Caroline, Kate og oss andre: Retten til eget bilde

Avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet

Dette unntaket står i en slags mellomposisjon mellom a og c. Bildet av personen har ikke aktuell og allmen interesse, og det er ikke en stor gruppe eller et folketog. Men personen, eller mer presist: At det er akkurat denne personen, har mindre interesse. Hvis man tar bilder av en park og det sitter noen folk på en benk, så vil disse vanligvis ikke være hovedmotivet.

Hvis det er situasjonen og ikke personen i seg selv om er interessant, bør det kunne være tillatt etter denne regelen. Her kan det nok også bli et spørsmål  om hvor gjenkjennelig personen er. Jeg har vært ute og syklet i Oslo sammen med Aftenposten en del ganger, så de har ganske mange bilder av meg på sykkel i sitt arkiv. Om de søker etter bilde av en syklist i Oslo, er det ikke helt usannsynlig at de finner et bilde av meg. Som illustrasjon til denne artikkelen har de brukt et bilde av meg på sykkel. Men det er et bilde tatt bakfra, og man skal kjenne meg godt for å se at det er meg. Jeg mener at det er en billedbruk som er lovlig etter denne bestemmelsen. I Rt 2008 s. 489 “Plata”, som viste en person som ble arrestert etter å ha kjøpt herion, ble billedbruken ansett lovlig, bl.a. fordi personen knapt kunne kjennes igjen på bildet.

Går man nær innpå personene trekker det i retning av at disse er hovedmotivet. Det samme kan være tilfellet om man “helt tilfeldig” tok bilde av en kjent person som jogget i parken.

Det må utvises et visst skjønn. Om man får med personer i en lite heldig situasjon, f.eks en som gjør sitt fornødne bake en sten i skogen, da vil man nok lettere reagere mot bildet.

Print Friendly
  • Sus_Scrofa

    http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/nouer/2009/nou-2009-1/14/1/3.html?id=542158 – som også siterer Haavik – trekker noen linjer om offentliggjøring og republisering av for eksempel private fyllebilder. Det er et spørsmål (som jeg ikke aner noe om jussen i) hva som er status for bilder lagt ut på for eksempel Facebook. Søker man da offentlighet, for eksempel?

    Og: Facebook er et selskap som opererer utenfor EMK, men det er ikke dermed sagt at man kan sitte i Norge og hente et bilde derfra, og så spre det? (Det reiser også spørsmålet om man har lov til å bruke Facebook til å laste opp bilder andre er med på?)

  • OlavTorvund

    Det skal vel noe mer til enn å legge ut bilder på FB for å “søke offentlighet”. Og uansett kan man ikke ta private bilder fra FB og bruke dem f.eks. i aviser eller i andre offentlige sammenhenger.

    Det FB gjør i Europa vil være underlagt EMK, uansett hvor tjenesten administreres og driftes (operasjonene i Europa er vel uansett lagt til Irland, slik at EMK kommer til anvendelse). Er et FB-bilde tilgjengelig i Norge, og det er de jo, så er det som skjer og/eller har virkning her underlagt norsk rett. Dette med internett, jurisdiksjon og lovvalg er kompliserte spørsmål. Det er slett ikke slik som mange fortsatt synes å tro, at ingen regulerer Internet. Problemet er heller at så alt for mange mener at de kan regulere Internet. Noe annet er om man får fullbyrdet en norsk dom mot et selskap som ikke her noen virksomhet eller eiendom i Norge. Men det er i alle fall i prinsippet ikke noe problem å fullbyrde en norsk dom mot et selskap i Irland.

  • OlavTorvund

    Det er veldig mange vanskelige og interessante spørsmål knyttet til søketjenester og opphavsrett. Men ut fra en frihåndsvurdering vil jeg si at indeksering av bilder på nett i alle fall i utgangspunktet må være greit.

  • Pingback: Lars Lillo-Stenberg / Andrine Sæther vs Se og Hør | Olav Torvunds blogg()