Les vins du Tour de France 2012: 8. etappe — til Helvète!

8. etappe skal syklistene til Helvète! Tyler Farrar vil kanskje mene at det gikk til Helvete i går, men det er noe annet. I dag er sprinternes siste mulighet før 14. juli. Etter denne er det fjell og tempo. Men vi er der allerede og skal altså fram til 8. etappe, som går til Helvète!

Helvèterne var et keltisk folk som holdt til i de østligste deler av Gallia, eller omtrent den delen av Sveits som syklistene skal sykle inn i. På fransk kalles denne delen for Helvète. Bare for å ha sagt det også: Dette har ingen ting med det norske ordet Helvete å gjøre. Vårt Helvete er en sammensetning av det nørrøne Hel (dødsrike) og viti (straff).

I dag er det Sveits, eller Suisse om vi holder oss til fransk. Confédération suisse er det offisielle franske navnet, og fransk er altså et av de fire offisielle språkene i Sveits. På dagens etappe holder man seg, så langt jeg har oversikten, i den fransktalende delen av Sveits. Confédération suisse, og tilsvarende navn på de andre språkene, har vært offisielle navn siden 1803. Likevel brukes det latinske Confoederatio Helvetica på sveitsiske penger. Det er også Confoederatio Helvetica som er forkortet CH på sveitsiske bilskilt og i det sveitsiske nasjonsdomenet .ch, blant annet. Sveits er et merkelig land. Uansett: På denne etappen skal syklistene til Helvète, om vi holder oss til fransk.

Dagens etappe starter i den franske byen Belfort. Herfra sykler rytterne neste rett syd, før de svinger 270 grader og sykler mot nord-øst i Sveits. Etappen ender i den sveitsiske byen Porrentruy. Etappen nærmest sirkler inn et gammelt smuglerområde. Myndigheter har i alle år finansiert sine kriger og andre aktiviteter med toll og andre skatter og avgifter, de har beskyttet hjemmeproduksjonen og de har villet hindre at strategiske produkter har blitt solgt ut av landet. Mye som var skattlagt i Frankrike var langt billigere i Sveits, så som tobakk, krydder, klokkedeler, tøyer og mye annet. Dette ble smuglet inn i Frankrike, og det ufremkommelige grenseområdet i Jurafjellene var et eldorado for smuglere. Men trafikken gikk også den andre veien. I Franche-Comté produseres salt, som var en strategisk og ettertraktet vare som man ikke ønsket at skulle bli solgt ut av landet. Det ble smuglet til Sveits.

80% av den sveitsiske vinen dyrkes i den fransktalende delen av Sveits. I det området vi er i virker Lac Léman eller Genfersjøen som et stort varmemagasin som gir et ganske mildt klima. Skjønt da jeg var i Geneve i begynnelsen av februar bidro denne sjøen til å gjøre det ekstra surt. Men rundt -10 grader og vind inn fra sjøen beveget man seg ikke utendørs mer enn høyst nødvendig. Dette er et bilde fra Geneve akkurat på den tiden jeg var der. Men vi skal ikke plage oss selv med kalde vinterdager. Om sommeren bidrar slike sjøer til at det ikke blir for varmt.

Rytterne sykle gjennom det som vel er det mest kjente sveitsiske vinområdet, Neuchatel. Det hevdes at vinproduksjonen her startet i 998, da Abbey Bevaix begynte å produsere vin. Men hva som var den direkte foranledningen til at man startet er det flere teorier om.

Den mest vanlige druen i dette området er Chasselas. Det sies at høstingsutbyttet er alt for stort, og at det derfor ikke lages særlig interessant vin. Men enkelte produsenter lager interessant vin. Det meste av vinen blir drukket lokalt.

Det dyrkes stadig mer rødvin i Sveits, først og fremst laget av Pinot Noir. En vin som noen hevder er flaggskipet i Neuchatel er en rosé laget på Pinot Noir som kalles Oeil-de-Perdix. Men jeg kjenner den bare av omtale, og den er ikke å få på Vinmonopolet.

