Datatilsynet ute og sykler

Morten Lode er en av stadig flere syklister som sykler med videokamera på hjelmen. “Del Veien” er en annen. Datatilsynet liker det ikke. Informasjonssjef Ove Skåra kommer med mange merkelige uttalelser til TV2.

Det er greit nok at man bør tenke seg om før man publiserer en video eller et foto på nett. Men er det lov? Kanskje ikke, om vi skal tro Ove Skåra. Men det synes jeg ikke vi skal gjøre.

Vi må starte med det som er det selvfølgelige utgangspunktet i denne typen diskusjoner: Vi har ytringsfrihet i Norge. Ytringsfrihed bør finde Sted heter det i Grunnloven § 100. Ytringsfrihet er ikke et smykke vi tar på oss når det skal holdes 17. mai-tale. Ytringsfriheten kan være ubehagelig, ikke minst når noen bruker den til å påvise noe vi gjerne vil holde skjult, og å kritisere det vi står for.

Vi kan fortsette med andre ledd:

Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Før vi går videre: Vi trenger ikke begrunne at en type utsagn er nødvendig. Det er inngrepet i ytringsfriheten som må begrunnes.

Den som legger ut et bilde meddeler opplysninger, ideer eller et budskap. Hvis man skal kunne nekte noen å gjøre det, da må inngrepet kunne forsvares holdt opp mot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.

Vi får spørre om hensynet til sannhetssøken tilsier at vi ikke skal kunne legge ut bilder og videoer av trafikk uten å anonymisere aktørene. Jeg klarer ikke å se noen slik begrunnelse. Kan det være når noen kanskje har gjort noe ulovlig at man skal anonymisere? Skulle jeg f.eks. ikke ha skrevet at Morten Lode har laget videoene, men at det er xxxxx xxxx som har gjort dette, siden han har gjort noe som Datatilsynets informasjonssjef mener at kanskje er ulovlig? Det blir bare tull.

Tilsier hensynet til demokrati at slike videoer og bilder ikke legges ut? Eller hensynet til individets frie meningsdannelse? Jeg kan ikke se noen slik begrunnelse heller.

Vi kan gå til Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10. I denne står det:

Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser.

Man skal altså kunne meddele opplysninger uten inngrep av offentlige myndigheter. Også etter denne bestemmelsen kan det gjøres inngrep i ytringsfriheten. I annet ledd heter det blant annet at man kan ha inngrep:

“… som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter …”

Man kan kanskje si at det er et inngrep for å verne andres omdømme, men er inngrepet nødvendig i et demokratisk samfunn? Jeg kan ikke se det. Og igjen: Det er inngrepet som må være nødvendig i et demokratisk samfunn, ikke de ytringene som noen måtte mislike. Ballen ligger hos Datatilsynet og Ove Skåra: De må kunne fortelle oss at det er nødvendig i et demokratisk samfunn å forby offentliggjøring av bilder av feilparkerte biler m.m. uten å sladde registreringsnummeret. Jeg tror de vil få det vanskelig.

Både etter Grl § 100 og EMK art 10 kreves det at inngrep må skje i lov. Skal Datatilsynet eller andre har grunnlag for å hevde at dette er ulovlig, da må de kunne påvise en lovhjemmel som sier at det er forbudt. Det innebærer ikke bare at man må finne en lovbestemmelse som kan vris, vrenges og strekkes slik at den kanskje omfatter det man vil forby. Et slikt lovkrav innebærer også et krav om klarhet. Skal man kunne anvende en lovbestemmelse må man dessuten kunne påvise at inngrepet er nødvendig ut fra de grunner som er angitt tidligere.

I praksis vil lovbestemmelser som gjør inngrep i ytringsfriheten typisk bli tolket såpass restriktivt at de ikke gjør alvorlig inngrep i ytringsfriheten. Hadde vi tatt oss bryet med å gå gjennom praksis rundt strl § 135a om diskriminerende ytringer, ville vi ha sett at ytringer som de fleste av oss vil finne særdeles støtende og helt uakseptable, likevel er lovlige. Det tåles også mye av ærekrenkelser fordi ytringsfriheten har så stort gjennomslag. Noen bilder av feilparkerte biler og biler som bryter trafikkreglene på andre måter, blir ganske puslete i forhold.

