Caroline, Kate og oss andre: Retten til eget bilde

Hvilke personer har vern?

Det følger av åvl § 58 at åvl § 45c bare gjelder bilder av personer som er eller har vært bosatt i riket. Etter åvl § 59 kan dette, under forutsetning av gjensidighet, ved forskrift utvides til også gjelde verk med nærmere bestemt tilknytning til annet land. Det er gjennom forskrifter om dette at Norge bl.a. gir vern til verk og opphavsmenn fra EØS-området og fra land som er med i Bern-konvensjonen. Men det er ingen internasjonale konvensjoner som omfatter retten til eget bilde. Dermed er det ikke gjensidighet, og følgelig gjelder ikke vern etter denne for andre enn personer som er bosatt eller har vært bosatt i Norge.

Andy Finch var ikke og hadde ikke vært bosatt i Norge. Men Høyesterett viste i Rt 2009 s. 1568 til det ulovfestede, og førstvoterende uttalte følgende i avsnitt 40:

“For personar som fell utanom personkrinsen fastsett i § 58 tredje ledd, er det særleg nærliggjande med eit vern av eige personleg bilete som i alle fall i hovudsak fell saman med det som elles er lovfesta. Det må etter mitt syn i alle fall gjelde for eit bilete som er teke her i riket, og der vedkomande – som ikkje bur i riket – har ei klar økonomisk interesse i å utnytte biletet kommersielt. Klarast må det gjelde når det er tale om slik bruk her i landet.”

Når bildet har en slik tilknytning til Norge som nevnt, var altså konklusjonen at personer som ikke omfattes av § 45c likevel har et vern som tilsvarer det som følger av denne bestemmelsen.

Om Caroline og Kate kunne ha påberopt seg åvl § 45c om noen av de omstridte bildene av dem gjengis i norske medier, er ikke åpenbart. Men som Caroline-dommen viste, vil EMK art 8 i det minste gi et vern mot bilder som krenker deres privatliv.

For personer som omfattes av § 45c gjelder vernet i avbildedes levetid og 15 år etter uløpet av vedkommendes dødsår.

Se også mine øvrige innlegg om retten til eget bilde og Jon Wessel-Aas artikkel “Bruk av personbilder i media – rettslig oppdatering”.

Print Friendly
  • Sus_Scrofa

    http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/nouer/2009/nou-2009-1/14/1/3.html?id=542158 – som også siterer Haavik – trekker noen linjer om offentliggjøring og republisering av for eksempel private fyllebilder. Det er et spørsmål (som jeg ikke aner noe om jussen i) hva som er status for bilder lagt ut på for eksempel Facebook. Søker man da offentlighet, for eksempel?

    Og: Facebook er et selskap som opererer utenfor EMK, men det er ikke dermed sagt at man kan sitte i Norge og hente et bilde derfra, og så spre det? (Det reiser også spørsmålet om man har lov til å bruke Facebook til å laste opp bilder andre er med på?)

  • OlavTorvund

    Det skal vel noe mer til enn å legge ut bilder på FB for å “søke offentlighet”. Og uansett kan man ikke ta private bilder fra FB og bruke dem f.eks. i aviser eller i andre offentlige sammenhenger.

    Det FB gjør i Europa vil være underlagt EMK, uansett hvor tjenesten administreres og driftes (operasjonene i Europa er vel uansett lagt til Irland, slik at EMK kommer til anvendelse). Er et FB-bilde tilgjengelig i Norge, og det er de jo, så er det som skjer og/eller har virkning her underlagt norsk rett. Dette med internett, jurisdiksjon og lovvalg er kompliserte spørsmål. Det er slett ikke slik som mange fortsatt synes å tro, at ingen regulerer Internet. Problemet er heller at så alt for mange mener at de kan regulere Internet. Noe annet er om man får fullbyrdet en norsk dom mot et selskap som ikke her noen virksomhet eller eiendom i Norge. Men det er i alle fall i prinsippet ikke noe problem å fullbyrde en norsk dom mot et selskap i Irland.

  • OlavTorvund

    Det er veldig mange vanskelige og interessante spørsmål knyttet til søketjenester og opphavsrett. Men ut fra en frihåndsvurdering vil jeg si at indeksering av bilder på nett i alle fall i utgangspunktet må være greit.

  • Pingback: Lars Lillo-Stenberg / Andrine Sæther vs Se og Hør | Olav Torvunds blogg()