Les vins du Tour de France 2012: 17. etappe. I dag må vi ty til magi for å finne vin

At en småkupert og ganske kort eatppe før hviledagen ble en etappe hvor et brudd med ryttere som ikke er noen trusler mot sammenlagtrytterne fikk gå, bør ikke være noen overraskelse. Peter Sagan har et solid grep på den grønne trøyen. Det er i praksis bare uhell som han hindre ham i vinne denne. Når laget hans, Liquigas primært kjører for Vincenzo Nibali har ikke de noen interesse av å kjøre. Mark Cavendish har meldt seg ut av kampen om den grønne trøyen, og hans lag kjører uansett for Bradley Wiggins. Da var det i praksis bare Lotto og Orica Greenedge, med henholdsvis André Greipel og Matthew Goss, som kunne ha en seriøs interesse av å kjøre inn bruddet. Men de valgte å spare kreftene.

I dag har rytterne en meget velfortjent hviledag før andre akt av kampen om Pyreneene. Vi har kommet til den siste av pyrenee-etappene. 17. etappe fra Bagnères-de-Luchon til Peyragudes er siste sjanse for de klatresterke til å hente inn eller kutte ned på forsprang andre har på dem.

Når vi skal lete etter vin er dette ikke lett. Vi er langt inne i Pyreneene. Her er det fjell, fjell og atter fjell. Tidligere har jeg funnet hjelp for denne delen av Frankrike i Paul Strang: “South-West France. The Wines and Winemakers”. Om andre ikke har noe annen vin å fortelle om, så har han gjerne funnet en eller annen forretningsmann med en drøm om å være vinbonde, som har satset i et område hvor det eller ikke produseres særlig med vin. Men heller ikke han ser ut til å ha funnet noe i dette området, i alle fall ikke noe han har funnet det verdt å skrive om. Her må jeg derfor ty til en ny form for juks.

Da jeg gransket kartet over området stoppet mine øyne ved Fronsac, omtrent midt i den sløyfen de skal sykle denne dagen.

Fronsac er et navn som får noen bjeller til å ringe hos vininteresserte. Problemet er bare at den Fronsac som vininteresserte kjenner ikke er denne, men et område i Bordeaux. Når vi rent geografisk ikke klarer å komme nær et vinområde det er verdt å skrive om, så kan vi holde oss til navnet. For de som kjenner sin Harry Potter kan vi la stedsnavnet være en portkey som forflytter oss til Bordeaux. (Jeg kommer ikke på noen eksempler på at et navn har fungert som portkey, men så nøye kan vi ikke være.) Det kan ikke være tilfeldig at det er akkurat her vi er innom Harry Potter. For professor Basil Fronsac var en trollmann som har vært rektor på Hogwarts. Det er åpenbart mer magi i Harry Potter enn vi aner!

Fronsac ligger på nordsiden av Dordogne, litt vest for Saint-Emillion og Pomerol. Et område innenfor Fronsac er Canon-Fronsac. Dette regnes som det beste av de to.

En ikke-offisiell betegnelse på områdene rundt byen Libourne er Libournais. Dette omfatter St Emillion, Pomerol og Fronsac. Fronsac er det minst kjente av disse vinområdene. Men det omtales som vuggen til de store vinene fra Libournais. Vinene herfra har mye til felles med viner fra de mer berømte naboene St. Emillion og Pomerol. Også i Fronsac dominerer druen Merlot. I Fronsac er 85% av prouksjonen Merlot. 10 % er Caberbet Franc og resten er Cabernet Sauvignon og Malbec. I Canon-Fronsac dominerer Merlot ikke fullt så mye. Her er 70% av produksjonen Merlot, 13 % Cabernet Franc og resten Cabernet Sauvignon og Malbec.

Vinene er gjerne tanninrike og lagringsdyktige.

Det sies at viner fra Fronsac og Canon-Fronsac kan være gode kjøp om man sammenligner med de mer berømte, og dermed dyrere naboene i St Emillion og Pomerol. Men her kan jeg bare referere det andre sier.

Sist jeg søkte på Fronsac hos Vinmonopolet hadde de seks viner herfra.

Men magi varer aldri evig. Så vi får komme oss tilbake til de vinløse fjellene i Pyreneene, og prøve å få med litt vin fra Fronsac på veien.

Boken Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs er en beskri­velse av Euro­pas 50 mest kjente fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­gene som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­serte. Vi får beskri­vel­ser, his­to­rikk, bil­der og tek­niske beskri­vel­ser. Dette er en flott bok om man drøm­mer om å sykle noen av disse bak­kene, om man litt mer kon­kret vur­de­rer å gjøre det, om man plan­leg­ger å se syk­lis­ter på nært hold  — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene.

Så litt musikk.

Komponisten er født i Paris. Men rammefortellingen i hans mest kjente verk er smugling i Spania. Da forstår noen et jeg skal til Georges Bizet og hans opera Carmen. Det er en av de aller mest populære operaer og en som trygt kan anbefales om noen vil oppleve opera for første gang. Carmen deler sjebne med populære operaer som Verdis La Traviata ved at den ved premieren var en fiasko. Dessverre fikk George Bizet aldri oppleve den suksess som kom senere. Han døde bare tre uker etter at operaen hadde hatt permiere.

Den sexy og forførende Carmen har fullstendig overtak på de menn som omgir henne. I en tid hvor det igjen har blusset opp en diskusjon om kvinner som spiller på sex, så tenker jeg at Carmen er et langt bedre forbilde enn mange av posørene. Hun spiller hemningsløst på sex. Men hun er sterk og har kontroll.

Det er mange arier fra Carmen som jeg gjerne skulle ha tatt med, og jeg tillater meg to denne gangen. Den første er “L’amour est un oiseau rebelle“. I opera er det musikken som skaper dramaet. Det er musikken som gir personene karakter og dybde, eller som får fram karakterløsheten og overfladiskheten der det passer.  Hvis jeg skulle velge musikk som er genuint sexy uten ytre effekter, da ville denne arien vært en sterk kandidat.

Mange artister spiller på sex, og det hører med til rollen når man spiller Carmen. Det kan også være mange mer eller mindre direkte hentydninger til sex i sangtekster. Men her er det musikken i seg selv som er sexy, eller sensuell om man vil moderere språkbruken noe. Vi behøver ikke se hun som synger og vi behøver ikke kjenne teksten. Musikken i seg selv sier det meste — og det musikken sier kan ikke uttrykkes i ord. Om man tåler noen teknikaliteter så er det, i alle fall i mine ører, kromatikken som gjør denne melodien så sensuell. Det er noe veldig flørtende i denne melodien som har en relativt klar tonalitet, men som melodien likevel forholder seg ganske fritt til. Det er fristende å si at denne melodien ikke er så veldig trofast mot den underliggende tonaliteten og er villig til å være med på ganske mye. Men andre partier sier “så så, ikke innbill deg noe, hvem tror du at du er?”. Den gir oss det spillet som vi kjenner, og som mange av oss gjerne ønsker at vi behersker bedre — kanskje like godt som Carmen.

I den neste arien jeg tar med, “Près des ramparts de Séville”, er Don José sjanseløs når Carmen fyrer opp. Vi kan vel legge til at det er noe suspekt med Don Jose. Han er en Don, altså en adelsmann, men likevel tjenestegjør har som korporal. Men vi forfølger ikke det videre.

Med begge hender bundet har Carmen likevel full kontroll over Don José. Han rømmer sammen med henne som han skulle passe på, og det blir hans store fall. At Carmen ikke er noe mer trofast mot Don José enn mot andre bør vel ikke overraske noen — bortsett fra Don José.

Om noen vil ha en hjemlig Carmen kan de lete opp en innspilling av Alf Prøysens “Frida Tusenfryd”, med melodi av Robert Normann. Det musikalske uttrykket er et helt annet, men damen er ikke så ulik. Jeg har ikke funnet noen innspilling på nettet som jeg kan lenke til.

Les vins du Tour de France 2012

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly