Sykkelruter i Oslo: Frogner — Sinsen

[section_title title=Innledning]

Denne gangen har jeg valgt en rute som viser mye av det som er galt i Oslo. Det er en rute med nesten null tilrettelegging og den er ikke merket som sykkelrute på noe sykkelkart. Men det er åpenbart at det bør være en sykkelrute her, selv om man alltid kan diskutere detaljer i trasévalget. At det ikke er sykkelrute her, og heller ikke er planlagt noen sykkelrute, illustrerer hvor kort Oslo har kommet.

Hvis en by skal kunne kalles “sykkelby” er det en selvfølge at man skal kunne sykle fra en bydel til en annen på rimelig godt tilrettelagte veier, og uten å måtte ta store omveier. Jeg sykler vanligvis denne veien en gang pr uke. Å velge en rute som er tilrettelagt for sykkel, er ikke mulig. Jeg kan like godt advare med en gang: Dette kommer til å handle mye om hva som burde vært gjort, men som ikke er gjort langs denne strekningen.

Jeg kunne kanskje ha valgt å sykle på en ikke tilrettelagt vei ti Frogner plass, og deretter fulgt Kirkeveiringen. Men Kirkeveien er bare dårlig tilrettelagt fram til Majorstukrysset, hvor det går over i det totale kaos sett fra en syklists perspektiv Fra Majorstuen til Ullevålsveien er tilretteleggingen så dårlig at det nesten er å lure folk, men et alt for smalt sykkelfelt. Noen steder ikke bredere enn 80-90 cm. I en så trafikkert vei burde det ha vært 1,80 m etter Sykkelhåndboka. I Oslo jukses det med målene når man merker sykkelfelt. Også i nye veiprosjekter som er under planlegging, planlegges sykkelfelt som er for smale etter en ikke alt for ambisiøs norm. I en by hvor man tar syklister på alvor gjør man ikke slikt. Men dette er Oslo.

Før Ullevålsveien forsvinner bare sykkelfeltet for å gi plass til en ekstra fil for bilene. Det er antagelig det bilvennlige og sykkelfiendtlige politiet som har bestemt at det skal være sånn her også, uten at jeg er helt sikker. Det som var et sykkelfelt erstattes av en kjørefil for trafikk som skal svinge til høyre, som er direkte livsfarlig. Du er i et sykkelfelt som bare forsvinner uten forvarsel, og plutselig er du i helt feil fil om du skal rett fram. Om du ikke er oppmerksom og har nerver til å legge deg ut i kjørefeltet og hindre at biler kommer forbi, risikerer du at biler skjærer over til høyre rett foran deg. Noe av det viktigste for syklistenes trafikksikkerhet i Oslo er å frata politiet all myndighet i reguleringssaker. Denne drosjen svingte f.eks. til høyre rett foran meg, hvor det i alle fall ikke var taxisjåførens fortjeneste at det tross alt gikk bra.

 

Fra Ullevålsveien til der min rute krysser (Geitmyrsveien / Kierschows gt) er det ingen tilrettelegging. Man sykler selvsagt ikke en betydedlig omvei for å komme på en vei hvor det bare stedvis er en dårlig tilrettelegging. Det som noen ganger provoserer meg, er at når jeg møter byråkrater fra Bymiljøetaten, så virker det som de i ramme alvor mener at man bør sykle store omveier for å komme på veier som er delvis tilrettelagt. Så lenge man møter slike holdninger hos de som arbeider med dette i kommunen, er det ingen grunn til å være særlig optimistisk. Send bilene ut på omveier hvis det ikke er plass til både sykler og biler. Bilene har motor og det er ingen grunn til at de skal kunne velge korteste vei.

Skulle jeg lete etter en østlig rute tilrettelagt for sykkel, måtte jeg vel ha syklet på veier som ikke er tilrettelagt fram til jeg finner Torggata, hvor det egentlig ikke er mulig å forstå noe som helst av hva det måtte være tilrettelagt for — bortsett fra kaos. Og derfra over Grünerløkka mot Sinsen.

Kort sagt: Det finnes ikke noen ruter som er tilrettelagt for sykkel. Så vi får ta oss fram så godt vi kan. Min oppfordring til syklister er: Ta i bruk slike ruter. Krev din plass i trafikken og ikke finn deg i at bilistene har okkupert alt gatearealet. Det er bilistene som, men politikernes velsignelse, lager problemer ved å okkupere så mye av arealet til parkering. Ikke vi som sykler.