Vinmonopolet er ikke alltid så flinke til å gi presis informasjon om vinene de selger. De har to røde og fire hvite viner i sine lister. Men noen nærmere stedsangivelse enn at vinen er fra Sveits, får vi ikke. Vi er vant til at det meste fra Sveits er dyrt. Sveits og Norge er tross alt Europas rike onkler, hvor alt er dyrt (og som vil holde rikdommen for seg selv). Men når de to røde koster 156 og 538 kr, og de fire hvite koster fra 193 til 538 kr, begynner man å lure på hva som gjør at de kan forsvare en slik pris — om de kan det.

Ingen av Vinmonopolets viner kommer fra det området vi er innom, så langt jeg kan finne det ut. De to dyreste vinene kommer fra The Gantenbein Winery, og man blir unektelig litt nysgjerrig på hvor en, i alle fall for meg, helt ukjent vin til 538 kr flasken kommer fra. De plasserer seg prismessig i klasse med vintage champagne samt ganske god Boredaux– og Burgundervin. Men også den kommer fra en annen del av Sveits, nærmere bestemt i Grisons. Det er i dette området Rhinen har sin kilde. Mer kjente navn i området er vintersportsstedene Davos og St. Moritz. Vi var nærmere denne vinen under 20. etappe til Stelvio i årets Giro d’Italia, enn nå når vi faktisk er innom Sveits. Så veldig mye mer enn det har jeg ikke klart å finne ut.

Alt i alt må vi konkludere med at det vinmessige utbytte under avstikkeren til Sveits er relativt begrenset.

En annen drikk av sveitsisk opprinnelse er Absinth. To sveitsiske søstre ville lage en “terapeutisk drikk”. Jeg vet ikke om de også kjente til uttrykket “å helle malurt i begeret”, for det var det de gjorde. Men neppe for å ødelegge gleden. Malurt er, ved siden av alkoholen, det spesielle virkestoffet i Absinth. Den “terapeutiske effekten” hadde betydelige bivirkninger, så drikken var forbudt i Frankrike fra 1915 til 1999.

Men det var en Perrenoud som startet destilleriet Pernod i Pontarlier, på den Franske siden av grensen, som gjorde drikken kjent. Så Pernod og Absinth er noe vi i dag forbinder med Frankrike.

Jeg har inntrykk av at sveitserne er litt såre for at verden ofte oppfatter de eller det som kommer fra den fransktalende delen av Sveits som fransk. Som eksempel kan jeg nevne arkitekten Le Corbusier (som egentlig het Charles-Edouard Jeanneret-Gris), som er født i den lille sveitsiske byen La Chaux-de-Fonds nær den franske grensen. Men verden tror han var fransk.

Det er også fra dette området den sveitsiske fondue opprinnelig kommer. Etter lokal oppskrift skal den lages med halvpartene Gruyere og halvparten Emmentahl-ost. (Emmenthal er det vi i Norge kaller “Sveitserost”.) Den viktigste osten i området hvor de startet, Comté, er også en gruyere-type. Bare Gruyere alene vil gi en fondue som er for flat i smaken, bare Emmentahler vil gjøre den for skarp. Den smeltes i tørr hvitvin, som selvfølgelig skal være Neuchatel. Den tilsettes litt hvetemel (eventuelt maizenna) for å gjøre den tykkere og hindre at den skiller seg. Man kan også tilsette hvitløk. Hvis osten er for ung til å den skarphet som fonduen skal ha, tilsetter man litt av del lokale kirsebærbrennevinet Kirsch.

