Les vins du Tour de France 2012: 15. etappe: Vin og avec

Det var vel ikke noen stor overraskelse at det ble kjørt ganske rolig i går. De to store stigningene kom for tidlig til at de kunne bli avgjørende, det var en lang etappe og mange hadde nok behov for å hente seg inn etter en hard alpeetappe. Et brudd fikk gå og ingen i hovedfeltet ville ta ansvar for å kjøre dem inn. Men avslutningen ble morsom.

I dag er det en flat etappe som ganske sikkert vil ende i en massespurt. Det kan nok  bli en duell mellom Peter Sagan og Mark Cavendish.

Vi er fremme ved 15. etappe. Etter den første etappen i Pyreneene har man i år lagt inn flat “restitusjonsetappe”. Den er relativt kort, 158,5 km, og uten særlig krevende stigninger. Kanskje blir det kjørt fort, og kanskje kan vi håpe på at det er en Edvald-etappe. Skjønt avslutningen er kanskje litt for flat. For oss som er opptatt av godt drikke er dette en spennende etappe. Her blir det både vin og en avec etterpå. Vi skal blant annet gjennom vinområdet Madiran og tvers gjennom Armagnac.

Samatan ligger et stykke syd-vest for Toulouse. Etter ca 100 km er det tid for vinstopp. Da kommer vi inn i et område med to klassifikasjoner: Panchere-du-Vic-Bilh for hvitvin og Madiran for rødvin. Det er dette som er det røde området på kartet nedenfor. Det har vært dyrket vin her lenge, helt siden det siste hundreåret før Kristi fødsel.

Av disse vinene er Madiran den mest kjente, eller kanskje vi heller skal si den minst ukjente. Jeg kjente til Madiran fra før. Men Panchere-du-Vic-Bilh hadde jeg aldri  hørt om før jeg startet min research for denne touren.

Området er småkupert med daler og åsrygger i nord-syd retning. Dagens etappe krysser den sydlige delen av dette området. Det er relativt lett å identifisere dette for de som følger dagens etappe på TV. Etter mellomsprinten er det en fjerdekategoristigning. Det er over den sydlige enden av en av disse åsryggene. Det følger så en tredjekategori, som er en annen slik åsrygg, men da har vi kommet ut av vinområdet.

I dag får vi velge drikke i den rekkefølge man gjerne ville ha satt dem sammen i en meny, hvilket vil si at vi starter med hvitvin. Men det blir i grunnen ganske kort. For hvitvinen Panchere-du-Vic-Bilh er fortsatt en vin jeg bare kjenner av omtale. Og så veldig mye omtalt er den heller ikke.

Det produseres både tørr og søt hvitvin. Den søte lages nesten bare på Petit- og Gros Manseng. Det er de samme druene som man bruker i Jurançon. Dit kommer vi etter hviledagen, så vi utsetter den søte vinen til vi er der. Arrufiac er en hvit drue som er spsiell for regionen. Men jeg finner ikke ut så mye mer enn at den lager en alkohol- og bouquerik, og ofte ganske kraftig vin. Som regel er den blandet med Petit- og Gros Manseng, og Courbu. Og dermed er også de andre druene nevnt.

Vinmonopolet har to hvitviner fra Panchere-du-Vic-Bilh, begge laget på 100% Manseng.

Hoveddruen i rødvinen Madiran er Tannant. Om min fransk er noenlunde korrekt, så betyr det noe slik som tannin-aktig. Og det er den. Det er en tanninrik drue som gir kraftige og ganske skarpe viner. Tradisjonelt er dette en vin som bør lagres en stund. Men også i Madiran har en del produsenter begynt å lage viner som skal utvikle seg raskere. Så det er i dag to skoler av Madiran-produsenter. Man bør derfor spørre seg litt for når man kjøper vin herfra.

Jeg var i går innom dette med en-drueviner og blandingsviner. Madiran er et eksempel på at blanding er påbudt — i alle fall om vinen skal kunne klassifiseres som Madiran. Det skal være minst 40, men ikke mer enn 60% Tannant i vinen. Den gir karakter, men kan gi litt for mye av det gode om den ikke balanseres av andre druer. Nå brukes en del Cabernet Sauvignon sammen med Tannant, og det er heller ikke en drue som er kjent for å gi bløte viner. Videre brukes Cabernet Franc og en lokal drue som heter Fer Servadou. Men den siste utgjør bare 3% av produksjonen i området og brukes ikke veldig mye.

Vinmonopolet har fem Madiran-viner i sine lister.

I boken Kjøtt og vin presenterer Trond Moi og Toralf Bølgen en rødvinsglasert villsvinfilet med sjokoladesaus. Før vi kommer til vinen, så er det kanskje på sin plass å understreke at dette ikke er så vanvittig som det kan høres ut til. Sjokolade er ikke søtt, med mindre den er tilsatt sukker. Sjokolade er egentlig ganske bittert. Jeg har ikke forsøkt denne oppskriften. Men det har hendt at jeg har servert and med en saus hvor basisen er rødvin og sjokolade, som jeg synes fungerer godt. En slik saus kan gjerne ha litt sødme, så jeg har brukt sjokolade med litt sukker. Jeg vil tro at den kan fungere til vil også, men det har jeg ikke forsøkt.

Den som skulle bli nysgjerrig på slikt kan se på boken Chocolate Fusion, Chocolate in Cuisine av Frederic Bau. Frederic Bau er lederen for l’Ecole du Grand ChocolatValrhona. I Oslo har Pascal hatt sjokolademenyer som middagsmeny, men det er lenge siden jeg har sett dem. Kanskje har han dem ikke lenger, kanskje er det bare jeg som har fulgt dårlig med.

Men tilbake til villsvinfiléten til Bølgen & Moi. Til denne retten anbefaler de en Madiran-vin. Jeg gjengir deres begrunnelse for vinvalget: Vin, innkokt kraft, sjokolade og sukker gir en utrolig kraftig saus, og vi trenger en vin med samme rike karakter. Vi går til den sydvestlige delen av Frankrike, og finner en vin laget på druen Tannat, en hemmelig perle fra området Madiran.

Bølgen & Moi anbefaler også en Madiran til andelårconfit. De begrunner det slik: “En bondsk rett som vi parer med en kraftig rødvin fra samme område. Madiran heter den, og er områdets stjerne blant de røde.”

For å avslutte dagens lille drikkemeny går vi litt tilbake på etappen. Før syklistene kommer til Madiran har de vært innom Armagnac. Armagnac er Frankrikes andre store druebrennevin, ved siden av Cognac. Armagnac er den eldste av disse to. Det skal ha vært produsert brandy i området siden 1300-tallet.

Utgangspunktet er en ganske sur og spinkel hvitvin. Hoveddruen er Ugni Blanc, men man bruker også en drue som heter Baco 22A og Folle-Blance. Man deler Armagnac inn i tre områder. Lengst i vest er Bas Armagnac. I midten er Armagnac-Tenareze og lengst i øst Haut Armagnac. Hovedområdet er Bas Armagnac.

Destillasjonsmetoden er en litt annen enn i Cognac, men det vil føre for langt å gå inn i detaljer om dette. Men en viktig forskjell er at Armagnac destilleres en gang, mens Cognac destilleres to. Det  gir i utgangspunktet en litt råere smak, men også mer smak fra den vinen som er utgangspunktet. Ved lagring rundes smaken av. Men generelt er nok Armagnac litt skarpere i kantene enn Cognac. Kanskje kan man si at den er litt mer maskulin.

Da vi var i Champagne under etappe 6, var jeg innom dette med at man produserer merkevare som skal være mest mulig lik fra år til år. Det er tradisjonen i Cognac. I Armagnac er det mer vanlig med armagnac fra en enkelt produsent, og gjerne fra bestemte årganger. Det gir et mindre konsistent resultat, men mer karakter og individualitet. Jeg synes dette er noe som gjør armagnac mer interessant enn cognac.

Her må jeg smette inn en liten historie. For en del år siden, sikkert flere enn jeg tror, hadde vi en bedre middag på restaurant Feinschemcker i Oslo. Etter middagen ville vi ha et glass armagnac, og vi så gjennom armagnaclisten. Vi merket oss to armagnacer fra samme produsent, en i årgang 1963 og en i 1971, om jeg husker rett. Men det vi syntes var underlig, var at den yngste av de to var betydelig dyrere enn den eldste. Det var bare en måte å finne ut om det kunne være grunnlag for en så ulik pris: Vi måtte ha en av hver. Den yngste var rundere og langt mer balansert enn den eldste, og prisforskjellen var godt begrunnet. Det som overrasket meg, og som var en interessant erfaring å ta med videre, var at selv etter noe så brutalt som en destillering var det ganske store forskjeller mellom årganger av det som i utgangspunktet skulle være den samme armagnacen fra den samme produsenten.

Om vi sporer litt av geografisk, så har jeg kjøpt en del armagnac hos vinhandleren Berry Bros & Rudd i London. De har armagnac fra podusenten J. Nismes-Delclou i veldig mange årganger tilbake til 1888. I en periode samlet jeg denne armagnacen i årgang 1955 for å kunne servere på min 50-årsdag. Berry Bros & Rudd hadde et eget tax-free utsalg på Heathrow. Utvalget der var ikke så stort. Men man kunne bestille fra hele utvalget i butikken, og få det levert i butikken på Heathrow. Dessverre har de nå lagt ned denne butikken, og sikkerhetsreglene på fly gjør det vanskelig å ta med flytende godsaker. Jeg ser fram til den dagen forbudet mot å ta med væske på flyene forsvinner igjen. Jeg kan legge til at mine gjester på 50-årsdagen var mindre drikkfeldige enn jeg hadde regnet med. Dessuten hadde jeg gått surr i tellingen. Jeg trodde jeg hadde kjøpt fem flasker, så viste det seg å være syv. Det er slike slag livet gir noen ganger. Så vi kommer nok til å hente fram noen flasker av denne armagnacen når jeg blir 60 — som er nærmere i tid enn jeg liker å tenke på.

Etter denne etappen er det hviledag. Så vi tar en pause i morgen.

Vi tar igjen en tur til Paris for å hente en komponist. Denne gangen er det Camille Saint-Saëns. Han var en senromantisk komponist, født i 1835. Han var et av disse vidunderbarnene som kunne lese og skrive da han var tre, skrev sitt første musikkstykke da han var fire, spilte offentlig første gang da han var fem, kunne latin da han var sju, osv.

I tillegg til å spille og komponere, studerte han geologi, arkeologi og botanikk.Han var en meget god matematiker. Og han skrev om akkustik, filosofi og okkultisme. Han reiste mye og skrev mange populære reiseskildringer under pseudonymet Sannois. Han hadde i det hele tatt mange talenter.

Hans musikk er ofte teknisk krevende og transperant, som betyr at den krever stor virtuositet fra utøverne. Han startet som musikalsk pioneer, men var på sine gamle dager ultrakonservativ og kjempet mot innflytelsen fra komponister som Claude Debussy og Richard Strauss. Camille Saint-Saëns døde i 1921.

Jeg har tatt med Camille Saint-Saëns mest kjente komposisjon, Dyrenes karneval. Her er Svanen i en innspilling med cellisten Yo-Yo Ma.

Les vins du Tour de France 2012

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

Print Friendly