Les vins du Tour de France 2012: 10. etappe: Mâcon til Bellegarde-sur-Valserine

Som ventet ble det en etappe i går som ga store utslag. Men forholdet mellom de fremste sammenlagtkandidatene er uendret. Det var morsomt at en svensk rytter fikk klatretrøyen, og litt synd at han ikke vant. Men han virket uansett godt fornøyd.

I dag er det tempo. Den kan gi betydelige endringer, så dette er spennende. Jeg håper dessuten at uheldige Tony Martin her kan få vist seg fram. Slik man sykler tempo blir han kanskje ikke så veldig mye hindret av et skadet håndledd. De hviler uansett for det meste på albuene.

Etter tempoetappen er det hviledag som er veldig velfortjent. Men vi er forbi hviledagen og skal til 10. etappe som går fra Mâcon til Bellegarde-sur-Valserine.

Rytterne starter i Mâcon. Dette er den sydligste delen av Burgund, på grensen mot Beauloulais. Mâcon, eller Mâconnais som vel er begenelsen på vinområdene som stort sett ligger vest for byen Mâcon, er først og fremst hvitvinsområde. Det er kalkholdig jord. Klimaet er litt varmere enn lenger nord i Burgund, og beskrives som ideelt for druen Chardonnay. Chardonnay står for omtrent 90 % av produksjonen i området. I dette området, ca 25 km nord for Mâcon, finnes det til og med en liten landsby som heter Chardonnay. Men jeg vet ikke om druenavnet har noen sammenheng med dette.

De beste hvitvinene fra Mâconnais skal komme fra kommunene Viré og Clessé. De har fått et eget AOP-område, Viré-Clessé. “AOP” trenger kanskje en liten forklaring. Det er ikke annet enn at AOC har skiftet navn til AOP, fra Appelation Origine Controlée til Appelation Origine Protegée.

Noen få kilometer syd-vest for Mâcon ligger området Pouilly-Fuissé. Jeg er vel ikke den eneste som har hatt visse problemer med å skille dette fra Pouilly-Fumé, inntil jeg lærte litt mer om disse vinene. Navnelikheten forvirrer. Men Pouilly-Fumé er en vin fra det midtre Loire, i nærheten av Sancerre. Den lages på druen Sauvignon Blanc. Pouilly-Fuissé er fra Burgund og er laget på Chardonnay. Pouilly-Fuissé har navn etter de to tvillingbyene Pouilly og Fuissé, som ligger omtrent midt i området.

Pouilly-Fuissé var populær på 1980-tallet, særlig i USA. Mange produsenter lot seg da friste til å prioritere kvantitet fremfor kvalitet. Slikt straffer seg alltid i lengden. Men en nødvendig snuoperasjon på 1990-tallet gjorde at vinen igjen har nådd gamle høyder eller kanskje klatrert enda høyere.

Etappen går syd for Juraområdet, og dreier inn i vinområdet Bugey. Det er et lite og ganske ukjent vinområde. Man dyrker mange av de samme druene som i Savoie, men det sier vel ikke så mye. Savoie er heller ikke blant de mest kjente vinområdene. Det lages viner i alle farger, men det er nok først og fremst hvitvinsområde. Det lages viner på den lokale druen Roussette (også kjent som Altesse) og visstnok svært vellykkede viner på Chardonnay. En spesialitet i området er en lett musserende vin, som finnes både i hvit og rosa utgave.

Etap­pen går gjen­nom Bresse, som er kjent for sin kyl­ling. Bresse-kyllingen er Frankrikes, og dermed kanskje også verdens beste. Så dagens hoved­rett kan gjerne være kyl­ling. I Frankrike er det vanlig at Bresse-kylling ligger i kjøttdisken med både hode og ben. Kanskje er jeg litt pinglete. Men det fikk meg lenge til ikke å kjøpe denne kyllingen. Det fristet ikke å stå på kjøkkenet og kappe hode og føtter av en kylling, selv om den selvfølgelig var like død som den kyllingen man kjøper mer ferdig preparert. En dag tok jeg likevel mot til meg og ba om en Bresse-kylling. Mannen bak disken spurte om han skulle gjøre den klar, og jeg svarte lettet ja. Han kappet hode og føtter, renset ut innvoller og ga meg kyllingen slik vi er vant til å få den når vi kjøper hel landkylling. Siden har det blitt en del Bresse-kylling.

Hjemme er ikke Bresse-kylling lett å få tak i. Men velg i alle fall kva­li­tet om du skal ha kylling. Standard kyllingfilét fra Prior og tilsvarnde produsenter er små, ganske tørre og smakløse. Den saltvannsinjiserte kyllingfileten nordmenn kjøper når de harryhandler i Sverige er neppe bedre. For de som driver oppdrett, det være seg av fisk eller kylling, er fôrfaktor et sentralt begrep. Hvor mye fôr trengs for å produsere en kilo kjøtt, og hvor mye koster fôret? Når en kylling blir større enn ca 800 gram stger fôrfaktoren betydelig. Det kreves mer fôr for å øke kjøttvekten ytterligere. Kyllinger slaktes mens de er små fordi det er det mest lønnsomme, ikke fordi det gir best kjøttkvalitet. Kylling som får vokse seg større smaker bedre, men blir også dyrere.

I Norge får vi god kylling fra Stange og Holte. Også Prior kan hvis de vil. Priors Liveche kyl­ling er utmerket. Jeg har også fått meget god kylling fra “Norsk fugl”, men bare på restaurant. Jeg har aldri sett kylling derfra i noen butikk og har heller ikke funnet nettside som sier noe mer. Så jeg vet vel ikke mer enn at det var kylling herfra Lars Erik Underthun tilbredte da han markerte Feinschmeckers 20-årsjubileum ved å grille kylling på fortauet utenfor restauranten og dele ut smaksprøver til forbipasserende. Vi som gikk på postkontoret på Elisenberg den dagen fikk en liten bonus. Kyllingen var så god at jeg måtte spørre om hvem som hadde levert den, og det var altså “Norsk fugl”. Men smaken var nok også et resultat av at den var tilberedt av en som vet hvordan man gjør slikt.

Jeg har tid­li­gere lagt ut beskri­vel­ser av hvor­dan jeg gjerne til­be­re­der kyl­ling som “Tirs­dags­mat” og “Ølbok­skyl­ling uten ølboks”.

El-sykkel blir stadig mer populært. Hvis forholdene hadde vært lagt bedre til rette for sykling i Norge, ville nok interessen ha vært veldig stor hos oss også, så mange bakker som det er hos oss. Jeg tar derfor med denne lille omtalen av en tur for å oppleve Mâconnais på el-sykkel, selv om turen nettopp er avsluttet når dette blir tilgjengelig.

For vinturster nevner jeg at det i boken L’Encyclopédie Touristique des Vins de France er et forslag til en rute i Mâconnais. Den starter i Mâcon. Men den holder seg i vinområdet og går i hovedsak nordover.

Vi kan ta en liten avstikker fra dagens etappe, til La Côte Saint André. Her ble den franske komponisten Hector Berlioz født i 1803. Hector Berlioz er et eksempel på at en i utgangspuktet uskolert komponist kan skape banebrytende arbeider ved å gjøre alt “feil”. Egentlig studerte han medisin, men ga opp disse studiene for å vie seg til musikken — til sine foreldres store misbilligelse.

Hans Symphonie Fantastique er et av romantikkens hovedverk. Verket bryter helt med den strukturen man venter å finne i en symfoni. Det er en programsymfoni som beskriver en begavet og fantasirik ung manns håpløse forelskelse i en uoppnåelig dame. Det gis ikke premie for å gjette at denne begavede og fantasirike unge mannen var Hector Berlioz selv.

Berlioz var også en dyktig og innflytelsesrik dirigent. Mange regner ham som den beste i sin periode. Men også her var han uskolert. Han begynte å dirigere i frustrasjon over at datidens dirigenter ikke behersket den moderne musikken. Men hans dirigering i begynnelsen av dirigentkarrieren har blitt beskrevet som å være mer preget av entusiasme enn av ferdigheter.

Den fjerde satsen (av fem) i hans Symphonie Fantastique, Marsjen til skafottet, er kanskje den mest kjente delen. Her er den i en innspilling med Philadelphia Orchetra, dirigert av Riccardo Muti.

Les vins du Tour de France 2012

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly