Medienes bruk av andres bilder — refleksjoner rundt Dung Tran Larsen saken

[section_title title=Kravets størrelse]

Kravets størrelse

Det som særlig får meg, og sikkert mange andre til å reagere i denne saken, er beløpenes størrelse. De krever 1,7 mill for Bergensavisens bruk av bildene.

Som nevnt kan mediene noen ganger bruke bildene uten samtykke, men mot betaling. Det finnes mekanismer for å fastsette slike beløp, uten at jeg går nærmere inn på disse. Men å ta utgangspunkt i 50.000 for hver gang bildet har blitt brukt, virker absurd. At de senere har redusert dette til 10.000 kr pr gang bildet har vært brukt i papiravisen og 20.000 for hver gang det gjengis på nett, endrer ikke så mye på det inntrykket. Til sammenligning tar et av Norges største billedbyråer, Scanpix, 12-1400 kr for bruk av bilder i avis, og 600 til 1.100 kroner for bruk av bilder på nett. Det er i alle fall vanskelig å se at et vederlag for bruk av amatørbilder skal overstige dette.

Hvis bildene har vært brukt i strid med fotografens rett, er det ikke spørsmål om vederlag. Da vil det være spørsmål om erstatning og oppreisning (“erstatning” for ikke økonomisk skade). Utgangspunktet etter åvl § 55 er at man kan kreve erstatning etter de alminnelige erstatningsregler. I praksis vil det si at man kan kreve erstattet det økonomiske tap man har lidt som følge av krenkelsen. I et tilfelle som dette vil man neppe kunne påvise noe økonomisk tap.

Men dette suppleres av at fornærmede uansett kan kreve nettofortjenesten ved den ulovlige handling. I mangel av andre holdepunkter, kan man i alle fall si at det Bergensavisen og andre har tjent ved å bruke bildet uten samtykke, er at de ikke har betalt vanlig billedhonorar for å bruke bildet. Dermed havner vi igjen tilbake ved spørsmålet om hva man skulle ha betalt for å bruke slike bilder. Det har vært en viss praksis for å doble beløpet når bruken har vært uberettiget. Jeg er ikke kjent med at denne beregningsmetoden har vært prøvet for noen norsk domstol. Men Dansk Højesteret avviste i 2011 dette prinsippet, en avgjørelse som nok også vil tillegges vekt i Norge.

Endelig kan det kreves oppreisning for skade av ikke-økonomisk art. Hvor mye man eventuelt skal få, vil måtte avgjøres ved konkret skjønn. Men det vil nok uansett være veldig langt fra 1,7 mill.

Som sagt kjenner jeg ikke detaljene i saken. Dette er ikke ment som annet enn en liten innføring for å kunne forstå hva saken dreier seg om. Noe av billedbruken kan ha vært uberettiget, uten at jeg vil ta stilling til det. Men kommer de i nærheten av de 1,7 mill som de krever, da vil det være Norgesrekord i erstatning på dette området. Det får de nok ikke, uansett hvor uberettiget bruken måtte ha vært.

Se også artikkelen “Urettmessig bruk av fotografier – erstatningsnivå og sakskostnader” av partner John S. Gulbrandsen og advokatfullmektig Benedicte Langford i Bing Hodneland advokatselskap DA