Ove Skåra viser til straffelovens bestemmelse om privatlivets fred. Det er så langt til side for mål at det blir vanskelig å ta dette seriøst. Bestemmelsen om privatlivets fred i strl § 390 sier at det er straffbart å gi “offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold”. At man ute i offentlig trafikk opptrer i strid med trafikkreglene er selvfølgelig ikke “personlige eller huslige forhold”.  Vi kan også legge til at når Høyesterett kom til at “Se og hør” ikke krenket privatlivets fred da de publiserte snikfotograferte bilder fra Lars Lillo Stenberg og Andrine Sæters bryllup, da er det ingen krenkelse å legge bilder av en feilparkert bil på nett. Dessuten vet vi nå at det som legges ut på nett ikke er offentlig i straffelovens forstand. Det er den samme definisjonen av offentlighet som gjelder her som i blogger-saken fra Bergen (Dette er nå endret 24. mai 2013).

Vi kan også ta en liten omvei om ærekrenkelser, bare for å konstatere at det i alle fall skal svært mye til at noe vil bli ansett som en ærekrenkelse så lenge ytringen er sann. Var bilen parkert i sykkelfeltet, da var den parkert i sykkelfeltet. Det er ikke noen ærekrenkelse å vise det.

Ove Skåra nevner også personopplysningsloven, som er den loven Datatilsynet forvalter. Jeg forstår ikke hvilken bestemmelse i personopplysningsloven han mener skulle forby at bilder av biler legges ut med registreringsnummer m.m. Om han nå skulle kunne klare å peke på en lovbestemmelse, så kan jeg ikke skjønne at klarhetskravet for inngrep i ytringsfriheten vil være oppfylt. Og jeg ser heller ikke at det er et inngrep i ytringsfriheten som vil la seg forsvare.

Noen vil kanskje mene at det er slemt å legge ut video og bilde på den måten. Det må de gjerne mene. Det er ikke forbudt å være slem så lenge man ikke gjør noe straffbart. Dessuten er hva som er slemt en høyst subjektiv vurdering. Jeg synes det er mer slemt å parkere i sykkelfelt eller passere syklister med alt for liten klaring enn det er å legge ut video og bilder av de som gjør slikt.

Print Friendly
  • P_Dalen

    Ja, det med straffeloven og privatlivets fred hørtes mystisk ut. Det ville være merkelig om man kan sette seg i en bil, kjøre gris i det offentlige rom blant andre trafikanter, utsette syklister eller andre for fare, og deretter vise til privatlivets fred og “huslige eller personlige forhold”.
    Jeg ser heller ikke hvilke bestemmelser i personopplysningsloven som skulle ramme disse videoene. Loven har riktignok et kapittel om kameraovervåkning, men så vidt jeg forstår, er det bare situasjoner med fastmonterte kameraer som reguleres der.
    At bilskilter skulle være personopplysninger i lovens forstand, synes jeg også virker tvilsomt. Riktignok identifiserer bilskiltene en eier, som kan være en person, men for å finne ut av det, må man først slå opp i et annet register, administrert av det offentlige. Jeg ville tro det var annerledes om en slik video (f.eks. i et kommentarfelt) skulle identifisere eierens navn i klartekst?
    Men det jeg er litt i tvil om, er situasjonen hvor en offentliggjort video avbilder en person som kan gjenkjennes. F.eks. en bilfører.
    Kan da åndsverkloven § 45c være relevant for om offentliggjøring er tillatt? Jeg har tenkt at et av unntakene, f.eks. a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse, eller b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, kan være aktuelle. Det skulle være interessant å høre din oppfatning om det.

  • OlavTorvund

    Kameraovervåking er veldig klart definert som fastmonterte kameraer. Åvl § 45c er ikke relevant med mindre man tar bilder av personene. Dne gjelder ikke bilder av biler.

  • P_Dalen

    Så hvis f.eks. en bilfører kan gjenkjennes, kan offentliggjøring uten samtykke være et inngrep i bilførerens rett til eget bilde?

  • OlavTorvund

    Nei. Hvis personen ikke er hovedmotivet er åvl § 45c ikke aktuell.

  • P_Dalen

    Tusen takk!

  • Ove Bengt Berg

    Takk for god klargjøring og etterfølgende tråd. Litt på sida, nærmest som et filosofisk spørsmål, vil jeg ta opp noe jeg har tenkt på i det siste, nemlig: Ville i dag ordninga med nummerskilt på biler bli godtatt? Er ikke det en form for avanonymisering, eller tvangsopplysning til enhver tid om hvem jeg er (eier, i praksis brukeren), som Datatilsynet og liknende ville protestert kraftig på?

  • P_Dalen

    Så vidt jeg forstår, hevder Datatilsynet at et bilkjennetegn er å anse som en personopplysning etter personopplysningsloven. Google ble så vidt jeg husker pålagt av Datatilsynet å anonymisere bilskilt på bildematerialet til Street View, angivelig fordi bilskiltene skulle være personopplysninger.
    For å få tillatelse til å kjøre en bil, aksepterer man å eksponere disse “personopplysningene” for offentligheten. Jeg ville tro at denne avtalte offentliggjøringen “konsumerer” opplysningenes “private karakter”.
    Hvis det skulle være i strid med personopplysningsloven å offentliggjøre en video som viser en bil med et bilkjennetegn, burde det ikke også være i strid med samme lov å offentliggjøre en verbal eller skriftlig ytring som f.eks. “Jeg har sett en bil med kjennetegn BP29432 i Sannergata”?

  • OlavTorvund

    Det er så mye som er personopplysninger: Hvem har hvilket telefonnummer, navn, adresse, hvem som har registrert et domenenavn, eier aksjer i et selskap, osv. Og hvem som eier en bil. Siden disse opplysningene kan knyttes til enkeltpersoner, er de personopplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr 1 http://www.lovdata.no/all/tl-20000414-031-001.html#2 Med teknikker for ansiktsgjenkjenning som vi finner i en enkel versjon i Picasa, kan kanskje også et bilde med personer være en personopplysning. Man kan ikke fjerne alle slike opplysninger fra det offentlige rom.

    Hvis Google hadde valgt å sette saken på spissen, er jeg slett ikke sikker på at Datatilsynet ville ha fått medhold i anonymiseringskravet. Når det er sagt, er jeg helt enig i at Google bør anonymisere selv om de kanskje ikek ville være forpliktet til det, fordi det nærmest har preg av tilfeldige bilder fra overvåkingskamera. Ytringsfrihetsargumentet vil nok også stå svakere i forhold til tilfeldige overvåkingsbilder o.l. enn bilder man bevisst har gjort tilgjengelig for å påpeke noe man mener er kritikkverdig adferd.

    Mediet har ingen betydning. At man melder å ha sett en bil med registreringsnummer sånn eller slik partkert i sykkelfeltet, er like mye en personopplysning som et bilde av bilen.

  • OlavTorvund

    Jeg tror det er ganske urealistisk. Hensynet til trafikksikkerhet, ansvar, avgifter og alt dette ville nok trumfet et ønske om anonymitet.

  • Pingback: Bilbøllejegeren | Mort()

  • P_Dalen

    OK. Så å hevde at bilskilt ikke er personopplysninger, er antakelig et blindspor.
    Som ikke-jurist forsøker jeg å forstå hvordan Datatilsynet resonnerer når de hevder at publisering (uten samtykke) av videoopptak fra trafikken hvor bilskilt er synlig, er i strid med personopplysningsloven.
    Jeg antar at et viktig spørsmål vil være om publiseringen faller inn under unntakene i personopplysningsloven § 7. Altså om behandlingen er utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske formål. Er jeg på riktig spor nå?

  • OlavTorvund

    Bilskilt er personopplysninger. De kan indirekte knyttes til person. Men bestememlsene må tolkes bl.a. på bakgrunn av ytringsfriheten. Datatilsynet kan noen ganger bli litt enøyde i slike saker.

  • elzapp

    Det kan knyttes til personer, men kun til eieren av bilen. Ikke nødvendigvis brukeren.

  • P_Dalen

    Hvis Datatilsynet tar feil, er det synd om TV2’s oppslag skal etterlate det inntrykk at denne typen videopublisering er i strid med lover og regler.
    Jeg ser gjerne at flere syklister setter på seg et kamera, og de bør ikke skremmes fra å gjøre det på feilaktig grunnlag. I England er fenomenet nå så utbredt at kamerasyklistene (tror jeg) er blitt en regelrett maktfaktor, dvs. bilister bør holde seg i skinnet rett og slett fordi det er en betydelig sannsynlighet for å bli tatt (og vist) med buksa nede.
    http://www.cyclecamera.tv/list-of-video-camera-cyclists/
    Datatilsynet bør klargjøre hva som egentlig er tilfelle: Er det i strid med personopplysningsloven (eller andre lover) å publisere videoer av denne typen (hvor bilkjennetegn vises), eller er det ikke?

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Les vins du Tour de France 2013: 6. etappe — fra Provence til Languedoc()