Hvor er de trange gatene, Ola Elvestuen?

Når Osloby spør Ola Elvestuen om hva som er problemet med å bygge ut for sykkelveinettet i Oslo, svarer han blant annet:

“Det er mange trange gater i Oslo. Det å bygge om gater tar tid.”

Hvilke gater snakker du om, Ola Elvestuen? Jeg begynner å lure på om vi bor i den samme byen.

Det er ganske enkelt ikke sant at det er mange trange gater i Oslo. Det finnes noen få, som Telthusbakken, Damstredet og noen gater i den gamle trehusbebyggelsen. Men det er ikke der man behøver å legge spesielt til rette for sykkel.

Det er mange gater hvor det er godt plass til to kjørefelt, brede sykkelfelt og fortau. Jeg skal ikke nevne mange. Men Professor Dahls gt / Uranienborgveien er ett eksempel. Jeg velger denne fordi den påstås å være en del av noe som skal være et “hovedsykkelveinett”. På kartet over dette nettet er den til og med merket som ferdig, selv om det ikke er en meter av gaten som er tilrettelagt for sykkel. Det er å føye spott til skade å si at en gatestrekning hvor gateparkering er prioritert foran syklister er ferdig som en del av et hovedsykkelveinett. Problemet er ikke plass. Problemet er at den plassen som finnes er disponert til parkering.

Det er ganske elementært at hvis man skal finne en løsning, da må man først erkjenne problemet. Skal Oslo noen gang kunne bli en sykkelby, må politikerne slutte å komme med løgnaktige bortforklaringer som at Oslo har mange trange gater. Enten er du for dålirg kjent i byen, eller så lyver du, Ola Elvestuen.

Problemet i Oslo er ikke mangel på plass. Det er mangel på politisk vilje og feige, impotente politikere. Det er et spørsmål om hvordan man disponerer plassen, og det er et spørsmål om prioritering. Dine og andre politikeres ord er ikke mye verdt, Ola Elvestuen. I 35 år har dere resirkulert og løpt fra løfter om å lage et hovedsykkelveinett. Hvorfor skulle vi begynne å tro på dere nå?

De reelle prioriteringne viser seg i hva dere gjør, ikke i hva dere sier. De reelle prioriteringene i Oslo er helt tydelige: For de politikere som styrer i Oslo er parkering i gatene langt viktigere enn fremkommelighet for syklister. Hvis dere tror at det skal dukke opp nye og ubrukte arealer som kan disponeres til sykkeveier, da kan dere like godt satse på Julenissen og Snåsamannen. På veldig mange streknigner er halve gatearealet til enhver tid okkupert av parkerte biler. Det er problemet i Oslo. Arealer må omprioriteres. Arealet disponert til bilister, først og fremst til gateparkering, må reduseres for å gi plass til syklister. Det er et spørsmål om prioritering, ikke mangel på plass.

Det er ikke sant at Oslo mangler plass, så slutt å si slike dumme ting, Ola Elvestuen. Det er du som er problemet, Ola Elvestuen, sammen med dine forgjengere og dine medbyråder. Det er du og de andre politikerne som i praktisk politikk prioriterer biler først. Dere må våge å prioritere, og å ta det bråket som måtte komme når bilistene klager over at de mister de parkeringsplassene som kommunen velvillig subsidierer dem med. Du kan ikke holdes ansvarlig for dine forgjengeres synder, Ola Elvestuen. Men når du bare fortsetter å servere de samme løgnene, da slutter du deg til dine forgjengere og gjør deg selv til medansvarlig.

Planprosesser tar lang tid, sier du, Ola Elvestuen. Sykkelløsning langs Ring 2 ble gitt første priortet i 1998. Det er 14 år siden, og det var ikke første gang man “prioriterte” denne strekningen. Det er så langt over enhver rimelig planleggingstid at den unnskyldningen mistet sin gyldighet for mange år siden. Sannsynligvis hadde den mistet sin gyldighet lenge før 1998. De som har hatt ansvaret har ikke gjort jobben sin, det er derfor det har tatt så lang tid.

Det er mulig å få til mye hvis man vil. Noen sammeligninger:

  • Man vedtok å gi sykkelløsning langs Ring 2  et år før det ble vedtatt å bygge Operaen i Bjørvika. Dette prosjektet hadde nok en del større reguleringsmessige utfordringer enn et sykkelfelt langs Ring 2. Men ni år etter vedtaket var Operaen ferdig og kunne invitere til åpningsforestilling.
  • Utbyggingen av Gardermoen til hovedflyplass ble vedtatt i 1992. Seks år senere, i 1998, kunne den nye hovedflyplassen åpne for trafikk. Gardermobanen var i alle fall delvis klar, selv om Romeriksporten ikke kunne tas i bruk før omtrent et år senere fordi vanskelige grunnforhold forsinket utbyggingen.
  • Jeg er ikke helt sikker på når man vedtok byggingen av Festningstunnelen, men det må ha vært en del år senere enn man første gang vedtok utbygging av et hovedsykkelveinett. Denne kunne åpne i 1990. Senere har man bygget mange veitunneler. Alle må ha medført betydelige reguleringsmessige utfordringer. Men det har jo vært viktige saker: Tilrettelegging for at man skal kunne kjøre fortere med bil. Det prioriteres, og da får man det til. Men å legge til rette for syklister på de strekningene som ble frigitt da bilene ble sendt under bakken, det har man ikke vært opptatt av.

Ser vi utenfor Norge, finner vi mange eksempler på at det er mulig. Her er to:

  • I Paris vedtok man i 2001 å satse på sykkel og kollektivtransport. Da startet planleggingen, tre år etter at Oslo bystyre hadde vedtatt at sykkelfelt i Kirkeveien skulle ha første prioritet. I dag, 11 år senere, er det ca 500 km sykkelvei/sykkelfelt i Paris, og det er en utmerket by for syklister. Det er mye trangere i Paris enn i Oslo.
  • I Sevilla i Spania har man bygget 120 km separat sykkelvei i løpet av to år.

Det er ikke mangel på plass. Hvis det er trangt noe sted, så er det ikke i Oslos gater, men i hodene til Oslos politikere. Det er et spørsmål om prioritering, Ola Elvestuen. Dere politikere har ikke villet, det har vært og er problemet. Innse det og snakk sant!

Det nye mantraet i norsk planlegging har visst blitt omtrent dette, som også er sitert etter Ola Elvestuen:

Det er planlegging og fremdrift som er utfordrende. Økonomien har vi.

Nå tror jeg ikke riktig på dette. Det har bare blitt en litt bekvem unnskyldning for å gi inntrykk av at dere politikere gjør det dere skal, men at “systemet” gjør det vanskelig. For når det bare er spørsmål om penger, som med vintervedlikehold av sykkelveier, da finnes det visst ikke penger likevel. Men dette skal jeg komme tilbake til ved en senere anledning. Det er dere politikere som har ansvaret for planlegging og fremdrift, Ola Elvestuen. Når dette svikter, da er det dere som ha sviktet.

Det er interessant å se hvor vanlig det har blitt å dekke seg bak dette med at “systemet” svikter. Politkerne synes å leve i en naiv tro på at om man bare bevilger penger, da går resten av seg selv uten oppfølging fra ansvarlig politisk ledelse. Nylig kunne vi lese dette om statens manglende satsing på kollektivfelt:

“Problemet vårt er ikke at vi mangler penger, men at vi mangler planer. Og det har vist seg langt mer krevende å få ferdigstillet planene enn vi trodde, sier han, og presiserer at andelen som bruker kollektivtrafikk øker.”

Den samme leksen, med andre ord. Og vi har sett hvordan det kan gå. Dette er noe av det Alexandre Bech-Gjørv sa, da hun innledet under Stortingets 22. juli-høring nylig:

“Penger var aldri et hinder. Det var beslutningsevnen, gjennomføringsevnen, og evnen til å styre prosjektet som sviktet. Det var et prosjekt som fikk lav ledelsesoppmerksomhet.”

Det ble sagt om beredskapen i 22. juli-høringen. Men det kunne like gjerne vært sagt om Oslos sykkelpolitikk. Om “satsing” på jernbane, bygging av reingjerde, osv. Gjenta dette for dere selv noen ganger hver morgen, Stian Berger Røsland, Ola Elvestuen og resten av byrådet: “Det var beslutningsevnen, gjennomføringsevnen, og evnen til å styre prosjektet som sviktet. Det var et prosjekt som fikk lav ledelsesoppmerksomhet”.

Det er også dette som er grunnen til at planene om et “hovedsykkelveinett” bare har blitt en lang serie utsettelser, og at dere gang på gang svikter i tilrettelegging for sykkel: Det er beslutningsevnen, gjennomføringsevnen, og evnen til å styre prosjektet som svikter. Det er et prosjekt som har fått for lav ledelsesoppmerksomhet.

Jeg utfordrer det til en sykkeltur i byen, Ola Elvestuen, gjerne sammen med Syklistenes landsforening, Osloby og/eller andre medier: Vis oss de trange gatene. Så skal jeg vise deg mange gater hvor det er mer enn nok av plass, om man bare får ryddet bort de parkerte bilene.

Print Friendly