og var en av de første som begynte å komponere flerstemt musikk i en friere form enn tidligere. Vi tar med noen deler av hans syngespill  “Le Jeu de Robin et Marion” i et opptak fra Ravenna-festivalen 2011.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=UCIx07t14jw[/youtube]

Boulogne-sur-Mer var en friby, en ville franche, fram til den franske revolusjon. Ville franche var en friby som var fritatt for skatter, og jeg antar at den nøt selvstendighet på andre områder også. Men forsøker man å søke på “ville franche” er Google så elskverdig å anta at du søker etter et av de mange stedene som heter Villefranche — sikkert steder som har navn etter sin tidligere status som friby. Det er derfor vanskelig å finne mer informasjon om dette.

Mine hovedkilder til informasjon om øl.

The Oxford Companion to Beer

Frankrike er ikke noe øl-land. Mange har skrevet om belgisk øl, men det er vanskeligere å finne noe om fransk øl. Heller ikke på fransk har jeg klart å finne bøker som fokuserer på fransk øl. Det blir generelle øl-bøker. De fleste jeg har funnet på fransk ser ut til å være franske oversettelser av bøker som opprinnelig er skrevet på engelsk. Så frankofil er i alle fall ikke jeg at jeg kjøper en engelsk bok i fransk oversettelse.

Men denne har også noe om Frankrike.

Dette er en referansebok for øl fra hele verden. Den er organisert som et leksikon, med stikkord ordnet alfabetisk. Selv om den heter “The Oxford Companion …” så er det en USAnsk utgivelse og derav litt mer om USAnsk øl enn hva de egentlig fortjener. Norge er en utkant i så mange betydninger, og vi har ikke noen internasjonalt kjente øl — i alle fall ikke før Nøgne Ø begynte å markere seg. Men Norge har også fått en side i boken. The Oxford Companion er en god referansebok som enhver ølhund bør ha. Den kan bestilles fra Amazon US eller Amazon UK.

Les vins du Tour de France 2012

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.