Les vins du Tour de France 2012: 14. etappe Limoux – Foix

Sky is the limit. I går festet Sky grepet. Cadel Evans prøvde, men tapte. Pierre Rolland viser at seieren til Alpes d’Huez i fjor ikke var et blaff. Franskmennene jubler. Det er tre franske etappeseiere til nå. Thomas Voeckler fikk en dag i klatretrøyen. Han beholdt den ikke lenge. Men det er første franskmann i klatretrøye siden Richard Virenque, om man skal tro fransk TV. Svenske Fredrik Kessiakoff tok tilbake klatretrøyen, og kjemper blant annet med dansken Chris Anker Sørensen om denne. Når Thor Hushovd sliter i Polen og Edvald Boasson Hagen er låst i sin rolle for å hjelpe Bradley Wiggins i fjellene og Mark Cavendish på flatene, er det moro å se svensker og dansker som hevder seg helt i toppen.

Det er også moro å se at så mange unge ryttere gjør det godt. Tejay van Garderen og Thibaut Pinot, som ligger på de to første plassene i kampen om ungdomstrøyen, har vist at de kan spise kirsebær med de store. Peter Sagan og Edvald Boasson Hagen er også unge. Pierre Roland er fortsatt ganske ung. Det samme er Andy Schleck, som er skadet og derfor ikke er med i år. Vi kommer til å se mye til disse i mange år fremover.

Rytterne skal ut av alpene. Vi er allerede på vei inn i Pyreneene.  14. etappe går fra Limoux – Foix

Fjell betyr repetisjon. Vi skal over de samme toppene, og vi skal drikke de samme vinene. Dagens aperitif må bli en Blanquette de Limoux. Det produseres musserende vin mange steder og flere steder hevder at det var hos dem det begynte. Men Limoux er det stedet som har den første dokumenterte produksjonen av musserende vin etter det som lenge ble kalt champagnemetoden, men som man nå kaller tradisjonell metode eller noe tilsvarende. Bare produsenter fra Champagne får kalle noe for champagne.

Det er refe­ran­ser til musserende vin fra dette området i doku­men­ter fra 1531. Mun­ken DOM Per­rig­non ble født i 1638, altså over 100 år etter den eldste dokumenterte produksjonen i Limoux. Så mytene om at han fant opp denne metoden kan ikke stemme. Han skal visst­nok ha lært tek­nik­ken i Limoux før han reiste videre til Champagne. Det er i alle fall slik de forteller historien i Limoux.

Også i Die og Gail­lac pro­du­serte de slik vin lenge før de begynte med dette i Champagne. Det forringer selvsagt ikke champagne. Men det burde gjøre oss interessert i å prøve annen musserende vin også — og ikke bare fordi den ikke er like dyr som champagne.

Blan­quette de Limoux er den tra­di­sjo­nelle mus­se­rende vinene. Den domi­ne­rende druen er Mauzac, som skal utgjøre minst 90%. Det er en lokal drue som, så vidt jeg vet, bare dyr­kes her og i Gail­lac. Det er til­latt med til sam­men inn­til 10% av Che­nin og Char­don­nay i Blan­quette de Limoux. Vil man vir­ke­lig gå til­bake i tra­di­sjo­nen kan man velge Blan­quette Mét­hode Ancest­rale. Mauzac er en drue som modner sent. Når det blir kjøligere om høsten avtar gjæringen og vinen er ikke utgjæret når vinteren kommer. Om våren, etter at vinen er tappet på flaske, tar gjæringen til igjen og det er dette som gir kullsyre i vin laget etter Méthode Ancestrale — om jeg har oppfattet det rett.

Den andre mus­se­rende vinen er Cré­mant de Limoux. Denne er laget for å passe mer til moderne smak, men det betyr også at den ikke har det samme lokale sær­pre­get. De domi­ne­rende dru­ene er Char­don­nay og Che­nin, druer som bru­kes i til­sva­rende viner fra mange andre ste­der. Disse kan til sam­men ikke utgjøre mer enn 90% av mos­ten. Det skal være minst 20%, men ikke mer enn 40% Che­nin. I til­legg kan man ha Mauzac Blanc og Pinot Noir, men meng­den Pinot Noir kan ikke over­stige 10%.

Per­son­lig liker jeg at noen vil gå til­bake til lokale tra­di­sjo­ner. Det lages mus­se­rende vin på Char­don­nay mange ste­der, ikke minst i Champagne. Så fra Limoux går jeg for Blan­quette de Limoux. Men det er grenser for hvor tro jeg vil være mot historien. Jeg har kun funnet Blan­quette Mét­hode Ancest­rale i halvtørr utgave, og jeg vil ha min musserende vin tørr. Så det blir en Blanquette de Limoux, men ikke Methode Ancestrale.

Fire av de fem musserende vinene fra Languedoc-Rousillon som Vinmonopolet har i sine lister kommer fra Limoux.

Det lages også stille hvitvin i Limoux. Hoveddruen er Chardonnay, men det brukes også Mauzac og Chenin Blanc (som ellers særlig brukes i Loire, se litt mer til 2. etappe TdF 2011.). Vinmonopolet har en hvitvin fra Limoux i sine lister. Det er Mouscaillo Limoux, som de har både i 2008 og 2009. Det er en 100% Chardonnay. Hvilken årgang man bør velge, vet jeg ikke.

Fra Limoux går etappen inn i fjellene. Og da vet vi at det er lite vin å finne. Så vi får ta med vin fra starten i dag.

Hvis vi hadde fortsatt litt nordover i stedet for å vende og sykle tilbake til Foix, ville vi ha kommet til byen Pamiers. Dette er fødebyen til den franske komponisten Gabriel Fauré. Han ble født i 1845, to år etter Edvard Grieg. Han døde i 1924. Gabriel Fauré beskrives som den mest avansert franske komponisten i sin generasjon. Han beskrives som et bindeledd mellom romantikken og modernismen. Gabriel Fauré døde i Paris i 1924.

Jeg har her valgt å ta med det som kanskje er Gabriel Faurés nest mest kjente verk (etter Requiem): Pavane.

Les vins du Tour de France 2012

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly