Da er innholdet i årets julekalender klart, selv om rekkefølgen ennå ikke er bestemt. Alt er øl kjøpt på Vinmonopolet. Noe kjøpte jeg på nærpolene på Elisenberg og Briskeby, resten bestilte jeg i Vinmonopolets utmerkede nettbutikk.

Denne gangen har jeg gruppert dem med fire øl på hvert bilde. Jeg starter med det som er nærmest standardøl. Det er Ringnes Julebokk, Aass Premium juleøl, Hansa Juleøl og Atna julenisjeøl. Jeg har noen flere i denne kategorien. Men det skal bare være 24 luker i en julekalender, så det var noen som ble stående utenfor.

Vi går videre til to belgiske og to norske. Jeg har faktisk bare to øl fra verdens fremste øl-land, Belgia, i årets kalender. Det er St Feuillien Nöel og Abbaye de St. Martin Cuvèe de Nöel. De to norske er fra Berentsens brygghus i Egersund, en Julefnugg og en Jule Avec.

Vi skal til Danmark. Jeg syntes lenge at dansk øl var ganske kjedelig. Industriprodusert og ganske smakløs pils dominerte. Men også i Danmark går utviklingen rett vei, i alle fall i ølmarkedet. Skjønt da jeg lette etter dansk øl til åpningen i Giro d’Italia 2012, som var i Danmark, fant jeg ganske mange mikrobryggerier som var gått konkurs. Så det er åpenbart ikke bare gyllent skum i denne delen av bransjen heller. De fire første danske er Herslev Bryghus Juleøl, Nørrebro Julebryg, Midtfyns Bryghus Jule Ale, og Rise Permium Jule Ale.

Neste gruppe er to danske, en USAnsk og en italiensk. Den første danske er Fanø Bryghus Julebryg. Her er vi på den danske vestkysten.

Jacobsen er Carlsbergs premium label. Det er alltid litt interessant når de som lager industriprodukter i stor skala kommer med premium produkter. Det gjelder ølbryggerier, akkurat som det gjelder Gilde når de kommer med “Vår aller beste skinke”, osv. Dette er en indirekte erkjennelse av at volumproduktene deres ikke har helt topp kvalitet, noe som selvfølgelig ikke er noen overraskelse. Jacobsen Golden Naked Christmas Ale er med i julekalenderen i år. (Jeg får ikke den opp i nettbutikken.) Anchor Christmas er fra Anchor Brewing i San Francisco.

Den siste er strengt tatt ikke juleøl, men kom med i kalenderen under tvil. Det er et vinterøl. Det er en Birrificio del Ducato Winterlude fra det italienske bryggeriet Ducato. Det er mange grunner til å slippe dette ølet inn det gode selskap. Sesongen er den rette, selv om strengt tatt ikke er juleøl. Det er Nøgne Ø som importerer ølet, og de tar neppe inn et kjedelig og uinteressant øl. Dessuten brygges det i den lille landsbyen Roncole Verdi, som er fødebyen til en av operaens giganter, komponisten Giuseppe Verdi. Vi er i Parma-området, kjent for sin skinke og Parmesan. Selvfølgelig må et slikt øl få en sjansen.

Det er en dansk og tre norske i den neste gruppen. Horbeer Julehumle er dansken. Damen jeg snakket med på polet på Briskeby snakket begeistret om dette, og sa at dette var hennes favoritt. Det er fra bryggeriet Hornbeer på Nord-Skjælland.

Nøgne Ø trenger vel ingen nærmere presentasjon for norske ølkjennere eller wannabe-ølkjennere. Nøgne Ø har gått i bresjen når det gjelder norsk, mikrobrygget kvalitetsøl. De har kanskje blitt så store at de ikke lenger kan kalles mikrobryggeri, men det spiller ingen rolle så lenge de fortsetter å være innovative og holder kvaliteten.

I år har Nøgne Ø kommet med et Sunturnbrew, altså et eget øl for solsnu. Her er vi tilbake i de virkelige gamle førkristne juletradisjoner. Selvfølgelig må denne drikkes på solsnudagen, 21. desember. Etter Gulatingsloven var det påbudt å brygge øl til jul. Den som ikke brygget øl risikerte å bli bøtlagt. 21. desember, også kjent som Thomasmesse, var den dagen man skulle smake på juleølet.

God Jul og Underlig Jul er gamle kjenninger. En av disse blir kalenderølet for julaften. Hvilken det blir, har jeg ikke bestemt meg for ennå.

Den siste kvartetten er helnorsk. Haandbryggeriet nok et mikrobryggeri med suksess. De holder til i Drammen, hvor vi også finner Aass bryggeri. (Aass Pale Ale har blitt mitt standardaøl. Det når ikke opp mot de beste mikrobryggede og flaskemodnede ølene, men så ligger de heller ikke like høyt i pris.)

Det er ganske idiotisk av norske myndigheter å nekte bryggerier å informere om noe som helst av interesse på sine nettsider, slik at f.eks. Haandbryggiets norske nettsted knapt inneholder noe. Heldigvis kan man fortelle utlandet utenfor Norge, og vi kan engelsk. Det er en åpenbar forskjellsbehandling som ikke kan være saklig begrunnet når Vinmonopolet får lov til å informere om f.eks. øl og mat. Nissemor og Nissefar er gamle kjenninger. Bestefar er så vidt jeg vet ny av året. Den har fått god omtale, så jeg gleder meg til å smake på den. Av en eller annen uforståelig grunn er ingen av Haandbryggeriets juleøl listet i nettbutikken.

Det siste ølet er Ylir Julebrygg fra Ægir Bryggeri i Flåm.

Som nevnt er alt ølet kjøpt på Vinmonopolet. Jeg har omtrent samme forhold til Vinomopolet som jeg har til monarkiet. Prinsipielt er jeg i mot, men det haster ikke med å endre noe så lenge det fungerer så godt. Norge har det som antagelig er verdens beste vinhandler som sikrer godt tilbud av edle dråper over hele landet. Man har ikke alt på lager i hvert utsalg, men alt kan skaffes i løpet av kort tid. Et begrenset RIMI-utvalg av vin i næbutikkene er ikke noe jeg ønsker meg. Jeg bor på Frogner i Oslo. Her vil det nok dukke opp spennende vinhandlere om Vinmonopolet skulle forsvinne. Men i mange deler av landet ville tilbudet ha vært mye dårligere.

Det er god grunn til å spørre om vi hadde hatt like mange mikrobryggerier i Norge om det ikke hadde vært for Vinmonopolet. Det største problemet for alle nisjeprodusenter er distribusjon. Dagligvaremarkedet i Norge domineres av kjeder i et marked som er lite kvalitetsbevisst og syklig opptatt av pris. Nåløyet for å komme inn i disse kjedene er veldig trangt. Vinmonopolet gir disse mikrobryggeriene distribusjon, slik at man kan få øl fra bl.a. det bittelille bryggeriet i Flåm over hele landet.

Skål, og god jul!