Kan man tukle med julesangene? Litt om klassikervernet

Humanist forlag har gitt ut boken «Når nettene blir lange – julesanger for noen hver». Denne inneholder blant annet en avkristnet versjon av «Deilig er jorden». I alle fall deler av kristenfolket reagerer. Kan vi gjøre hva vi vil med slike gamle sanger?

«Deilig er jorden» er, som mange av våre andre julesanger, så gammel at den har falt i det fri. Det har gått mer enn 70 år siden opphavsmennene døde og sangen er ikke lenger opphavsrettslig vernet. Også de ideelle rettigheter, retten til navngivelse og vernet mot krenkende gjengivelser, faller i utgangspunktet bort når verket faller i det fri. Vi kan gjøre hva vi vil uten å spørre noen om lov.

Men i åndsverkloven § 48 har vi det såkalte klassikervernet. I denne bestemmelsen heter det i første ledd:

«Selv om opphavsrettens vernetid er utløpet, kan et åndsverk ikke gjøres tilgjengelig for almenheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart, eller på annen måte antas å kunne skade almene kulturinteresser.»

Respektretten består med andre ord likevel, om enn i en noe annen form. Dette er en bestemmelse som gir Kulturdepartementet hjemmel til å treffe vedtak om å forby en konkret versjon av et verk, den krever ikke at det må innhentes samtykke før verket gjøres tilgjengelig. Dette er en vesentlig forskjell fra om verket hadde vært vernet av opphavsretten. Det er også en vesentlig forskjell at det i praksis er kulturbyråkrater, og ikke en rettighetshaver, som treffer et slikt forbudsvedtak. Men Kulturdepartementet kan forby tilgjengeliggjøring av den omstridte versjonen av «Deilig er jorden», om de mener den strider mot bestemmelsen.

Continue reading Kan man tukle med julesangene? Litt om klassikervernet

Rettigheter til nyoppdagede verk

En dansk lokalhistoriker har funnet et hittil ukjent eventyr av H.C. Andersen. Man antar at dette er det første eventyret H.C. Andersen skrev.

H.C. Andersen døde i 1875, så hans verker har falt i det fri for lenge siden. Men hva med nyoppdagede verk av for lengst avdøde opphavsmenn?

Åndsverkloven § 41a lyder:

“Den som første gang rettmessig gjør tilgjengelig for allmennheten et åndsverk som ikke er blitt offentliggjort innen utløpet av vernetiden etter §§ 40 og 41, tilkommer samme rett som en opphavsmann etter § 2. Denne rett varer i 25 år etter utløpet av det år verket første gang ble gjort tilgjengelig for allmennheten.”

Man kan altså få en rett som varer i 25 år etter utløpet av det år verket for første gang ble gjort tilgjengelig. Begrunnelsen for regelen er å gi et incitament til å gjøre slike verk tilgjengelig, og gi et vern for den investering en slik tilgjengeliggjøring måtte innebære.

Bestemmelsen er basert på artikkel 4 i EUs vernetidsdirektiv fra, opprinnelig 93/98, revidert versjon 2006/116.

Continue reading Rettigheter til nyoppdagede verk