Alle deler av Sveits har sin variant av fondue, så man vil finne mange andre oppskrifter som også er tradisjonelle. De av oss som fulgte “På hjul med Dag Otto” — og det gjør vel alle sykkelinteresserte — vil huske at Dag Otto, da de var i Sveits, serverte fondue. Han var ganske raus med kirsch i sin fondue. Kanskje brukte han helt fersk ost, skjønt det så ikke slik ut. Men skal man dømme etter gjestenes reaksjoner, var hans variant neppe den som en periode gjorde fondue populært mange steder — slik at alle i min generasjon har et fonduesett stuet bort et eller annet sted.

Jeg vil litt tilbake til starten på dagens etappe. Frankrike er et foregangsland i Europa når det gjelder utbygging av tog. Deres TGV — Trains á Grande Vitesse — har satt standarden for høyhastighetstog i Europa. Norge er også på dette området en sinke, nærmest et u-land. TGV har vært i drift i snart 30 år. I Norge har vi så vidt begynt å diskutere høyhastighetstog. Når vi vet at vi i år kan feire det bedrøvelige 20-årsjubileet for Stortingets vedtak om å bygge Ringeriksbanen — et prosjekt som man aldri har begynt å realisere — må vi vel regne med at det tar minst 50 år til før Norge eventuelt får høyhastighetstog. Når jeg nevner det her, er det fordi de franske togsettene lages på Altoms fabrikk i Belfort. Vi er med andre ord i en viktig togby.

Når vi når vi leter etter informasjon om vin hentet utenfor de store vinlandene, må vi ty til noen av stan­dard­ver­kene om vin, som dek­ker hele ver­den — i tillegg til internett. Min favo­ritt har lenge vært Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “Vinens ver­den”, som nå fore­lig­ger i sin 6. utgave fra 2008.

Eng­land har aldri vært noe stort vin­land når det gjel­der pro­duk­sjon (selv om det pro­du­se­res noe vin i Eng­land også), men har tra­di­sjo­nelt vært størst som kjø­per av vin (jeg vil tro at andre nå har gått forbi Eng­land eller Stor­bri­tan­nia her). Eng­land og Lon­don er der­for et utmer­ket utsikts­punkt for å se nett­opp på vinens ver­den, uten å gi noe land forrang. Også denne boken gir selvfølgelig størst plass til de store vinlandnene. Men her finner vi litt om de fleste.

Et alter­na­tiv er André Dominé “Vin”. Denne boken er opp­rinne­lit tysk og jeg vil der­for tro at den sær­lig er god på tysk vin. Men den er ikke pre­get av dette på en slik måte at tysk vin har fått noen større plass enn den fortjener.

Det har skjedd mye i vin­ver­den de siste årene. Det gir en for­del Johnson/Robinson i for­hold til Dominé, da siste utgave av deres bok er fra 2008, mens Domi­nés bok er fra 2005. Men begge er utmer­kede bøker.

Sveits grenser til de store musikknasjonene Tyskland, Frankrike, Italia og Østerrike. Men Sveits selv har ikke bidratt stort på dette området — om vi holder jodling og muligens alpehorn utenfor.

Arhtur Honneger ser ut til å bli regnet som den største sveitsiske komponisten. Men han ble født i den franske byen Le Havre 1892 av sveitsiske foreldre. Han studerte i Paris og bodde der det meste av sitt liv der, døde og er begravet i Paris. Det sies at han i det meste av sitt liv beholdt kontakten med Sveits, men jeg har ikke sett noe om at han også bodde der. Men han regnes som en sveitsisk komponist — skjønt kanskje ikke i Frankrike. Vi har tidligere vært innom Cesar Franck. Han ble født i Belgia av belgiske foreldre, men etablerte seg senere i Paris — og regnes som en fransk komponist. Jeg forstår ikke alltid hva det som gir personer deres nasjonale tilknytning.

Jeg kjenner ikke Arthur Honnegers musikk veldig godt. Men i likhet med ham liker jeg tog. Derfor har jeg valgt hans “Pacific 231” som eksempel.

Les vins du Tour de France 2012

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly